En liten pause

Vi har nå forlatt Ngaoundere og kommet til varmen i Douala. Her på det katolske gjestehuset har vi internettforbindelse, men de neste dagene er vi antagelig uten. Vi kommer tilbake med et par nye artikler fra det vi så og hørte i Ngaoundere, bl.a om døveskolen som kirka driver, presten "Moussa" og hans oppvekst som fulani og litt mer oversikt over NMS sitt arbeid i Kamerun.

Kamerun 25 år etter

Har det skjedd forandringer? Ja og nei. Same, same, but different.
Den norske skolen er lagt ned. Det er pr i dag to norske barn i Ngaoundere, og de er under skolealder. De siste norske skolebarna som var her, gikk på en internasjonal skole i byen. Så det var annerledes da vi forlot Kamerun i 1994. Den skolen Helge forlot, hadde 35 norske elever fra 1- til 9. klasse. De fleste norske familiene bodde i Ngaoundere, men noen bodde også i andre byer ca 1-4 timers kjøretur fra Ngaoundere. Internatet var i drift, men hjemmeundervisning og andre desentraliserte tiltak ble mye brukt. De eldste barna hadde perioder på internatet, de yngste var kun i Ngaoundere når én av foreldrene var med.
I dag er det lokalt ansatte i alle stillinger i kirka. Til og med NMS sin lokale koordinator er kamerunsk. Gunnar og Eline Rangøy er de eneste norske misjonærene, og de fungerer som rådgivere i ulike prosjekter.
Den norske skolen og internatet er blitt til kirkas kurs- og konferansesenter. I skolens storklasserom og bibliotek er det blitt restaurant, og det som var Helges rektor-kontor, er sammen med et grupperom blitt til kjøkken. Internatrommene er omdannet til kontorer for kurssenteret, misjonærene og NMS sin feltkoordinator.

Kurssenterets restaurant holder til i det som engang var storklasserom og bibliotek. De norske bøkene er der fortsatt ….

For 25 år siden var det innlagt strøm og vann i alle hus, men både strøm og vann var ofte borte i korte eller lengre perioder. Nå er dette stabilt, men ikke fordi de offentlige tjenestene i Kamerun er blitt bedre. De er heller blitt dårligere og mer ustabile. Men NMS og den amerikanske misjonsorganisasjonen som NMS har samarbeidet med siden 1925, har finansiert egen brønn, vanntårn og elektrisitetsforsyning fra solcellepanel for alle hus som tilhører kurs- og konferansesenteret.
Ngaoundere by er blitt større. Veldig mye større. Skal vi gjette på en femdobling av folketallet? Og en tidobling av antall motorsykler i gatene? Gatesystemet er imidlertid det samme Små markeder er blitt store markeder og fyller gatene så man knapt kommer fram. Men søppelhaugene langs veiene er borte.
Veien ut av byen mot flyplassen og videre til Dang og Garoua er helt ødelagt. Her var det fin asfalt i sin tid. Nå er det kun jord man kjører på, humper og dumper i sakte fart.
Den Evangelisk-Lutherske kirka har vokst kolossalt. Der det var små kapeller, er det bygd store kirker. Den nye kirka i boligkvarteret Burkina fylles to ganger hver søndag med ca 1200 mennesker hver søndag.

Bydelen Burkina har vokst helt opp til toppen av de små fjellene "bak stasjonen".

Kirkas skole College Protestant, som er ungdomsskole og videregående skole, er fortsatt ansett som en god skole. Men den er for dyr for "vanlige folk", som er det vi må kalle fattige. Flertallet av elevene er muslimer fra familier som driver godt med handel og kvegdrift. Men opp gjennom årene har mange kristne fått sin start på en høyere utdanning her, og det slår oss hvor mange høyt utdannede mennesker som er ansatt i kirka og institusjonene som kirka eier.
Det store sykehuset som norske og amerikanske misjonærer grunnla, er fortsatt i drift. Men driften går med underskudd. Vi har ikke vært der og sett, men ryktet sier at alt har forfalt. Mange bruker sterke ord når de forklarer hvor galt det er blitt. Korrupsjon og dårlig ledelse får skylden i følge folk vi har snakket med. Noen mener til og med at kirkas ledelse er involvert i korrupsjonen, men det kan ikke vi verken bekrefte eller avkrefte.
I all sin enkelhet er oppsummeringen at det knapt er framgang å spore for folk og land, unntatt på to  punkt: Utdanningsnivået er betydelig høyere, og antall kristne som aktivt deltar i menighetene, er økt kolossalt.

Veien fra Lillemarkedet er omkranset av salgsboder. Og lillemarkedet er blitt mye større enn Storemarkedet …..

Retrouvaille

Retrouvaille er et fransk ord som betyr gjenforening, eller det å møtes igjen. Det er retrouvaille vi holder på med om dagen. Her er et knippe gjensyn i Kamerun:

Marie Claire er venninne fra den første tiden vår i Nagoundere. Vi møtte henne i Yaounde der hun bor sammen med mannen sin Frouisou Samuel. Marie Claire er sjefsbibliotekar ved Det medisinske fakultet. Samuel er generalsekretær ved Det teologiske fakultet.

Våre gutter Sigurd og Magnus satt på ryggen til Marthe da de var små. Hver morgen hentet Marthe dem, tok dem med hjem til seg i bydelen der hun bodde. Der lekte de med barna i storfamilien hennes og spiste couscous før de kom hjem til oss i ett-tiden og spiste norsk middag. Huset vi bodde i fra -85 til -94 sees i bakgrunnen.

Balkissa bor i en saare (et gårdrom med mange hus) sammen med mange andre. Mannen hennes har til sammen tre koner og 22 barn og et stort antall barnebarn. Balkissa har født 12 barn. Else gikk regelmessig hit for å lære å snakke fulani.

Jeannette er sykepleier og en god venninne. Else overrasket henne på jobb på sykehuset.

Jeanne er også en venninne. Hun er ordinert prest, men jobber som religionslærer på den videregående skolen College Protestant, i tillegg til at hun har administrative oppgaver der.

Emilienne har jobbet som kokk hos mange norske familier (men ikke for oss). Vår kokk fra den gangen døde for to år siden.

Djagoné lekte med våre barn. Han er nå en av vaktmennene på det som en gang var Afrikas største misjonsstasjon og som nå er en stor eiendom som den Evangelisk-Lutherske kirken i Kamerun eier. 

Hadisatou (ved siden av Else) bor i en saare ved Lillemarkedet. Her gikk Else regelmessig på besøk. Barna på bildet er noen av hennes barnebarn. 

Vi har spist middag hos Jeanette og Solomon. De har begge vært i Norge. Middag hadde vi også hos Adolphe og Grace. Adolphe sitter i styret for samarbeidsorganisasjonen som driver misjonsarbeidet i Mali. Så har vi besøkt Jonas kokk og kona i quartier Burkina, Etienne og Jeanne på Dang, og naturligvis Balkissa og familien. 

Det er blitt mange gode møter med gamle venner!

1200 til gudstjeneste 1. juledag

Vi er fortsatt i Ngaoundéré i Kamerun. Her bodde vi fra 1985 til 1994. Den gang var Universitetet i Ngaoundéré så vidt startet opp med nærmest en håndfull studenter. I dag var vi på gudstjeneste på Dang der universitetet ligger. Det var 1200 til gudstjeneste! Noe har skjedd!
Menigheten består stort sett av studenter, og mange av dem reiser hjem på juleferie. På en vanlig søndag er det to gudstjenester. Det er vanligvis 1400 på første gudstjeneste og ca 400 på den neste. Den siste gudstjenesten bruker fransk og engelsk som språk, den første er på fransk med tolking til fulani.
Vår gamle venn Foumgbami Etienne er prest her. Han døpte Magnus i januar 1990.

Litt få tilstede i dag siden mange er på juleferie.

Et lite glimt fra gudstjenesten:

                              

Gjensyn med Etienne og Jeanne

Gospel Singers live!

Vi prøver oss med video på bloggen. Se artikkel nedenfor om Gospel Singers' julefest for barnehjemsbarn lørdag 21.12. Gospel Singers' dirigent shower og får barna med i et stort felleskor.

Prosjekt "Fremtidens barn"

I kveld har vi vært på "Barnas julefest". Eller for å være mer presis; de foreldreløse barnas julefest.
Helsearbeidet i Den Evangelisk-Lutherske kirken i Kamerun har et NMS-støttet prosjekt for 134 foreldreløse barn/barn fra fattige familier. En stor del av disse var samlet i kveld for å vise fram sang, dans og sketsjer som de hadde øvd inn.
Det var kjempemoro å se hvordan de utfoldet seg med improvisasjon og komiske overdrivelser i sketsjene, - som alle hadde en moral (f.eks si nei til tvangsekteskap og ekteskap for mindreårige). De sang og danset og utfoldet seg i flere timer.
Avslutningen var utdeling av gaver. Til å dele ut gavene ble det utpekt viktige besøkende, som f.eks "representant for NMS" madam Else.
Prosjektet drives og ledes av lokalt ansatte, men NMS-misjonær Eline Rangøy har en rådgiverrolle. Prosjektet skaffer fosterhjem, hjelper til med å få på plass identitetspapirer, skaffer skolemateriell og organiserer samlinger med oppfølging av fosterfamiliene og barna. Hurra for et flott prosjekt!

Festen ble holdt på gårdsplassen der pasientene ved poliklinikken ved Hopital Protestant venter på å få komme inn til lege eller sykepleier,

Dansegleden, og ferdighetene, er helt på topp i Kamerun.

Alle kan danse, - men noen kan det bedre enn andre!

Ettåringen på bildet hører til den eneste norske misjonærfamilien her i Ngaoundere nå.

Kamerun i går og idag

I dette klasserommet underviste Helge for 25 år siden. Bordene er de samme! Skapet og tavla også.

Rektor Vatne mimrer

Helge var rektor ved Den Norske Skolen i Kamerun fra 1986 til 1994, med et års permisjon pga Norgesopphold i 1988/1989. Skolen hadde ca 35 elever fra 1. til 9. klasse. Undervisningen foregikk i hovedsak  i klasser som omfattet 1.-3-, 4.-6. og 7.-9. klasse (10. klasse var ennå ikke innført). Men 1. klasse hadde noen timer alene, bl.a i matematikk. Skoleåret 1993-1994 hadde Helge disse timene. I 1. klasse gikk 4 flinke elever (bl.a Sigurd). Alle fire fikset matematikken kjempefort.
Sigurd husker fortsatt at læreren/pappa/Helge bare satte elevene i gang, så gikk han tilbake til rektors kontor for å gjøre papirarbeid, og kom tilbake mot slutten av timen!

5 timers gudstjeneste

Det er søndag, og vi har vært i kirken. Gudstjenesten startet klokken 9 og var ferdig kl 14. Et sted mellom 700 og 1000 var til stede i Millenumskatedralen i Ngaoundéré da 9 prestekandidater ble ordinert.
Joda, det tar tid, men det var en flott gudstjeneste. Flere kor var i sving. Først fikk 5 bibelskoleelever sin diplom. Det gikk relativt fort. Det tok mer tid med prestene. Først en lang presentasjon av hver enkelt. Så løfteavleggelse og forbønn. Til slutt gaver og hilsener. Alt dette i tillegg til preken og de vanlige leddene i gudstjenesten. (Heldigvis ingen endring siden den gang vi var her for 25 år siden, så vi kunne de liturgiske sangene.)

Millennumskatedralen - 9 prestekandidater oppstilt

Løfte-avleggelse

Avansert i Kamerun: Salmebok på mobilen!

9 nye prester

Fest med Gospel Singers

Det er ikke noe ferie, dette! (Eller det er vel akkurat det det er.) Noen timer etter ankomst Ngaoundéré lørdag ble vi tatt med på et arrangement som Gospel Singers hadde i landsbyen Marza. Det ble en kjempeopplevelse,
Marza var en landsby rett utenfor Ngaoundéré, men er nå blitt en del av byen. Det er voldsomt som byen har vokst siden vi bodde her i 1985-1994. I Marza har katolikkene bygd bl.a en barneskole og et barnehjem, og det var for disse Gospel Singers hadde konsert.
Gospel Singers er et kor ved College Protestant, en ungdomsskole og videregående skole som eies og drives av Den Evangelisk-Lutherske kirken i Kamerun. Koret skal snart feire 50-årsjubileum.
Barna i Marza fikk musikkopplevelser, men de ble også invitert med på dansekonkurranse med premie til alle. Og medlemmene i koret hadde samlet inn gaver som de delte ut til barna på barnehjemmet, både mat, klær og leker.
Høydepunktet var når koret inviterte alle barna fram for å synge og danse sammen med koret.

Gospel Singers fikk med barna i sang og dans. 

Ankomst Ngaoundéré - Kamerun

Lørdag kl 09.30 tøffet toget inn på Ngaoundere jernbanestasjon. Etter sigende er det lenge siden toget har ankommet så tidlig. Det er litt vanskelig å definere hva som er forsinkelse siden det ikke er gitt en fast ankomsttid, men alt som er før kl 11.00 regnes for å være svært bra.
I Yaoundé traff vi Fruisou Samuel og Marie Claire. Det ble et hyggelig gjensyn.
Togturen gikk helt fint. Vi delte 4-sengers sovekupé med to damer og et lite barn. På 1. klasse, naturligvis. Men ikke bli lurt av tallet 1 her. Det var enkel standard i svært gamle vogner. Togselskapet har noen nye, fine vogner, men de virker ikke nå, så de gamle måtte settes inn igjen. Bremsene på de nye vognene brøt sammen pga overlast av mennesker og gods i vognene...
I Ngaoundere ble vi hentet av sjåføren på det nye Centre d'accueil. Vi fikk tildelt en av leilighetene som ble brukt av enslige lærere ved Den norske skolen i gamle dager. Det gamle internatbygget huser nå blant annet resepsjonen for det nye kurssenteret. Selve skolen er omgjort til kursrom og spisesal for kursgjester.
Vi tar mer informasjon etter hvert. Nå skal vi på konsert med Gospel Singers. De holder gratiskonsert for barna på det katolske barnehjemmet i byen her.

Yaounde stasjon

Den norske skolen, - som nå er kurssenter.

Skolens internat, som nå blant annet huser kurssenterets resepsjon.

Avreise fra Mali

Torsdag var dagen for avreise. På formiddagen fikk vi møte alle våre tidligere kolleger (unntatt Frode) på kontoret til organisasjonen vår. Og så traff vi igjen Guindo, kokken som vi hadde de tre første årene.

Guindo ser på bilder av storfamilien Vatne

Sammen med gamle kolleger!

Bushmisjonærene

I dag (onsdag) har vi vært med Frode i bushen. Det vil si, det heter brousse (fransk) her, eller "ladde" for de helt lokale... Vi besøkte en venn av Frode og hans familier. Helt riktig, det står familier i flertall. Det ble tre måltider med ris, saus og kjøtt. Når man hilser på, kan man ikke gå før man har spist og drukket et par "runder" med te.
Vi fikk luftet det lille vi har av lokale språkkunnskaper. Hilsningene sitter, og noen ord kommer etter hvert. Andre kommer ikke i det hele tatt fordi de aldri har vært der. Vi nådde aldri noe høyt nivå i det lokale språket fordi fransk ble arbeidsspråket vårt.
Vi legger inn noen bilder her, så blir det litt pause på bloggen. I morgen reiser vi til Kamerun. Det blir én natt på hotell i hovedstaden, gjensyn med gamle venner der og så nattog før vi er framme i Ngaoundere lørdag formiddag.

Moro med besøk, synes barna. De hadde for øvrig sett en moderne telefon før.

Fint å spise i skyggen under stråtaket. Frode sitter på matte. De gamle får stol.

Bestemor på besøk.

Pinnekjøtt i Mali

Joda, pinnekjøtt finnes i Mali, - når du har det med selv fra Norge. I går kveld var det norsk julefest her på gjestehuset. Tre norske misjonsorganisasjoner er til stede i Mali, og til sammen er det seks misjonærer her. Fem av dem var i Bamako akkurat nå og deltok på julefesten. Det ble naturligvis vellykket (siden vi hadde med pinnekjøtt og ikke svineribbe ….)

Nytt fra bybildet

Det er ingen ting nytt å melde angående trafikken i Bamako. Alt er som før.
Så da var det bare å ta fram gamle kunnskaper: Ingen brå bevegelser, motorsykler flyter forbi deg på alle kanter hele tiden, glidelås-metoden fungerer alltid, særlig hvis du har stor bil, - og det går ikke fortere enn det faktisk gjør ….

Alt ved det gamle her.

Akkurat som før.

Dagens diakonileder

Mandag (i går) hadde vi et hyggelig, - og nyttig, møte med han som i dag har den stillingen som tilsvarer store deler av det arbeidet som Helge gjorde i Mali. Den unge mannen er ansatt som leder av diakoniavdelingen i organisasjonen vår. Han er jurist (master i jus), en engasjert kristen fra et annet kirkesamfunn enn de menighetene som vi samarbeider med og heltent på metoden "Use your talents".

Diakonilederen forteller om hvordan de bruker metoden "Use your talents". De som ikke vet hva dette er, får sjekke nms.no !

Gjensyn er flott!

Nok en innholdsrik dag er over, Vi startet på kontoret til organisasjonen vår. Endelig fikk Helge se huset som han var med og planla, men måtte forlate allerede før veggene var ferdige. Huset er nå tatt i bruk, men ikke som bolig, som det opprinnelig var tenkt. I planene lå det imidlertid at huset kunne omgjøres til kontorer, noe det er i dag.
Alt så for øvrig bra ut. Alt, unntatt et trappetrinn. Helge hadde instruert arkitekten som var innleid til å føre tilsyn med entreprenøren som bygde huset, at trappene måtte ha lik høyde på alle trinn. Det ble likevel den maliske varianten. Man begynner nederst, og da blir ofte øverste trinn enten for lavt eller for høyt …. (Her ble det for høyt!)

Bortsett fra det er alt vel her. Gode møter på kontoret. Gamle kjente. Sjåføren i organisasjonen ordnet et møte med kokka som vi hadde i huset. Hun drev nå en liten "gaterestaurant". Der fikk vi god mat og en god prat. Så bar det videre til hun som var administrasjonsleder i organisasjonen vår. Hun er malisk og nå innvalgt til nasjonalforsamlingen ("stortingsrepresentant med andre ord) her. Det ble lunsj nr 2 og et både hyggelig og interessant møte.

Neste post på programmet var besøk på en privat høyskole som utdanner teologer på masternivå. NMS har støttet utviklingen av denne høyskolen i mange år, og Else har hatt mye med rektoren å gjøre. Det ble også et hjertelig gjensyn. Her traff vi også taleren fra kirken i går, han som Helge intervjuet for Misjonstidende i forbindelse med flyktningestrømmen fra nord i 2013. Nok en hyggelig prat!

En storartet dag! Nå er det pizza på en ekte italiensk restaurant sammen med venner fra bibelgruppa som vi hadde den gang vi bodde her. I gruppa var det misjonærer og "vanlige" fra Nederland, Kongo, USA og Nigeria. Noen har reist, og to tyskere er kommet til. Internasjonalt skal det være.

Det nye huset hvor administrasjonen i organisasjonen vår har kontorer nå. 

Else og "stortingsrepresentanten" hjemme hos henne. 

Teologisk høyskole. NMS har gitt gode bidrag til byggeprosjektet. Kjekt å se det ferdig og tatt i bruk med 30 studenter (pluss 17 fjernundervisningsstudenter). Vår organisasjon har én student her (bibeloversetteren).

Gjensyn med Ami i hennes gaterestaurant.

Innholdsrik søndag

Vi startet dagen med gudstjeneste i en kirke vi ikke har vært i før. Det var etter vår tid at mange av dem vi besøker her, begynte å gå i denne kirken. Vi ble behørig presentert, og vi kjente igjen mange. Helge hadde kontakt med flere av menighetslederne i 2012 og 2013 i forbindelse med at de fleste kristne i nordområdene flyktet sørover på grunn av okkupasjonen. Et par av dem strevde med å kjenne igjen navnet. Under presentasjonen i kirken uttalte Helge navnet sitt med norsk trykk på stavelsene og sunnmørsk e. Da vi bodde i Mali, pleide Helge å uttale navnet sitt med vokaler og trykk omtrent slik en franskmann vil lese det. Små nyanser gjør forskjeller. Språk er komplisert!

Flere gjensyn ble det etter hvert. Vi var hjemme hos Moussa og Fatima, med datteren Dicko Malia. Etterpå spiste vi hos Suzanne og Moïse og traff Hama som nettopp hadde startet juleferien. Han studerer jus på andre året. Det er kjempeflott! Han har sin bakgrunn fra den nordligste av menigehetene "våre", oppvokst i det man kan kalle enkle kår.

Og hvis noen synes vi er litt upresise med navn og annen informasjon her, så stemmer det. Slik er Mali blitt! At det var sikkerhetskontroll ved inngangen til kirka, sier sitt.

Gudstjeneste i en etablert baptistmenighet (altså utenfor vår organisasjon). To kor skaper liv i gudstjenesten, ett som synger på fransk og ett som synger på bambara. Afrikanske rytmer, men moderne instrumenter. Det er fint å være på gudstjeneste i Mali. 

Koffertene ankommet

Livet er enkelt når man har gode hjelpere!

Ankommet Bamako

Flyavgang fra Gardermoen kl 06.05 er ikke drømmestart på en ferie, men det gjorde jo at vi kom ganske tidlig fram til Bamako. Her ble vi møtt på flyplassen som avtalt. Men koffertene våre kom ikke fram slik Air France hadde lovet. Flyet var 5 min forsinket til Paris. Det var kanskje årsaken til at koffertene ikke fikk samme greie overgang fra ett fly til et annet som det vi selv hadde?

Vi får nok koffertene i dag. Og vi har det vi trenger. Spiste middag sammen med Normisjonmisjonærene Therese Glendrange og Karen Ekern i går kveld, og i dag har vi lagt planer for dagene framover sammen med Moïse. Dette blir bra!

Bamako er som byen alltid har vært. En god følelse å møte alt sammen igjen! Lydene, luktene, trafikken, alt er som det var for snart fem år siden da vi forlot landet. På vei fra flyplassen i går var vi innom i nabolaget der vi bodde og møtte både fruktselgeren på hjørnet og fulani-veveren under trærne. De kjente oss igjen. Hyggelig!

Veveren Ali under treet ikke langt fra det gamle huset "vårt".

Middag sammen med Therese og Karen. Restauranter på dette "nivået" hadde fått noe nytt: Sluse med doble jernporter som inngang. Situasjonen krever noen tilpasninger, men vi ser ikke annet enn ro og fred i bybildet. 

Fullmåne i Afrika er noe spesielt!

Vi bare forbereder oss

13. desember legger vi ut på vår store Afrikatur. Det kan tenkes at det dukker opp ett og annet innlegg fra turen på denne bloggen. Så vel møtt tilbake hit!