Else S. & Helge Vatne

Tur til Narena

2012-02-19T21:41:00.000+01:00

I dag har vi vært på dagstur til Narena, ca 8 mil sør for Bamako. Her har NLM startet arbeid for ca fem år siden. To norske familier og to enslige damer bor og arbeider her. Den ene av de single er lærer for to norske barn. Forrige skoleår var hun lærer på vår norske skole i Douentza.

Så det var altså Laila vi besøkte. Og det var veldig hyggelig. Det var fint å få se hvordan hun og de andre norske har det her, i en liten landsby uten strøm og butikker.

Laila Kaasa, Kjerst Gangstø og Else

På vei til Narena

Tunet til en av de norske familiene.

Seminar om miljø

2012-02-12T21:42:00.001+01:00

Denne uken har det vært travelt! Vi har vært på seminar detmeste av dagen og pleiet det sosiale liv om kvelden.

Seminaret hadde miljøspørsmål i utviklingsarbeidet som tema.Digni (som het Bistandsnemnda tidligere) var arrangør, med Else som lokaltstøtteapparat! Digni er mellomleddet mellom bistandsarbeidet i alle norskemisjonsorganisasjoner og NORAD.

Seminaret samlet bortimot 50 deltakere fra fransktalendeAfrika, dvs Madagaskar, Kongo-Brazzalville, DR Kongo, Kamerun, DenSentralafrikanske Republikk, Tchad, Burkina Faso, Senegal, Togo og Mali. Førstedel av kurset var viet temaer knyttet til organisasjon og ledelse, andre delhandlet om miljøspørsmål belyst ut fra tre forskjellige vinklinger: teologisk,fra et kjønnsperspektiv og som del av konfliktløsningsarbeid.

Vårt prosjekt i Konna og Douentza hadde ansvar forundervisningen om kjønnsperspektivet. Vår prosjektkoordinator Alahidi Baryforklarte hvordan prosjektet vårt var utformet og delte erfaringer om hvorfordet var viktig å få kvinnene involvert og hvordan de prosjektansatte jobbet forå styrke den kvinnelige deltakelsen i lokale utviklingskomiteer.

Avdelingsleder for «kvinnedelen» av prosjektet vårt, GabdoCisse, gikk mer konkret inn på kvinnenes rolle i miljøspørsmål. Hun hadde iløpet av kursets første dager fått god kontakt med en kvinnelig kursdeltakerfra Kamerun, og dermed la hun foredraget sitt til side og tok i stedet temaetopp som et improvisert teaterstykke fra kvinners dagligliv. Framføringen derestraff spikeren på hodet, og kursdeltakerne ble involvert i viktige samtaler.Siste del av denne kursdagen var et gruppearbeid om tiltak som et prosjekt kansette i verk for å redusere avskogingen som følge av at det tas ut for mye vedtil koking i hjemmene.

Med Digni som arrangør ble det naturligvis en del nordmennpå besøk, både NMS-kolleger fra Norge og andre gamle og nye bekjentskaper. Såden siste uken har det vært mye sosialt på kveldstid.

Lørdagskvelden ble avslutningskveld for kurset, og da var vialle samlet på en restaurant ved elva her i vårt nabolag. Vi hadde langbord påen terrasse i en fin hage, og både maten og stemningen var god. Det blesanginnslag fra både Madagaskar, Kamerun og Congo, og mange godord tilarrangørene. Veldig hyggelig!

Deltakere fra NMS-prosjekter i Kamerun, Madagaskar og Mali

Livet i Mali

2012-02-12T20:45:00.001+01:00

Det er lenge siden vi har gitt lyd fra oss på bloggen, men vi har det bra! Dagene og ukene flyr av gårde selv om arbeidssituasjonen vår og mye annet er helt annerledes enn tidligere her i Mali, men kanskje det er nettopp derfor vi opplever at tiden flyr!

Vi hadde i slutten av januar en god uke i Sévaré hvor vi traff igjen alle våre kollegaer og venner der. Det var stor gjensynsglede både fra vår side og fra de forskjellige vi møtte. Da vi reiste derfra 25. november, var det bare et fåtall vi fikk tatt ordentlig farvel med, så det var godt å komme tilbake, men det ble travle og lange arbeidsdager. Helge med oppfølging av diverse utfordringer innen det diakonale arbeidet og Else med nedpakking av leiligheter og hus til de av misjonærene som ble evakuert til Norge før jul og som ikke er vendt tilbake.

Vi er nå godt innrettet i huset vi leier her i Bamako. På ett av soverommene har vi begge kontor og her tilbringer vi det meste av dagene. Dvs det er jo så mye som skjer her i storbyen så de fleste kvelder er vi ute enten på restaurant med besøkende fra Norge eller norske kollegaer, eller invitert hjem til noen.

Arbeidsoppgavene for Helges vedkommende er noe endret i forhold til tidligere. Han har i vår fått i oppdrag å være byggeleder for et hus som skal bygges her i Bamako på en tomt misjonen har eiet i mange år. Så det kommer til å bli mange møter med arkitekt i første omgang, dernest entreprenører og så rundt på forskjellige butikker for å innhente tilbud på det som skal til for å bygge et hus. Han får stadig utvidet sine grenser hva gjelder arbeidsoppgaver. Når det gjelder Elses arbeidsoppgaver, er ikke de så mye endret i forhold til tidligere bortsett fra at det nesten er ingen misjonærer å følge opp. Hun tar seg derfor av de fleste praktiske oppgaver i det daglige, og kan leve godt med denne situasjonen en periode.

Det blir også noen middagsbesøk i hjemmet vårt. Det setter vi pris på. Sist uke var flere NMSere her i Bamako i forbindelse med et bistandsseminar og vi inviterte NMSerne på middag (se bilde nedenfor): Tidligere NMS-representant i Mali, nåværende programleder for diakoni og bistand i NMS Stein Hinderaker, tidligere Madagaskarmisjonær, nå pensjonist/seniorrådgiver i NMS Jacob Vea (fotograf), tidligere Madagaskarmisjonær og nåværende styremedlem i DIGNI Kai Arne Schie (til høyre) og nåværende Malimisjonær Frode Brügger Sætre (til venstre) .

Nytt om situasjonen

2012-01-19T13:18:00.000+01:00

Det er nå besluttet at vi blir boende i hovedstaden dette semesteret. Her har vi funnet et koselig hus å leie og som vi håper kan bli til glede ikke bare for oss, men også for våre kollegaer og andre som kommer på besøk.

Her i Bamako bor og jobber noen av våre misjonærkollegaer fra Benin og Norge, og vi er allerede inkludert i deres fellesskap. I går kveld inviterte områdeansvarlig Anne-Lise (misjonær fra Frikirken) til semesteroppstart med deilig fårikålmiddag og hyggelig samvær. Når situasjonen nå har blitt slik som den er blitt, kjenner vi alle på verdien av å være sammen.

Selv om vi denne våren ikke kommer til å være midt i misjonsarbeidet til daglig, vil vi følge det tett gjennom mail, telefonsamtaler og ved sporadiske besøk. Vi vil fortløpende legge ut artikler på bloggen vår slik at dere som følger oss, blir oppdatert på arbeidet, men naturlig nok ikke på våre bevegelser.

Arbeidet i Mali fortsetter som før

2012-01-14T20:35:00.001+01:00

Det er nå gått 7 uker siden de norske misjonærene forlot Sévaré. De fleste av oss reiste forholdsvis raskt til Norge, mens vi var 3 som bodde og arbeidet her en tid før vi reiste hjem på juleferie. Nå er vi samme tre tilbake i Mali, men vi har ennå ikke reist tilbake til hjemmene våre. Hva vi gjør videre, vil bli bestemt i løpet av neste uke.

Mens vi var i Norge og nå etter at vi kom ut igjen, har vi hatt regelmessig og til tider mye kontakt med våre afrikanske misjonærkollegaer og lokale maliske kollegaer og venner. Det som går igjen, er at de savner oss, og det er jo godt! –men det som også går igjen, er at misjonsarbeidet og de fleste aktivitetene fortsetter som før! Før jul fikk vi for eksempel melding om at en leseopplæringsklasse var startet opp i en landsby nær Sévaré. Lærer her er en av de lokale, unge kristne fulaniene.

Videre har vi fått melding om flotte julefeiringer både i Sévaré og Douentza med spesielt mange barn og unge tilstede. Det samme med romjulas store fulanisamling (Kawrital) hvor 107 deltagere var samlet. Der var det også spesielt mange barn og unge med, noe som er lovende med tanke på etablering av en framtidig fulanikirke.

Produksjonen av radioprogram og bibeloversettelsesarbeidet går også videre, utført av lokale ansatte og fulgt opp av misjonærer både fra fjern og nær. Og på planen til noen av våre misjonærkollegaer i neste uke, står undervisning av de fulaniene som har gått på bibelskole. De har alle en eller annen lederposisjon i fulanimenighetene og har uttrykt et behov for undervisning på et dypere plan enn den som gis til menighetens øvrige medlemmer.

Misjonsarbeidet i Moptiregionen går altså videre selv om vi norske ikke er til stede. Situasjonen er ikke ideell, og det er ikke ønskelig at den skal vare så mye lengre, men når det er blitt slik som det er blitt, må vi konstatere at meldingene vi får, gir grunn til glede og takknemlighet!

Evaluering

2012-01-14T19:21:00.000+01:00

En gruppe på 3 gjennomførte i desember en såkalt midtveisevaluering av det store bistandsprosjektet vårt. Leder for gruppen var en dame fra Kamerun, sosiolog av utdanning. Med seg hadde hun en jordbruksingeniør fra Sevare og en kvinnelig lege fra Bamako, begge fulanier. Alle tre har bred erfaring fra ulike utviklingsprosjekter.

Nå er den foreløpige utgaven av evalueringsrapporten lagt fram. Vi klipper ut et par "smakebiter" fra den engelske oppsummeringen. Uttalelsene fra evalueringsgruppen viser at prosjektet virkelig er på rett vei:

In general, the evaluation teamarrived in the findings that there is:

- A consistency betweenscheduling and planning of activities;

- A concordance between theactions of the program and the need of the target group;

- An effective involvement ofpartners: Populations, communes and administration;
-An impact of the project on the populations,the program has created a strong mobilization of actors (women, youth,traditional leaders, leaders of community social structures) for the support ofdevelopment activities

Det står naturligvis mye mer i rapporten. Vi må vel kunne si at generelt får prosjektet en god vurdering, men det påpekes også mangler og svakheter. Og bra er det, for det er jo litt av vitsen med en midtveisevaluering. Poenget er jo å få gjort korrigeringer slik at resultatet blir enda bedre!

Når den endelige rapporten legges fram, skal den behandles i ulike fora både her i Mali og i Norge. Den blir et nyttig redskap i arbeidet videre!

Å gi befolkningen rent vann har vært en prioritert oppgave siden det første NORAD-støttede prosjektet vårt startet på nitti-tallet. Nå er hovedfokuset vårt i dette området forvaltningen av beiteområdene.

Ved å etablere vanningsanlegg for kveg kan store gresssletter tas i bruk som beiteområde i tørketiden. En komite av kvegeiere sørger for at anlegget vedlikeholdes. Bruken av beiteområdene er regulert gjennom avtaler.

I Konna kommune har prosjektet greit å skape et stort, folkelig engasjement for å avvikle den svært skadelige tradisjonen med omskjæring av unge jenter.

Som såkalt ledsagende aktivitet i anti-omskjæringsprosjektet etableres det grønnsakshager i enkelte landsbyer i samarbeid med befolkningen.

Fjelltur i Bamako

2012-01-14T18:13:00.000+01:00

Den nordligste (og eldste) delen av Bamako ligger mellom elva Niger og Mandefjellene. Det er vel ikke egentlig fjell i vanlig, norsk forstand, men et fint turområde, er det.

Forrige helg tok vi i bruk Oslos turområder, i snøvær. Denne helga utforsket vi turområdene til en annen hovedstad, Bamako. Og her var det ikke snø, hvis noen lurte på den saken.

Statuen på bildet ble satt opp i 2001. Vi kjenner ikke historien bak, men håper å finne noe informasjon om statuen ett eller annet sted. Flott var det i alle fall. Og litt merkelig.

Tilbake til Bamako

2012-01-10T11:49:00.000+01:00

Onsdag 11. januar reiser vi tilbake til Bamako.

Nå har vi hatt en fin juleferie sammen med familie og venner, og vi er klare for å ta fatt på oppgavene i Mali. Vi bli boende i Bamako en tid framover, og arbeidsoppgavene våre vil bli tilpasset dette.

Evakuert

2011-11-27T11:39:00.001+01:00

Helt uten dramatikk forlot vi Sevare i går morges. 3 biler fulle av misjonærer kjørte til det stedet der vi er nå.
Dette er bakgrunnen: Natt til torsdag ble to franskmenn kidnappet i en liten by ca 1 times kjøring langs hovedveien nordøstover fra Douentza. Fredag formiddag ble 4 vestlige turister angrepet på et hotell i Timbuktu sentrum. Den ene ble drept. De tre andre, en hollender, en svenske og en sør-afrikaner med britisk pass, ble kidnappet.

Hos oss ble rutiner fulgt med en gang nyhetene ble kjent. Fredag ettermiddag ga den norske ambassaden oss et tydelig og klart råd, som vi har fulgt. Her er det trygt, og her blir vi til ny avgjørelse tas. Hva det blir, er ikke godt å si for øyeblikket.

Maliske myndigheter har satt i gang en storoffensiv i Nord, med hjelp av franske soldater. Hvis dette innebærer økt sikkerhet, så er jo saken grei. Men bildet er som alltid en smule komplisert. Vi får se hva framtiden bringer.

Men som sagt, vi har det trygt og godt her vi er nå.

Kirketomt i Sevare

2011-11-17T21:57:00.000+01:00

Endelig! Endelig har menigheten i Sevare fått en tomt hvor det en eller annen gang skal reises et kirkebygg!

Det har tatt sin tid med tomta. Mopti kommune, som Sevare er en del av, har på sett og vis lovet å gi bort en tomt til formålet. Men det har drøyd og drøyd fra den kanten, uten noe konkret. Vi har likevel forstått at det neppe kunne bli snakk om noe annet enn en tomt helt i periferien av byen, og det ville nok være svært lite hensiktsmessig for et kirkebygg som skal dekke folk fra alle bydeler (- med 30 minutters gange kan man nå sentrum av Sevare fra alle utkanter).

Nå i høst har det dukket opp to brukbare tomte-tilbud. I alle fall den ene tomta hadde etter vår oppfatning en god beliggenhet. Og den samme oppfatningen har menigheten hatt, så de ga i forrige uke en klar (om enn ikke enstemmig) melding til MELM om hvilken tomt de ønsket seg.

Nå har MELM kjøpt tomta. Den dagen det etableres en lokal kirke, overføres eiendommen til denne kirka. Menigheten får tomta, men må etter MELMs regler dekke 25% av kostnadene ved å reise et kirkebygg.

MELM finansierer kjøpet gjennom NMS sitt ikke-garanterte giverprosjekt «Kirkebygg i Mali». Jo før det kommer inn masse penger her, jo før blir det reist et kirkebygg (forutsatt altså at menigheten greier å skaffe til veie litt mer enn det de allerede har på sparekonto).

Her skal det bygges kirke, - etterhvert.

Mer fuglekvitter

2011-11-13T21:34:00.001+01:00

Teriya Bugu,hvor vi er nå, mangler noe. De mangler en ornitolog. Før hadde de enfugleguide, men ikke nå. Så da tenker vi: Tenk om det kom en ung, norskornitolog på besøk som kunne fortelle oss litt om de gule, hvite, blå, svarte,grønne lilla skapningene som flyr og skvaldrer! Er noen av dem kommet den langeveien fra Norge? Hva heter de? Hvordan lever de?

Og ettersomvi registrerer at vi har mennesker på vår alder som følger bloggen vår, - noen skriverkommentarer til og med, så kunne det jo henne at det finnes blogglesere somkjenner en ornitolog. Vi kunne til og med foreslå at noen kunne sponse en besøksreise for en ung ornitolog, og gjerne hans ektefelle om ornitologen tilfeldigvis skulle være nygift ogha en misjonsinteressert fru med oppvekst i Afrika, men det våger vi ikke foreslå siden vi NMS-bloggereikke har lov til å starte private innsamlingsaksjoner på bloggene våre …… :)

Oval weekend

2011-11-13T21:15:00.001+01:00

Slik har videt akkurat nå: Helge sitter ved PC’en. Else sitter ved siden av med en bok. Visitter ute. Klokka er 9 lørdag morgen. Temperaturen er meget behagelig. Det erlitt mye lyd rundt oss, men vi kan vel ikke kalle det støy. Det er duer somkurrer og fugler i skarpe farger som skvaldrer. Jeg vet ikke hvakommunikasjonen deres handler om, men lydnivået er høyt fra et hundretallsfugler i trærne omkring oss.

Vi sitter ien slags park. Bak oss er hytta hvor vi sov i natt. Ikke akkurat noenstråhytte, men rund er den. Og innendørs er det både varm dusj og kald air-condition.Stedet heter Teriya Bugu. Det ligger ved elva Bani, den elva som møterNigereleva i Mopti.

I 1973 startet en fransk sivilagronom etprosjekt her med en mengde ulike økologiske og idealistiske aktiviteter. Han finansiertemye av aktiviteten selv, og da han døde i 2003, måtte arvtakerne investere ituristsatsing og hotelldrift for å forsøke å sikre finansiering av det hele.

Vi er herfor å slappe av. Oval weekend kalles det vel. Men litt jobb er det likevel.Turorganisator Else planlegger en kultur- og misjonstur fra Norge i 2012, og dablir det nok lagt inn to netter her på Teriya Bugu. Stedet anbefales.

Men stedethar én mangel: Internett. Så denne bloggartikkelen blir nok ikke lagt ut før vier tilbake i Sévaré …..

Seier i cupen

2011-11-13T21:09:00.001+01:00

Det har vært litt travelt i det siste, så her kommer enliten artikkel på etterskudd. Selv om det er en uke for sent, så må artikkelenpubliseres. Saken er for viktig til å bli neglisjert. Det handler nemlig omHelges plutselige interesse for fotballcup.

Det er jo kanskje ikke så rart at ålesunderen Helge blirengasjert av cupfinalen 2011, tenker noen. Men det er det faktisk. Det skal mertil enn at ÅFK vinner cupfinalen på Ullevål to ganger nesten på rad før Helgeblir fotballfrelst. Og det ble han på finalesøndagen i år.

Det var riktignok ikke Ullevål som kapret interessen, men enenkel grusbane i utkanten av Fatoma by i Mali. Der ble cupfinalen i «Coupe luttecontre l’excision» spilt. Seks lag, ett fra hver av de 6 områdene i prosjektet«Kamp mot omskjæring av unge jenter» i kommunene Fatoma, Kounari og Bassiro,hadde gjennomført innledende runder og semifinale, og nå var det altså tid forfinalen.

Helge var til stede for å kaste glans over arrangementet.Han delte ut seierspokal og premie til vinnerlaget. Og spanderte en bæreposebon-bon (sukkertøy) til alle spillerne.

Måååååll!

Ærestribunen på Fatoma stadion (Doktor Rune og fotograf Helge plassert i hver sin campingstol fra Biltema)

Ny brønn

2011-11-13T20:56:00.001+01:00

Hva betyr det for en landsby å få en brønn? Det var journalist Ole Andreas Husøy i KPK som stilte spørsmålet til kvinner og menn i landsbyen Dabbal. De fikk ny brønn i 2010, en lukket brønn med pedalpumpe.

- Det har forandret alt, var svaret journalisten fikk. Kvinner og menn vitnet om at brønnen hadde skapt et nytt liv for dem. Tidligere hadde de kun kunnet bo i landsbyen 7-8 måneder i året. Resten av tiden måtte de ut på vandring med kvegflokken fordi de ikke hadde vann i landsbyen. Nå kunne de være bofaste hele året. Kvinnene slapp å gå kilometervis etter vann. Barna kunne begynne på skole (Nesten en times gange til Kourminkourou ….).

- Når vi vet det vi vet i dag, skulle vi gjerne betalt mer enn 600 000 fcfa (7 000 NOK) i egenandel for å få en brønn! sa landsbysjefen. (I parantes: MELM får kritikk fra maliske myndigheter for at vi krever så høy egenandel. Men vi vet at befolkningen kan betale om de selger kveg, så vi tror vi gjør rett i å kreve det vi krever.)

Møte med landsbybefolkningen

Pedalpumpebrønn i Dabbal

Nybygg i Kourminkouro

2011-11-13T20:46:00.001+01:00

I Kourminkouro har prosjektorganisasjonen vår (PDRM) satt igang bygging av skole. 1. klasserom sto klart i fjor. Det andre klasserommetskulle bygges i sommer, men det manglet noe på finansieringen. Heldigvis dukketdet opp en mulighet til finansiering fra Mosjøen. Tidligere rektor på Dennorske skolen i Douentza, Lise Fossli, arbeider på Mosjøen videregående skole,og der ønsket de seg et innsamlingsmål for Operasjon dagsverk som de kunne halitt nærhet til.

Og nærhet har de fått. NMS godkjente innsamlingen som etikke-garantert diakoniprosjekt i Mali, og vi leverte bilder og informasjon tilMosjøen vgs. Første klasse var i gang med noen og femti elever, og bildene vihadde, viste elever som utførte relativt avansert matematikk på tavla.

Så snart innsamlingsaksjonen var vedtatt, startet vibyggetrinn to. Så da journalist Ole Andreas og Helge var på besøk i begynnelsenav november, kunne vi sende ferske bilder til Mosjøen som viste at pengene desamlet inn, allerede var begynt å bli til et nytt skolebygg i Kourminkouro. Detkan vel kalles nærhet til prosjektet?

Kvinner i aksjon

2011-11-10T18:22:00.001+01:00

Det er ikke bare religiøse ledere som er engasjert i kampen mot omskjæring i Konna kommune. På vårt før omtalte prosjektbesøk, møtte vi engasjerte kvinner og menn i flere landsbyer.

I landsbyen Sonkara ble vi tatt i mot av høylytt sang og klapping da vi ankom grønsakshagen finansiert av prosjektet. Sist vi var der var det bare en stor tørr åker. Nå var området innegjerdet, jorda bearbeidet og det vokste forskjellige typer grønnsaker. Det er kvinnene selv i landsbyen som står for det hele, og vi benyttet sjansen til å rose dem høylytt. En mann i forsamlingen kunne ikke dy seg og sa: «Vi har nå bidratt litt vi også, da. Det er vi som har opparbeidet gjorda, også setter vi sånn pris på den gode maten vi blir servert nå når konene våre dyrker så mange gode grønnsaker.» Denne uttalelsen høstet latter og applaus fra forsamlingen.

Kvinnene var stolte da de viste oss rundt på åkerlappene og demonstrerte hvordan de hentet opp vann fra den 40 meters dype brønnen og vannet hver sine grønnsaksparseller. Hjelp til opparbeiding av grønnsakhage, er en såkalt ledsagende aktivitet i omskjæringsprosjektet. Kvinnene får hjelp til såkorn og hageredskap, til bygging av gjerde og brønn. Halvparten av grønnsakene er til eget bruk, resten for salg. Inntektene fra salget, går inn i en kasse som skal finansiere kjøp av nytt såkorn og vedlikehold av redskap.

Vår neste stopp var i landsbyen Tatta. Der møtte vi den lokale landsbyutviklingskomitéen og en stor gruppe kvinner. De kunne stolt fortelle at komiteen bestod av over 50% kvinner. De kunne også fortelle oss hvordan de har fått hjelp til å starte inntektsskapende arbeid. Det fungerer slik at de får en startkapital til innkjøp av kornprodukter, grønnsaker eller annet som de selger videre (se bildet ovenfor). Fortjenesten fordeles mellom kvinnen selv og tilbakebetaling av lån. Dette er også en ledsagende aktivitet i prosjektet kampen mot omskjæring. Både her og i Sonkara stod kvinnene frimodig fram og snakket om hvor viktig det var for dem å være med i dette arbeidet. De fortalte historier om dødfødsler og sykdom på grunn av omskjæring. Dette ga inntrykk. Også en kvinne som var heltildekket i svart ga sin høylytte tilslutning til kampen mot omskjæring. Det var imamens kone fikk vi vite etterpå.

Prosjektet kampen mot omskjæring har også her gitt synlige resultater etter bare to år. Et medlem i landsbyutviklingskomiteen fortalte at i løpet av det første prosjektåret (2010), var det kun kvinnene i komiteen som hadde latt være å omskjære jentene sine, mens resten av landsbyen hadde utført inngrepet på jentene i alderen 0-7 år. For inneværende år kunne de derimot fortelle at det inntil nå ikke hadde vært utført omskjæring i landsbyen i det hale tatt. Det er litt av et resultat å skrive hjem om!

-og hjem vil det bli skrevet, bl.a annet av journalist Ole Andreas Husøy fra KPK som har vært på besøk i Mali i to uker.
Ole Andreas og Helge fikk hver sin fulanihatt i gave av landsbyen vi var på besøk i.

Religiøse ledere er med

2011-11-07T19:18:00.003+01:00

Kvinnedelen av det store NORAD-finansiertebistandsprosjektet har nå vært i funksjon i litt over to år. Vi har tidligereskrevet om allerede synlige resultater, og etter et nytt prosjektbesøk nylig,kan vi rapportere om enda flere.

Vi ser nå at de religiøse lederne er kommet med i kampenmot omskjæring. Imamen i den store moskéen i Konna kunne fortelle at han haddestudert alle de muslimske skriftene nøye og at det ikke står noe der om atkvinnene må omskjæres. I en av de islamske bøkene som er forklaringer tilKoranen, står det derimot at dersom kvinnene skal omskjæres, må det gjøres så skånsomtsom mulig.

- Nå er det dette jeg lærer bort til dem som sokner til denstore moskeen her i Konna by, sier han. Han er også én av fem imamer i Konnakommune som offentlig går ut og støtter kampen mot omskjæring.

Presteparet for en evangelisk kirke i Konna er også med ikampen mot omskjæring. Etter selv å ha blitt undervist i temaet, underviser nåprestefruen når prosjektet arrangerer kursdager. Og presten har tatt opp temaetpå ledersamlinger i sitt kirkesamfunn og i den lokale menigheten.

En av metodene i prosjektet kampen mot omskjæring, er «åfå alle med på laget» gjennom undervisning og bevisstgjøring. Det ser vi heltkonkret i Konna har fungert, og vi ser med forventning på den videre utviklingeni bistandsprosjektet.

Imamen i Konna

Fra gårdsplassen hos pastoren i den evangeliske kirken i Konna.

Styremøte

2011-11-05T13:29:00.000+01:00

Før vi forteller noe om de siste dagers hendelser, har jeg (Else) lyst til å fortelle fra styremøte jeg var med på i begynnelsen av oktober.

Samarbeidsorganisasjonen NMS er en del av her i Mali, har de senere årene gått gjennom en prosess på flere nivå og som har resultert i endringer av både organisering av misjonsarbeidet og organisasjonsstruktur. En konsekvens av dette har vært at alle kirkene og organisasjonene (partnere) som har misjonærer i den lutherske samarbeidsorganisasjonen, nå er likeverdige partnere med stemmerett i organisasjonens generalforsamling. Den første i sitt slag ble avholdt i mars i år og der ble det bestemt at det første året med den nye strukturen skulle alle partnerne også ha stemmerett i styret som samles mellom den årlige generalforsamlingen.

Representanter fra Mekane Yesus kirken, den lutherske kirken i Kamerun, to batistkirker i Nigeria, en evangelisk kirke i Benin, Frikirken i Norge og NMS var for første gang samlet styremøte og det var et spennende «prosjekt», det mest spennende styret jeg noe gang har deltatt i.

Styret behandlet vanlige styresaker som økonomi, planer, rapporter og ordninger for de ansatte. Det som var annerledes for mitt vedkommende var at styrespråket gikk på engelsk og delvis fransk! Noe annet som også var annerledes var at hver dag startet med flerstemt sang med bevegelser (dans!) 30 minutters andakt og lang tid til bønn og at hver møtesekvens startet og avsluttet med bønn! C’est l’Afrique!

Jonas fra Etiopia bidro med mange kloke innspill i debattene. Når det gjaldt saken om «fundraising», hvordan utfordre og ansvarlig gjøre den enkelte kirke og organisasjon i vår misjonsorganisasjon til å bidra ikke bare med menneskelige ressurser, men også med økonomi sa han følgende: «Våre penger er Guds penger. Vi må be Gud om hjelp til å forvalte dem og da skal vi nok få merke at bidragene til misjonen vil øke».

Styremøtet ble avsluttet med at jeg på vegne av NMS inngikk en skriftlig partnerskapsavtale med fulanerkirken i Benin om felles ansvar for sør-sør misjonærene derfra.

Det var også flere av styremedlemmene som benyttet anledningen til å takke for givende dager. Blant dem var Stevens fra Nigeria. Han fortalte at han på forhånd hadde vært veldig skeptisk til å sitte i dette styret og hadde egentlig bestemt seg for at han ikke ville være med i det. Men etter de to styremøtedagene, hadde han ombestemt seg fordi han hadde møtt en slik åpen og raus tone og en gjensidig respekt mellom medlemmene at dette ville han fortsette å være med i.

Personlig må jeg også si at det var meget inspirerende, lærerikt og spennende og jeg vil også trekke frem den gode stemningen og rausheten som preget møtet og at alle hadde en åpen og lyttende holdning til hverandre. Spesielt det med raushet var viktig for meg hver gang jeg tok ordet og skulle fremsi noe på et stotrende engelsk. Engelsk dagligtale er greit nok, men å uttrykke seg på engelsk i et styre, er helt annerledes, men det ble en god og lærerik opplevelse. Og jeg ser frem til neste møte med den fargerike og hyggelige gjengen, det blir i mars 2012 her i Sévaré.

Engler og sånn

2011-11-03T22:38:00.000+01:00

Det er lenge siden jeg (Else) har publisert noe på bloggen vår nå. Det har sin naturlige årsak. Jeg har rett og slett ikke hatt tid og anledning. Oktober måned gått som en vind. Jeg var først med på styremøte i misjonsorganisasjonen NMS er en del av i Mali. Det foregikk i Bamako. Deretter gikk turen til Norge hvor høstens store ledersamling i NMS gikk av stabelen. Jeg profiterte i forkant og etterkant å besøke guttene våre i Oslo og Trondheim + barnebarnet vårt Filip på 14 måneder selvfølgelig. Det var utrolig kjekt. Alle har det bra og trives hvert med sitt (Filip i barnehage på Bøler).

Torsdag for en uke siden gikk turen tilbake til Mali igjen og dagen etter skrev jeg følgende mail til familie og venner i Norge:

Ja, da er jeg tilbake i Mali igjen.
Jeg kom hit i går og dagen forløp seg veldig bra takket være noen engler...
Den første engelen dukket opp da jeg holdt på å bære kofferter ned fra 3. etasjen hos min venninne Liv med et spørsmål om "Trenger du hjelp?" Da hadde jeg våknet 1 1/2 time senere enn planlagt og hadde forholdsvis dårlig tid...(frokost med kaffe ble det først tid til etter at jeg hadde sjekket inn på Gardermoen).

Neste engel var drosjesjåføren som kom for å hente meg på Oppsal. Hun kjente godt til misjon og NMS, var med i Bøler menighet. Hun kjørte meg og de 4 koffertene mine helt til buss-stoppet for flybussen (der er det egentlig forbudt å stoppe).

Den tredje engelen ble jeg møtt av i Paris da jeg sjekket inn. Jeg hadde allerede sjekket inn i Oslo og fått boardingcard, men i Paris fikk jeg nytt! -og jeg ble oppgradert til 6. rad (fra noen og tretti). Gjett om jeg ble litt forkava...hvordan skulle jeg oppføre meg på første klasse? Svaret var: Se på de andre hvordan de oppfører seg og si ja takk til alt du blir tilbudt fra betjeningen. Så turen ble helt fantastisk! Jeg storkoste meg og sove det kunne jeg ikke gjøre, jeg måtte jo få med meg det hele, nydelig mat og drikke...men jeg sa ikke ja takk til alt jeg ble tilbudt, det hadde ikke tatt seg ut for en misjonær...

Jeg hadde følge med journalist Ole Andreas Husøy fra KPK (Kristelig pressekontor) til Mali. Han har fått stipend fra BN og skal skrive artikler fra spesielt bistandsarbeidet som den norske stat finansierer via BN i Mali. 14 dager skal han være her og jeg har lagt opp et variert program for han. Det er travelt å ha besøk, men også veldig spennende og givende for oss. Glimt fra våre opplevelser sammen med Ole Andreas vil komme i senere artikler, men kanskje ikke før etter at gjesten vår har reist...

Utbryterdronningen

2011-10-23T19:46:00.002+02:00

Mona-mi har rømt.Muren bygd i leire med sementovertrekk måtte gi tapt. Hun ville ut, og greidedet. Men til hvilken nytte er det egentlig når det er en ny mur, høyere og kraftigere, som måforseres for å nå friheten?

Dessuten, tror den gamle damen at det serveres frokost ogkvelds på sølvfat (vel, det er et blikkfat …) utenfor murene også? I så fall tarhun feil.

Jeg vet ikke om det var restene av kål og poteter i dag somfikk begeret til å flyte over. Noe må det ha vært. For fornøyd var hun ikke.Da jeg kom med en rest med ris med saus på og skulle servere henne nå i kveld,gikk hun regelrett til angrep.

En skilpadde som angriper, er et syn som er verdt å se.Farten på beina var overraskende stor. Så huket hun inn hodet og prøvde åstange med skallet.

Nei, vi får vel gjenopprette normaliteten her.Vaktmann Yacouba er i ferd med å tette hullet nå. Og jeg skal finne frampolle-bladene som kokkens sønn plukker ute på slettene sånn av og til. Jeglover å ikke servere poteter og kål mer.

Petits projets

2011-10-15T18:04:00.000+02:00

Småprosjekter. Vi har skrevet om det før. Det er en budsjettpost i diiakonibudsjettet somHelge har ansvar for. 1 000 000 fcfa er avsatt i år, dvs 12 000 NOK.Helge har problemer med å bruke opp budsjettet. Ikke fordi det er for lite folksom har behov for hjelp gjennom et lite prosjekt, men fordi vi ikke vil si ja til et prosjekt uten at en misjonær med en prosentdel av sin stilling lagt til diakoniavdelingen, har tid til å følge opp. (Godt at vi har andre diakoni-budsjettposter der pengene renner ut lettere .....)

Pengene fra Petits projets er ment å hjelpe enkeltpersonerog grupper med å komme i gang med en aktivitet som gir inntekter. Vi deler ikkeut lån. Mikrokreditt har fungert mange steder, men siden vi har en (viktig!) greinav arbeidet vårt som heter evangelisering, ønsker vi ikke å komme i ensituasjon der mennesker som vi allerede har en relasjon til, ikke betalertilbake lånet sitt. Brutte relasjoner er et dårlig utgangspunkt formenighetsbyggende arbeid!

I stedet gir vi kontantstøtte, på betingelser. En betingelseer egenandel, som regel ca 1/3 av prosjektsummen. Den viktigste betingelsen erlikevel at man har en felles forståelse om at det er arbeidet til søkeren somskal gi inntekter og framtid, ikke støtten fra oss. Det må være et godt arbeid.Derfor utarbeider vi budsjett sammen med søkeren, der vi beregner utgifter oginntekter. Så følger vi opp og ser hvordan det går. Driver du en eller annenbutikk, er hovedforutsetningen at det legges av penger til fornying avvarelageret. Det kan være vanskelig når familiens inntekter er under det manegentlig burde hatt for å ha nok penger til å betale malariamedisin den dagenet barn blir sykt ……

Her er litt om prosjektne som er i gang nå ( NB! Vi bruker ikke folks egentlige navn når vi omtaler prosjektene):

Fatoumata (kvinne) kommet igang med salg av «grillkull». Svært mange i byene bruker kulltil matlaging. Folk i landsbyer utenfor Sevare produserer sekker med kullbiter(brenner ved med lite oksygentilgang), så Fatoumata og to andre har avtale meden liten lastebil som reiser rundt og kjøper opp sekker med grillkull. NårFatoumata deler opp sekken og selger innholdet i detalj (bæreposer), tjener hunca 10 kr pr sekk.

Coumbere (kvinne) har satset på vedsalg. Ved kjøpes også utei landsbyer. Prisen er ca 0,30 kr pr vedski som er 80 cm lang. Den sammevedkubben kan selges i Sevare for 1,20 kr. Men her er transporten myedyrere. Du kan få ved for ca 240 kr påen liten lastebil, mens samme bil kan ta et antall kullsekker som til sammen kosterca 10 ganger så mye.

Demba (mann) sitt prosjekt handler om å fø opp en mager kueller en ung kalv i to måneder og selge den til slakteren. Arbeidet med ett dyrgir faktisk så mye som 300 kr i fortjeneste. Det er nesten halve månedslønnatil kokken vår. Forutsetningen for å tjene såpass bra, er at du kjøper inn etdyr som er billig, men har vekstpotensiale. Og at du har mulighet til å skaffeen god del av fôret ved å hente gress eller halm fra slettene eller fra åkrer selv.

Flere prosjekter kunne nevnes. Maryama har fått en bruktfryser og selger frossen leskedrikk. 10 damer i Bamako har fått hjelp til åkomme i gang med melkesalg.

Og så har vi den riktig store slageren: Såpeproduksjon!Kanskje så mange som 15 damer er i aktivitet med å produsere og selgesåpestykker gjennom det arbeidet som våre misjonærer fra Benin og Kamerun harsatt i gang i Bamako, Sevare og Douentza.

Her er såpekokerne i Bamako i full sving!

Misjonærmøte

2011-09-24T17:41:00.000+02:00

22 misjonærer har vært samlet til misjonærmøte denne uken.

Misjonærene i vår misjonsorganisasjon her i Mali samles fire ganger i året, men det er septembermøtet som kalles årsmøtet for misjonærene. I tillegg til flere drøftings- og informasjonssaker hvor alle misjonærene var til stede (bortsett fra ettåringer og rektor ved DNS), var det denne gang flere komitémøter.

Misjonsarbeidet er fra og med dette året delt inn i tre ulike avdelinger, eller departement som vi kaller det her, med hver sin leder. Alle misjonærene er tilknyttet én eller flere avdelinger avhengig av arbeidsoppgaver. Helge er leder for diakoniavdelingen, og en ettermiddag hadde han møte med alle misjonærene som har arbeidsoppgaver innen dette arbeidsområdet. Evangeliseringsavdelingen og avdelingen for menighetsbygging hadde møte sammen hvor de snakket om saker av felles anliggende, bl.a den stadige utfordringen det er mellom det utadrettete arbeidet og arbeidet i de lokale menighetene.

Misjonærmøtets faglige påfyll stod Helge for. Han underviste om utfordringen med å hjelpe og stilte spørsmålet: Skal vi alltid svare ja når noen spør oss om hjelp? Han tok utgangspunkt i gjeldende strategiplaner og ved hjelp av en legende fra Haussakulturen i Nigeria og en gjennomgang av Hans Nilsen Hauges filosofi og teologi, ble vi utfordret til å tenke igjennom når vi skal hjelpe og hvordan vi kan hjelpe på en måte som virkelig blir til hjelp.

Det er også andre faste programposter under misjonærmøtene, slik som kveldsgudstjeneste med nattverd, morgenandakter med mye tid til bønn og felles daglige middager, hvor av én på et hotell. Disse programpostene er viktige både for det åndelige og det sosiale felleskapet. Det er i løpet av disse samlinger det er tid til erfaringsdeling og de mer nære samtaler.

Ngayap Moise har siden nyttår vært direktør for den lokale misjonsorganisasjonen NMS er en del av her i Mali. Det var første gang han ledet misjonærmøtet alene, og det gjennomførte han med stil. Hans tydelighet og samtidig vektlegging av et åndelig og tjenende lederskap, førte til ny inspirasjon til fortsatt tjeneste blant fulaniene i Mali.

Kirkebygging i Douentza

2011-09-24T12:33:00.002+02:00

NMS har arbeidet i Mali i over 25 år, og inntil nylig har ikke de kristen fulaniene hatt egne kirketomter med kirkebygg hvor menighetene har kunnet samles. I Douentza har imidlertid menigheten fra lang tid tilbake hatt et eget, lite «kirkerom» i et uthus på en tomt hvor MELM har hatt to hus bygd i leire. Nå er det ene huset revet, og menigheten har overtatt tomta. Her bygges det nå en ny kirke, men inntil den er ferdig brukes den gamle kirken til ukentlige gudstjenestefeiringer, kvinnemøter og bønnesamlinger.

Menigheten har selv utpekt en av de kristne familiene til å være vaktmestere på tomta. I vaktmesterboligen bor det nå en familie med 6 barn (to av dem på bildet til venstre). Alle barna er med på søndagsskolen, mor er aktiv med i kvinnegruppa og som søndagsskolelærer, mens far er en av de ansvarlige i menigheten. De har i tillegg en liten butikk i huset sitt med dør ut til gata og en liten åkerlapp inne på kirketomta. Det mangler ikke på oppfinnsomhet når det gjelder å skaffe seg litt ekstra inntekter.

Vaktmesterfamilien er heldig som har et godt sted å bo, men det er ikke bare enkelt for dem. De opplever motstand fra folk i nabolaget som alle er muslimer. Nærmeste nabo er en imam som har ansvar for en stor moské. Han er stadig innom og kommer med ertende kommentarer som går på at de som har så mye kontakt med de hvite, og så blir de aldri ferdige med dette kirkebygget deres!

I all hjelp fra misjonen til de lokale ligger det inne krav om egenandel. Det gjør det også her. Menigheten har derfor egne, månedlige offer til kirkebygget, men disse pengene når ikke så langt. Det rekker kanskje bare til et par sementsekker. Menighetsrådet har derfor funnet ut at de vil invitere ulike autoritetspersoner i Douentza til julefeiringen i det ikke ennå ferdige kirkebygget og utfordre dem på å gi en gave! Det er i hvert fall ikke mangel på gode idéer! Planen er da å strekke en pressening fra bjelken til høyre på bildet og bort til taket på det som skal bli ny kirke. På denne måten vil menigheten få en stor og åpen hangar til festen 1. juledag.

Petits projets

2011-09-19T23:59:00.001+02:00

Småprosjekter. Det er noe som Helge bruker en del tid på fortiden.

Så hva er «petits projets»? Først og fremst er det enbudsjettpost, en sum penger som kan tildeles likt og ulikt som kan defineressom et lite prosjekt.

Hensikten er å hjelpe folk med å få i gang aktivitet som kangenerere inntekter over tid. Noen kvinner har fått opplæring i såpeproduksjon.Det har fungert godt siden én av misjonærene våre fra Nigeria beherskersåpeproduksjonsfaget. Andre har fått hjelp til å kjøpe en liten fryser slik atde kan lage og selge saftis. I Bamako har en gruppe fulanikvinner startet salg av melk, - utblandet pulvermelk! Og folk kjøper, selv om de vet at det ikke er ferskvare fra kua!

En gruppe kvinner i Sevare har laget felles søknad om støttetil å starte «commerce», altså handelsvirksomhet. Her sliter Helge litt med åfå formidlet ideen med den investeringsstøtten vi gir. Det er ikke en gave som gis, men en hjelp til å få igang noe søker ikke greier å få igang på egen hånd, enten fordi kunnskaper mangler, eller fordi utstyr og kapital mangler, eller begge deler.

Beløpene vi kan gi i støtte, er relativt små, ogegenandelen er minst 1/3 av det beløpet som trengs. Lån gir vi aldri, siden detkan skape brutte relasjoner, men her er nok av minikredit-institusjoner(diverse hjelpeorganisasjoner) som folk kan benytte seg av, om de ønsker.

Noen ønsker seg en melkeku. Det er et vanskelig prosjekt.Kua skal fôres gjennom hele tørketiden, og melkeproduksjonen er liten og girbeskjedne inntekter. Oppaling av oksekalver kan imidlertid gi god gevinst. Vihar prøvd det. Da kalven ble solgt etter 2 måneders fôring, fikk vi en fortjenestepå ca 25% av investert beløp (innkjøp av kalv + fôr etc). Ikke dårlig!

To måneder etter at dette bildet ble tatt, ble kalven solgt med god fortjeneste.

Slagghauger og ruiner

2011-09-19T23:10:00.001+02:00

Vi har hatt besøk av en gammel misjonærkollega fra Kamerun,og vi har vært på oppdagelsesferd og funnet spor etter jernutvinning i storskala. Begge deler var veldig kjekt.

Kåre Kristensen arbeider i SIK (Senter for Interkulturell Kommunikasjon) i Stavanger og har et oppdragi Nord-Mali for tiden. Den norske stat er tungt inne i et jordbruksprosjekthvor uttørkede områder vest for Timbuktu får nytt liv ved at at bygges kanalerog uttørkede innsjøer fylles opp. Denne helga var han innom oss.

Vår lille oppdagelsestur fant sted på et lite fjell ved landsbyenFicko, 40 minutter å kjøre fra Sevare. Det er kanskje litt drøyt å kalle denlille bergknausen for et fjell, men det handler i alle fall om berg som reiserseg (ca 100 høydemeter) opp fra sletta.På vei til toppen, gikk vi gjennom to store huler, og på toppen fant vi ruineneetter en landsby med over 100 hus. Det er antagelig landsbyen Ficko som harlagt her, den som nå ligger på sletten ved siden av.

Ved siden av fjellknausen vår fant vi store slagghauger, -de dekte kanskje en halv fotballbane. Et lite søk på internett bekreftet atdogonfolket har utvunnet jern her på 1800 og 1900-tallet. Dette var nytt foross, vi som er mest opptatt av fulanikulturen.

Og hvorfor bygge landsbyen på toppen av en bergknaus? Ja,der kan vel fulanikulturen gi oss svaret. Fulaniene var herskerfolket på1800-tallet. De dro på raid med krigere til hest og tok slaver fra bl.adogonfolket. Den landsbyen vi besøkte, var perfekt anlagt for å kunne beskytteseg. Det var kun to veier til topp-platået, og ingen av dem egnet seg forrytter til hest.

Og hvorfor flytte ned på sletta? Vel, det er fred i Maliidag. Heldigvis. Og noe særlig med vann var det nok ikke på fjellknausen. Så daer det nok bedre å bo på sletta hvor man kan grave brønner.

En naturlig tunnel på vei til toppen.

Dogonfolket begravde tidligere sine døde i slike huler i bratte fjellsider. Praksisen opprettholdes av et den lille andelen av folket som fortsatt er animister. De som er kristne eller muslimer, gravlegger i jord.

Imponerende bygge- og steinhoggerkunst.

Utsikt fra det som antagelig har vært landsbyhøvdingens hytte.

Når ubudne gjester var på vei, trakk man antagelig opp stigen (tradisjonell dogon-trapp).

Slagghauger ved Ficko

Klare spor etter jernutvinning.
(Alle foto er tatt av Kåre Kristensen.)

Besøk hos skredder

2011-09-12T22:20:00.007+02:00

Innkjøp av stoff og besøk hos skreddere hører også med til opplæringa for de nye misjonærene. Jeg (Else) har hatt med meg rektor Gerd på dette, og nedenfor følger bilder tatt fra en runde vi hadde i ettermiddag.

Et besøk til kunstner Elie Dollos atelier hører også med på "bli ny runden". Her holder han på med et stort veggbilde til misjonssenterets bønnerom. Tema: Den gode hyrde. Da vi så hva han holdt på med og hvor tidkrevende det var, forstod vi hvorfor det har drøyd slik med de stolputene Gerd har bestilt for lang tid tilbake...

Mens Elie Dollo holder på med det kjekkeste han vet (det ovenfor), har han 8-10 unge jenter på opplæring i ulike fargemetoder og -teknikker.

Sist vi var hos skredder Amadou benyttet jeg sjansen til å levere noe av vårt tøy til reperasjon siden vi ikke har egen symaskin til å gjøre denslags. Jeg fikk sydd om to plagg (et skjørt var krympa sånn i løpet av sommeren...), byttet ut glidelåser på to stolputer og reparert fem av Helges plagg, og jeg betalte den nette sum av 35 kr inkl. de to glidelåsene! Så dette kommer jeg til å gjøre igjen! Det var i grunnen greit at vi ikke tok med symaskina vår til Afrika igjen...

Kjøretime og pizza

2011-09-11T23:19:00.007+02:00

Nå har Helge vært kjørelærer. De nye misjonærene har hatt et lite kurs for å omskolere seg til kjøring i Afrika. Det gikk greit. Kjøreelevene tok rask til seg viktig ny kunnskap, som for eksempel dette:
- Motorsykler kommer fra alle kanter, også på venstre side av veien, spesielt i veikryss.
Hver av de tre rundkjøringene i byen har sitt særpreg. I den ene har f.eks en av fire veier inn i rundkjøringen vikeplikt, mens for øvrig gjelder høyre-regelen.
- De fleste sølepytter kan passeres, men ikke alle. Du vet ikke hvilken som er for dyp for bilen før du står midt uti ....
- Kalver er uberegnlige, mens esler kan du stole på, de finner ikke på noe tull. Hvis de for eksempel står midt i veien, så blir de stående ....

Kan du disse reglene, og noen til, pluss at du vet hvor jekken befinner seg, da går det greit med bilkjøring i Mali. Det gikk greit for Helges "elever" i alle fall. Så det ble pizza på Moptis beste (og eneste) pizzarestaurant om kvelden.

Bilder fra Sevare.

Den norske skolen i Mali

2011-09-05T22:19:00.008+02:00

Ja, det er det den heter, skolen vår nå: Den norske skolen i Mali. Tidligere har det vært to skoler, Den norske skolen i Douentza og Den norske skolen i Sevare. Nå er skolene slått sammen under ett navn, en rektor og ett skolestyre.

Da det ble søkt om godkjenning etter privatskoleloven, ble det søkt om godkjenning av to skoler. Privatskoleloven krever nemlig at hvis en skole skal godkjennes, må all aktivitet og alle lokaliteter ligge på ett og samme avgrensede, geografiske sted. To steder hadde vi, og to skoler ble det. En godkjent i Douentza og en i Sevare.

I vår ble det søkt om å få drive de to skolene som en enhet, og søknaden ble godkjent. Det er faktisk første gang en privatskole godkjent etter dagens privatskolelov får lov å drive på to steder. Og det kommer ikke til å bli så veldig mange flere skoler som vil få en slik godkjenning, for nåløyet er trangt.

Loven tillater det egentlig ikke, men da loven ble vedtatt, ble det flertall i Stortinget for en liten merknad i innstillingen til lovvedtaket. ”Norske skoler i utlandet som er etablert for familier som er engasjert i bistandsarbeid” skulle få en mulighet som andre skoler ikke får, nemlig at ”det i noen grad åpnes for desentralisert virksomhet ved disse skolene.”

Merknaden kom nok ikke dit av seg selv. De rødgrønne partiene som hadde regjeringsmakt og stortingsflertall, ville ha med KrF på vedtaket for å gi loven et bredere parlamentarisk grunnlag, som det heter. Slik at den ikke ble omgjort ved neste regjeringsskifte. Og KrF ville være med, på visse betingelser. Det var ikke store omveltninger de krevde, det hadde de ikke muskler til i den situasjonen de var i. Men noen små merknader fikk de inn, på områder som betydde mye for KrFs velgere. Som for eksempel forhold som gjelder utenlandsskoler etablert der de store misjonsorganisasjonene har aktivitet.

Og hvem fôret KrF med disse merknadstekstene som ville skape forbedringer på misjons-utenlandsskolene? Jo, Kristne Friskolers Forbund (KFF). Og hvem jobbet i KFF på den tiden …….

Den norske skolen i Mali har i år to elever og en lærer. All drift foregår i Sevare. Men skolebygningen i Douentza vedlikeholdes og står klar til å ta imot nye, norske barnefamilier.

Skolestart i Sevare med to elever, to ettåringer og en lærer.

Kontraster

2011-09-01T23:44:00.004+02:00

Livet er skjørt for mange mennesker som omgir oss her i Mali. Det er kort vei mellom liv og død. Befolkningen her balanserer på en knivsegg. Det er lite som skal til for at de ender på den ene eller den andre siden av eggen. Folk lever fra hånd til munn, og en vanlig familie har lite penger å rutte med. En syk person skal være veldig syk, nærmest døende før familien tar vedkommende med til en poliklinikk hvor vedkommende blir behandlet av en sykepleier. Ofte er det da dessverre for sent. Særlig gjelder dette for barn.

Vi bor og lever midt i denne virkeligheten. Dersom vi blir syke, kan vi bare ringe etter vår norske lege som kommer hjem til oss. Dersom vi er alvorlig syke, kan i verste fall et fly rekvireres fra Europa og hente oss hjem for innleggelse på et europeisk sykehus. Vi har både penger og gode forsikringsordninger. Vi blir som regel friske og lever godt videre.

De fleste naboene i gata vår har ikke innlagt strøm og i hvert fall ikke innlagt vann. Og nå i regntiden ser gårdsplassene til mange av dem ut som et stort gjørmehull, og gata vi bor i likeså. Ungene springer halvnakne rundt og leker i gjørma og søpla.

Her hos oss har vi både innlagt strøm og vann, og vi har til og med WC. Vi har også en fin, stor gårdsplass med småstein og hardpakket sand, blomsterkrukker, busker og frukttrær. Bak huset tusler en skilpadde i sin egen gård og blir servert salat og forskjellige blader flere ganger om dagen. I tørketiden blir hun til og med spylt med vann av og til.

Hver gang vi kjører ut eller hjem, blir vi minnet om den kontrasten vi lever i.

Det er nettopp feiret avslutningen av muslimenes fastemåned. Det var tirsdag denne uken. Folk var ute i gatene, og de som har råd til det, stilte med nye klær og jentene med nyfletta hår. På slike festdager fylles moskene og folk besøker hverandre.

Samme dag som muslimene hadde sin hovedfest (for noen varer det ennå..), var vi i begravelse til en kristen mann på 56 år. Han hadde fått et illebefinnende. Det ble sagt at det var hjertet. Livet hans stod ikke til å redde. Hadde han bodd i Norge, hadde kanskje to barn hatt sin far i live.

Denne mannen var veldig godt ansett både i samfunn, kirkeliv og arbeidsliv her i Sévaré, så det var full kirke under seremonien og veldig, veldig mange biler og mopeder som fulgte etter bilen med kista til den kristne gravplassen. Det ble lagt merke til i bybildet og var litt av et kristent vitnesbyrd på muslimenes store festdag.

Livet her er fylt av kontraster.

Gata vår, ikke på det verste, men ille nok...

Besøk hos fylkesmannen i Mopti

2011-08-30T23:53:00.004+02:00

Mopti fylke har i sommer fått ny ledelse og øverste leder er guvernøren, - eller fylkesmannen som vi sier i Norge. Som NMS sin øverste leder i Mali, fikk jeg (Else) være med en delegasjon fra ledelsen av misjonsorganisasjonen NMS er en del av i Mali, på besøk til ham sist uke.

Å pleie gamle relasjoner og etablere nye er viktig i den afrikanske kultur og det var nettopp dette som var hovedintesjonen med besøket. Det ble utvekslet navn, titler og ansvarsområder. Deretter ble vårt arbeid presentert, og guvernøren var naturlig nok mest interessert i hva som ble gjort innen landsbygdutvikling og ba her om en oversikt over bl.a i hvilke landsbyer prosjektet har bygget brønner siden oppstarten. Vi var også innom tema som gjaldt sikkerhet, og guvernøren understreket henvendt til meg at vi kunne være helt trygge! Han skulle sørge for at ingenting ville hende oss misjonærer så lenge vi var innenfor hans fylke.

Guvernør Seydou Toumani Camara (i midten), direktør Ngayap Moise og NMS representant madame Else Storaas Vatne

Tilbake i Mali

2011-08-28T15:59:00.009+02:00

I morgen er det to uker siden vi landet på malisk jord. De første dagene ble tilbragt i hovedstaden Bamako. Man må jo ha litt tid for å kjøpe inn ost og salami og andre godsaker, for ikke å snakke om hvetekorn som skal males og bli til grovbrød. Og så var det naturligvis dette med visum. Siden toårsperioden var utgått, måtte vi skaffe oss visum for to nye år. Det er for så vidt en enkel sak, man leverer papirene ene dagen og får visumet neste dag.

Møtet med Sevare var som forventet, får vi vel si. Hyggelig å treffe igjen vennene og våre gode medhjelpere, kjekt å være i eget hus igjen. Men det var ingen tvil, Afrika er fortsatt Afrika.

Helge har fått nytt kontor, i den nybygde annenetasjen på studio. Ved første forsøk på å låse seg inn, satte nøkkelen seg fast og ny lås måtte rekvireres. I tre av vinduene var det kommet en stor brist, til tross for at byggmesteren kunne forsikre om at glasset var av førsteklasses kvalitet.

Vi ankom Sevare sammen én ny familie pluss ny lærer til Den norske skolen og to ettåringer. Husene skulle i prinsippet være innflyttingsklare, og det var de for så vidt også. Møbler var på plass, det var nyvasket, sengeklær var gjort i stand og vann i kjøleskapet. Men i lærerens hus var det lekkasje fra et rør, skapdører som ikke virket og dørhåndtak som falt av. Hos ettåringene var det lekkasje i vannfilteret og fra WC, og et skap lot seg ikke åpne. Dessuten virket ikke air condition. Og hos den nye familien …. Nei, vi stopper der.

Så alt i alt har det blitt mye oppfølging av håndverkere denne uken …. Mye på grunn av det som ikke virker, men også fordi den nye læreren, fornuftig nok! - har litt ambisjoner angående hvor pent og trivelig det bør være på en skole i Afrika. Så får det heller bli slik at det er vi litt erfarne som må ta jobben med å forklare og veilede håndverkerne i hva de skal gjøre.

Vi er altså i gang. Og selv om mye av første uken har handlet om å komme i orden og hjelpe de nye til å finne ut av livet her, så har vi ett og annet som vi kan fortelle om på bloggen. Nye artikler kommer! Skrivingen har vi noenlunde kontroll på, men når artiklene kan publiseres, er litt usikkert. Det er nemlig regntid, og tordenvær og internett fungerer dårlig sammen. Selv om det ikke er uvær hver dag, så tar det tydeligvis litt tid å få reparert feilene som oppstår. I uka som har gått, har vi vel hatt internettforbindelse sånn ca 2-3 timer til sammen ….

Skilpadden Mona (Mon ami Mona mi)har hatt en fin sommer. Her er det jentene i den nye, norske familien her i Sevare som får hilse på.

Arbeid i Norge

2011-05-31T11:35:00.003+02:00

Vi er nå i Norge! Fram til 19. juni arbeider vi som "informatører" i NMS og besøker menigheter og misjonsforeninger for å fortelle om misjonsarbeidet i Mali. Det meste av det vi gjør, skjer på Østlandet, men i perioden 5.-10. juni er Helge på Sunnmøre og besøker foreninger der.

Det blir med andre ord ikke så mye nytt på bloggen vår en periode framover. Men 15. august er vi tilbake i Mali, og da vil det komme nytt stoff på bloggen!

Etnomusikk

2011-05-12T10:17:00.000+02:00

Hver torsdag ettermiddag underviser sør-sørmisjonær Daniel Dama fra Benin i etnomusikk ved et teologisk fakultet i Bamako. FATMES er fakultetets navn, en forkortelse av Faculté de Théologie et de Missiologie Evangélique au Sahel. NMS har vært med å støtte oppbyggingen av dette fakultet både med invistering i nybygg og til drift.

Det er 10 ulike misjonsorganisasjoner og 4 lokale kirker som står bak FATMES, deriblant NMS og i tillegg den misjonsorganisasjonen NMS er en del av i Mali. Daniel Dama er utlånt derfra i 25% stilling til å undervise i etnomusikk. Rett mann på rett plass, fikk jeg bekreftet da jeg (Else) var med i hans klasse sist torsdag.

Tema denne ettermiddagen var kor og hvilken rolle de har i gudstjenesten. Det var nåværende og kommende prester som ble undervist. Det var derfor naturlig å snakke om hvilken rolle korene har i gudstjenesten og sammenhengen mellom koret og presten som leder gudstjenesten. Daniel Dama kom også med råd om hvordan prestene kan bevisstgjøre menighetsmedlemmene om betydningen av alles medvirkning i det musikalske i gudstjenesten.

Det hørte selvfølgelig også noe praktisk utøvelse til timene i etnomusikk. Studentene fikk utdelt hvert sitt instrument og en ble utfordret til å fortelle en historie som da de andre skulle akkompagnere. Dette var et praktisk eksempel på hvordan presten kunne bruke musikk inn i en undervisningssituasjon.

Hjemmeoppgaven til neste gang var å lage et gudstjenesteprogram med et spesielt fokus på musikken og sangen inn i den kontekstuelle sammenheng den enkelte student er en del av. Og det er det som er bakgrunnen og ideen bak dette studiet, at prester og lekfolk i kirkene skal bli bevisst på den konteksten og kulturen de er en del av og med frimodighet og stolthet bruke dette inn i gudstjenestefeiringen.

Daniel Dama underviser

Studentene i full sving

Fra utearbeider til hjemmearbeider

2011-05-07T23:51:00.008+02:00

Else har allerede forlatt Mali. Hun er for tiden i Kamerun og skal ha møter med Den Evangelisk-Lutherske kirken der angående samarbeid om misjonsoppgavene i Mali. Hun fortsetter videre til Norge når oppdraget er utført i Kamerun.

I Norge venter oppgaver innen "hjemmearbeidet" til NMS, besøk i menigheter og deltakelse på diverse misjonssamlinger. Det gjorde vi i fjor også, og det var rett og slett kjekt.

Det er altså Helge som skriver. Og han kan fortelle at hans flybillett er slik lagt opp at han "tilfeldigvis" kommer til Paris samtidig med Else....

Til Paris kommer vi i god tid til å rekke 17. mai i Norge (slik at vi får trille barnevogn med barnebarnet på Karl Johan ....), så derfor har vi lagt inn et ekstra Paris-døgn. En liten feriedag kan gjøre godt.

Det er varmt i Mali for tiden, stua og kjøkkenet i huset vårt har aldri temperatur under 33 grader for tiden. (Det er air condition på kontoret og soverommet heldigvis!) På det meste er det 38 inne og 44 ute, men maksimumstemperaturen vil nok stige et par grader til lenger ut i måneden.

Det er lite vann i Nigerelva for tiden, men om et par uker begynner vannet å stige igjen (helt opp til kanten ....)

Stor oppgave - godt resultat

2011-05-07T23:33:00.006+02:00

Noen oppgaver tar mer tid enn planlagt. Slik har det vært med spørreundersøkelsen i Fatoma. 4 ungdommer har vært i aktivitet for å registrere svar på PC. Databasen vi brukte, var en selvlaget tilpasning av Excel som fikk ut de svarene vi trengte.

Undersøkelsen ble gjennomført i 61 av 64 landsbyer i tre kommuner med tilsammen ca 40 000 innbyhgere. Rundt 150 frivillige foretok intervju av mødrene til ca 6300 jenter i alderen 0 – 13 år. Jentene som er registrert i undersøkelsen, utgjør ca 2/3 av alle jenter i aktuell alder i de tre kommunene.

Resultatet viser at hvis omskjæringspraksisen hadde holdt seg uendret slik den var inntil 2005 (året før prosjektet startet), må en anta at ca 640 jenter ville blitt omskåret i de tre kommunene i 2010. 2/3 av disse jentene ville vært under 1 år når inngrepet ble foretatt, de øvrige ville vært fra 1 til 4 år gamle.

Nå ble det imidlertid ikke slik i 2010, heldigvis. Undersøkelsen viser at kun 23 jenter ble omskåret i fjor!

En må riktignok ta høyde for en viss usikkerhet med hensyn til disse tallene. Ikke alle steder gjorde de lokale intervjuerne jobben sin på korrekt måte, og ikke alle steder samarbeidet lokalbefolkningen slik de burde. Men feilene som er avdekt, er forholdsvis små og berører neppe det vesentligste, nemlig at undersøkelsen dokumenterer det befolkningen har observert de siste årene: Det som tidligere var store, offentlige omskjæringsseremonier, er gjort til tabu i løpet av 4 år.

Dere kan lese mer om undersøkelse på NMS sin nettside og i Misjonstidende senere.

Oumarou Maiga er koordinator for kampen mot omskjæring i Fatoma. Her er han på intervjurunde.

Påsken i bilder

2011-04-30T18:09:00.011+02:00

Litt sent, men forhåpentligvis godt kommer noen bilder fra vår påske.
Familien Monger på middagsbesøk Påskeaften. Meny: Lammelår med gélé til dessert.

Påskefeiring i menigheten hvor bl.a søndagsskolebarna under ledelse av Dorcas fremførte sanger og resiterte fra Bibelen.

1.påskedag om kvelden var vi med på skoleavslutning på Den Norske Skolen i Douentza

I Norge hørte ofte en fjelltur med til vår påske. Det gjør det her også. 2. påskedag besteg vi dette fjellet.

Kjell Magne ledet an i kjent stil

Utsikt fra toppen

Rundt påsketider blomstrer dette treet som vi kan se flere steder langs etter veien fra Sévaré til Douentza. Vakkert!

Husdyret vårt er en skilpadde

2011-04-29T20:31:00.003+02:00

Hun ble fraktet fra Douentza til Sévaré bakpå Hiluxen vår og ble tatt imot av Guindou.

Hennes første møte med sitt nye hjem

Hennes første måltid hos oss. Salat og tomat er favoritten.
Foreløpig har hun ikke noe navn, bortsett fra Guindou som kaller henne "Mon ami".

Hverdag

2011-04-16T14:18:00.004+02:00

Temperaturen utendørs er nydelig (27-30 grader) før klokken syv om morgenen, så i det siste har vi inntatt frokosten på verandaen.

Vi har ofte middagsgjester og da helst på hverdager fordi da har vi kokk! Her har vi besøk fra Kamerun: Generalsekretær i MICCAO Thomas Magadji, radioprest Ousmanou Ibrahim og bilmekaniker/sjåfør Lamine Giscard.

Denne katten koser seg hos oss, kanskje fordi den får ligge i fred og kjøle seg i det fuktige gresset eller fordi Guindo (kokken vår) gir den en godbit i ny og ned.

Her har vi forberedt mottak av et husdyr. Kan dere gjette hvilket? Riktig svar kommer etter påske.

Avskjedsfest

2011-04-16T12:40:00.008+02:00

Avskjed er en del av misjonærenes liv. Å ta avskjed er litt vondt, men det er viktig både for de som reiser og for oss som er igjen. Vi som blir igjen får anledning til uttrykke vår takknemlighet og hvor mye de som reiser har betydd for oss og for arbeidet. Og de som reiser får anledning til å oppsummere tiden de har jobbet her i Mali og sette ord på hva som har vært utfordrende og hva som har vært gledelig og godt.

Denne uken var både misjonærer og ansatte i administrasjonen samlet til avksjedsfest for bl.a. familiene Neergård og Møgster som har arbeidet i Mali i over åtte år. Der fikk vi alle anledning til å ta avskjed hver på vår måte. Det ble derfor en kveld preget av latter, tårer, alvor og skjemt. Det var taler, skjetsjer, sanger, fotomontasje, gaveoverrekkelse og ikke minst: Nydelig mat! Kvelden ble avsluttet med forbønn for de åtte voksne og seks barna som nå reiser hjem til Norge for godt (eller det vet vi i grunnen ikke, kan jo hende noen av de kommer tilbake om noen år for å jobbe).

Lærerne og elevene ved Den norske skolen med noen støttespillere leder allsangen

Anne-Lise hadde et festlig innslag som takk til Stina, Kjell Magne, Ole Harald og Kathie

-og Else talte på norsk (Helge oversatte til fransk)til misjonærene som dette året har hatt tilknytning til Den norske skolen i Douentza, lærer Laila, ettåring Vegard, rektor Ranveig og Odd

Våre afrikanske misjonærkollegaer uttrykte sin takk med en sang ledet an av Dorcas

Kawrital Rewbe

2011-04-10T23:43:00.006+02:00

Overskriften betyr "Kvinnestevne". Teksten her er "lånt" fra misjonærkollega Stina Aa. Neergård:

Fra 11-13. mars hadde vi kvinnestevne i Sevaré. Det er nå tredje året på rad at vi arrangerer et slikt stevne. Initiativtaker og leder av arrangementskomiteen er en av de kristne fulanidamene i Douentza.

Rundt tretti kvinner var samlet i Sevaré denne helga, både kristne fulanikvinner, søkende fulanikvinner og afrikanske og norske misjonærer. Hovedtemaet for stevnet var ”Kvinnens natur”, med undertemaer som selvbilde, selvforståelse og kvinner som Guds medarbeidere i verden. Fra Bibelen var historien om Rut hentet fram som en aktualisering av dette temaet og de afrikanske misjonærene Maryama Idris og Dorcas Gouda åpnet stevnet på fredag ettermiddag med et teaterstykke om Rut.

Lørdag ettermiddag var det kurs i såpelaging. Tabita Atouwa, som er sør-sørmisjonær fra Kamerun, demonstrerte hvordan man kan koke såpe av rød matolje. Det kom som en overraskelse at oljen i Mali ryker mye mer når den kokes enn oljen i Kamerun, så såpekurset ble akkompagnert av mye hosting, men såpe ble det til slutt likevel.
Såpekoking.

Misjonærene Katie Møgster og Stina Aa. Neergård har kledd seg som de andre kvinnen på stevnet. Drakten er de kristne fulani-kvinnenes "uniform".

Fistula

2011-04-10T23:17:00.005+02:00

Når en ung jente blir omskåret, øker risikoen for å komplikasjoner ved fødsel. Fistula er én av de mest alvorlige komplikasjonene. Fistula beskriver en tilstand der kvinnen er revnet nedentil. Det skjer når fødselen tar svært lang tid uten at barnet finner veien ut.

Fistula-kvinnene i Afrika er på mange måter vår tids spedalske. Fordi disse kvinnene har fått ødelagt normale kroppsfunksjoner knyttet til urin og avføring, blir de utstøtt fra samfunnet og familien de har vært en del av. Så godt som 100% av kvinnene blir forlatt av mannen hvis barn de har ofret sin egen helse for å føde.

I Mopti, byen ved elva 12 km fra der vi bor, er det bygd opp et senter for fistula-kvinner. Flere aktører står bak de tiltakene som er iverksatt. Organisasjonen Médicins du monde (doctors of the World) har i 15 år foretatt kirurgiskoperasjoner av til sammen 144 kvinner rammet av fistula. De har lært opp lokale leger i å foreta inngrepet. For kvinnene er operasjonen gratis.

Den lokale frivillige organisasjonen Delta Survie har bygd opp et velferdssenter på naboeiendommen til sykehuset. Her kan kvinnene bo en ukes tid før operasjonen og få næringsrik mat som gjør dem i stand til å tåle operasjonen. Etter operasjonen tilbys de et rekonvalesensopphold hvor de får opplæring i ulike inntektsbringende aktiviteter som farging av tøy etter lokale tradisjoner, søm, produksjon av halskjeder av smykkestener med mer.

Vår organisasjon i Mali har inngått et samarbeid med Delta Surivie der vi bidrar med litt økonomisk støtte til driften av velferdssenteret, og da særskilt mat-programmet som ble startet opp etter at man ble klar over at mange kvinner ikke tålte operasjonen fordi de var for underernært som følge av den sosiale utstøtingen som hadde skjedd.

Else og en katolsk søster i samtale med en gruppe av "fistula-damene".

Én av de to sovesalene ses i bakgrunnen. Livet leves for det meste ute på grådsplassen.

Duken er laget ved hjelp av lokale teknikker for plantefarging. På bordet ligger halskjeder som kvinnene lager og selger.

Om et års tid vil hele sykehuset i Mopti flytte til Sevare. Organisasjonen Delta Survie har kjøpt en 5 måls naboeiendom til sykehuset, og her vil et nytt senter for fistula-kvinner bygges opp. Halvparten av eiendommen vil brukes til grønnsaksdyrking. En brønn er gravd og det er allerede installert pumpe og vanntårn som sikrer at det kan dyrkes grønnsaker også i tørketiden.

Her dyrkes det grønnsaker. I bakgrunnen reiser det nye sykehuset seg.

Else og Bara Sankara på eiendommen som skal romme det nye fistulasenteret når det nye sykehuset tas i bruk.

På tur i felten

2011-04-07T23:20:00.011+02:00

Sist uke var styret og de ansatte i bistandsprosjektet 3 dager på tur i felten for å se flere av de påbegynte delprosjektene. Vi var til sammen 21 personer fordelt på 3 biler. Varmen til tross, stemningen var god hele tiden og de morsomme kommentarene satt løst.

Hovedfokus i bistandsprosjektet denne perioden er naturforvaltning og kvinners rettigheter. I tillegg til å arbeide for disse hovedmålene er det etablert flere støttetiltak etter ønske fra lokalbefolkningen.

Første dag besøkte vi områdene øst og sør for Douentza, kalt Seeno. Her er det svært få naturlige vannkilder i tørketiden, men gode beiteområder for kveg. I disse områdene finnes det omtrent ikke helse- eller skoletilbud for landsbybefolkningen. Tradisjonelt er befolkningen her halvnomader som flytter til Nigerdeltaet i tørketiden. Men etter hvert som det er gravd flere og flere brønner, har befolkningen kunnet bo i Seeno også i tørketiden. Dette gir muligheter for å utvikle landsbyene, og det reduserer antall konflikter i Deltaområdet.
Denne brønnen er over 60 meter dyp. Kamelene drar opp skinnsekker med vann. Det er alltid stor aktivitet rundt brønnen. Kvinnene henter vann til familien. "Gutta" sørger for vann til dyra.Denne pedaldrevne pumpen er helt ny.

Seeno har vært ett av kjerneområdene for vårt bistandsarbeid i lang tid. På vår rundtur så vi fra bilen mange av brønnene som prosjektet vårt bygde i forrige periode (2004-2009). Men det var de nye installasjonene som skulle inspiseres denne gangen. Vi besøkte et vanningsanlegg for kveg som har kapasitet til å ta imot 2000 dyr pr dag. Denne lukkede brønnen med dieseldrevet pumpe ligger midt i et stort område av gressletter hvor gresset tørker på rot og kan benyttes som beiteområde i tørketiden hvis dyrene har tilgang til vann. Og det har de nå.
Prosjektet legger ned mye arbeid i å lære opp en driftskomité for denne dieseldrevne pumpen. Gjeterne som bruker vanningsanlegget, betaler pr dyr pr dag. Inntektene disponeres av driftskomiteen som følger en plan for vedlikehold av pumpe og motor. Ut fra verdien på kveget skulle det ikke være vanskelig å få til lønnsom drift. Problemet er at fulanerne ikke tenker økonomi. De vil helst ikke selge kyr .....Vann er grunnlaget for liv, også for kveget.

En viktig del av arbeidet i dette området har vært å lage branngater som sikrer at en gressbrann ikke sprer seg for mye. Vi fikk også se kornbanker som er opprettet. Dette er et kornlager som sikrer at landsbyen har korn også på slutten av en sesong, når prisene på de store markedene er høy. Branngaten er 10-15 meter bred. Til høyre har det vært gressbrann, men gresslettene til venstre er berget.

Vi fikk også se kornbanker som er opprettet. Dette er et kornlager som sikrer at landsbyen har korn også på slutten av en sesong, når prisene på de store markedene er høy.
Opprettelse av kornbank krever stor egeninnsats fra landsbyen. De bygger lagerhuset, prosjektet betaler jerndør og vinduer med lemmer av jern.

Nå har prosjektet vårt dessuten sørget for at det er kommet i gang ordinær barneskole på to steder. Tidligere har barna ikke hatt skoletilbud i det hele tatt i dette området.
Vi ble imponert over hva elevene hadde lært etter knapt ett års skolegang.I denne landsbyen har de startet opp med skole under stråtak. De ville komme i gang med opplæring av barna og ikke bare sitte og vente på at noen bevilger penger til et skolebygg.

Andre dagen besøkte vi fjell-landsbyen Dioni, en landsby som ligger bare tretti kilometer fra Douentza, men hvor det tok noen timer å kjøre. Veien dit var nemlig ikke det vi til vanlig kaller vei. Det var til tider kun en bratt steinrøys.
I denne landsbyen holder prosjektet vårt på å grave en brønn. Den er nå 37 meter dyp, og man har akkurat begynt å se spor etter vann. Budsjettet for brønnen er fastsatt til kostnaden for 40 meters graving, så her kommer vi nok i beit for penger. Vi håper likevel å finne en løsning.

Tredje dag var avsatt til kvinnedelen av prosjektet, og det ble et oppmuntrende besøk! Vi møtte først en engasjert landsbysjef og hans ledere (se artikkel på NMS sin nettside: http://www.nms.no/nyheter/landsbysjefen-satte-foten-ned-article3690-7.html ) og vi møtte engasjerte kvinner og prosjektansatte. Alle står de sammen i kampen mot omskjæring av jenter.

Ett av støttetiltakene her er en grønnsakshage. Denne fikk vi studere på nært hold. Vi snakket også med kvinnene som dyrker her. De var så takknemlige for å få hjelp til å sette i gang dette prosjektet slik at de nå får et mer næringsrikt og variert kosthold.
Grønnsakshagen ved Kontza er 5 mål stor. Den er lagt til et sted med kort vei ned til grunnvann. 2 brønner med dybde 3-5 meter sørger for vann til grønnsakene som dyrkes.

- Tidligere tenkte vi at grønn salat var bare noe som ble gitt til dyra, men nå spiser vi det selv til alle måltider, var det én av kvinnene som sa. En annen sa at hun var klar over at overordnede målet for prosjektet vårt var kamp mot omskjæring av jenter, og i dette arbeidet var de helt med!

Vår sør-sør misjonærkollega Samuel som har vært misjonær her i over 10 år og som nå sitter i styret for prosjektet, var veldig imponert og glad over det han fikk være med på disse tre dagene. Det var hans første besøk i Seeno-området og hans første nærkontakt med bistandsprosjektet. Han var ikke klar over at dette området var så fattig og underutviklet som det faktisk er. Nå fikk han se at menneskene i dette området har fått tilgang til vann hele året, beitemuligheter for dyra hele året, matvaresikkerhet og skole noen steder. Dette var han veldig, veldig glad og takknemlig(og litt rørt) over å se.

-og vi (Helge og Else)er stolte over å kunne skrive hjem om at hjelpen som kommer fra Norge, gir resultater!

Kursdager om islam

2011-03-19T22:02:00.002+01:00

Denne uken har det vært kurs- og møteuka på hovedkontoret vårt her i Sevare. Jan Opsal hadde to dager med foredrag om islam og evangelisering blant mennesker som er preget av muslimsk tenkning og tro.Alle misjonærene i MELM deltok, men også representanter fra kirker som vi samarbeider med i Sevare og Douentza. Kurset var svært interessant.

Fredag og lørdag hadde tidligere Kamerun-misjonær Janne Eide kursdager for den såkalte estetikk-komiteen vår. En stor gruppe bestående av et par misjonærer og representanter fra menighetene våre skal diskutere og gi sin innstilling om hvordan et framtidig kirkebygg for en fulani-språklig menighet skal se ut. Spennende!

Hvorfor skjer det ikke utvikling?

2011-03-12T22:39:00.002+01:00

Som gressenkemann har jeg tid til å filosofere på bloggen. Så det skal jeg gjøre i dag. Og spørsmålet det filosoferes over, står i overskriften.

Det finnes både bøker og tidskriftartikler for tiden som behandler dette negativt formulerte spørsmålet: Hvorfor skjer det ikke utvikling i Afrika? Før man svarer, bør man imidlertid i ærlighetens navn vedkjenne at det faktisk skjer utvikling i Afrika. Antall biler, motorsykler, TVer og mobiltelefoner er for eksempel mangedoblet i de fleste afrikanske land de siste årene. Dette blir jo vanligvis sett på som tegn på utvikling.

Men man må også innrømme at potensialet for utvikling på langt nær er utnyttet. Tenk bare på at Ghana og Sør-Korea sto på samme økonomiske nivå i 1960-årene. Nå er det en himmelvid forskjell mellom økonomien i disse landene. Hvorfor har Sør-Korea utviklet seg så mye mer enn de afrikanske landene?

Jeg har ikke alle svarene, men her er et hverdagseksempel som illustrerer hovedsvaret mitt:

I en landsby som jeg besøkte nylig, er det gravd en lukket brønn som betjenes av en manuell håndpumpe, - en hendel som løftes opp og presses ned for å pumpe. Da brønnen var ny, ble det anlagt grønnsaksåkrer i nærheten av brønnen slik at man kunne vanne i tørketiden. Ingen av grønnsaksdyrkerne var imidlertid villige til å betale for vedlikehold av pumpa, så da slitedelene i mekanismen måtte skiftes ut, fantes det ikke penger til å reparere.

Med tiden ble den likevel reparert, og det ble gjort av en utdannet person som hadde vokst opp i landsbyen, men som nå bodde i Mopti by. Men denne mannen nektet, fornuftig nok, å betale reservedeler og reparere pumpa hvis den skulle brukes til vanning av åkrer uten at de som dyrket, bidro til vedlikeholdet. Så da var løsningen enkel: Åkrene ble nedlagt ….

Da jeg besøkte landsbyen, var pumpa ikke i bruk. Den virket ikke. Alle visste imidlertid hva som måtte til for å få den til å virke: Utskifting av den delen i mekanismen som naturlig slites ned. Å vente på at mannen fra byen skulle komme og reparere pumpa, var fånyttes, for han hadde sluttet å tilby seg å reparere siden ingen ville bidra til å betale reservedelen.

Er de da så fattige i denne landsbyen at de ikke har penger til å betale en reparasjon, - ikke en gang om de spleiser på det? Svaret må bli nei. De lever enkelt, men de er ikke fattige på ressurser. Landsbyen ligger nær elva, og på åkrene sine kan de dyrke mye mer ris og hirse enn de trenger til eget bruk. Dessuten har de både storfe og småfe i store mengder på beite rundt i området.

Hvorfor vil de så ikke skaffe til veie det lille det koster å få pumpa reparert? Jo, det ser ut til at dette er svaret, - dessverre, får en vel si:
Det er mennene i landsbyen som disponerer familiens eiendom, enten det er husdyr eller penger, og det er mennene som tar avgjørelser. Og så er det kvinnene som henter vann.

At kvinnene må hente vann 2 kilometer unna, spiller liten rolle for mennene. De registrerer at vannkrukka fylles opp og maten serveres klokka 13 og kl 19 som før og plages ikke særlig av merarbeidet som kvinnene har. Selv har de for øvrig ikke arbeid nå i tørketiden, de sitter for det meste under treet og venter på at regntiden skal begynne. I juli.

Hadde de solgt én sau, hadde det betalt reservedelen. Men ideen som mennene har med seg, er at husdyrflokken skal vokse. Mannens rikdom i form av husdyr er mannens styrke, og styrke er viktig. Mye viktigere enn at kvinnene må gå langt for å hente vann.

Så hvorfor skjer det ikke utvikling? Jo, fordi de som tar avgjørelser i smått og stort, ikke ønsker det. For å oppnå utvikling i Afrika, kreves det at de med makt prioriterer annerledes enn de har gjort hittil, og det er de ikke villige til. Finanskriser og vestlige lands handelspolitikk påvirker naturligvis Afrikas inntektsmuligheter, men om alle ytre forhold skulle bli optimale, så vil utvikling likevel ikke skje så lenge den afrikanske mannen holder på sine gamle verdivalg.

Det er ikke lett for den som ønsker å bidra til å skape utvikling, å bryte dette mønsteret. Egentlig kan vi vel ikke skape noe nytt. De må foreta endringen selv. Men av hensyn til kvinnene og barna bør vi forsøke å påvirke så godt vi kan, slik at barn får bedre helse, mer skolegang og kvinnene et bedre liv.

Så langt jeg kan se, er det følgende vi kan gjøre, vi som jobber med utvikling i Afrika (i prioritert rekkefølge):

1. Forkynne Bibelens budskap i visshet om at kristen tro skaper mentalitetsendring hos folk. Et tankesett basert på kristne verdier er et svært godt grunnlag for at utvikling kan skje.
2. Stille krav hver gang vi som hjelpeorganisasjon er i posisjon til det (- men det er det jo ikke alltid vi er).
3. Bidra til at barn får utdanning. Med formell skolegang tilegner de unge seg en del kunnskaper og holdninger som kan bidra til utvikling.
4. Påvirke på politisk nivå i kommuner og regioner slik at myndighetene etablerer ordninger (og gjennomfører dem uten korrupsjon ….) som fremmer en jordbruks- og oppdrettsnæring som gir god økonomi for befolkningen samtidig som naturressursene ikke overbeskattes. Dette kan f.eks gjøres med en passe stor beskatning pr husdyr, slik at bøndene tvinges til å selge og drive etter økonomiske prinsipper i stedet for etter verdinormer som er ubrukelige i et moderne samfunn med knappe naturressurser.

Andre kan mene noe annet …..

31 kvinner og 7 menn deltok på leseopplæringskurs i regi av vårt prosjekt i Takoutala i 2010. I tillegg til å lære å lese, får deltakerne samfunnsinformasjon og tilgang til hefter om bl.a rettighetsspørsmål på sitt eget morsmål (fulani). Kursene er en del av en bevisst utviklingsstrategi.

Dieu merci

2011-03-12T18:31:00.003+01:00

”Takk Gud” (Dieu merci) står det på denne bilen som jeg fant ”parkert” her forleden i mitt nabolag.

En påminnelse om hva Paulus sier i sitt første brev til tessalonikerne (5,18):
"Takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus."

Men hva er det egentlig å takke for i dette tilfellet? At bilen ikke lenger er i bruk?

Hva gjør Helge, egentlig?

2011-03-10T22:14:00.001+01:00

Jeg skrev en artikkel med samme tema i fjor. Da var jeg språkstudent, egentlig, men drev med litt av hvert. Forskjellen fra i fjor til i år er at i år er jeg litt av hvert, egentlig. For øvrig er det mye likt …

La oss begynne med dagen i dag:

I dag har jeg jobbet med spørreundersøkelsen om omskjæring som vi gjennomfører i Fatoma-området. Det skal samles opplysninger om ca 8 000 jenter i alderen 0-13 år. Skjemaer ble trykt opp tidligere i uken og overlevert prosjektgruppa i går. De fordeler arbeidet på et stort antall frivillige som besøker alle hus i alle 62 landsbyer i området. Jeg er ikke helt overbevist om at alt er under kontroll, men vi får håpe de får det til. 8 000 er et stort antall. Det jeg har jobbet med i dag, har vært å forberede databasen som dataene skal punches inn i.

Så har jeg innimellom hjulpet til med praktiske, administrative ting på kontoret her. Regninger som skal anvises, mennesker som skal innlosjeres i neste uke og slike ting. For i neste uke er det misjonær-kurs med besøk av professor Jan Opsal frå Misjonshøgskolen. Tema: Evangelisering blant mennesker med muslimsk bakgrunn.

Spørreundersøkelsen som jeg nevnte, tok litt tid både tidligere i uken og litt i forrige uke. Viktig å få til et godt spørreskjema! Og så var det giverbrev til menigheter som støtter de tre forskjellige giverprosjektene som vi har innen diakoni i Mali. De er snart ferdige, jeg får dem forhåpentligvis av gårde i morgen.

Så har det gått med tid til å møte representanter frå et område som ikke er så godt fornøyd med oss. De har planene klare for et opplæringssenter (yrkesopplæring for å hjelpe folk til å produsere ting som gir inntekter). Vi har penger frå en rik giver i Norge, men jeg/vi er ikke fornøyd med budsjettet deres ennå. Egenandelen er for lav, og optimismen er for stor i forhold til hvilke inntekter virksomheten deres vil gi etterpå. Min holdning er at de allerede nå må vise at de greier å legge penger til side, og jeg har vist dem helt overkommelige måter å gjøre det på. De har dessverre litt for mye av denne holdningen: Gi oss huset, så skal vi vise at vi kan! Jeg holder på mitt: Vis oss at dere kan, så bevilger vi pengene!

I prinsippet har jeg også denne uken brukt 25% av en vanlig arbeidsuke til å administrere saker og ting for Den norske skolen. I neste uke skal elevene være her i Sevare. Jeg har svart på spørsmål frå Stavanger ang. regnskapet for 2010, og jeg har sett på noen saker til neste skolestyremøte.

På mandag hadde jeg språkundervisning. Der sliter jeg litt, det går tregt å lære et nytt språk …. I de fleste av mine arbeidsoppgaver har jeg ikke bruk for fulani. Det går på fransk. Men forleden startet vi et lekse/lesehjelp-prosjekt blant våre kristne fulani-familier i Douentza, og da skulle jeg gjerne greid meg uten tolk. Men det gjorde jeg altså ikke.

Så dette er altså (noe av) hva Helge gjør i Mali for tiden. Else, hun er i Norge, heldiggrisen (møter i Stavanger hele neste uke), og der leker hun med barnebarnet vårt på 7 måneder. Mens jeg stakkar er alene her (og må helt alene se til at våre ansatte vasker huset, lager middag, vasker opp, vasker klær, vanner papaya- og banantrærne i hagen og hva det nå er alt sammen som jeg ikke trenger å passe på fordi de ansatte gjør jobben sin …… )

For øvrig begynner varmen nå: Max 42 på dagtid, minimum om natten 29.

Trehjulssykkel

2011-03-10T21:56:00.002+01:00

Det er mange gleder i jobben som avdelingsleder for diakoni her i vår lokale misjonsorganisasjon. En av dem er å få glede andre.

Nylig bevilget vi penger til et såkalt ”petit projet”, et lite prosjekt. Det handler om Hamadou som er sterkt bevegelseshemmet. Han kan slepe seg av gårde korte av stander med krykker, men kan definitivt ikke gå. Han ville vært rullestolbruker i Norge, men rullestol har han ikke.

Nå har han imidlertid fått trehjulssykkel, med hånddrevne pedaler. Pengene er bevilget frå vårt diakonale prosjekt. Og nå kan Hamadou sykle fra hjemmet sitt til en trafikkert vei, sette opp sitt lille bord med enkle varer og kanskje tjene noen småpenger på det viset. Så slipper han å være avhengig av at hans lillebror og dennes familie forsørger ham fullt og helt.

Hva en slik sykkel koster? 1 300 kroner, laget på et lokalt sveiseverksted. Vi fikk det billigere fordi vi fikk tak i en ødelagt sykkel som ble sveiset om og overhalt frå topp til tå. Uansett, det var vel anvendte penger!

Jubileumsfeiring

2011-02-28T13:29:00.011+01:00

Etter jubileumsgudstjenesten (se artikkelen nedenfor), fortsatte feiringen, denne gang utendørs. 25- års jubileet ble behørig markert. Komitéen hadde satt sammen et variert program som inneholdt historisk tilbakeblikk i form av opplesning, intervju og bilder, diverse hilsner og taler og et stort måltid med mat nok til alle de nærmere 200 gjestene.

Helge hadde fått i oppgave å binde programmet sammen og med lang erfaring fra ledelse av lignende arrangement i Norge, klarte han det på en utmerket måte til tross for uforutsette ting som oppstod (vi er jo i Afrika og da går sjeldent alt etter planen....).

David Dollo var en av de inviterte gjestene. Han blir her intervjuet om oppstarten da NMS kom her for over 25 år siden.

Det var mat nok til alle!! -nydelig mat!!

Store og små i familien Monger koste seg på jubiléet.

Jubiléet ble også en markering av at samarbeidsorganisasjonen har fått ny ledelse, både administrativ leder og nytt styre. Her blir den "gamle" administrative leder takket av av styreleder og nestleder fra det gamle styret.

Administrasjonen benyttet også anledningen til å takke sin leder gjennom mange år både med varme og takknemlige ord og gaver fra den lokale kultur.

Kledd til fest! Er vi ikke fine?

Jubileumsgudstjeneste

2011-02-28T12:57:00.005+01:00

Søndagen var den store dagen for jubileumsfeiring av samarbeidsorganisasjonen NMS er en del av her i Mali. Feiringen startet med en innendørs jubileumsgudstjeneste i den store salen på radiostudio. Ikke spesielt kulturtilpasset, vil sikkert noen tenke, men det er her den lokale fulanimenigheten feirer sine gudstjenester for tiden og det var representanter for den som alene hadde ansvaret for jubileumsgudstjenesten. Derfor var stedet ikke noe tema for diskusjon.

Det var mange tilreisende gjester til stede på gudstjenesten og Frikirkens synodeformannn Arnfinn Løining hadde en hilsen på vegne av de alle. Han ble tolket til fulani av Stina Aanderaa Neergård.

Menighetens unge satte sitt preg på jubileumsgudstjenesten.

NMS-kveld

2011-02-28T12:16:00.006+01:00

I løpet av en uke bestående av møter av ulike slag, ble det også tid til en mer rolig lørdagskveld hjemme på verandaen hos oss hvor både nåværende og tidligere NMSere var invitert. Anledningen var besøk av Leif Hadland, assisterende generalsekretær i NMS.

Generalforsamling

2011-02-23T19:04:00.003+01:00

23. februar 2011 vil skrive seg inn i misjonshistorien i Mali som en viktig dag. For første gang ble generalforsamling avholdt i den nye samarbeidsorganisasjonen med representanter fra Nigeria, Benin, Norge og Kamerun til stede.

De første sakene som ble behandlet, var konstitusjon, internreglement, medlemsskap og andre formaliteter vedrørende den nye organisasjonen.

Generalforsamlingen behandlet også søknad fra to nye partnere, Den ev. lutherske kirke i Kamerun og Mekane Yesu kirken i Etiopia. Det har vært viktig for styret å innlemme lutherske, afrikanske partenere, og dette er nå gjort! Fra den kamerunske kirken er allerede seks misjonærer på plass, og i Etiopia er et ektepar i gang med franskstudie med sikte på misjonærtjeneste i Mali.

Det ble også vedtatt at alle partnerne skal være representert i styret. Konstituering av det nye styret vil finne sted kommende lørdag.

Inne i mellom møtene med generalforsamling og styre, er det samtaler mellom partnerne. NMS har bl.a hatt samtale med representanten fra den lutherske kirken i Kamerun hvor tema var hvordan vi sammen kan ta ansvar for misjonærene sendt fra Kamerun til Mali.

Søndag avsluttes møteuken med markering av at NMS sin samarbeidsorganisasjon her i Mali er 25 år. Feiringen starter med gudstjeneste og påfølgende festprogram med inviterte fra alle menighetene og øvrigheten i kommunen.

Ass.biskop og leder av evangeliseringsdepartementet Foumbgami Etienne fra den lutherske kirken i Kamerun ble ønsket hjertelig velkommen som partner av nåværende styreleder ass. generalsekretær i NMS Leif Hadland.

Kampen mot kjønnslemlestelse

2011-02-19T13:41:00.007+01:00

NMS og Frikirken har gjennom misjonsarbeidet i Mali i mange år støttet kampen for å få avviklet praksisen med omskjæring av unge jenter. Arbeidet i Fatoma-området har vært svært vellykket. I tre kommuner her, med en befolkning på rundt 35 000 innbyggere, er det så godt som helt slutt på praksisen. Tidligere ble nærmere 100 % av jentene omskåret, de fleste i 8-10 årsalderen, mens det i noen områder har vært vanlig å foreta inngrepet (og seremonien) på jenter helt ned i småbarnsalder.

Det store NORAD-støttede prosjektet vårt i femårsperioden fra 2009 til 2013 har kampen mot kjønnslemlestelse som et stort og sentralt element. Dette prosjektet arbeider i Konna-området.

Vi må vel kunne si at maliske myndigheter fram til nå har hatt en lunken holdning til praksisen med omskjæring av jenter. Riktignok er det vedtatt en lov som forbyr helsepersonell å utføre inngrepet. Og læreplanen for offentlig skole pålegger alle skoler å undervise om hvilke helseplager og andre skadevirkninger praksisen med omskjæring av jenter bringer med seg. Men da spørsmålet om å lovfeste et generelt forbud mot å utføre omskjæring av jenter kom opp for et par år siden, etter påtrykk fra FN-organer, våget ikke politikerne ta dette steget. Temaet var for sensibelt, ble det sagt. Det kan synes rart siden nabolandet Burkina Faso har vedtatt lovforbud. Men slik er det altså.

I vår region, Mopti-regionen, ser det imidlertid ut til å skje en endring. Vi deltok nylig på et arrangement i anledning den Internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse, og der sto regionens guvernør fram med et krystallklart budskap om å avvikle den svært skadelige praksisen.

Prosjektledelsen fra vårt kamp-mot-omskjæring-prosjekt var naturligvis til stede på arrangementene i Mopti, og de hadde med seg en gruppe kvinner som har (inntil nå hatt) omskjæring av jenter som yrke. Og, bare for å ha nevnt det, prosjektet vårt sponset arrangementet i Mopti med et par tusen kroner. Vi er samfunnsbevisste og vil gjerne bidra, og myndighetene vil gjerne ha støtte ….

Arrangementet startet med at vi fikk være med på en undervisningstime om omskjæring i en 8. klasse. Det var saklig og klar undervisning, med illustrasjoner og åpen, rett-på-sak-samtale med elevene. På ettermiddagen var det besøk i en landsby som har besluttet å avvikle praksisen. Her var det musikk og maske-dans, informasjonsformidling gjennom skuespill og gode taler fra autoritetspersoner som guvernør, ordfører og representanter fra barne- og familie-etaten i regionen.

Det ser nå ut til å være allment kjent at islam ikke påbyr omskjæring. Skikken er kun en tradisjon, og tradisjoner kan endres. Flere og flere forstår nå at denne skikken faktisk bør og må endres. Av hensyn til jentenes helse.

Bildene nedenfor er fra arrangementer i Mopti region på Den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse.

Delegasjonen fra vårt prosjekt "Kampen mot omskjæring av kvinner".

En dansende bukk inngår i dogon-folkets tradisjonelle danser.

Obama har fått en plass i den tradisjonelle maskedansen!

Malisk TV filmet det hele. Arrangementet ble ledet av ansatte i barne- og familieetaten.

Guvernøren holdt en krystallklar appell mot kjønnslemlestelse.

En humoristisk sketsj fikk fram det alvorlige budskapet.

Kaldt og varmt

2011-02-19T12:37:00.004+01:00

Det har vært kaldt i Mali i hele januar og langt ut i februar. Helt nede i 14 grader enkelte netter, og det har vært dager hvor maksimumstemperaturen i skyggen ikke har kommet over 28 grader. Om morgenen er det kaldt i huset, - man blir jo faktisk nødt å bruke både sokker og genser!

En av disse kalde dagene i begynnelsen av februar hadde vi bibelgruppe hjemme hos oss. Annenhver fredag møtes misjonærene til bønn og bibelstudium, - og litt sosialt. Ikke ulikt den vanlige, norske bibelgruppemodellen, med andre ord. Men vi som møtes, er jo ikke bare norske. Det er ekteparet Idris fra Niger/Nigeria, ekteparet Gouda fra Benin, ekteparet Ngayap fra Kamerun og ekteparet Atouva, også fra Kamerun, Mattew Monger fra USA og så oss tre norske: Maria Monger og herr og fru Vatne.

Det fine er at vi er ulike nok til å få gode samtaler, og like nok til å gjennomføre de gode samtalene. Ulikheten kan sees på bildet: Shaibu og Maryama Idris synes det er kaldt, mens Mattew synes det er varmt nok!

Varmt og kaldt var for øvrig et slags tema denne bibelgruppekvelden. Spørsmålet var hva som gir trøst når ulykken rammer. I en afrikansk kontekst er det vanlig å tenke at når en ulykke skjer, så er det Guds vilje. Vi norske har litt problemer med å tenke at når f.eks et barn dør, så er det Guds vilje at dette barnet skulle dø. I samtalen ble vi fort enige om at noen ulykker har mennesker selv ansvar for. For å si det litt brutalt: Kjører du i fylla og dreper en fotgjenger, så er det ikke Guds vilje. Mer utfordrende er det å forstå de ulykkene som ikke har en menneskelig årsak.

Det interessante for oss nordmenn er å observere at det faktisk gir trøst for en afrikansk mor å vite at det er Guds vilje at f.eks barnet skulle dø. For hvis det ikke var Gud, så skyldtes døden onde makter, og det gir i alle fall ingen varm trøst.

I vår norske kulturkrets har vi lettere for å akseptere at tilfeldighetene kan være en årsak. Å snakke om Guds vilje når et barn dør, oppfattes av oss nærmest som å få en kald skulder.

Men også vi, - når tilfeldighetene rammer på en ulykksalig måte, må jo innrømme at Gud har akseptert at de tilfeldighetene som uforskyldt sykdom og ulykke er, får eksistere i denne ufullkomne verden som vi forstsatt lever i. Det er slik det er, inntil videre, til Gud gjenoppretter verden med et fullkomment rike.

Det vi står igjen med, er at Gud ER i det som skjer. Hvordan vi uttrykker og tenker om dette, kan vel være forskjellig. Men Gud ER der:

Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Så vær ikke redde! Dere er mer verd enn mange spurver. (Matt 10. 29-31).

Det går mot slutten.....

2011-02-07T21:21:00.008+01:00

Det går mot slutten av fulanispråkstudiet for Elses vedkommende og vikariatet som NMS leder for Helges. Ingen av oss er lei seg for det. Begge ser vi frem til nye utfordringer og annerledes dager som starter opp torsdag denne uken med tur til Douenzta.

Jeg(Else) har langt på vei nådd mine mål for disse månedene, nemlig å kunne føre enkle samtaler om dagligdagse tema på fulani og bli bedre kjent med fulanikulturen. Den første målsetningen fikk jeg bekreftet sist lørdag da jeg var på dagsbesøk i landsbyen til Fanta, min hjelpespråklærer. Landsbyen ligger 4 mil nordover langs med hovedveien til Douentza. Her har Fanta store deler av slekten sin boende og til og med et eget hus som til vanlig står tomt og til disposisjon for den som ønsker det.

Besøket i landsbyen varte i litt over seks timer og over fem av disse ble tilbrakt sittende på ei matte i huset til Fantas gamle mor og hilse på folk som kom innom for å ønske oss velkommen. Det var veldig, veldig hyggelig! Og hilsningene er noe av det jeg har øvd mye på med språklærerne, så det kunne jeg! Og så ble jeg spurt om hva jeg heter, og da var det fulaninavnet mitt de var ute etter. Det er Aysata, et vanlig jentenavn hos fulaniene. Inne i mellom alle hilsningene, snakket jeg litt med gamletanten til Fanta og de mange barna som stakk innom.

Det var lenge siden Fanta hadde vært hjemme på besøk, så hun hadde med smågaver til mor, søstre og svigerinner og godteri til tantebarna og andre barn. Videre hadde hun kjøpt inn ingredienser til "riz au gras", en middagsrett som består av ris, litt kjøtt, grønnsaker og en krydret saus. Hun var nok litt opptatt av at maten skulle være god og riktig preparert slik at den ville falle i smak hos meg, og det gjorde den!

Da vi reiste hjemover om ettermiddagen, reiste vi ikke tomhendte fra landsbyen! Bilen ble fylt opp av ris, hirse, ulike tørkede blader som brukes til saus og diverse annet som dyrkes eller gror på landsbygda og ikke i by'n. Så det ble en "gi og få"- dag for Fanta. For meg ble det mest en "få" -dag som bidro til at også den andre målsetningen min for språkstudiet langt på vei er oppfyllt!

Huset til Fanta i landsbyen

Fanta var glad for å kunne besøke sin gamle mor

-og sin søster, svigerinne, tantebarn og gamletante!

Ettermiddagste hørte også med!

Kveldsvisitt på verandaen

2011-01-27T23:02:00.001+01:00

Det er behagelige temperaturer stort sett hele dagen her i Mali nå. Kuldeperioden er over for denne gang. Kveldene tilbringes som regel på verandaen (28 grader kl.21.30) hvor det er deilig og svalt. Her inntas kveldsmaten og nytes papayadessert rester, her skyper vi med familien og her sitter vi og jobber med fulanistudier eller NMS dokumenter.

I kveld fikk vi besøk på verandaen. Vår unge fulanivenn, så kalt «gjeteren», se artikkel i siste Misjonstidende s.14, kom innom for å praktisere fransk. Han har denne uken begynt på fransk kurs på Det franske kultursenteret i nabobyen Mopti og ønsker å lære seg fransk så fort som mulig. Han benytter derfor en hver anledning til å praktisere og spurte oss så forsiktig om han av og til kunne komme innom oss for å snakke fransk, og det hadde selvfølgelig vi ikke noe i mot!

Det er vår lokale misjonsorganisasjon her i Mali som finansierer franskstudiene hans med sikte på fremtidige oppgaver i en lokal kirke. Han er for øvrig et meget oppvakt ung mann, så vi har stor tro på dette «prosjektet».

Vi ser frem til flere kveldsvisitter på verandaen de kommende uker og vår unge fualnivenn kan i tillegg til å praktisere fransk, benytte anledningen til å sjekke mail og oppdatere seg på facebook. Vi har da trådløst nettverk her på verandaen!

Agape-måltid i fengselet

2011-01-25T22:13:00.004+01:00

Hvert år arrangerer de evangeliske menighetene i Sevare et agape-måltid for de innsatte i Mopti fengsel. Når 10-15 forskjellige morsmål er representert i fengselsgården, kan en kanskje like godt bruke latin for å si at dette er et kjærlighetsmåltid!

Arrangementet er årlig og legges som regel til en lørdag like etter jul. I år ble det ikke plass på kalenderen før 15. januar. Det var nemlig så mange brylluper å feire for de kristne i én av kirkene her!

Mopti og Sevare er nabobyer, - det er kun 12 km i mellom de to byene. I begge byer finnes CMA-kirken, som har røtter tilbake til amerikansk misjon. I Sevare finnes også Allianse-kirken, som er grunnlagt av tysk Allianz-mission. I disse kirkene er det rundt 200 til gudstjeneste hver søndag (men ingen fra fulanistammen!), og det var fra disse to menighetene sammen med vår egen, lille fulanispråklige menighet at det ble dannet en komité som sto for agapemåltidet.

15 kvinner kokte maten i store gryter. De samme kvinnene hadde dagen før vært på markedet og kjøpt inn råvarene, med penger samlet inn blant de kristne lokalt pluss en andel finansiert av Det Norske Misjonsselskaps diakonale prosjekt i Mali. Det hele ble kjørt til fengselet og båret inn til de ca 100 innsatte som var samlet i fengselsgården. Bespisningen ved slike anledninger foregår på enkelt vis; Grupper på 5-6 samles rundt et "vaskevannsfat" med mat, og man spiser naturligvis med fingrene!

Representantene fra menighetene var også med inn og spiste måltidet sammen med de innsatte. Programmet var enkelt: Det var ord til velkomst fra fengselsledelsen, hilsen fra menighetene, en andakt ved en av prestene, matudeling og gaveutdeling. Julegaven var som i fjor, et stykke såpe og et nytestamente til hver og én, fengselsbetjeningen inkludert. Og før det hele ble rundet av, ble ordet gitt til både betjening og innsatte, og alle takket og så fram til neste års besøk.

Maten ble kokt ute i bakgården til Allianse-kirken i Sevare.

Maten bæres inn i fengselet (dør til venstre).

Kvinneprosjektet i PDRM

2011-01-19T23:07:00.004+01:00

Styremøte for bistandsprosjektet PDRM (Projet de Developpement Region Mopti) er et møte vi alltid ser frem til. Helge sitter i styret som leder for diakonarbeidet i vår lokale misjonsorganisasjon og Else som representant for NMS.

Styret var samlet denne uken i Douentza og behandlet bl.a årsrapport og årsregnskap 2010. Prosjektet har lagt bak seg sitt andre prosjektår, og i følge årsrapporten som ble lagt frem, har det kommet godt i gang og følger de vedtatte planer. Hva er da oppgaven til et styre?? Rose, bekrefte, være spørrende og interesserte, men ikke minst se til at det som utføres fører til bærekraftig utvikling.

I vår blogg om PDRM fra januar 2010 er det beskrevet hva bistandsprosjektet «vårt» går ut på. Det er todelt, og fra den ene delen som omhandler styrking av kvinners rettigheter og kampen mot omskjæring av kvinner, fikk vi i går meget gledelige og oppmuntrende meldinger.

De tre representantene derfra kunne fortelle om at det allerede er synlige tegn (tydelige indikatorer) på endringer i holdning og praksis når det gjelder omskjæring av unge jenter:

1. Åpenhet
Før oppstart av prosjektet for to år siden, var det tabu å snakke om omskjæring av kvinner. Nå snakkes det åpent om det både i hjemmene, landsbyene, skolene og i ulike fora.
2. Engasjementet
Tema settes på dagsorden både i landsbykomiteer og i kommunen. Det reflekteres og diskuteres om hvilke tiltak som kan settes inn i kampen mot omskjæring.
3. Antall redusert
I én landsby skulle egentlig 35 unge jenter i 9-10 års alderen blitt omskåret i november 2010. I følge det prosjektet kjenner til, ble 13 av disse ikke omskåret fordi landsbysjefen satte ned foten og ba foreldrene slutte med praksisen!
4. Kunnskap
Kvinnene har nå blitt klar over at de mange fysiske og psykiske plager de har hatt og fremdeles har, har sammenheng med at de ble omskåret som barn.
5. Mindre fravær
Skolene kan melde om mindre fravær hos jenter for perioden november – januar, som er den perioden hvor inngrepene utføres.

Kvinnene selv er nøkkelpersonene i denne kampen mot å lemleste unge jenter. Det er kvinnene som bestemmer når inngrepene skal foretas, og det er kvinner som utfører dem. En styrking av kvinners økonomiske rolle i familien og bevisstgjøring om deres rettigheter gjennom økt kunnskap, blir derfor viktige komponenter i prosjektet for å få en slutt på denne praksisen.

Gabdo Cissé er en meget engasjert og dyktig leder av kvinneprosjektet.

Magiske Djenne

2011-01-09T20:31:00.006+01:00

Djenne er en by som ligger vel en times kjøring sørover fra Sevare. For å komme til Djenne, må man ta ferge over elva Bani. Ferga tar 3 biler, og overfarten tar ikke mange minuttene.

Djenne er et kjent turistmål i Mali, for her finner man verdens største bygning bygd i leire. Magnus og Nora, som har vært på besøk hos oss i jula, hadde ikke vært i Djenne før, så vi tok turen dit siste lørdagen før deres retur til Norge.

John Travolta møtte oss ved ferga. Ja, du leste riktig. John Travolta er guide i Djenne. Det har han vært i 20 år faktisk. Han har naturligvis et annet navn, men turistene husker ikke maliske navn. John Travolta derimot, det husker man.

Vi hadde en formiddag i byen og fikk tatt den vanlige turistløypa, som ”tilfeldigvis” ender et sted hvor man selger ting som turister gjerne kjøper ….

Djenne er et tyngdepunkt for islam i Mali. Byen har 44 koranlærere, med hver sin koranskole. Og disse marabouene, som de kalles, kan mer enn å undervise. John Travolta ville gjerne framheve hvor dyktige Djennes marabouer er, så han fortalte mye om deres magiske ferdigheter. Kuhorn over døra som er plassert der med de rette trylleordene fra marabouen, sørger for at tyver som prøver seg, ikke kan bevege seg bort med tyvegodset. Og arbeidsmiljøet er vel ivaretatt når den store moskeen trenger reparasjon, for en marabou kan de rette trylleordene som gjør at ingen faller ned når de arbeider.

Denne troen på koranlærerens magiske evner er svært utbredt i Mali. De rike betaler store summer penger til marabouer med anerkjente magiske evner for å sikre seg beskyttelse eller framgang i livet. Så afrikansk islam er godt blandet med tradisjonell afrikansk religion med tro på ånder og magiske krefter.

Moskeen i Djenne er verdens største bygning bygd i leire. Den rommer 2000 mennesker og er i daglig bruk. Siden 1988 har den stått på UNESCOs verdensarvliste. Moskeen ble bygd i 1906, men det har vært moskee på stedet siden 1300-tallet.

Klart for innhøsting

2011-01-02T23:17:00.003+01:00

David Dolo er pensjonist og lidenskapelig jordbruksmann. Han var tidlig ute og fikk sikret seg et knapt hektar rismark da kinesernes store rismark-prosjekt åpnet i fjor. Nå er første avling klar for innhøsting. Risen står gul på åkrene.

David Dolo har vært rådgiver for NMS-misjonærene siden starten i 1986, og i en periode var han også administrasjonsleder i vår lokale organisasjon. Han er utdannet agronom og har arbeidet i diverse hjelpe-organisasjoner og i statlig, malisk jordbruksadministrasjon.

Rismarken hans ligger langs Niger-elva rett nord-øst for Mopti. Her har kinesiske ingeniører ledet et prosjekt finansiert av Verdensbanken. Foreløpig er 200 hektar regulert med kanaler og pumpesystemer slik at riktig mengde vann blir ført inn til risåkrene til rett tid. Når prosjektet er ferdig utbygd, vil det være 2000 hektar rismark hvor lokale bønder kan høste ris to ganger hvert år.

Romjulsturer

2010-12-31T18:02:00.010+01:00

I romjulen har vi vært på flere fjellturer her i nærheten av Sévaré, i Douentza og Dogonland hvor det er mye flott natur og spennende kultur.

Utsikt fra Barbefjellet sør for Sévaré

Magnus, Nora og Else på kamelryggen

Merete og Sigurd

Magnus og Nora forlovet seg på sanddynene utenfor Douentza 3. juledag! Her er de første gratulanter...

Lunsj i det fri sammen med kollega Laila Kaasa (til høyre) og hennes julebesøk, Marianne, Tora og Edgar Bostrøm fra Fredrikstad

Ettermiddagstur i Sanga, øst på Dogonplatået

-og inne i mellom ble det tid til litt strikking....

Julebesøk

2010-12-23T23:35:00.008+01:00

Vi har også i år julebesøk av sønnene våre Sigurd og Magnus og denne gang med kjærester! Førjulstiden her er ganske annerledes enn i Norge, men det har ikke ungdommene noe i mot!

Bittelillejulaften var vi alle seks på båttur på Niger sammen med andre julebesøkende fra Norge (vi var 13 i alt). Vi var heldige med været og solnedgangen var som alltid vakker...

De nyforlovede Merete og Sigurd

Julegaven fra oss til Merete og Nora er allerede tatt i bruk. Det var et gavekort på kurs i tesktilfarging hos vår lokale tekstilkunstner. Så de har tilbragt førjulsformiddagene i hans atelier.

Og i kveld var det tid for laging av julepynt. Her er Magnus og Nora i aksjon.

Juleevangeliet på fulani

2010-12-23T23:12:00.004+01:00

Elses språklærer er en nibarns mor og enke på alder med Else. Hun har tidligere hatt fulaniopplæring med misjonærer, jobbet med leseopplæring på fulani, bambara og fransk og er derfor flink til både å lese og skrive. Siste dag før juleferien fikk hun et ny testamente i julegave av Else. Det satte hun stor pris på og hun begynte å lese høyt med en gang. Fortellingen om Jesu fødsel, er noe hun kjenner til fra tidligere. Men at denne fantes i en bok, var nytt for henne (hun er muslim). Hun leste juleevangeliet høyt på fulani for Else, litt andektig og stolt! Det ble en høytidsstund både for lærer og elev.

Teby

2010-12-15T10:01:00.002+01:00

Sist helg var vi igjen noen dager i Douentza. Fredagen brukte Helge til møter både i kraft av det å være NMS representant og av å være leder for den nyopprettede diakoniavdelingen i vår lokale samarbeidsorganisasjon. Språkstudenten Else benyttet anledning til å være med Frikirkekollegaene Kathie og Kjell Magne Møgster på jobb til en familie i nærheten av Teby, ca 1 times kjøring fra Douentza.

Familien som Kathie og Kjell Magne har besøkt regelmessig i over to år, består av mor, hennes sønn fra tidligere ekteskap, hans kone og barn, og hennes sønn fra nåværende ekteskap. Moren har denne tiden fått bibelundervisning (etter POB metoden, les i tidligere bloggartikkel) og hun har to ganger vært med på kristne samlinger i Douentza. Denne gangen var «Jesus som livets brød» tema for undervisningen, ikke helt lett tema hverken for den som underviste eller den som ble undervist. Dessuten var det stadige avbrytelser av folk som kom innom den lille hytta for å hilse på, sauer som stakk hodet inn på jakt etter noe å spise og drikke, en radio med høylytt musikk (den skrudde jeg av...) og teservering. Men det var flere barn til stede og de var spesielt nysgjerrige og ivrige da Kathie tok frem bibelbildene og det ble nærmest en hellig stund i hytta da yngste sønn i «huset» fortalte den ene bibelfortelling etter den andre til de mange barna som da var kommet til. Vi var imponerte og lurte på hvor han hadde lært dette. «Jeg har hørt på kassettene til Kjell Magne» svarte han med stolthet. «Look, listen and live», er den andre evangeliseringsmetoden misjonærene her bruker hvor bilder vises mens det lyttes til innspilte bibelfortellinger på kassett. En god og noe enklere metode å benytte sammenlignet med POB. Og bibelfortellingene hadde tydeligvis festet seg hos denne gutten. Det ble en sterk og oppbyggelig stund der inne i hytta!

På denne formiddagsturen til Teby fikk jeg (Else) også sett noen nye sider ved misjonærkollega Kjell Magne der han ga råd og medisiner til en syk og gammel mann, ble med en gjeter ut for å lete etter en syk ku, reparerte en sykkel, sørget for drikkevann til en familie og ikke minst fikk jeg endelig på nært hold sett vannhullet i Teby, eller «vannhullet til Kjell Magne» som det heter blant misjonærene. Et 4 meters dypt vannhull gravet ut for hånd av landsbyens egne folk, til stor glede for menneskene og dyrene som holder til i området.

Kathie og Kjell Magne ved bønnesteinen

Else ønskes velkommen inn!

Kathie underviser ikke bare en dame, men tre,-og noen barn

Vannhullet til Kjell Magne

Takkeemne

2010-11-26T23:08:00.001+01:00

På bønnemøte misjonærteamet i Sévaré hadde i formiddag, delte vår kollega Dorcas et takkeemne med oss. Dorcas og hennes mann Samuel er misjonærer fra Benin og har jobbet her i 9 år. «For første gang på alle disse årene registrerer jeg en stabilitet og trofasthet hos de kristne fulaniene tilknyttet menigheten vår».

De har i høst kommet regelmessig til gudstjeneste og torsdagsundervisning. Kvinnene er også trofaste på møtet som er lagt til etter torsdagsundervisningen. Der er det ny undervisning og i tillegg bønn, og selvfølgelig drikkes det te og skravles litt!

I kveld har vi hatt besøk av et ungt fulaniektepar som er aktive i menigheten. De kunne fortelle at det blant menighetsmedlemmene finnes en offensiv holdning og en felles vilje til både å jobbe innad med fellesskapet samtidig som det planmessig jobbes utadrettet.

Det Dorcas har registrert og det våre kveldsgjester kunne fortelle, gir grunn til glede og takknemlighet og det gir håp for en gryende kirke for fulanitalende i Mali!

Hjemme hos oss

2010-11-26T22:51:00.007+01:00

Når vi er hjemme tilbringer vi for tiden mye av tiden vår ute! Vi har nemlig fått en ny utendørs stue med myggnetting rundt. Her inntas dagens første kaffekopp og det er svalt og behagelig her på ettermiddags/kveldstid.

I forrige uke hadde vi hyggelig besøk av familien Habbostad som jobber for NLM i Naréna, en landsby syd for Bamako

I hagen eller dvs på eiendommen vår vokser det og gror. Vi har en vaktmann som elsker å stelle med alt som kan gro opp av jorda. Nedenfor kan dere se noen av resultatene!

Banan

Papaya

Goyave (guava)

POB

2010-11-17T17:18:00.004+01:00

Denne uken er vi på kurs i POB = Presentation Oral de la Bible. Det er en evangeliseringsmetode som er brukt i våre sammenhenger i mange år. Kursleder er LaNette Thompson, som også har utviklet denne metoden. Hun og hennes mann, Marvin, har over 30 år bak seg som misjonærer i forskjellige Vest-Afrikanske land. I løpet av kursdagene har de på en levende og interessant måte delt av sine erfaringer ved bruk av POB i møte med afrikanere.

Under kurset har vi ikke bare fått innføring i metoden, men vi har også lært mye nyttig om kommunikasjon inn i en ny og ukjent kultur og hva som er viktig å være klar over når man nærmer seg den.

POB-metoden er utviklet spesielt med tanke på analfabeter og tar utgangspunkt i hvordan Jesus underviste folk, nemlig ved å bruke fortellinger. Fortellerpraksis inngår derfor i kurset. Praksis på hverandre har vi hatt i dag, og som hjemmelekse til i morgen er vi utfordret til å fortelle en fortelling til en vi møter på vår vei...

Det blir spennende i morgen å høre om hvor mange som har gjort hjemmeleksen sin....

Varm mottakelse

2010-11-11T21:36:00.001+01:00

Vi ble møtt med jubelrop og begeistret klapping da vi etter noen ukers fravær ankom kaffepausen på kontoret i formiddag. Vi har begge vært i Norge. Else fordi hun måtte til undersøkelser på grunn av sykdom og Helge har vært på ledermøte og rådsmøte i NMS.

Bonusen ved å være hjemme i Oslo var at vi fikk mye tid sammen med Filip. Han er nå passert tre måneder og doblet sin fødselsvekt. En kjekk kar spør du oss! Nå responderer han på vår babysnakk, smiler og gurgler til oss. -og selvfølgelig sier i fra når han er misfornøyd! Søndag 8. november ble Filip døpt i Storsalen menighet med hele slekta til stede fra Ålesund, Birkeland, Trondheim, Oslo – og Mali! Det var en stor dag!

Det var også denne gang vanskelig å reise fra Norge! Men det er også godt å komme tilbake hit til varmen og til venner og kollegaer. Varme i dobbel forstand!

Språkvansker

2010-10-13T14:29:00.002+02:00

I gata hvor vi bor, er det mange barn. De leker trygt, for det er stort sett bare noen motorsykler og vår cahampagnefargede Toyota Hilux som ikke tilhører kategorien gående i gata. Og selv de med motor må holde gangfart, det sørger veistandarden for.

Barna leker som barn flest. Det går mye i flaskekork-lappis blant de litt store guttene, mens de yngste er tilskuere. I går holdt de for øvrig på med pil og bue.

Men når vi kommer med bilen, løper alle til porten vår for å åpne. Selv de små på 3-4 år skal absolutt åpne porten for oss. Noe av forklaringen på dette er at det i gården vår står to trær, et fikentre og en liten palme. Nå er det palmen som bærer frukt, for ikke lenge siden var det fikentreet som var fullt av små, søte frukter. Som barna får forsyne seg av når det passer slik for oss.

Men det var språk det skulle handle om her. Det er slik i Mali at det er svært vanlig at barn roper ”tobabo” når hvite mennesker går forbi. Ordet betyr kort og godt "hviting", så det er ikke så pent. Jeg (Helge) har forsøkt å lære barna ved porten vår at de ikke skal rope ”tobabo”, men heller si navnene våre: Aysata og Boureima. Opplæringen har vært sånn noenlunde vellykket, så hver gang jeg kjører ut eller inn av porten for tiden, står det en liten flokk treåringer på siden og roper ”Boleima! Boleima!”

I dag lærte jeg for øvrig at våre kamerunske misjonærkolleger også har sine språklige utfordringer, selv om de kan fulani slik den snakkes i Kamerun. Et fulaniord som vi ofte bruker her, er ordet ”battu”, som betyr møte. Og møter er det mange av. Min kollega fra Kamerun kunne imidlertid fortelle at på Kamerun-fulani brukes ordet ”battu” kun som en frekk og upassende beskrivelse av et helt spesielt møte, nemlig det du vet, mellom mann og kvinne .....

Nei, det er ikke lett med dette språket.

Rally-skolen åpnet

2010-10-03T22:24:00.005+02:00

Søndag 2. oktober ble "rally-skolen" i Kourminkorou åpnet. Kun 9 måneder har det tatt å få realisert skolen, - fra den dagen det ble bestemt at skole skulle det bli til åpningsdagen. Og det er jo rimelig fort. Men det er ikke derfor de norske misjonærene i Mali kaller skolen for rally-skolen. Navnet har heller ikke noe med det å gjøre at skolen vil akselerere utviklingen for nomadefulanerne, selv om det trolig er et faktum.

Nei, rally-skolen er et ektefødt barn av et ekte bil-rally, nemlig Budapest-Bamako 2010. Det norske laget som var med her, benyttet rallyet og oppmerksomheten rundt dette til å samle inn penger til denne skolen, og nå er første klasserom på plass. Går utviklingen som man håper, både med pengeinnsamling og landsbybefolkningens oppslutning om skolen, står det trolig 2 nye klasserom på tomta om noen år.

Skolen er en milepæl i utviklingsarbeidet i de områdene hvor nomadefulanerne øst for Douentza bor i tørketiden. Det er gravd mange brønner i området, og beiteland er det nok av, så nå er det mulig for kvegeierne å være bofaste. Og det igjen skaper muligheter for utdanning for barna. Den nybygde skolen er den første skolen i dette området.

TV2 har laget et TV-program om det norske laget som var med i Rally Budapest-Bamako 2010. Eller rettere sagt, det er laget en serie på 3 programmer. Disse skal vises i januar-februar samtidig med at Rally Budapest-Bamako 2011 går av stabelen.

Det er NMS sin lokale partner i Mali, altså utviklingsavdelingen PDRM i vår lokale misjonsorganisasjon, som har stått for byggingen av skolen.

Sør-sør

2010-10-02T16:23:00.004+02:00

Alle miljøer har sine språklige spesialiteter. Slik er det i misjonsvirksomheten også. Begrepet sør-sør hører til vårt egenartede "fagspråk".

En sør-sør misjonær er en person som har reist fra et land i Afrika til et annet land i Afrika for å være misjonær, og arbeidet som personen gjør som misjonær, er i all hovedsak finansiert med penger fra Norge.

Hos oss har vi hatt tre sør-sør familier siste året, fra landene Benin, Niger og Nigeria. Nå har vi fått tre familier til! Det mangfoldige misjonærfellesskapet i Mali er fra og med slutten av september blitt enda mer mangfoldig. De nye kommer fra Den Evangelisk Lutherske Kirken i Kamerun.

Ngayap Moïse blir ny direktør for arbeidet lokalt fra og med januar 2011. Han og kona Suzanne og deres fire barn Nathalie (15), Moïse (10), Marie Grace (4) og Shekinah (2) skal bo i Sevaré. Det skal også Daniel og Tabita Atouwa som er kommet til Mali sammen med yngstedatteren Asta, som skal gå siste året på videregående her i Mali.

Antoine og Martine Sorobaye er på plass i Douentza sammen med de tre døtrene Tatiana, Jeanne og Marie Noël som er i alderen 7-12 år. De fire eldste barna deres bor fortsatt i Kamerun sammen med storfamilien der.

Kanskje noen tror overgangen fra å bo i Kamerun til å bo i Mali er enkel. Det er den ikke. Men det er ressursterke folk vi har fått, så alt ligger til rette for at dette skal gå bra.

Mali feirer 50 år

2010-09-19T17:45:00.003+02:00

22. september 1960 ble Mali selvstendig. 22. september 2010 er det altså 50-årsjubileum. Kirkene her i Sevare har allerede startet feiringen. Lørdag 18. var vi med på et stort arrangement med guvernøren for Region Mopti til stede.

Arrangementet startet med treplanting utenfor CMA-kirken. (Ang de ulike kirkesamfunnene i Mali, se denne artikkelen på bloggen vår). Presidenten i Mali har oppfordret befolkningen tl å plante trær, som et symbol på vekst og som noe nyttig for landet. 8 trær ble plantet. Else fikk plante ett av dem som representant for misjonærene.

Fra CMA-kirken gikk vi tog ca 1 km langs byens hovedgate til Alliansekirken (kirken som er et resultat av arbeidet til den tyske Allianz-Mission). Ca 300 syngende kristne maliere deltok i marsjen, men vel framme i kirken var vi ca 450 som deltok på arrangementet. Programmet bestod av korsang, menighetens allsang, forbønn for landet og taler. Både guvernør for Mopti region, fylkesmann for Mopti fylke (”cerkle de Mopti”) og ordfører for byen var til stede. De planlagte talene var ved distriktslederen for samabeidsrådet for de protestantiske kirkene, ordføreren og guvernøren. Helt utenfor programmet ble det plass til enda en taler, nemlig leder for ”region-parlamentet” (kan vel sammenlignes med fylkestinget i Norge…). Det var en dame i slutten av 30-årene, og hun åpnet talen sin med ordene ”Kjære søstre og brødre i Kristus”. Det er med andre ord en relativt ung, kristen kvinne som er valgt til leder av ”tinget” i Mopti region! Det var en positiv overraskelse.

NMSere på tur til krokodillebyen

2010-09-12T15:15:00.006+02:00

Det har blitt noen turer til Douentza siden august siden Helge har rektoransvaret for Den norske skolen der nå i starten av skoleåret. I forrige uke var Else også med, og vi utvidet turen med å ta en fridag (Ramadan-festen er offisiell fridag i Mali) i Douentza sammen med de andre misjonærene der.

Turen gikk til Borko, en landsby 20 km fra hovedveien mellom Sévaré og Douentza, litt opp i Dogon-fjellene. Denne byen er kjent for alle krokodillene som finnes i elva og i store og små vanndammer i og utenfor landsbyen.

Dogon-familiene som bor her, mener at opprinnelsen til landsbyen er denne:
Folket måtte flykte fra sletta ved Nigerelva på grunn av krig. Noen krokodiller beskyttet dem da de passerte Nigerelva, og krokodillene viste vei videre opp i åsene til det stedet der landsbyen ligger i dag. Her har de rennende vann fra kilder hele tørketiden. Krokodillene behandles med stor respekt, - de begraves når de dør, og krokodillene respekterer menneskene. Ingen i landsbyen er noen gang blitt skadet av en krokodille. Men guiden vår kunne ikke garantere at krokodillene var like hensynsfulle overfor turister .....

Etter krokodille-omvisningen ble det pique-nique i det grønne for hele NMS-misjonærfamilien.

Familien Monger

2010-09-05T17:53:00.003+02:00

Så er vi blitt to norske misjonærfamilier i Sevare. Familien Monger ankom denne uken og har fått installert seg i et fint hus i nærheten av kontorene våre. Familien består av Matthew, Maria og barna Andreas, Petter og Mia.

Matthew er lingvist, mens Maria er utdannet prest. Matthew er opprinnelig amerikansk, men har studert i Norge. Han kommer rett fra studier i Oslo nå, mens Maria har arbeidet noen år som prest allerede.

De første måneden skal de bruke til å lære mer fransk. Så skal de over på fulanistudier. Planen er at Matthew skal gå inn i teamet som driver med bibeloversettelse, mens Maria skal arbeide som evangelistmisjonær.

Språklæring

2010-09-01T20:45:00.006+02:00

Else bruker ofte ettermiddagene til å besøke folk. Nå når hun er språkstudent på fulltid, er dette mulig, og det er veldig nyttig for språkinnlæringen.

Fanta er en fulanidame som Else besøker oftest. Som barn bodde hun hos slektinger som snakket lokalspråket bambara. Først som 12 åring, - da hun flyttet hjem til lansdsbyen hvor hun var født, lærte hun å snakke fulani. Hun kjenner dermed godt til dette å være nybegynner og ikke forstå hva folk sier til en.

Fanta er veldig tålmodig og flink til å forklare. Hun har blitt en viktig og meget god språkhjelper for Else. I ettermiddag var Fanta imidlertid opptatt med andre ting da Else kom på besøk (se bildet nedenfor), så det ble ikke mye snakketrening for Elses vedkommende! Men det var bare hyggelig å sitte der i gården hos Fanta og småprate med de fire ungene hennes (på bildet nedenfor)og forskjellige besøkende som kom forbi.

Landsbybesøk

2010-08-25T00:03:00.002+02:00

Arbeidshverdagen til misjonærene her i Mali er varierte. Å dra på landsbybesøk til fulanere er det flere som har som sin faste arbeidsoppgave innen det utadrettete evangeliseringsarbeidet. Besøkene består i første omgang av å etablere kontakt for deretter etter en tid å lede inn på Bibelundervisning.

Sist uke fikk Else være med misjonærkollega Stina og to lokale kristne ut på et landsbybesøk til landsbyen Jobodo, ca 20 minutters kjøring nord for Douentza. Denne landsbyen (som består av et 10-talls stråhytter) har i 1-års tid fått regelmessige besøk fra fulanimenigheten i Douentza. Landbysjefen i Jobodo er positiv til denne kontakten og har selv ønsket undervisning i Bibelen. Hans kone likeså og det var hun vi fant hjemme denne formiddagen (mannen var på bytur). Det var ikke lenge vi hadde sittet i hytten hennes og pratet før hun spurte om vi ikke hadde med kassettspilleren og Bibelbildene. Det hadde vi selvfølgelig, men Stina ønsket ikke ta det som en selvfølge at hun ville ha undervisning denne gangen. Men det ønsket hun altså og det ønsket også nabokona og en masse barn. Veldig interesserte fulgte de med og kommenterte det som ble sagt av stemmen på spilleren og av Stina og det de så på bildene. Besøket i stråhytta ble avsluttet med bønn og Fader Vår. Denne formiddagen ble en hellig og oppbyggelig stund for misjonæren på besøk fra byen, men det som var det viktigste, var at det så ut til at det også var det for de andre som var til stede i stråhytta! Og Stina, hun var hjertelig velkommen tilbake med kassettspilleren og Bibelbildene.

På veien fra Sévaré til Douentza

2010-08-17T19:07:00.010+02:00

På plass i Mali, men tankene går til Norge

2010-08-17T18:26:00.003+02:00

Vi har allerede vært på plass i Mali en uke. Men avreisen fra Norge denne gang var noe vanskeligere enn tidligere. 6. august ble nemlig vårt første barnebarn født, 6 uker før termin. Filip heter han og både han og foreldrene, Margrethe og Kristian, er fremdeles innlagt på Rikshospitalet hvor de blir tett fulgt opp og tatt hånd om. De håper å bli utskrevet en av de nærmeste dagene. På familiebloggen deres NesbuVatne kan vi følge med dem nesten dag for dag. Vi setter stor pris på denne muligheten.

Arbeidssituasjonen for oss er fullstendig endret siden før sommeren. Else er nå språk- og kulturstudent på full tid et halvt år og Helge er hennes vikar i 50% i tillegg til jobben som rektor ved Den norske skolen i Douentza. Det betyr rolige dager for Else og noe mere hektiske dager for Helge en periode. Det betyr også ukentlige pendlinger for Helges vedkommende mellom Sévaré og Douentza.

Tilbake til Mali

2010-08-02T10:28:00.004+02:00

Vi har vært i Norge siden slutten av mai. Mandag 9. august om kvelden lander vi på nytt på malisk jord. Det ser vi fram til!

Vi har hatt tilsammen 5 uker med arbeid for NMS i region Oslo/Borg. Det har vært kjekt arbeid! Vi har møtt hundrevis av hyggelige og ivrige misjonsvenner, noen ganger i små misjonsforeninger, andre ganger på store arrangementer som St.Hansfeiring på Mesnali leirsted ved Sarpsborg. Siste jobboppdrag hadde vi i slutten av juli da vi var på "voksen-leir" på Mesnali leirsted ved Lillehammer. Her var programmet fylt av fjellturer og kulturopplevelser som deltakelse på Peer Gynt-spelet på Gåla, i kombinasjon med bibeltimer og misjonsinnformasjon. Her ble det fornyelse både for oss misjonærer og for misjonsvenner fra ulike deler av Norge.

Våre arbeidsoppgaver i høst blir disse:
Else: Permisjon fra jobben som representant, språkstudent (fulani) på full tid fram til februar.
Helge: Vikar for Else i 50% stilling som NMS-representant hele høsten pluss 50% stilling som rektor for Den norske skolen i Douentza fram til 1. oktober. Etter 1. oktober vil Helge bli involvert i arbeidet med en ny organisering av bistandsarbeidet i MELM (NMS sin samarbeidsorganisasjon i Mali).

Statsstøtte til skolen i Douentza

2010-08-02T10:15:00.002+02:00

Den Norske Skolen i Douentza ble godkjent med rett til tilskudd etter privatskoleloven tidligere i år, under forutsetning av at skolelokalene og lærerkompetansen ble godkjent. Nå er alt på plass, og skolen mottar statsstøtte fra og med 1. august.

Her er det all grunn til å feire, for det har vært en lang vei. Den første søknaden ble påbegynt i 2005, men den rød-grønne regjeringen som overtok styringen av landet denne høsten, strammet så hardt inn når det gjaldt friskoler, at det tok mange år før det ble mulig å få en ny skole i utlandet godkjent. Og når først lovverket på nytt åpnet for godkjenninger, var det en rekke byråkratiske hindringer som måtte passeres.

Siste hindring for å få statsstøtte var at det ble problemer med rekruttering av rektor/lærer. Det skal være to ansatte, og den ene har vært på plass lenge. Den andre stillingen har det vært vanskeligere å få fylt. Løsningen er nå at Helge går inn som rektor nå i oppstarten og fram til 1. oktober. I slutten av september kommer en såkalt senior-volontør, en ung og sprek lærer-pensjonist, og overtar rektorjobben.

17.mai og farvel

2010-05-18T13:50:00.006+02:00

Det er to nordmenn i Sevare, og den ene hadde bakt banankake og pyntet den med norske flagg. Kaken ble spist under "10-kaffen" på kontoret her. Og det var igrunnen hele 17.mai-feiringen i Sevare i år. Ikke mye å rope hurra for.

Større var nok feiringen i Douentza, hvor det er flere nordmenn og norsk skole.

Når dette skrives, ligger det fire kofferter nesten ferdigpakkede i huset vårt. I morgen tidlig reiser vi med bil til Bamako, og torsdag går flyet til Norge.
Nå er det fem uker med arbeid for NMS i Norge og omtrent like lenge med ferie som venter oss. I begynnelsen av august er vi tilbake i Mali. Og da håper vi bananplanten vår er blitt stor!

17. mai i Sevare

Bananplanten vår.

Kirketomter

2010-05-13T19:04:00.003+02:00

Styret for MELM vedtok nylig at fulani-menigheten i Douentza skulle få overta en sentralt beliggende tomt med et hus på som hittil har vært brukt til å innlosjere misjonærfamilier. Den siste var familien Idris. Under er stråtak på denne tomten holder menigheten sine gudstjenester nå. Når menigheten har samlet inn nok penger til å dekke en avtalt egenandel, vil MELM forsøke å få bygget en kirke her.

Bak stråveggen samles menigheten til gudstjeneste.

Også menigheten i Sévaré trenger et sted å ha gudstjenester, men her er man ikke kommet så langt som i Douentza. MELM har sagt ja til å kjøpe kirketomt, og ledelsen har tre potensielle tomter i kikkerten. Det forhandles for tiden om pris. Alle tre tomtene ligger i nærheten av MELM-kontoret og kan sees fra taket på studio.

Kirketomtens beliggenhet er viktig. MELM har hatt kontorer på samme sted i over 20 år, og det er hit fulaniene i området kommer dersom de ønsker kontakt med kristne fulanier. Det er derfor strategisk viktig at den kommende kirken i Sévaré blir liggende i nærheten av MELM-kontoret.

Nabotomten til MELM nord for studio

En ledig tomt sørøst for studio

Trim i 45 graders varme

2010-05-05T14:34:00.003+02:00

Det er begrenset med trim når gradestokken stort sett hele døgnet befinner seg mellom tretti og fem og førti grader.
Vi har derfor gått til anskaffelse av en trimsykkel!! -og den benyttes i et rom med air condition. Slett ikke verst!

Ingen kommentar....

Koolol Linjiila

2010-05-04T20:12:00.002+02:00

Sist uke var et team fra vårt radiostudio Koolol Linjiila (evangeliets ekko) i Sévaré på besøk ved fire radiostasjoner. Tidligere hadde det vært på besøk ved fem andre radiostasjoner i Mopti fylke. Denne gangen gikk turen sørover først til to private radiostasjoner i Koutalia som ukentlig sender programmer produsert ved Koolol Linjiila og videre til radiostasjoner i San og Djenné.

Radiotekniker og brennende evangelist Seydou Bah (på bildet nedenfor) forteller at hensikten med besøkene er flere: Oppmuntring og støtte til de som jobber ved radiostasjonene, kartlegging av reaksjoner lytterne kommer med av positiv og negativ karakter og distribuering av kassetter og brosjyrer på fulani.

En radiostasjon de besøkte, kunne melde at de får henvendelse fra mange lyttere som ønsker kopi av de sendte programmene! En annen meldte at de får tilbakemeldinger om at radioprogrammene har så god kvalitet! En tredje radiostasjon befinner seg i et område hvor i all hovedsak det bor muslimer. Denne radiostasjonen har en kristen direktør som er meget tydelig på at radioen er for alle, også for kristne. Han har nemlig blitt møtt med negative reaksjoner når de har sendt programmer fra Koolol Linjiila, samtidig opplever han at muslimske fulanier kommer til radiostasjonen i det skjulte for å spørre om noe de ikke helt har forstått i et radioprogram.

Seydou Bah har et ønske om at barna skal få sine egne kristne program og det ønsket får han snart oppfylt. En helt ny radiostasjon i Mopti har gitt tilbud om gratis sendetid. Planen er klar for bruken av sendetiden: Et direktesendt program for og med barn hvor barn fra menighetene i Sévaré synger, vitner og blir intervjuet!

PDRM

2010-05-04T19:33:00.011+02:00

PDRM (Projet de Developpement de la Région de Mopti) er MELM sitt NORAD-støttede utviklingsarbeid i Nord-Mali. NMS sin andel av prosjektmidlene samles inn gjennom giverprosjekt nr 622487 "Landsbygdutvikling inkludert kamp mot omskjæring av kvinner Mali".

I prosjektperioden 2009-2013 er arbeidet todelt med hvert sitt hovedmål: I Konna kommune nord for Sévaré har kampen mot kvinnelig omskjæring hovedfokus, mens arbeidet i områdene øst for Douentza handler om bevaring av naturressursene.

Vi sitter begge i styret for prosjektet sammen med representanter for de ansatte i prosjektet og medlemmer av landsbyutviklingskomiteer i de områdene hvor prosjektet jobber. Forrige uke var vi på omvisning for å se hvordan det går med arbeidet. Og vi kan med en gang si: Det går strålende!

Først besøkte vi landsbyen Takoutala sør i Konna kommune. Her har man kommet i gang med to såkalte ”støttetiltak”. Hovedmålet i prosjektet er å bidra til at praksisen med kvinnelig omskjæring avvikles, men man kan ikke samarbeide med befolkningen om utvikling uten å lytte til og forsøke å hjelpe befolkningen med det de opplever som prioriterte behov. I denne landsbyen ønsket de å få i gang leseopplæring på fulani for voksne og hjelp til å komme i gang med en kornbank. Kornbanken sikrer matforsyning i den vanskelige tiden i månedene før ny innhøsting kan gjøres.

Deretter var vi på møte i bystyresalen i Konna. Her var representanter for den kommunale kvinnekomiteen til stede og fortalte om sine erfaringer. I selve byen Konna har man allerede etablert en forståelse for at skikken med kvinnelig omskjæring medfører store negative konsekvenser for kvinnene, og i følge de frammøtte skjer det ikke lenger at unge jenter omskjæres her. Men i landsbyene utenfor bykjernen er situasjonen en helt annen. Der har man ikke nådd så langt ennå.

Hyggelig var det også å høre at den gruppen av komitemedlemmer som hadde vært på studietur til Fatoma for å lære av det vellykkede prosjektet der, var kommet svært inspirerte tilbake. Nå er man innstilt på å arbeide etter samme linjer som i Fatoma for å få avviklet omskjæringspraksisen så raskt som mulig!

Vi reiste videre til landsbyen Sonkara vest for Konna hvor befolkningen har blitt enige om at deres største problem er matsikkerhet. Derfor støtter prosjektet opparbeidingen av en stor grønnsakshage (90 x 50 meter) hvor kvinnene i landsbyen kan dyrke tomat, salat, kål og andre grønnsaker. Hagen vil bli innegjerdet på grunn av dyrene som beiter, og midt i hagen graves det to brønner. Landsbyens store fordel er at det kun er 3-4 meter ned til vann i tørketiden. Så det lar seg gjøre å vanne grønnsakshagen med vann fra brønnene.

Sør for Boni holder prosjektet på med å reparere en gammel, lukket brønn. Den er 90 meter dyp! Da vi kom på besøk, hadde boreteamet funnet vann og holdt på å teste vanntrykket. Når alt er ferdig vil et par tusen kveg få nok vann daglig her, hvilket betyr at dette området som ikke har naturlige vannkilder, kan brukes som beiteland. For gress er her.

I Kourminkoro har prosjektet bidratt til at en ordinær barneskole kan bli reist. Til høsten kan landsbyens barn begynne på skole. Dette er et vendepunkt da fulaniene hittil ikke har villet sende sine barn på skole. Men nå er holdningen i ferd med å snu.

Brønngraving har vært en stor aktivitet i prosjektet tidligere. I Kourminkoro har de en flott brønn som vårt prosjekt står bak. Her brukes kameler for å trekke opp vann.

Prosjektet ”Kampen mot omskjæring” fortsetter!

2010-05-01T20:42:00.009+02:00

I perioden 19. april – 10. mai foregår en spørreundersøkelse i alle familier i de 62 landsbyene i kommunene Fatooma, Konari og Bassiro like utenfor Sévaré.

Følgende spørsmål blir stilt:
1. Hvilke inntekter har familien?
2. Hvilket forhold har dere til prosjektet ”Kampen mot omskjæring”?
3. Har jenter i familien blitt omskåret i perioden 2006-2010?
I tilfelle ja:
Hvor mange?
Hvilke konsekvenser har dette fått for jentene?
Hvorfor gjør dere det?

Det man ønsker å oppnå med spørreundersøkelsen er å få en pekepinn på om det faktisk er slutt på omskjæring av jenter i de tre kommunene eller om det foregår i det skjulte. Videre håper prosjektledelsen å få en oversikt over hva de kan hjelpe landsbyene med i den videre kampen mot omskjæring.

Prosjektleder Oumarou Maiga skal sammen med de andre prosjektansvarlige, i dagene fra 10. mai til 20. mai bearbeide svarene og for første gang disponerer prosjektet en egen datamaskin til dette bruk. Datamaskinen er subsidiert bl.a gjennom gaver som ble gitt i forbindelse med besøk av Ravinalagruppen tidligere i år. Den er gitt til bruk i det diakonale arbeidet i MELM.

For mere informasjon om prosjektet kampen mot omskjæring av kvinner, les blogginnlegg fra september 2009. Ønsker du å støtte prosjektet, les her.

Bildet viser prosjektleder i aksjon!

Akkurat nå

2010-04-23T20:36:00.002+02:00

Akkurat nå er det mye støv i lufta her. Sist natt ble vi overrasket av mye vind og mye støv. Vi hadde vinduene åpne i stua og på kjøkkenet i håp om at temperaturen i rommene skulle gå ned i løpet av natten. Resultatet ble et par millimeter tykt sandlag overalt, på golvet, bordet, kjøkkenbenken .....

Før støvet har vi hatt noen varme dager med høyere luftfuktighet enn tidligere. 40 grader og fuktig luft svetter man av. Men merkelig no går det bra. (Air-condition på kontoret og på soverommet hjelper godt ....)

Denne uken har det vært mange møter for misjonærene. Alle har vært samlet i Sévaré. Noen møter har vært for alle samlet, andre møter har vært for komiteer av ymse slag. I går (torsdag) hadde vi avskjedsfest på et hotell i Mopti (nabobyen 10 km herfra)for dem som avslutter tjenesten i Mali i løpet av månedene mai juni, siden vi ikke er samlet alle så ofte.

Dessverre har vi en lærerfamilie i Douentza som avslutter allerede neste uke, 5 uker før kontraktstiden går ut. Yngste sønnen deres på halvannet år har vært mye og alvorlig syk, og nå har ledelsen her sammen med foreldrene bestemt at de reiser tilbake til Norge før tiden. Det er vi leie oss for.

Men alt er ikke bare trist. I alle fall ikke for misjonær-damene her. I ettermiddag og kveld er de ute på hotelltur igjen, denne gangen medbrakt badetøy, for hotellet har naturligvis svømmebasseng. Så det blir bading og god middag for dem i kveld. I tillegg har de invitert en malisk dame til å komme å snakke om klesmoter i Mali!

(Så kan jo leserne gjette på hvem som sitter hjemme og blogger i stedet for å ha en hyggelig kveld ute..... )

Ny e-postadresse

2010-04-21T11:28:00.003+02:00

Vi har lenge brukt denne adressen som vår private e-postadresse, felles for Else og Helge: famvatne@start.no.

start.no legger ned sin gratis e-posttjeneste 1. mai, og da går adressen vår ut av bruk. All post sendt til famvatne@start.no etter 1. mai vil bli borte i det store intet. Eller posten vil i alle fall ikke nå fram til oss.

Derfor har vi opprettet en ny (gratis den også!) e-postadresse til privat bruk, - fortsatt felles for Else og Helge. Adressen er på gmail, og for at ikke disse luringene som sender ut søppelpost skal få vite om adressen vår, så skriver vi den ikke fullt ut her på nettsiden. Søppelpost-senderne bruker nemlig søkemotorer som sporer opp alt på Internett som har form som en e-postadresse.

Så vi må kamuflere adressen litt. Vi deler den opp med det som er før og det som er etter alfakrøllen (@):
Før: familienvatne
Etter: gmail.com

Dessverre var famvatne, altså det vi har brukt før, opptatt hos gmail. Så det får bli "familienvatne" fullt ut denne gangen.

I tillegg har vi jobbmail, beskrevet på samme måten:
Elses adresse:
Før: nms-rep Etter: melm.biz
Helges adresse:
Før: hva Etter: melm.biz

Dere som sender oss e-post, begynn å bruke de nye adressene med en gang!

Påskefeiring

2010-04-05T15:12:00.002+02:00

Det ble en annerledes påske for oss i år, - ikke minst fordi de ytre rammene er svært forskjellige fra det vi er vant til i Norge. Her har vi varme dager med godt over 40 grader, Skjærtorsdag og Langfredag er vanlige arbeidsdager og butikker og salgsboder er stort sett åpne hele tiden.

Den ytre rammen for den kristne påskefeiringen var også annerledes. Påskeaften om kvelden var det samling for store og små i menigheten pluss andre inviterte, og sammen så vi filmen om Jesu liv. Den er dubbet til fulani, så det ble en sterk og spesiell opplevelse for mange.

Påskemorgen før det var blitt lyst, dro fire fra menigheten (deriblant Helge) utenfor byen og gikk opp på et lite fjell hvor de satt og så soloppgangen mens de leste fortellingen om påskemorgen fra evangeliene. Samtidig med dette, var flere av kvinnene i menigheten i gang med koking av kirkemiddagen som skulle serveres etter gudstjenesten.

Påskegudstjenesten ble en festgudstjeneste med mye glede og sang og ikke minst mange mennesker! Både voksne og barn i menigheten hadde benyttet anledningen til å invitere med seg venner og naboer. Dessuten var kristne fulanifamilier fra andre steder blitt hentet i bil for å være med på feiringen.

På en vanlig søndagsgudstjeneste kan vi være ca 15-20 personer med stort og smått, misjonærer inkludert, men nå var vi over 70! Ikke rart at det ble til stor inspirasjon og glede for lederne i menigheten og oss misjonærer!

I tillegg var det flott å høre de kjente påskefortellingene bli lest på fulani og deretter lytte til vår misjonærkollega som forkynte Jesu død og oppstandelse på en direkte og utfordrende måte. Innholdet i påsken er jo den samme for alle kristne og er like aktuell for alle mennesker, enten man er på påskefjellet i Norge eller i varme Mali!

Påsketur

2010-04-05T14:52:00.000+02:00

Skiene lå ikke på taket, men ellers var det standard påskeutrustning da vi og de norske misjonærene i Douentza dro på tur påskeaften: Solkrem, appelsiner, påskemarsipan og Kvikklunsj. (Med hyppige besøk fra Norge er tilgangen på norske godsaker upåklagelig!)

Det med manglende ski på taket har for øvrig sin enkle forklaring: Her kjører vi pick-up, så skiene lå bak på lasteplanet! For selvfølgelig hadde vi med ski!

Vi to fra Sévaré var på besøk i Douentza i anledning landsstyremedlem Rolv Olsens Mali-tur. Dermed fikk vi være med på en av de store, norske tradisjonene i Douentza: Påskefrokost med etterfølgende lek i en sandskråning. Bildene nedenfor forteller det meste.

Det var en stor opplevelse. God frokost, med norsk spekemat og makrell på boks. Og moro var det å stå på miniski i sanden. Terrenget var et tørrlagt elveleie i sand. Det minte mye om snøskavler på fjellet i Norge. Så vi har det meste her i Mali. Ingen grunn til å lengte hjem.

Besøk fra Landsstyret i NMS

2010-04-05T14:37:00.001+02:00

Landsstyremedlem Rolv Olsen har vært på besøk i Mali i påsken. I oppsummeringen av oppholdet her i Nord-Mali, ble konklusjonen at det hadde vært et inspirerende og nyttig besøk både for han og oss ("oss" er her misjonærene og de lokalt ansatte/kristne).

Rolv er en gammel kjenning av Helge og meg (...det er Else som skriver ...) helt tilbake fra vi gikk på Misjonshøgskolen høsten 1984. Da var han på slutten av teologistudiet, og hun som ble hans kone, gikk i vår klasse. De dro siden til Taiwan og Hong Kong som misjonærer.

Rolv er nå i landsstyret for NMS, og i den forbindelse var han utpekt til å reise til Mali på tjenestereise. Det er vi glade for! Med hans bakgrunn både i organisasjonen, som misjonær og senere i diverse jobber og verv i Norge, – og til og med et tidligere besøk i Mali, hadde han gode forutsetninger for å sette seg inn i arbeidet og møte oss med spørsmål og konstruktive tilbakemeldinger.

Rolv hadde et variert program som omfattet både evangeliseringstur i ”broussen”, lunsj og siesta i en stråhytte, besøk til landsbyer hvor bistandsprosjektet har kornbanker, brønnboring og alfabetiseringskurs, møte med ledelsen i bistandsprosjektet PDRM (se bildet nedenfor), besøk på Den norske skolen, dåpsgudstjeneste på 1.påskedag, NMS-samling og påskefrokost i sanddynene sammen med de norske misjonærene.

Meget innholdsrikt og variert med andre ord!

Gull for 30 år

2010-03-28T19:07:00.003+02:00

Vi tar med litt fra den private sfære: Mandag 22. mars feiret vi 30 års bryllupsdag! Denne mandagen møttes Else og jeg (..det er Helge som skriver) i Ségou hvor vi, sammen med de andre misjonærene, skulle ha en ukes språkseminar. Else kom direkte fra Norge via Bamako, Helge fra Sévaré.

Den man har vært lykkelig gift med i 30 år, fortjener naturligvis en fin gave, og siden vi bor i Mali, måtte det bli noe herfra. Mali utvinner en god del gull, og her er gullsmeder som forvalter en mangehundreårig håndverktradisjon der yrket er lært fra far til sønn over et stort antall generasjoner. Så gavevalget ga seg nesten selv. Det måtte bli en gullring til Else.

Så jeg tegnet et mønster for en ring og gikk til en lokal gullsmed. En fulanivenn som kjente gullsmeden, var med som garantist, kjentmann og tolk. Det gir jo trygghet når en skal handle!

Bildet nedenfor viser verkstedet. Man kan undre seg over hvordan det går an å lage flotte gullsmykker når man sitter på en matte ved et bål, men jeg har sett det med mine egne øyne. Det går an!

Og prisen? Tja, 1 g gull koster 260 kroner (meget høy gullkvalitet!). Man kjøper så mange gram man ønsker. Og for selve arbeidet tok gullsmeden 65 kroner. Høres den prisen ok ut?

På bildet ligger ringen i en ”eske” av kuskinn. Skal det være Mali, så skal det være Mali!

Språkseminar

2010-03-28T18:59:00.001+02:00

Sist uke var alle misjonærene, de norske så vel som de fra Benin, Niger og Nigeria, på 4-dagers språkseminar i Ségou. Denne byen ligger omtrent midtveis mellom Sévaré og Bamako (hovedstaden) og er én av Malis største byer. Skjønt storby kan en ikke akkurat kalle byen, det finnes ikke moderne bygater og forretningsbygg.

Seminaret ble holdt på et hotell i byen, med god standard, svømmebasseng og møtesal med air-condition. Tema for kurset var grammatikken i fulani, og foreleser var professor i lingvistikk Rolf Theil fra Universitetet i Oslo.

Det er jo morsomt med mennesker som gleder seg stort over at det er hele 24 ulike substantivklasser i fulani. (På norsk har vi tre; hankjønn, hunkjønn og intetkjønn!). De fleste av oss andre synes jo det er vel mye å holde styr på i den fulaniske grammatikken, men Rolf Theil så altså storheten i et avansert og velfungerende grammatikalsk system.

Avslutningsfest

2010-03-21T19:15:00.002+01:00

Årets korttidsbibelskole er over. Under avslutningsfesten lørdag 20. mars fikk de 11 deltakerne utdelt attester for gjennomført opplæring, og den store gruppen av lærere fikk velfortjent takk.

22 grader

2010-03-13T11:28:00.001+01:00

Det er helt fantastisk. Det strømmer frisk, kald (22 grader!) luft inn gjennom vinduene om morgenen. Huset nedkjøles til godt under 30 grader inne i løpet av natten. Deilig!

Av en eller annen grunn har varmen tatt en pause. Etter normalen skal den jo ikke starte før i april og øke utover i mai og juni, men vi hadde altså 43 grader på det meste i februar. Til sammenligning kan det sies at 46 grader var toppnotering for de norske misjonærene i Sevare i fjor.

Fra en norsk vinter høres kanskje 30 grader mye ut, men her oppleves det nesten litt kjølig. Eller akkurat passe, verken kaldt eller varmt. Deilig!

Språk og kultur

2010-03-13T11:27:00.002+01:00

Jeg har en venn her. Han er teppeselger av yrke, - hele butikken har han bak på bagasjebrettet på sykkelen. En dag da jeg spurte om hvordan det gikk med helsa til et familiemedlem, svarte han ”ana samti”. Men han la til et lite ord: ”Ana samti toubabou!”

For selvfølgelig svarte han ”ana samti”. Man sier alltid at det går bedre, selv om det egentlig ikke går noe bedre i det hele tatt. Men i hans tilfelle gikk det virkelig bedre, så han la til ordet for hvit mann (toubabou) for å si at det ikke bare var noe han sa, men han mente det virkelig. Han har kjent nordmenn i årevis og vet at i vår kultur forsøker man å si det man mener. I fulanikulturen sier man i mange situasjoner først og fremst det som oppfattes som høflig.

Språket røper mye av kulturen, og når vi lærer fulani, ser vi at mye er forskjellig fra norsk kultur. Men her for leden oppdaget jeg (…det er Helge som skriver) noe som var likt. I politikken og i organisasjonslivet i Norge snakker man ofte om at den og den personen har tyngde, og da mener man ikke kroppsvekt. Det handler om at enkelte personer har noe ved seg som gir den naturlig autoritet. De får respekt og meningene deres tillegges stor vekt.

I fulani bruker de også ordet for fysisk tyngde for å karakterisere en person med autoritet. Og ”teddungal” (tyngde) er en svært viktig sak. Autoritet og respekt preger kulturen, men også språket. De bruker for eksempel ikke ordet for bror her, bare storebror og lillebror. Om du snakker om en eldre eller en yngre bror, har nemlig stor betydning, for det handler jo om relasjoner hele tiden. Og relasjonen til storebror er noe helt annet enn til lillebror. Storebror er din overordnede, mens lillebror er underordnet.

Så er det mange ting her som sikkert har en kulturell forklaring, men som jeg ennå ikke skjønner. Hvorfor bruker de for eksempel samme ord for ”klok” og ”snill”? Jeg forstår logikken i å bruke samme ord for ”høy pris” og ”vanskelig”, men at klok og snill er det samme, er jo riktig tankevekkende.

Man kan fascineres av så mangt. Jeg er bitt imponert over effektiviteten i språket her. Hvis man f.eks sammenligner teksten for bønnen ”Fader Vår” på fulani med norsk tekst, blir man slått over hvor korte linjene er på fulani. For i fulani bruker man ikke en lang rekke av småord for å få fram nyanser i mening. Man gjør heller små endringer i substantivet eller verbet og får på den måten et eget ord for de aller fleste situasjoner her i livet.

Her er et spennende (bokstavelig talt) eksempel: Flere steder i NT snakkes det om å være beredt. Å spenne beltet om livet er et bilde på å gjøre seg klar. Det heter f.eks i Luk. 12.35. ”Spenn beltet om livet !” I fulani-NT er dette oversatt med ett ord: ”Kumee!”

På andre områder er imidlertid fulanispråket nyansefritt. Det er samme ord for kafé, restaurant og hotell, høy standard så vel som lav standard. For når spisesteder ikke er viktige, så får man ikke en oversvømmelse av ord som bistro, pizzeria og kaffelattebar. Og er nå alt dette så viktig, egentlig? Antagelig ikke. Men fulaniene overdriver litt, de også, etter min smak. Tradisjonelt sett har de nemlig den holdning at spising er en privatsak som helst ikke bør skje i en offentlig sammenheng i det hele tatt. Det er å gå vel langt!

Misjonærkoner

2010-03-10T18:27:00.002+01:00

På vei til jobb i ettermiddag (her jobbes det delt dag, - siestaen er uunværlig!) møtte jeg (Helge) to "misjonærkoner". Og jeg måtte bare ta bilde.

Stina og Silje har hatt jobboppdrag i Sevare i 3 dager. Nå var det ”mission completed” og retur hjem til ventende menn og barn. Legg merke til oppakningen (kupéen er også stappfull!), bildet sier det meste om misjonærlivet for ”brousse-misjonæren” (de som bor på landsbygda). Bildet er tatt foran hovedkontoret vårt.

Nivådelt korttidsbibelskole

2010-03-10T18:20:00.002+01:00

Bibelskolekurset Jannde Talibaabe er nå inne i sin 3. uke. Det er nå 11 deltakere som er med, og fra og med denne uken er undervisningen nivådelt. Det øverste nivået er for dem som har deltatt tidligere år og som har et visst nivå både innen bibelkunnskap og generell lese- og skriveferdighet.

Misjonærene, både de norske og de afrikanske, står for det meste av undervisningen, men i år er også flere av de erfarne, lokale kristne med og underviser. Disse har gått toårig bibelskole (fulanispråklig) i Benin og har mye å bidra med på korttidsbibelskolen.

Bildet viser Stina i aksjon. Temaet denne timen er arbeidsmoral, og hun startet timen med bibelfortellingen om Josef som arbeidet i Potifars hus i Egypt. Det hadde vært fint å vise bildet av deltakerne også, men policyen er at slike bilder ikke legges ut på nettet. Personvernhensyn, heter det.

Kvinnedag

2010-03-08T12:51:00.001+01:00

Søndag 7.mars arrangerte én av menighetene våre kvinnegudstjeneste. Det var kvinnegruppa i menigheten som hadde tatt initiativet til gudstjenesten. En av kvinnene ledet liturgien, en annen holdt preken.

Gudstjenesten var preget av mye sang. Alle kvinnene dannet kor og ledet an i sangen, og damekoret hadde denne gangen fått forsterkning. 4 kvinner hadde nemlig tatt turen fra nabobyen. Helge var sjåfør, og dermed fikk han også være med på festen.

For fest ble det. Etter gudstjenesten var det saftis og smultboller som kvinnegruppa hadde laget. Deretter ble det arrangert stolleken for barna. Og tro det eller ei, etter at barna hadde gjort seg ferdig, ble det damenes tur til å leke. Med dans og mye latter kastet de seg inn i kampen om å få seg en stol når musikken stanset!

Bildene viser ”kirkerommet”, en hangar, dvs et stråtak med stråvegg på to kanter. Det er nå avgjort at menigheten for overta både gårdsplassen hvor hangaren står og huset som tidligere har vært brukt som misjonærbolig.

Bibelskolekurset er i gang

2010-02-24T19:24:00.002+01:00

Så er årets "Jannde Talibaabe" i gang. Vi merker ikke så mye til det siden vi ikke underviser. Undervisningen er lagt til det som tidligere var skolen for barna til de tyske misjonærene i Sevare (Alliance mission).

Foreløpig er det 7 deltakere. Noen av disse var med i fjor også. I tillegg er det meldt om to til som sannsynligvis vil komme.

Deltakertallet er kanskje litt under det man håpet på, men likevel: 4 ukers bibelundervisning for 7 personer som har tatt steget til en kristen omvendelse, er viktig nok!

Bildet viser skolebygningen hvor deltakerne både sover, spiser og får opplæring.

Jannde Taalibaabe

2010-02-20T17:25:00.002+01:00

Disippeltreningskurs kunne vi kalt det på norsk. Men her heter det altså Jannde Taalibaabe. Kurset starter på mandag og skal vare 4 uker. Mange av misjonærene (ikke vi!), pluss en god håndfull med lokale, kristne fulanier, skal undervise.

I går (fredag) var det dugnad for å sette i stand lokalene. Arrangementskomiteen har fått låne bygningen som tidligere huset den tyske skolen. Den består av 3 klasserom pluss en god veranda og et eget toalettbygg. Skolebygningen har stått tom hele dette skoleåret, så det var en del vasking som måtte til. Ett klasserom vil bli brukt til undervisning, de to andre til overnatting.

5 damer og én mann fra menigheten pluss fem av seks misjonærer stilte til dugnad. Bygningen ligger like ved misjonens ”hovedkvarterer”, så det var enkelt å frakte bort stoler og bord.

Og deltakerne? Ja, de kommer i løpet av morgendagen. Men først mandag morgen når kurset starter, vet man hvor mange deltakere det blir. Kanskje blir det 5, kanskje blir det 20. Vi får se, sier våre kolleger!