Ambulansekjøretøy

Vi har vært en tur i Sévaré igjen. Denne gang ble det bare to dager, men vi rakk utrolig mye disse to dagene. Helge var bl.a med på diverse komitémøter og Else fulgte opp økonomisaker og andre administrative forpliktelser. Inne i mellom besøkte vi venner fra fulanimenigheten og vi rakk også en tur til landsbyen Fatoma.

Våre samarbeidspartnere gjennom mange år i Fatoma, APECEF fikk før jul et nytt ambulansekjøretøy (se bildet nedenfor) til senteret sitt. Det skal benyttes til evakuering av fødekvinner fra bushen til nærmeste fødeklinikk. Dette kjøretøyet er finansiert gjennom Sykepleiernes Misjonsring (SMR) hvor Else er medlem.

Senteret som administrerer evakueringen, har tidligere hatt et liknende kjøretøy som endte opp på skraphaugen på grunn manglende vedlikehold. Denne gang ble det satt i gang innsamling lokalt i alle landsbyene i kommunene som omfattes av evakueringsordningen, før kjøretøyet var på plass. Pengene er satt av til vedlikehold. Videre ble det, også dette lenge før kjøretøyet var på plass, laget lister over ansvarlige i de enkelte områdene for hvem som skal kontaktes ved behov for fødselshjelp og evakuering. Det er da vedkommende som kontakter en på senteret og ber om evakuering. Så er det familien til vedkommende kvinne som blir evakuert, som betaler for drivstoffet.

Det er gått ut bred informasjon om dette tilbudet til landsbyene i de tre kommunene Fatoma, Konori og Bassiri og befolkningen er klar over sine forpliktelser når «ambulansen» benyttes. Denne gang er det derfor håp om at kjøretøyet og evakueringsordningen vil vare i mange år. Ved hjelp av dette enkle ambulansekjøretøyet reddes altså mange kvinne- og barneliv. Det er meningsfylt å kunne bidra på denne måten.

Else og Hawa, rådgiver ved senteret er ekstra glade for det nye
ambulansekjøretøyet
med tanke på alle liv som nå kan reddes  

Senteret har en egen protokoll hvor all bruk av ambulansen registreres

Tur til Narena

I dag har vi vært på dagstur til Narena, ca 8 mil sør for Bamako. Her har NLM startet arbeid for ca fem år siden. To norske familier og to enslige damer bor og arbeider her. Den ene av de single er lærer for to norske barn. Forrige skoleår var hun lærer på vår norske skole i Douentza.

Så det var altså Laila vi besøkte. Og det var veldig hyggelig. Det var fint å få se hvordan hun og de andre norske har det her, i en liten landsby uten strøm og butikker.

Laila Kaasa, Kjerst Gangstø og Else

På vei til Narena

Tunet til en av de norske familiene.

Seminar om miljø

Denne uken har det vært travelt! Vi har vært på seminar det meste av dagen og pleiet det sosiale liv om kvelden.

Seminaret hadde miljøspørsmål i utviklingsarbeidet som tema. Digni (som het Bistandsnemnda tidligere) var arrangør, med Else som lokalt støtteapparat! Digni er mellomleddet mellom bistandsarbeidet i alle norske misjonsorganisasjoner og NORAD.

Seminaret samlet bortimot 50 deltakere fra fransktalende Afrika, dvs Madagaskar, Kongo-Brazzalville, DR Kongo, Kamerun, Den Sentralafrikanske Republikk, Tchad, Burkina Faso, Senegal, Togo og Mali. Første del av kurset var viet temaer knyttet til organisasjon og ledelse, andre del handlet om miljøspørsmål belyst ut fra tre forskjellige vinklinger: teologisk, fra et kjønnsperspektiv og som del av konfliktløsningsarbeid.

Vårt prosjekt i Konna og Douentza hadde ansvar for undervisningen om kjønnsperspektivet. Vår prosjektkoordinator Alahidi Bary forklarte hvordan prosjektet vårt var utformet og delte erfaringer om hvorfor det var viktig å få kvinnene involvert og hvordan de prosjektansatte jobbet for å styrke den kvinnelige deltakelsen i lokale utviklingskomiteer.

Avdelingsleder for «kvinnedelen» av prosjektet vårt, Gabdo Cisse, gikk mer konkret inn på kvinnenes rolle i miljøspørsmål. Hun hadde i løpet av kursets første dager fått god kontakt med en kvinnelig kursdeltaker fra Kamerun, og dermed la hun foredraget sitt til side og tok i stedet temaet opp som et improvisert teaterstykke fra kvinners dagligliv. Framføringen deres traff spikeren på hodet, og kursdeltakerne ble involvert i viktige samtaler. Siste del av denne kursdagen var et gruppearbeid om tiltak som et prosjekt kan sette i verk for å redusere avskogingen som følge av at det tas ut for mye ved til koking i hjemmene.

Med Digni som arrangør ble det naturligvis en del nordmenn på besøk, både NMS-kolleger fra Norge og andre gamle og nye bekjentskaper. Så den siste uken har det vært mye sosialt på kveldstid.

Lørdagskvelden ble avslutningskveld for kurset, og da var vi alle samlet på en restaurant ved elva her i vårt nabolag. Vi hadde langbord på en terrasse i en fin hage, og både maten og stemningen var god. Det ble sanginnslag fra både Madagaskar, Kamerun og Congo, og mange godord til arrangørene. Veldig hyggelig!

Deltakere fra NMS-prosjekter i Kamerun, Madagaskar og Mali

Livet i Mali

Det er lenge siden vi har gitt lyd fra oss på bloggen, men vi har det bra! Dagene og ukene flyr av gårde selv om arbeidssituasjonen vår og mye annet er helt annerledes enn tidligere her i Mali, men kanskje det er nettopp derfor vi opplever at tiden flyr!

Vi hadde i slutten av januar en god uke i Sévaré hvor vi traff igjen alle våre kollegaer og venner der. Det var stor gjensynsglede både fra vår side og fra de forskjellige vi møtte. Da vi reiste derfra 25. november, var det bare et fåtall vi fikk tatt ordentlig farvel med, så det var godt å komme tilbake, men det ble travle og lange arbeidsdager. Helge med oppfølging av diverse utfordringer innen det diakonale arbeidet og Else med nedpakking av leiligheter og hus til de av misjonærene som ble evakuert til Norge før jul og som ikke er vendt tilbake.

Vi er nå godt innrettet i huset vi leier her i Bamako. På ett av soverommene har vi begge kontor og her tilbringer vi det meste av dagene. Dvs det er jo så mye som skjer her i storbyen så de fleste kvelder er vi ute enten på restaurant med besøkende fra Norge eller norske kollegaer, eller invitert hjem til noen.

Arbeidsoppgavene for Helges vedkommende er noe endret i forhold til tidligere. Han har i vår fått i oppdrag å være byggeleder for et hus som skal bygges her i Bamako på en tomt misjonen har eiet i mange år. Så det kommer til å bli mange møter med arkitekt i første omgang, dernest entreprenører og så rundt på forskjellige butikker for å innhente tilbud på det som skal til for å bygge et hus. Han får stadig utvidet sine grenser hva gjelder arbeidsoppgaver. Når det gjelder Elses arbeidsoppgaver, er ikke de så mye endret i forhold til tidligere bortsett fra at det nesten er ingen misjonærer å følge opp. Hun tar seg derfor av de fleste praktiske oppgaver i det daglige, og kan leve godt med denne situasjonen en periode.

Det blir også noen middagsbesøk i hjemmet vårt. Det setter vi pris på. Sist uke var flere NMSere her i Bamako i forbindelse med et bistandsseminar og vi inviterte NMSerne på middag (se bilde nedenfor): Tidligere NMS-representant i Mali, nåværende programleder for diakoni og bistand i NMS Stein Hinderaker, tidligere Madagaskarmisjonær, nå pensjonist/seniorrådgiver i NMS Jacob Vea (fotograf), tidligere Madagaskarmisjonær og nåværende styremedlem i DIGNI Kai Arne Schie (til høyre) og nåværende Malimisjonær Frode Brügger Sætre (til venstre) .