Bibelen på lokalspråket er viktig!

- Bibelen er et viktig redskap i vårt arbeid. For at vi skal kunne lære bort rett, er vi avhengig av den rette oversettelsen. Arbeidet med oversettelse av Det Gamle Testamentet til maasinafulani er derfor veldig avgjørende og har stor betydning for oss misjonærer, ikke bare for de lokale fulaniene som kan lese.

Dette svarer mangeårige sør-sør misjonær i Mali pastor Samuel Gouda fra Benin på mitt spørsmål om hvilken betydning arbeidet med oversettelsen av Bibelen har for «våre» menigheter og

fulanikontakter.

Engasjert og med kraft i stemmen fortsetter Samuel: - Fra Koranen kjenner våre kontakter historiene om Abraham, Isak, Moses og andre personer, men fortellingene er ikke helt like de som i Bibelen. For at vi skal kunne korrigere deres kunnskap, er vi avhengig av den korrekte oversettelsen av Bibelen, og det har vi foreløpig ikke. Vi må derfor gjenfortelle bibelhistoriene eller vi bruker fulanioversettelsen fra Kamerun, men det blir ikke godt og presist nok!

Og angående de fulaniene som er blitt kristne, sier han: - Fulaniene som har vært kristne noen år, har hørt fortellingene fra GT gjentatte ganger og kan de utenat, men det er ofte ikke særlig presist og derfor ikke tilfredsstillende nok. De ønsker å lese dem selv, - på sitt eget morsmål.  

Samuel minnes den gang i 2006 da Det Nye Testamentet (NT) på maasinafulani var ferdig oversatt. Før den ordinære trykkingen ble foretatt fikk han og pastor Sha’aibu Idris fra Nigeria et førsteutkast kopiert opp på vanlig A4-papir.

«Det var et stort øyeblikk da jeg stod med den i hendene», forteller han stolt og litt rørt.  

Misjonær Dorcas på besøk i et fulanihjem hvor hun leser fra NT på fulani

I undervisningen kan Dorcas bruker NT på maasinafulani eller fulanibibelen fra sitt hjemland Benin, men det er en annen dialekt.
 

Samuel underviser med Bibelen i hånda.

Kirkebygging

Menighetene i Sevare og Douentza har lenge ønsket å bygge sine egne kirker.

I Douentza startet de opp for over tre år siden, men fikk ikke fullført fordi det var slutt på pengene i menighetskassen og deretter begynte urolighetene. Byen var lenge under okkupasjon. Så det var kanskje bare bra at ikke kirkebygget var helt ferdig og så ut som en kirke. Nå har menigheten igjen tatt i bruk den påbegynte kirken. Da Else kom dit sist torsdag formiddag hadde misjonær Antoine undervisning der. Den brukes ellers til gudstjenester og bønnesamlinger.

Lederne i Douentzamenigheten uttrykker stor glede over at forholdene er så normale i byen at misjonærene er flyttet tilbake igjen. Og de har en stille forventning om at kirkebygget deres endelig kan sluttføres.

I Sevare har de nå kommet godt i gang med trinn 1 i sine planer for eget gudstjenestested. Tomta ble kjøpt og betalt av misjonen før urolighetene i landet startet. Planer for bygging på tomta har vært diskutert opp og i mente og nå er de endelig i gang! En mur er bygget rundt tomta, toaletter er på plass og et lite lagerrom. Det som gjenstår i første omgang er en vannpost og en hangar (en platting med tak over) før de kan ta det i bruk. Menigheten har nå gudstjeneste i et av misjonens lokaler. De ser virkelig frem til den dagen de kan få sitt eget sted!

I påvente av mere bygging på tomta, brukes den som grønnsakåker