Folk lytter

I Mali lytter folk til radio! Å kjøpe en radio har nesten alle råd til, selv den fattige fulanigjeteren som vandrer rundt med buskapen. Radio er derfor et medium flere misjonsorganisasjoner og kirker  benytter til å nå ut til folk med sitt budskap.

Else har denne høsten hatt et spesielt oppfølgingsansvar av radioarbeidet i vår samarbeidsorganisasjon. Vi har et radiostudio som produserer radioprogram. Der er det for tiden kun en ansatt. Han sørger for at det gjøres innspillinger, og disse skjer utelukkende med lokale aktører på språket fulani. Programmene sendes ut til 32 radiostasjoner over hele landet. De fleste radiostasjonene sender våre program en gang pr uke, men fire av dem har tre sendinger pr. uke. Det er radiostasjoner i Bamako, Mopti, Douentza og Boni. I tillegg sendes våre program ut til 12 radiostasjoner via Normisjons fulaniarbeid i Vest-Mali.

Mesteparten av landet hvor nomade-fulaniene ferdes i Mali er dermed dekket, men det er ikke bare de som lytter til våre program. Det gjør også andre fulanitalende. -Vi spurte en butikkeier i byen Djenne om han kjente til programmene fra Koolol Linjiila (evangeliets ekko). Vi så han satt utenfor butikken sin med radioen på fanget. -Ja, selvfølgelig gjør jeg det, sa han med et stort smil!

Men folk lytter ikke bare til radio i Mali. Innspilte program lagt inn på minnekort i telefonen, blir mere og mere vanlig å lytte til. Dessuten har vi Megavoice. Det er små apparat som vår ansatt på studio overfører lydfiler til. Lydfilene er gamle radioprogram, Det Nye Testamentet eller andre bibeldeler. Apparatet kan kun benyttes til dette formål og det kan enkelt lades opp av solenergi! Noen av de kristne fulaniene og flere av våre kontakter har fått et slikt apparat. Det er gjerne de som bor langt fra andre kristne eller de som bruker programmene i evangelisering.

Sist lørdag var vi på besøk hos en dame som har et Megavoice-apparat som hun bruker flittig. -Daglig samler jeg de andre som jeg bor sammen med her på tunet og noen naboer, forteller hun oss. -Vi lytter til en fortelling og deretter snakker vi om det vi har hørt. Folk liker det så godt! -spesielt noen av barna, de vil høre det om og om igjen. Hun roper på en jente som leker litt bortenfor der vi sitter og spør henne om hun kan gjenta historien hun har hørt lest om Josef. Og jenta setter i gang, fortellingen om Josef i brønnen, Pottifar i Egypt og så videre bare renner ut av munnen hennes.

Vi bare konstaterer, -det er mange folk som lytter i Mali, og veldig mange av dem lytter til Guds ord bli lest eller forkynt!

Kniv til misjonsmuseet

Da programkonsulent i NMS Ragnhild Mestad var sammen med oss på besøk i landsbyen Sare Hamadi i begynnelsen av desember, fikk vi overrakt en kniv som ikke lenger var i bruk.

- Jeg ønsker at denne kniven blir med til Norge, sa kvinnen som overrakte kniven til oss som besøkte landsbyen. Hun var landsbyens omskjærerkvinne, men hadde nå bestemt seg for å legge ned praksisen. Etter at prosjektet kom med bilder, film og klar undervisning hadde hun skjønt hvor stor skade hun påførte jentene.

Ragnhild Mestad lovte å ta med kniven til Misjonsmuseet i Stavanger.

Kniven var en slags lokalt produsert foldekniv. De skeptiske i blant oss mente nok at om kniven ble borte, så kunne nok omskjæringen fortsette, for alle omskjærerkvinner bruker barberblad nå til dags. Men symbolverdien er jo større med en ekte, gammeldags omskjærerkniv enn med en pakke barberblad!

 

Samling under trærne i Sare Hamadi. Som vanlig er det stoler kun til de prominente gjestene.

Denne kniven vil forhåpentligvis bli utstilt på Misjonsmuseet i Stavanger

 

Glimt fra prosjektarbeidet

Bistandsprosjektet vårt, PDRM,  har som hovedmål å få slutt på praksisen med omskjæring av jenter. Prosjektet arbeider i 46 landsbyer i 5 kommuner rett nord for Sevare. Vi har besøkt noen av landsbyene den siste tiden.

Kvinnene i Manako forteller.

I Manaco startet prosjektet opp i 2014. Omskjæringen av jenter skjer kun hvert 5. år. Da tas flere årskull samtidig. De frammøtte mente at det ikke kom til å bli arrangert omskjærings-seremoni i Manaco mer. De hadde sett film og hørt forklaringer, nå forstod de hvor skadelig dette var.

Nyanlagt grønnsakshage i Sare Hamadi. Vannrenene gjør det enklere for kvinnene å vanne sine parseller.

Prosjektkoordinator Alahidi Bary (med håndbevegelser i midten av bildet) forklarer.

I Sare Hamadi har prosjektet bygd grønnsakshage. 84 kvinner har fått tildelt sin andel av hagen, og her har de nettopp startet opp med dyrking av paprika, tomat, salat og mange forskjellige lokale vekster som brukes i sausen sammen med ris.

Utenfor grønnsakshagen i Time.

Landsbyen Time var den første av prosjektlandsbyene som fikk grønnsakshage (2010). Leder for teamet av prosjektansatte i dette området, Rosalie Dembele (til venstre), er fornøyd med mye i Time, men det er vanskelig å få landsbyen til å ta ansvar for å vedlikeholde gjerdet.

Besøk i landsbyer hvor prosjektet jobber er en viktig del av jobben vår som misjonærer. Det er viktig for oss å møte folk, -se og lære, men også å lytte til det landsbybefolkningen er opptatt av.  

Evaluering

Prosjektet PDRM er blitt evaluert. Vi mottar støtte til dette prosjektet fra Norad, via misjonsorganisasjonenes samordningsorgan Digni, og dermed kreves det ekstern evaluering når prosjektet går inn i sluttfasen.

Vi har ikke fått rapporten fra de to konsulentene ennå, men vi vet mye om hva som kommer til å stå i den. Prosjektet har bestått eksamen!

Etter nesten to uker i felten la de to innleide konsulentene fram sine funn på et stort møte der vi hadde invitert representanter fra alle grupper som er berørt av prosjektet. I tillegg til «våre egne» (lokalt ansatte og misjonærer), var to fylkesmenn til stede pluss ordførere i 5 kommuner, noen landsbysjefer, representanter fra noen av de 46 landsbyene som er med, et par imamer, representanter fra «familie-etaten» i Mopti region og ikke minst: To representanter fra omskjærerkvinner som har lagt vekk kniven.

Møtet ble svært så oppløftende for oss som har lederansvar for arbeidet. Mye ros fra både evalueringsteam og fra dem prosjektet berører. Metoden som brukes, den virker. Generelt kan en si at det er skjedd store endringer i folks holdning til omskjæring av jenter. Praksisen er helt klart på vei ut, men ingen steder kan man fastslå at man er helt sikker på at alle jenter heretter blir spart for inngrepet.

De ledsagende aktivitetene som vi har, f.eks støtte til inntektsbringende arbeid, etablering av grønnsaksåkre, kornbanker mm har gitt et godt løft for landsbyene. Konklusjonen i møtet var klar, og ble uttrykt av flere av de frammøtte:

Prosjektet må videreføres slik at naboene til de 46 landsbyene også forstår at omskjæring av jenter er en praksis som bare har ulemper, ingen fordeler!

Evalueringsteamet legger fram sine resultater for prosjektansatte og berørte parter i lokalsamfunnet.

Prosjektstyrets leder Daniel Doumbo takker evalueringsteamet for arbeidet og de frammøtte for deres bidrag i samtalen om prosjektarbeidet.

Evalueringsteamet i midten, omkranset av oppdragsgiver NMS!

Sousprefet (fylkesmann) i Konna fylke takket for alt det prosjektet bidrar med.

Øst møter vest

Den siste uke av oktober var et team fra vår samarbeidsorganisasjon på studiereise til Vest-Mali for å se og oppleve det som er bygget opp med utgangspunkt i Normisjons arbeid. Der møtte vi en levende kirke med mange engasjerte kristne, og vi møtte fire av fem misjonærer fra Normisjon som for tiden arbeider i Mali.

Direktør for Normisjon i Mali, Therese Glendrange, har skrevet en bloggartikkel fra turen som vi anbefaler! Vi slutter oss til hennes ord og dermed blir det vår rapport fra studiereisen! Vi tar bare med noen bilder fra vårt kamera.


Mali-misjonærene Else, Dorcas og Therese rundt matfatet.

Togbrua er eneste bru som biler kan bruke for å komme over elva Senegal!

I Bafoulabe har Normisjon arbeidet i over 30 år

Bibeloversetter Guri Enger sammen med teamet som jobber med oversettelse av GT til språket kasounke.



Den gode hyrde anno 2014

Ikke spesielt gode veier i vest...

Pause på bloggen

Det er lenge siden det har blitt publisert noe på bloggen vår! Til dere som følger oss, vil vi bare si: Beklager så mye!

Pausen på bloggen har sine naturlige forklaringer. Siden slutten av oktober har vi stort sett vært på reise, både i og utenfor Mali. Vi fikk et par ukers opphold i Norge i forbindelse med at far til Else døde. Det ble to intense og spesielle uker fylt med mye sorg, men også glede over å være sammen med familien!

Nå er vi hjemme igjen i Bamako og kommer til å ha "vanlige" dager (med mye kontorarbeid) frem mot jul. Så nå kan dere se fram til nye artikler her på bloggen! De vil nemlig komme, litt etter litt.