Tur ut i deltaet

Elvene Bani og Niger, som møtes i Mopti, lager et kjempestort innlandsdelta her i vårt område. Sist lørdag var vi på biltur ut i deltaet.

Med støtte fra Verdensbanken er det bygd veier på diker utover i det området som oversvømmes i regntiden, men er tørt i tørketiden. Et kanalsystem med porter gjør det mulig å slippe inn vann når vannstanden er høy og så beholde vannet et stund utover i tørketiden.

I disse vannbassengene dyrkes det ris. Det er faktisk rismark så langt øyet kan se, helt til horisonten. Når det er innhøstning, kommer det folk fra fjern og nær for å delta.

Tradisjonelt har folket her dyrket såkalt rød ris. Nå er det den hvite ristypen som dyrkes mest, enda denne har et lavere næringsinnhold. Men markedet vil ha hvit ris, så da så.

Et vitnesbyrd

En ung mann, vi kaller ham "Issa", i menigheten giftet seg med sin "Aisata" lørdag 14. november. Her er hans vitnesbyrd, gjengitt med hans tillatelse.

"Issa" er oppvokt i en fulanifamilie. I hans slekt er mennene enten gjetere som følger kvegflokkene rundt på steppene, eller de er marabouer. En marabou er en religiøs leder, og religionen er islam ispedd tradisjonell åndetro.

"Issa" ble kristen som ungdom. Det medførte brudd med familien. Han hørte radioprogrammer fra vårt radiostudio og reiste til Sevare for å møte dem som forkynte den kristne tro på hans eget språk. Slik kom han i kontakt med fulani-menigheten her.

Etter noen år oppnådde han å få kontakt med familien sin igjen. De aksepterer nå hans kristne tro, og hans mor og eldre bror (faren er død) deltok ved den kristne bryllupsseremonien og feiringen etterpå.

Bryllupstur

Hvor mange vet hva hovedstaden i Burkina Faso heter? Og hvor ligger Burkina Faso?

Det er kanskje ikke så mange som vet svarene her. Men vi vet det, for vi har vært der på ”bryllupstur” (tur for å være med og feire bryllup).

Tidlig lørdag morgen kjørte vi av gårde fra Douentza, hvor Else hadde vært på kurs hele uken. Først gikk turen 2,5 timer i sandete landskap på ”traktorvei”. Deretter noen timer på grusvei, så fin asfaltvei. Til sammen 8 timers tur, medregnet tid til 4 kontrollposter på grensa.

Vi rakk akkurat å komme fram til vielsesseremonien i Tabernakle Bethel Israel i Ouagadougou (en kjempestor, veldrevet karismatisk menighet). Flere hundre mennesker var til stede, deriblant 5 forskjellige kor, en ”haug” med prester, 3 fotografer og 7-8 musikere. Seremonien tok 2 timer!

Etter vigselseremonien var det mat til alle. Bare de utvalgte fikk bordplass, men alle fikk stol og en tallerken med mat. Deretter fortsatte festen hjemme på gårdsplassen hos brudens foreldre. Det ble en lang kortesje av biler fra kirken til brudens hjem. Utover natten var det dans for de unge, men der var ikke vi med.

På hjemturen hadde vi med oss brudens flyttelass bak på pick-upen vår. Alle bryllupspresangene kom godt fram, heri inkludert en gasskomfyr.

Det høres kanskje ut som dette var bryllup for rikfolk. Men brudgommen, som er fulani fra Mali, jobber som tekniker radiostudioet som vår lokale organisasjon har og er på ingen måte en velbeslått kar. Bruden er også fulani, og hennes far er prest i den nevnte menigheten og har neppe noen stor lønn. Men her var det mange gode venner som bidro, og dermed ble det et stort bryllup.

Bildet nedenfor viser podiet til venstre, hvor de utvalgte satt til bords, med resten av gjestene som publikum (- alle fikk mat!).

Tørketid

Minimumstemperaturen om natta har vært under 20 grader (er det det som kalles polarnatt?), og dagtemperaturen har vært oppe i 35. Regnet har tatt pause, - den varer til juli neste år!, og støvet er på plass. Det er tørketid i Mali.

Den tørre lufta gjør at det ikke føles varmt, selv midt på dagen. 30 grader med den høye fuktigheten vi hadde i september-oktober føltes varmere enn 35 grader nå. Og kveldene er kjølige, ja, morgentemperatur såvidt over 20 grader er jo direkte kaldt!

Gudstjeneste

På søndag var vi 18 voksne og 8 barn til gudstjeneste. Det er rekord mens vi har vært her!

Gangen i gudstjenesten følger en liturgi med lesning og bønner, og med salmesang i mellom. Alt foregår på fulani. Vi sitter i en ring på matter på golvet stort sett hele gudstjenesten, det er lite med ”opp og ned” som i Norge.

Barna har søndagsskole under prekenen. Den foregår omtrent som søndagsskolen i Norge.

På bildet ser dere gudstjenestestedet vårt. Skoene tas av før man går inn!

En friskus

Nå har vi hatt besøk av en friskus. En lege med stort engasjement! Stikkord for hans oppdrag i Mali: NMS vil ha friske misjonærer!

Oddvar Mestad har vært misjonslege i Kamerun. Han avsluttet den sommeren vi kom til Ngaoundéré. Nå er han pensjonist. NMS engasjerte ham til å ta en tur til Mali for å kartlegge situasjonen for misjonærene, både hva angår behandling når legehjelp er påkrevd og hvordan forebygge sykdommer.

Else har fulgt ham rundt og fått god oversikt over situasjonen, først i Bamako til de to relativt godt utstyrte private klinikkene der, siden her i Sévare og Mopti. Det har vært meget nyttig og lærerikt!

Blant annet har vi nå endelig fått fastslått at den testen som klinikken her i Sevare ynder å utføre, er fullstendig verdiløs. Widaltesten slår ut positivt på tyfoidfeber (tyfus), - men også på svært mye annet som normalt finnes i blodet til friske mennesker! Så vet vi det, og Else har således spist tabletter uten å ha sykdommen som tablettene er ment å hjelpe mot.

Når det gjelder alvorlig skade eller sykdom, er også konklusjonen klar: Evakuering til Norge er eneste alternativ! Det er jo noe å tenke på ...

På bildet ser dere Oddvar sammen med en av pionerene i vår lokale organisasjon, David Dollo, som for øvrig også er pensjonist.

Fjelltur

Et par kilometer utenfor byen her ligger et lite fjell. Ordet ”lite” er absolutt dekkende. Men det er et ordentlig fjell, med berg og store steiner. Det reiser seg opp fra den kjempestore sletten her. Ikke til de store høyder, det dreier seg kanskje kanskje om en høydeforskjell på bortimot 100 meter.

Men tross størrelsen, fjellopplevelsen er ekte. Vi kan fint bruke en time på en rundtur, og da har vi utsikt utover sletten nesten hele tiden. Fjellet har noen steder små, bratte skrenter som gjør at vi noen ganger må lete litt for å finne beste vei å gå.

Vi har hatt et par kveldsturer her på fjellet, og flere blir det.