Språk og kultur

Jeg har en venn her. Han er teppeselger av yrke, - hele butikken har han bak på bagasjebrettet på sykkelen. En dag da jeg spurte om hvordan det gikk med helsa til et familiemedlem, svarte han ”ana samti”. Men han la til et lite ord: ”Ana samti toubabou!”

For selvfølgelig svarte han ”ana samti”. Man sier alltid at det går bedre, selv om det egentlig ikke går noe bedre i det hele tatt. Men i hans tilfelle gikk det virkelig bedre, så han la til ordet for hvit mann (toubabou) for å si at det ikke bare var noe han sa, men han mente det virkelig. Han har kjent nordmenn i årevis og vet at i vår kultur forsøker man å si det man mener. I fulanikulturen sier man i mange situasjoner først og fremst det som oppfattes som høflig.

Språket røper mye av kulturen, og når vi lærer fulani, ser vi at mye er forskjellig fra norsk kultur. Men her for leden oppdaget jeg (…det er Helge som skriver) noe som var likt. I politikken og i organisasjonslivet i Norge snakker man ofte om at den og den personen har tyngde, og da mener man ikke kroppsvekt. Det handler om at enkelte personer har noe ved seg som gir den naturlig autoritet. De får respekt og meningene deres tillegges stor vekt.

I fulani bruker de også ordet for fysisk tyngde for å karakterisere en person med autoritet. Og ”teddungal” (tyngde) er en svært viktig sak. Autoritet og respekt preger kulturen, men også språket. De bruker for eksempel ikke ordet for bror her, bare storebror og lillebror. Om du snakker om en eldre eller en yngre bror, har nemlig stor betydning, for det handler jo om relasjoner hele tiden. Og relasjonen til storebror er noe helt annet enn til lillebror. Storebror er din overordnede, mens lillebror er underordnet.

Så er det mange ting her som sikkert har en kulturell forklaring, men som jeg ennå ikke skjønner. Hvorfor bruker de for eksempel samme ord for ”klok” og ”snill”? Jeg forstår logikken i å bruke samme ord for ”høy pris” og ”vanskelig”, men at klok og snill er det samme, er jo riktig tankevekkende.

Man kan fascineres av så mangt. Jeg er bitt imponert over effektiviteten i språket her. Hvis man f.eks sammenligner teksten for bønnen ”Fader Vår” på fulani med norsk tekst, blir man slått over hvor korte linjene er på fulani. For i fulani bruker man ikke en lang rekke av småord for å få fram nyanser i mening. Man gjør heller små endringer i substantivet eller verbet og får på den måten et eget ord for de aller fleste situasjoner her i livet.

Her er et spennende (bokstavelig talt) eksempel: Flere steder i NT snakkes det om å være beredt. Å spenne beltet om livet er et bilde på å gjøre seg klar. Det heter f.eks i Luk. 12.35. ”Spenn beltet om livet !” I fulani-NT er dette oversatt med ett ord: ”Kumee!”

På andre områder er imidlertid fulanispråket nyansefritt. Det er samme ord for kafé, restaurant og hotell, høy standard så vel som lav standard. For når spisesteder ikke er viktige, så får man ikke en oversvømmelse av ord som bistro, pizzeria og kaffelattebar. Og er nå alt dette så viktig, egentlig? Antagelig ikke. Men fulaniene overdriver litt, de også, etter min smak. Tradisjonelt sett har de nemlig den holdning at spising er en privatsak som helst ikke bør skje i en offentlig sammenheng i det hele tatt. Det er å gå vel langt!

Misjonærkoner

På vei til jobb i ettermiddag (her jobbes det delt dag, - siestaen er uunværlig!) møtte jeg (Helge) to "misjonærkoner". Og jeg måtte bare ta bilde.

Stina og Silje har hatt jobboppdrag i Sevare i 3 dager. Nå var det ”mission completed” og retur hjem til ventende menn og barn. Legg merke til oppakningen (kupéen er også stappfull!), bildet sier det meste om misjonærlivet for ”brousse-misjonæren” (de som bor på landsbygda). Bildet er tatt foran hovedkontoret vårt.

Nivådelt korttidsbibelskole

Bibelskolekurset Jannde Talibaabe er nå inne i sin 3. uke. Det er nå 11 deltakere som er med, og fra og med denne uken er undervisningen nivådelt. Det øverste nivået er for dem som har deltatt tidligere år og som har et visst nivå både innen bibelkunnskap og generell lese- og skriveferdighet.

Misjonærene, både de norske og de afrikanske, står for det meste av undervisningen, men i år er også flere av de erfarne, lokale kristne med og underviser. Disse har gått toårig bibelskole (fulanispråklig) i Benin og har mye å bidra med på korttidsbibelskolen.

Bildet viser Stina i aksjon. Temaet denne timen er arbeidsmoral, og hun startet timen med bibelfortellingen om Josef som arbeidet i Potifars hus i Egypt. Det hadde vært fint å vise bildet av deltakerne også, men policyen er at slike bilder ikke legges ut på nettet. Personvernhensyn, heter det.

Kvinnedag

Søndag 7.mars arrangerte én av menighetene våre kvinnegudstjeneste. Det var kvinnegruppa i menigheten som hadde tatt initiativet til gudstjenesten. En av kvinnene ledet liturgien, en annen holdt preken.

Gudstjenesten var preget av mye sang. Alle kvinnene dannet kor og ledet an i sangen, og damekoret hadde denne gangen fått forsterkning. 4 kvinner hadde nemlig tatt turen fra nabobyen. Helge var sjåfør, og dermed fikk han også være med på festen.

For fest ble det. Etter gudstjenesten var det saftis og smultboller som kvinnegruppa hadde laget. Deretter ble det arrangert stolleken for barna. Og tro det eller ei, etter at barna hadde gjort seg ferdig, ble det damenes tur til å leke. Med dans og mye latter kastet de seg inn i kampen om å få seg en stol når musikken stanset!

Bildene viser ”kirkerommet”, en hangar, dvs et stråtak med stråvegg på to kanter. Det er nå avgjort at menigheten for overta både gårdsplassen hvor hangaren står og huset som tidligere har vært brukt som misjonærbolig.

Bibelskolekurset er i gang

Så er årets "Jannde Talibaabe" i gang. Vi merker ikke så mye til det siden vi ikke underviser. Undervisningen er lagt til det som tidligere var skolen for barna til de tyske misjonærene i Sevare (Alliance mission).

Foreløpig er det 7 deltakere. Noen av disse var med i fjor også. I tillegg er det meldt om to til som sannsynligvis vil komme.

Deltakertallet er kanskje litt under det man håpet på, men likevel: 4 ukers bibelundervisning for 7 personer som har tatt steget til en kristen omvendelse, er viktig nok!

Bildet viser skolebygningen hvor deltakerne både sover, spiser og får opplæring.

Jannde Taalibaabe

Disippeltreningskurs kunne vi kalt det på norsk. Men her heter det altså Jannde Taalibaabe. Kurset starter på mandag og skal vare 4 uker. Mange av misjonærene (ikke vi!), pluss en god håndfull med lokale, kristne fulanier, skal undervise.

I går (fredag) var det dugnad for å sette i stand lokalene. Arrangementskomiteen har fått låne bygningen som tidligere huset den tyske skolen. Den består av 3 klasserom pluss en god veranda og et eget toalettbygg. Skolebygningen har stått tom hele dette skoleåret, så det var en del vasking som måtte til. Ett klasserom vil bli brukt til undervisning, de to andre til overnatting.

5 damer og én mann fra menigheten pluss fem av seks misjonærer stilte til dugnad. Bygningen ligger like ved misjonens ”hovedkvarterer”, så det var enkelt å frakte bort stoler og bord.

Og deltakerne? Ja, de kommer i løpet av morgendagen. Men først mandag morgen når kurset starter, vet man hvor mange deltakere det blir. Kanskje blir det 5, kanskje blir det 20. Vi får se, sier våre kolleger!

Hverdager

Det er flest hverdager i Mali også. Og de er for mange og for like hverandre til at det er spenndende å skrive noe om dem på bloggen. Men her kommer litt:

Else skriver årsrapporter for tiden. Og sender mailer til den ene og den andre for å få inn nok informasjon. Innimellom planlegger hun opplegg for de to ettåringene som har ”arbeidsuke” i misjonsarbeidet, følger opp gjestehuset og har møter med økonomisjef Belco. Språklæringen ligger litt i dvale for tiden. For tiden er kun én ettermiddag i uka avsatt til den slags.

Helge derimot! Han er flink og studerer språk (gjett hvem som skriver nå ….).
For øvrig har det blitt litt endring i Helges hverdager denne uken. Vår språkhjelper Ngada har vært ute for en motorsykkelulykke og må holde benet sitt i ro en stund. Så Helge har reist hjem til ham hver dag med skriftlige oppgaver som han har rettet.