Kvinneprosjektet i PDRM

Styremøte for bistandsprosjektet PDRM (Projet de Developpement Region Mopti) er et møte vi alltid ser frem til. Helge sitter i styret som leder for diakonarbeidet i vår lokale misjonsorganisasjon og Else som representant for NMS.

Styret var samlet denne uken i Douentza og behandlet bl.a årsrapport og årsregnskap 2010. Prosjektet har lagt bak seg sitt andre prosjektår, og i følge årsrapporten som ble lagt frem, har det kommet godt i gang og følger de vedtatte planer. Hva er da oppgaven til et styre?? Rose, bekrefte, være spørrende og interesserte, men ikke minst se til at det som utføres fører til bærekraftig utvikling.

I vår blogg om PDRM fra januar 2010 er det beskrevet hva bistandsprosjektet «vårt» går ut på. Det er todelt, og fra den ene delen som omhandler styrking av kvinners rettigheter og kampen mot omskjæring av kvinner, fikk vi i går meget gledelige og oppmuntrende meldinger.

De tre representantene derfra kunne fortelle om at det allerede er synlige tegn (tydelige indikatorer) på endringer i holdning og praksis når det gjelder omskjæring av unge jenter:

1. Åpenhet
Før oppstart av prosjektet for to år siden, var det tabu å snakke om omskjæring av kvinner. Nå snakkes det åpent om det både i hjemmene, landsbyene, skolene og i ulike fora.
2. Engasjementet
Tema settes på dagsorden både i landsbykomiteer og i kommunen. Det reflekteres og diskuteres om hvilke tiltak som kan settes inn i kampen mot omskjæring.
3. Antall redusert
I én landsby skulle egentlig 35 unge jenter i 9-10 års alderen blitt omskåret i november 2010. I følge det prosjektet kjenner til, ble 13 av disse ikke omskåret fordi landsbysjefen satte ned foten og ba foreldrene slutte med praksisen!
4. Kunnskap
Kvinnene har nå blitt klar over at de mange fysiske og psykiske plager de har hatt og fremdeles har, har sammenheng med at de ble omskåret som barn.
5. Mindre fravær
Skolene kan melde om mindre fravær hos jenter for perioden november – januar, som er den perioden hvor inngrepene utføres.

Kvinnene selv er nøkkelpersonene i denne kampen mot å lemleste unge jenter. Det er kvinnene som bestemmer når inngrepene skal foretas, og det er kvinner som utfører dem. En styrking av kvinners økonomiske rolle i familien og bevisstgjøring om deres rettigheter gjennom økt kunnskap, blir derfor viktige komponenter i prosjektet for å få en slutt på denne praksisen.


Gabdo Cissé er en meget engasjert og dyktig leder av kvinneprosjektet.

Magiske Djenne

Djenne er en by som ligger vel en times kjøring sørover fra Sevare. For å komme til Djenne, må man ta ferge over elva Bani. Ferga tar 3 biler, og overfarten tar ikke mange minuttene.




Djenne er et kjent turistmål i Mali, for her finner man verdens største bygning bygd i leire. Magnus og Nora, som har vært på besøk hos oss i jula, hadde ikke vært i Djenne før, så vi tok turen dit siste lørdagen før deres retur til Norge.

John Travolta møtte oss ved ferga. Ja, du leste riktig. John Travolta er guide i Djenne. Det har han vært i 20 år faktisk. Han har naturligvis et annet navn, men turistene husker ikke maliske navn. John Travolta derimot, det husker man.

Vi hadde en formiddag i byen og fikk tatt den vanlige turistløypa, som ”tilfeldigvis” ender et sted hvor man selger ting som turister gjerne kjøper ….

Djenne er et tyngdepunkt for islam i Mali. Byen har 44 koranlærere, med hver sin koranskole. Og disse marabouene, som de kalles, kan mer enn å undervise. John Travolta ville gjerne framheve hvor dyktige Djennes marabouer er, så han fortalte mye om deres magiske ferdigheter. Kuhorn over døra som er plassert der med de rette trylleordene fra marabouen, sørger for at tyver som prøver seg, ikke kan bevege seg bort med tyvegodset. Og arbeidsmiljøet er vel ivaretatt når den store moskeen trenger reparasjon, for en marabou kan de rette trylleordene som gjør at ingen faller ned når de arbeider.

Denne troen på koranlærerens magiske evner er svært utbredt i Mali. De rike betaler store summer penger til marabouer med anerkjente magiske evner for å sikre seg beskyttelse eller framgang i livet. Så afrikansk islam er godt blandet med tradisjonell afrikansk religion med tro på ånder og magiske krefter.


Moskeen i Djenne er verdens største bygning bygd i leire. Den rommer 2000 mennesker og er i daglig bruk. Siden 1988 har den stått på UNESCOs verdensarvliste. Moskeen ble bygd i 1906, men det har vært moskee på stedet siden 1300-tallet.

Klart for innhøsting

David Dolo er pensjonist og lidenskapelig jordbruksmann. Han var tidlig ute og fikk sikret seg et knapt hektar rismark da kinesernes store rismark-prosjekt åpnet i fjor. Nå er første avling klar for innhøsting. Risen står gul på åkrene.

David Dolo har vært rådgiver for NMS-misjonærene siden starten i 1986, og i en periode var han også administrasjonsleder i vår lokale organisasjon. Han er utdannet agronom og har arbeidet i diverse hjelpe-organisasjoner og i statlig, malisk jordbruksadministrasjon.

Rismarken hans ligger langs Niger-elva rett nord-øst for Mopti. Her har kinesiske ingeniører ledet et prosjekt finansiert av Verdensbanken. Foreløpig er 200 hektar regulert med kanaler og pumpesystemer slik at riktig mengde vann blir ført inn til risåkrene til rett tid. Når prosjektet er ferdig utbygd, vil det være 2000 hektar rismark hvor lokale bønder kan høste ris to ganger hvert år.

Romjulsturer

I romjulen har vi vært på flere fjellturer her i nærheten av Sévaré, i Douentza og Dogonland hvor det er mye flott natur og spennende kultur.

Utsikt fra Barbefjellet sør for Sévaré


Magnus, Nora og Else på kamelryggen


Merete og Sigurd


Magnus og Nora forlovet seg på sanddynene utenfor Douentza 3. juledag! Her er de første gratulanter...


Lunsj i det fri sammen med kollega Laila Kaasa (til høyre) og hennes julebesøk, Marianne, Tora og Edgar Bostrøm fra Fredrikstad


Ettermiddagstur i Sanga, øst på Dogonplatået


-og inne i mellom ble det tid til litt strikking....

Julebesøk

Vi har også i år julebesøk av sønnene våre Sigurd og Magnus og denne gang med kjærester! Førjulstiden her er ganske annerledes enn i Norge, men det har ikke ungdommene noe i mot!

Bittelillejulaften var vi alle seks på båttur på Niger sammen med andre julebesøkende fra Norge (vi var 13 i alt). Vi var heldige med været og solnedgangen var som alltid vakker...


De nyforlovede Merete og Sigurd


Julegaven fra oss til Merete og Nora er allerede tatt i bruk. Det var et gavekort på kurs i tesktilfarging hos vår lokale tekstilkunstner. Så de har tilbragt førjulsformiddagene i hans atelier.


Og i kveld var det tid for laging av julepynt. Her er Magnus og Nora i aksjon.

Juleevangeliet på fulani

Elses språklærer er en nibarns mor og enke på alder med Else. Hun har tidligere hatt fulaniopplæring med misjonærer, jobbet med leseopplæring på fulani, bambara og fransk og er derfor flink til både å lese og skrive. Siste dag før juleferien fikk hun et ny testamente i julegave av Else. Det satte hun stor pris på og hun begynte å lese høyt med en gang. Fortellingen om Jesu fødsel, er noe hun kjenner til fra tidligere. Men at denne fantes i en bok, var nytt for henne (hun er muslim). Hun leste juleevangeliet høyt på fulani for Else, litt andektig og stolt! Det ble en høytidsstund både for lærer og elev.

Teby

Sist helg var vi igjen noen dager i Douentza. Fredagen brukte Helge til møter både i kraft av det å være NMS representant og av å være leder for den nyopprettede diakoniavdelingen i vår lokale samarbeidsorganisasjon. Språkstudenten Else benyttet anledning til å være med Frikirkekollegaene Kathie og Kjell Magne Møgster på jobb til en familie i nærheten av Teby, ca 1 times kjøring fra Douentza.

Familien som Kathie og Kjell Magne har besøkt regelmessig i over to år, består av mor, hennes sønn fra tidligere ekteskap, hans kone og barn, og hennes sønn fra nåværende ekteskap. Moren har denne tiden fått bibelundervisning (etter POB metoden, les i tidligere bloggartikkel) og hun har to ganger vært med på kristne samlinger i Douentza. Denne gangen var «Jesus som livets brød» tema for undervisningen, ikke helt lett tema hverken for den som underviste eller den som ble undervist. Dessuten var det stadige avbrytelser av folk som kom innom den lille hytta for å hilse på, sauer som stakk hodet inn på jakt etter noe å spise og drikke, en radio med høylytt musikk (den skrudde jeg av...) og teservering. Men det var flere barn til stede og de var spesielt nysgjerrige og ivrige da Kathie tok frem bibelbildene og det ble nærmest en hellig stund i hytta da yngste sønn i «huset» fortalte den ene bibelfortelling etter den andre til de mange barna som da var kommet til. Vi var imponerte og lurte på hvor han hadde lært dette. «Jeg har hørt på kassettene til Kjell Magne» svarte han med stolthet. «Look, listen and live», er den andre evangeliseringsmetoden misjonærene her bruker hvor bilder vises mens det lyttes til innspilte bibelfortellinger på kassett. En god og noe enklere metode å benytte sammenlignet med POB. Og bibelfortellingene hadde tydeligvis festet seg hos denne gutten. Det ble en sterk og oppbyggelig stund der inne i hytta!

På denne formiddagsturen til Teby fikk jeg (Else) også sett noen nye sider ved misjonærkollega Kjell Magne der han ga råd og medisiner til en syk og gammel mann, ble med en gjeter ut for å lete etter en syk ku, reparerte en sykkel, sørget for drikkevann til en familie og ikke minst fikk jeg endelig på nært hold sett vannhullet i Teby, eller «vannhullet til Kjell Magne» som det heter blant misjonærene. Et 4 meters dypt vannhull gravet ut for hånd av landsbyens egne folk, til stor glede for menneskene og dyrene som holder til i området.


Kathie og Kjell Magne ved bønnesteinen


Else ønskes velkommen inn!


Kathie underviser ikke bare en dame, men tre,-og noen barn


Vannhullet til Kjell Magne