Seier i cupen

 Det har vært litt travelt i det siste, så her kommer en liten artikkel på etterskudd. Selv om det er en uke for sent, så må artikkelen publiseres. Saken er for viktig til å bli neglisjert. Det handler nemlig om Helges plutselige interesse for fotballcup.

Det er jo kanskje ikke så rart at ålesunderen Helge blir engasjert av cupfinalen 2011, tenker noen. Men det er det faktisk. Det skal mer til enn at ÅFK vinner cupfinalen på Ullevål to ganger nesten på rad før Helge blir fotballfrelst. Og det ble han på finalesøndagen i år.

Det var riktignok ikke Ullevål som kapret interessen, men en enkel grusbane i utkanten av Fatoma by i Mali. Der ble cupfinalen i «Coupe lutte contre l’excision» spilt. Seks lag, ett fra hver av de 6 områdene i prosjektet «Kamp mot omskjæring av unge jenter» i kommunene Fatoma, Kounari og Bassiro, hadde gjennomført innledende runder og semifinale, og nå var det altså tid for finalen.

Helge var til stede for å kaste glans over arrangementet. Han delte ut seierspokal og premie til vinnerlaget. Og spanderte en bærepose bon-bon (sukkertøy) til alle spillerne.

Måååååll!

Ærestribunen på Fatoma stadion (Doktor Rune og fotograf Helge plassert i hver sin campingstol fra Biltema)

Ny brønn

Hva betyr det for en landsby å få en brønn? Det var journalist Ole Andreas Husøy i KPK som stilte spørsmålet til kvinner og menn i landsbyen Dabbal. De fikk ny brønn i 2010, en lukket brønn med pedalpumpe.

- Det har forandret alt, var svaret journalisten fikk. Kvinner og menn vitnet om at brønnen hadde skapt et nytt liv for dem. Tidligere hadde de kun kunnet bo i landsbyen 7-8 måneder i året. Resten av tiden måtte de ut på vandring med kvegflokken fordi de ikke hadde vann i landsbyen. Nå kunne de være bofaste hele året. Kvinnene slapp å gå kilometervis etter vann. Barna kunne begynne på skole (Nesten en times gange til Kourminkourou ….).

- Når vi vet det vi vet i dag, skulle vi gjerne betalt mer enn 600 000 fcfa (7 000 NOK) i egenandel for å få en brønn! sa landsbysjefen. (I parantes: Vår lokale organisasjon får kritikk fra maliske myndigheter for at vi krever så høy egenandel. Men vi vet at befolkningen kan betale om de selger kveg, så vi tror vi gjør rett i å kreve det vi krever.)

Møte med landsbybefolkningen

Pedalpumpebrønn i Dabbal

Nybygg i Kourminkouro

I Kourminkouro har prosjektorganisasjonen vår (PDRM) satt i gang bygging av skole. 1. klasserom sto klart i fjor. Det andre klasserommet skulle bygges i sommer, men det manglet noe på finansieringen. Heldigvis dukket det opp en mulighet til finansiering fra Mosjøen. Tidligere rektor på Den norske skolen i Douentza, Lise Fossli, arbeider på Mosjøen videregående skole, og der ønsket de seg et innsamlingsmål for Operasjon dagsverk som de kunne ha litt nærhet til.

Og nærhet har de fått. NMS godkjente innsamlingen som et ikke-garantert diakoniprosjekt i Mali, og vi leverte bilder og informasjon til Mosjøen vgs. Første klasse var i gang med noen og femti elever, og bildene vi hadde, viste elever som utførte relativt avansert matematikk på tavla.

Så snart innsamlingsaksjonen var vedtatt, startet vi byggetrinn to. Så da journalist Ole Andreas og Helge var på besøk i begynnelsen av november, kunne vi sende ferske bilder til Mosjøen som viste at pengene de samlet inn, allerede var begynt å bli til et nytt skolebygg i Kourminkouro. Det kan vel kalles nærhet til prosjektet?

Kvinner i aksjon

Det er ikke bare religiøse ledere som er engasjert i kampen mot omskjæring i Konna kommune. På vårt før omtalte prosjektbesøk, møtte vi engasjerte kvinner og menn i flere landsbyer.

I landsbyen Sonkara ble vi tatt i mot av høylytt sang og klapping da vi ankom grønsakshagen finansiert av prosjektet. Sist vi var der var det bare en stor tørr åker. Nå var området innegjerdet, jorda bearbeidet og det vokste forskjellige typer grønnsaker. Det er kvinnene selv i landsbyen som står for det hele, og vi benyttet sjansen til å rose dem høylytt. En mann i forsamlingen kunne ikke dy seg og sa: «Vi har nå bidratt litt vi også, da. Det er vi som har opparbeidet gjorda, også setter vi sånn pris på den gode maten vi blir servert nå når konene våre dyrker så mange gode grønnsaker.» Denne uttalelsen høstet latter og applaus fra forsamlingen.

Kvinnene var stolte da de viste oss rundt på åkerlappene og demonstrerte hvordan de hentet opp vann fra den 40 meters dype brønnen og vannet hver sine grønnsaksparseller. Hjelp til opparbeiding av grønnsakhage, er en såkalt ledsagende aktivitet i omskjæringsprosjektet. Kvinnene får hjelp til såkorn og hageredskap, til bygging av gjerde og brønn. Halvparten av grønnsakene er til eget bruk, resten for salg. Inntektene fra salget, går inn i en kasse som skal finansiere kjøp av nytt såkorn og vedlikehold av redskap.

Vår neste stopp var i landsbyen Tatta. Der møtte vi den lokale landsbyutviklingskomitéen og en stor gruppe kvinner. De kunne stolt fortelle at komiteen bestod av over 50% kvinner. De kunne også fortelle oss hvordan de har fått hjelp til å starte inntektsskapende arbeid. Det fungerer slik at de får en startkapital til innkjøp av kornprodukter, grønnsaker eller annet som de selger videre (se bildet ovenfor). Fortjenesten fordeles mellom kvinnen selv og tilbakebetaling av lån. Dette er også en ledsagende aktivitet i prosjektet kampen mot omskjæring. Både her og i Sonkara stod kvinnene frimodig fram og snakket om hvor viktig det var for dem å være med i dette arbeidet. De fortalte historier om dødfødsler og sykdom på grunn av omskjæring. Dette ga inntrykk. Også en kvinne som var heltildekket i svart ga sin høylytte tilslutning til kampen mot omskjæring. Det var imamens kone fikk vi vite etterpå.

Prosjektet kampen mot omskjæring har også her gitt synlige resultater etter bare to år. Et medlem i landsbyutviklingskomiteen fortalte at i løpet av det første prosjektåret (2010), var det kun kvinnene i komiteen som hadde latt være å omskjære jentene sine, mens resten av landsbyen hadde utført inngrepet på jentene i alderen 0-7 år. For inneværende år kunne de derimot fortelle at det inntil nå ikke hadde vært utført omskjæring i landsbyen i det hale tatt. Det er litt av et resultat å skrive hjem om!


-og hjem vil det bli skrevet, bl.a annet av journalist Ole Andreas Husøy fra KPK som har vært på besøk i Mali i to uker.
Ole Andreas og Helge fikk hver sin fulanihatt i gave av landsbyen vi var på besøk i.



Religiøse ledere er med

Kvinnedelen av det store NORAD-finansierte bistandsprosjektet har nå vært i funksjon i litt over to år. Vi har tidligere skrevet om allerede synlige resultater, og etter et nytt prosjektbesøk nylig, kan vi rapportere om enda flere.

Vi ser nå at de religiøse lederne er kommet med i kampen mot omskjæring. Imamen i den store moskéen i Konna kunne fortelle at han hadde studert alle de muslimske skriftene nøye og at det ikke står noe der om at kvinnene må omskjæres. I en av de islamske bøkene som er forklaringer til Koranen, står det derimot at dersom kvinnene skal omskjæres, må det gjøres så skånsomt som mulig.

- Nå er det dette jeg lærer bort til dem som sokner til den store moskeen her i Konna by, sier han. Han er også én av fem imamer i Konna kommune som offentlig går ut og støtter kampen mot omskjæring.

Presteparet for en evangelisk kirke i Konna er også med i kampen mot omskjæring. Etter selv å ha blitt undervist i temaet, underviser nå prestefruen når prosjektet arrangerer kursdager. Og presten har tatt opp temaet på ledersamlinger i sitt kirkesamfunn og i den lokale menigheten.

En av metodene i prosjektet kampen mot omskjæring, er «å få alle med på laget» gjennom undervisning og bevisstgjøring. Det ser vi helt konkret i Konna har fungert, og vi ser med forventning på den videre utviklingen i bistandsprosjektet.  

Imamen i Konna

Fra gårdsplassen hos pastoren i den evangeliske kirken i Konna.

Styremøte

Før vi forteller noe om de siste dagers hendelser, har jeg (Else) lyst til å fortelle fra styremøte jeg var med på i begynnelsen av oktober.

Samarbeidsorganisasjonen NMS er en del av her i Mali, har de senere årene gått gjennom en prosess på flere nivå og som har resultert i endringer av både organisering av misjonsarbeidet og organisasjonsstruktur. En konsekvens av dette har vært at alle kirkene og organisasjonene (partnere) som har misjonærer i den lutherske samarbeidsorganisasjonen, nå er likeverdige partnere med stemmerett i organisasjonens generalforsamling. Den første i sitt slag ble avholdt i mars i år og der ble det bestemt at det første året med den nye strukturen skulle alle partnerne også ha stemmerett i styret som samles mellom den årlige generalforsamlingen.

Representanter fra Mekane Yesus kirken, den lutherske kirken i Kamerun, to batistkirker i Nigeria, en evangelisk kirke i Benin, Frikirken i Norge og NMS var for første gang samlet styremøte og det var et spennende «prosjekt», det mest spennende styret jeg noe gang har deltatt i.

Styret behandlet vanlige styresaker som økonomi, planer, rapporter og ordninger for de ansatte. Det som var annerledes for mitt vedkommende var at styrespråket gikk på engelsk og delvis fransk! Noe annet som også var annerledes var at hver dag startet med flerstemt sang med bevegelser (dans!) 30 minutters andakt og lang tid til bønn og at hver møtesekvens startet og avsluttet med bønn! C’est l’Afrique!

Jonas fra Etiopia bidro med mange kloke innspill i debattene. Når det gjaldt saken om «fundraising», hvordan utfordre og ansvarlig gjøre den enkelte kirke og organisasjon i vår misjonsorganisasjon til å bidra ikke bare med menneskelige ressurser, men også med økonomi sa han følgende: «Våre penger er Guds penger. Vi må be Gud om hjelp til å forvalte dem og da skal vi nok få merke at bidragene til misjonen vil øke».

Styremøtet ble avsluttet med at jeg på vegne av NMS inngikk en skriftlig partnerskapsavtale med fulanerkirken i Benin om felles ansvar for sør-sør misjonærene derfra.

Det var også flere av styremedlemmene som benyttet anledningen til å takke for givende dager. Blant dem var Stevens fra Nigeria. Han fortalte at han på forhånd hadde vært veldig skeptisk til å sitte i dette styret og hadde egentlig bestemt seg for at han ikke ville være med i det. Men etter de to styremøtedagene, hadde han ombestemt seg fordi han hadde møtt en slik åpen og raus tone og en gjensidig respekt mellom medlemmene at dette ville han fortsette å være med i.

Personlig må jeg også si at det var meget inspirerende, lærerikt og spennende og jeg vil også trekke frem den gode stemningen og rausheten som preget møtet og at alle hadde en åpen og lyttende holdning til hverandre. Spesielt det med raushet var viktig for meg hver gang jeg tok ordet og skulle fremsi noe på et stotrende engelsk. Engelsk dagligtale er greit nok, men å uttrykke seg på engelsk i et styre, er helt annerledes, men det ble en god og lærerik opplevelse. Og jeg ser frem til neste møte med den fargerike og hyggelige gjengen, det blir i mars 2012 her i Sévaré.

Engler og sånn

Det er lenge siden jeg (Else) har publisert noe på bloggen vår nå. Det har sin naturlige årsak. Jeg har rett og slett ikke hatt tid og anledning. Oktober måned gått som en vind. Jeg var først med på styremøte i misjonsorganisasjonen NMS er en del av i Mali. Det foregikk i Bamako. Deretter gikk turen til Norge hvor høstens store ledersamling i NMS gikk av stabelen. Jeg profiterte i forkant og etterkant å besøke guttene våre i Oslo og Trondheim + barnebarnet vårt Filip på 14 måneder selvfølgelig. Det var utrolig kjekt. Alle har det bra og trives hvert med sitt (Filip i barnehage på Bøler).

Torsdag for en uke siden gikk turen tilbake til Mali igjen og dagen etter skrev jeg følgende mail til familie og venner i Norge:

Ja, da er jeg tilbake i Mali igjen.
Jeg kom hit i går og dagen forløp seg veldig bra takket være noen engler...
Den første engelen dukket opp da jeg holdt på å bære kofferter ned fra 3. etasjen hos min venninne Liv med et spørsmål om "Trenger du hjelp?" Da hadde jeg våknet 1 1/2 time senere enn planlagt og hadde forholdsvis dårlig tid...(frokost med kaffe ble det først tid til etter at jeg hadde sjekket inn på Gardermoen).

Neste engel var drosjesjåføren som kom for å hente meg på Oppsal. Hun kjente godt til misjon og NMS, var med i Bøler menighet. Hun kjørte meg og de 4 koffertene mine helt til buss-stoppet for flybussen (der er det egentlig forbudt å stoppe).

Den tredje engelen ble jeg møtt av i Paris da jeg sjekket inn. Jeg hadde allerede sjekket inn i Oslo og fått boardingcard, men i Paris fikk jeg nytt! -og jeg ble oppgradert til 6. rad (fra noen og tretti). Gjett om jeg ble litt forkava...hvordan skulle jeg oppføre meg på første klasse? Svaret var: Se på de andre hvordan de oppfører seg og si ja takk til alt du blir tilbudt fra betjeningen. Så turen ble helt fantastisk! Jeg storkoste meg og sove det kunne jeg ikke gjøre, jeg måtte jo få med meg det hele, nydelig mat og drikke...men jeg sa ikke ja takk til alt jeg ble tilbudt, det hadde ikke tatt seg ut for en misjonær...

Jeg hadde følge med journalist Ole Andreas Husøy fra KPK (Kristelig pressekontor) til Mali. Han har fått stipend fra BN og skal skrive artikler fra spesielt bistandsarbeidet som den norske stat finansierer via BN i Mali. 14 dager skal han være her og jeg har lagt opp et variert program for han. Det er travelt å ha besøk, men også veldig spennende og givende for oss. Glimt fra våre opplevelser sammen med Ole Andreas vil komme i senere artikler, men kanskje ikke før etter at gjesten vår har reist...