Studietur til Burkina

Misjonærkollega Frode Brügger Sætre og jeg (Helge) var sist uke på studietur til Burkina Faso. En misjonsorganisasjon med hovedsete i England (Fulani Ministries) driver der et omfattende misjonsarbeid blant fulanier. En kristne fulani med høyere utdanning (bl.a fra England) i teologi og økonomi, leder arbeidet.

Vi hadde hørt om lokale kristne fulanier med kall til å starte nye menigheter som fikk "kirkeplanteropplæring". Det ville vi se, og det fikk vi se. Men i tillegg oppdaget jeg en afrikansk variant av de skolene som kristne ildsjeler i Norge startet rundt 1900-tallet og som i dag går under navnet kristne folkehøgskoler! Det jeg så i Burkina Faso lignet veldig på en skole drevet etter de ideer som pioneren Asbjørn Knutsen hadde da han i 1893 startet Sagavoll kristne ungdomsskole (folkehøgskole i dag)!

Opplæringssenteret som vi fikk se, hadde en gruppe kirkeplantere til opplæring. I tillegg hadde de en gruppe ungdommer, der mesteparten kom fra nærliggende landsbyer. Disse bodde hjemme. Resten bodde i internat på skolen.

Ideen både for kirkeplanteropplæringen og "ungdomsskolen" var "ånd og hånd". Kirkeplanterne fikk lære seg et yrke de kunne leve av ("teltmakermisjon"), og ungdommene fra bygda likeså. Det ble undervist i butikkdrift (med et eksemplarisk landhandleri som læringsarena), skreddersøm. snekring og  sykkelreparasjon. Alle elevene fikk leseopplæring på sitt morsmål. Kristent fellesskap og kristen opplæring var en viktig del av helheten på opplæringssenteret.

Ikke alle ungdommene som deltok i undervisningen, var kristne. Noen ble kristne i løpet av skoleåret, som foregikk i den delen av året som er tørketid. (I regntiden må alle jobbe på åkrene sine!)

Tunet med internathytter rundt.

Ved spesielle kurs med mange deltakere: 4 ungdommer i hver hytte!

Opplæring i søm.

Snekkergruppens arbeid.

Leseopplæring på morsmål (to alternativ, fulani eller moso)

Landhandleri for lansbyen ved siden av, øvingsbutikk i opplæringen.

Alle har daglige plikter. Jenter henter vann!

Her skal det bli allaktivitetshus. (Mangler penger til å fullføre ....)

Fellesskap

Jeg (Else) skrev det på bloggen vår i høst og jeg skriver det igjen, styremøte i den misjonsorganisasjonen NMS er en del av i Mali, er ikke som andre styremøter!
Det jeg sitter igjen med etter flere dager med møter og samtaler med våre partnere fra Afrika er to sterke følelser: Det kristne fellesskapet og den oppriktig felles nøden vi har for å nå fulaniene med evangeliet.

Dessuten sitter jeg igjen med:
Opplevelsen av gode og viktige samtaler ved måltidene

Terje Bjørkås fra Frikirken i samtale med Zaura Galadima fra Nigeria

En verdifull kveldsstund sammen med misjonærene i Bamako

Kvinnefellesskap rundt matfatet

Morgenandakter med tydelig og utfordrende budskap

Sang og bevegelser hørte med til morgenandaktene

Og ikke minst den særiøse behandlingen av alle styresakene

 Helge la frem årsrapport fra bistandsprosjektet

Nye utfordringer

Misjonærlivet byr på nye utfordringer. Det er én av mange gleder i arbeidet. Her er et par eksempler på hva Helge har å bryne seg for tiden:

Bør det være «dallage en hourdis 0,20» eller «…0,15»? Og hva er «dosage» for «lintaux» og «longrines»? Nå kan man jo si at det hjelper med en fransk ordbok, men ikke alltid. For «lintau» er overligger og «longrine» er bærebjelke. Men hva er forskjellen på en overligger og en bærebjelke?

Helge er altså begynt i byggebransjen. Det skal bygges et hus på ca 280 m2 grunnflate i to etasjer, og det skal romme en (misjonær-)leilighet, et gjestehus med 3 soverom og en kontorfløy med møtesal, grupperom og to kontorer. Endelig skal tomten som, - meget forutseende, ble kjøpt på tidlig 90-tall tas i bruk. Det som skal bygges, er nettopp hva vi trenger i hovedstaden. Nå skal det skje, og Helge er satt på jobben å innhente anbud, legge til rette for valg av entreprenør og følge arbeidet.

Spennende arbeid. Og resultatet kommer til å bli bra!

Comité permanent

Den evige komité. Det må bli den norske oversettelsen av navnet på et nokså nytt og veldig viktig organ i misjonsarbeidet vårt i Mali. «Comité permanent» er et samarbeidsorgan mellom misjonærene og de lokale kristne. De to menighetene våre har valgt sitt menighetsråd av 3 personer, og disse sitter i samarbeidskomiteen. Der sitter også de tre misjonærene som er avdelingsledere i misjonsorganisasjonen sammen med 3 andre misjonærer.

Comité permanent diskuterer spørsmål som har med gudstjenestene å gjøre : Liturgi, sanghefte etc. Det er også her menighetenes diakonale arbeid drøftes, og derfor er Helge medlem av komiteen (selv om han sliter med å følge ordentlig med, samtalene foregår nemlig på fulani …)

Men viktigst av alt: Comité permanent er stedet hvor de store og små utfordringer blir luftet. Hvordan går det, - egentlig? Hvordan kan vi, - i fellesskap, arbeide for å nå våre felles mål, vi som misjonsorganisasjon og de lokale kristne som, ja, nettopp, lokale kristne.

Generalforsamling i Mali

Denne uken har det vært styremøte og generalforsamling i Mali i misjonsorganisasjonen NMS er en del av. Her er representantene fra Nigeria, Etiopia, Benin, Kamerun, Norge og Mali samlet etter en "etter maliske forhold" bedre middag på et "etter maliske forhold" bedre hotell i hovedstaden.

Ambulansekjøretøy

Vi har vært en tur i Sévaré igjen. Denne gang ble det bare to dager, men vi rakk utrolig mye disse to dagene. Helge var bl.a med på diverse komitémøter og Else fulgte opp økonomisaker og andre administrative forpliktelser. Inne i mellom besøkte vi venner fra fulanimenigheten og vi rakk også en tur til landsbyen Fatoma.

Våre samarbeidspartnere gjennom mange år i Fatoma, APECEF fikk før jul et nytt ambulansekjøretøy (se bildet nedenfor) til senteret sitt. Det skal benyttes til evakuering av fødekvinner fra bushen til nærmeste fødeklinikk. Dette kjøretøyet er finansiert gjennom Sykepleiernes Misjonsring (SMR) hvor Else er medlem.

Senteret som administrerer evakueringen, har tidligere hatt et liknende kjøretøy som endte opp på skraphaugen på grunn manglende vedlikehold. Denne gang ble det satt i gang innsamling lokalt i alle landsbyene i kommunene som omfattes av evakueringsordningen, før kjøretøyet var på plass. Pengene er satt av til vedlikehold. Videre ble det, også dette lenge før kjøretøyet var på plass, laget lister over ansvarlige i de enkelte områdene for hvem som skal kontaktes ved behov for fødselshjelp og evakuering. Det er da vedkommende som kontakter en på senteret og ber om evakuering. Så er det familien til vedkommende kvinne som blir evakuert, som betaler for drivstoffet.

Det er gått ut bred informasjon om dette tilbudet til landsbyene i de tre kommunene Fatoma, Konori og Bassiri og befolkningen er klar over sine forpliktelser når «ambulansen» benyttes. Denne gang er det derfor håp om at kjøretøyet og evakueringsordningen vil vare i mange år. Ved hjelp av dette enkle ambulansekjøretøyet reddes altså mange kvinne- og barneliv. Det er meningsfylt å kunne bidra på denne måten.

Else og Hawa, rådgiver ved senteret er ekstra glade for det nye
ambulansekjøretøyet
med tanke på alle liv som nå kan reddes  

Senteret har en egen protokoll hvor all bruk av ambulansen registreres

Tur til Narena

I dag har vi vært på dagstur til Narena, ca 8 mil sør for Bamako. Her har NLM startet arbeid for ca fem år siden. To norske familier og to enslige damer bor og arbeider her. Den ene av de single er lærer for to norske barn. Forrige skoleår var hun lærer på vår norske skole i Douentza.

Så det var altså Laila vi besøkte. Og det var veldig hyggelig. Det var fint å få se hvordan hun og de andre norske har det her, i en liten landsby uten strøm og butikker.

Laila Kaasa, Kjerst Gangstø og Else

På vei til Narena

Tunet til en av de norske familiene.