Les følgende artikler:
Heikki Holmås i VG 14. mai 2013
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/utvmin_taler/2013/kronikk_mali.html?id=726974
Pressemelding fra Utenriksdepartementet 14. mai 2013 i forbindelse med bistandsministerens deltagelse på giverkonferansen i Bruxelles i dag:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/pressesenter/pressemeldinger/2013/pm_mali.html?id=726991
Endelig engasjerer Norge seg for Mali!
onsdag 15. mai 2013
torsdag 25. april 2013
Oppdatering om arbeidet i Mali
Det er lenge siden vi har hatt en oppdatering om misjonsarbeidet i Mali. Det er ikke fordi det ikke pågår noe der, men det er rett og slett fordi vi har så mye annet som tar tiden vår her i Norge (bare kjekke ting altså!). Fem av våre kollegaer er nå på plass igjen i hovedstaden Bamako, og i følge de rapporter vi får, har de mye meningsfylt å holde på med der selv om de for tiden har forbud mot å reise nordover hvor de har sitt egentlige arbeid.
Suzanne og Dorcas reiser på besøk til familier utenfor Bamako flere ganger i uken og har bibelundervisning med tre kvinner. Forleden hadde diakonikomiteen som Helge er leder for, skype-møte (samtale via Internett). Der diskuterte Helge, Suzanne og Dorcas bl.a ulike diakonale småprosjekt som damene i Bamako ønsker å starte opp. Videre skal de samme to førstkommende helg være med på komitemøte for å forberede det årlige kvinnestevnet som skal finne sted i midten av mai. Til komitemøtet som skal være midtvveis mellom Sevare og Bamako, kommer også fulanidamer fra menighetene i Moptiregionen.
Fra Sevare får vi rapport om at det denne uken foregår innspilling av nye andakter på radiostudio. Det er to av de lokale fulaniene som leser inn sine forberedte andakter og en tredje som gjør opptakene, redigerer og sørger for utsendelsen til 30 radiostasjoner over hele landet. Misjonær Frode følger opp og leder dette arbeidet fra Bamako.
Bibeloversetterne har nylig hatt en teamsamling i nabolandet Burkina Faso. Det var av stor betydning å kunne møtes for første gang på lang tid. "Vår" kvinne i dette arbeidet, Anne Lise Matre, sitter ellers i Sandnes og jobber med bibeloversetterne i Sevare ved hjelp av dataprogram som gjør det mulig å jobbe via Internett med samme tekst samtidig. Fantastisk verktøy når man ikke kan møtes så ofte! Anne Lise er nå i sluttfasen med 2. Mosebok.
I samarbeid med prosjektkoordinator i Sevare sitter Helge her i Oslo og utarbeider prosjektsøknad for to nye år for det store bistandsprosjektet med NORAD-finansiering. Prosjektets hovedfokus er "Kampen mot omskjæring av kvinner" og foregår i områdene mellom Sevare og Douentza. Vi vil komme med en egen rapport om dette arbeidet i en senere artikkel.
Det er med stor glede og stolthet vi deler denne informasjonen med våre lesere! Vi sier det bare igjen og igjen: Arbeidet i Mali fortsetter, om enn noe redusert, men det fortsetter!
Suzanne og Dorcas reiser på besøk til familier utenfor Bamako flere ganger i uken og har bibelundervisning med tre kvinner. Forleden hadde diakonikomiteen som Helge er leder for, skype-møte (samtale via Internett). Der diskuterte Helge, Suzanne og Dorcas bl.a ulike diakonale småprosjekt som damene i Bamako ønsker å starte opp. Videre skal de samme to førstkommende helg være med på komitemøte for å forberede det årlige kvinnestevnet som skal finne sted i midten av mai. Til komitemøtet som skal være midtvveis mellom Sevare og Bamako, kommer også fulanidamer fra menighetene i Moptiregionen.
Fra Sevare får vi rapport om at det denne uken foregår innspilling av nye andakter på radiostudio. Det er to av de lokale fulaniene som leser inn sine forberedte andakter og en tredje som gjør opptakene, redigerer og sørger for utsendelsen til 30 radiostasjoner over hele landet. Misjonær Frode følger opp og leder dette arbeidet fra Bamako.
Bibeloversetterne har nylig hatt en teamsamling i nabolandet Burkina Faso. Det var av stor betydning å kunne møtes for første gang på lang tid. "Vår" kvinne i dette arbeidet, Anne Lise Matre, sitter ellers i Sandnes og jobber med bibeloversetterne i Sevare ved hjelp av dataprogram som gjør det mulig å jobbe via Internett med samme tekst samtidig. Fantastisk verktøy når man ikke kan møtes så ofte! Anne Lise er nå i sluttfasen med 2. Mosebok.
I samarbeid med prosjektkoordinator i Sevare sitter Helge her i Oslo og utarbeider prosjektsøknad for to nye år for det store bistandsprosjektet med NORAD-finansiering. Prosjektets hovedfokus er "Kampen mot omskjæring av kvinner" og foregår i områdene mellom Sevare og Douentza. Vi vil komme med en egen rapport om dette arbeidet i en senere artikkel.
Det er med stor glede og stolthet vi deler denne informasjonen med våre lesere! Vi sier det bare igjen og igjen: Arbeidet i Mali fortsetter, om enn noe redusert, men det fortsetter!
 |
| Fulanikvinner ved brønnen i en landsby. Fulani-damer på sykkel er ikke så vanlig, men de finnes! |
fredag 5. april 2013
Våren i Norge
NMS har nå tatt avgjørelsen. Vi blir i Norge til over sommerferien.
Vurderingen er at det i og for seg er trygt nok i Bamako, men reiser til Mopti-regionen er uaktuelt. Dermed blir det en del begrensninger på hva Helge kan få utrettet i Mali.
Når det så i tillegg er bestemt at direktør Moïse Ngayap og lokalt ansatt administrasjonsleder skal ha permisjon for å jobbe med økonomistudier, blir det for Helges del totalt sett lite å vinne på å være i Mali sammenlignet med å jobbe med Malis-saker fra Norge.
I dagens situasjon er også Elses oppgaver i Mali redusert. I sum har dette bidratt til at NMS velger å holde oss i Norge til over sommeren. Mali er tross alt et land i krig, så hvorfror ta sjanser?
Planen er at det til høsten skal være 13 misjonærer i Bamako; fire fra Kamerun, to fra Etiopia, to fra Benin og fem fra Norge.
NMS har fastsatt følgende oppgaver for oss nå i Norge:
Else: Oppfølging av Mali-saker, utadrettet informasjonsarbeid i Norge og administrativt arbeid knyttet til planleggingen av NMS' generalforsamling i Oslo i 2014.
Helge: Oppfølging av bistandsprosjekter og diakonale prosjekter i Mali samt "forefallende" for NMS' hovedadministarsjon i Stavanger. Blant det "forefallende" har det bl.a vært en tur til Kamerun for å se nærmere på skoletilbudet ved en internasjonal skole der.
Vurderingen er at det i og for seg er trygt nok i Bamako, men reiser til Mopti-regionen er uaktuelt. Dermed blir det en del begrensninger på hva Helge kan få utrettet i Mali.
Når det så i tillegg er bestemt at direktør Moïse Ngayap og lokalt ansatt administrasjonsleder skal ha permisjon for å jobbe med økonomistudier, blir det for Helges del totalt sett lite å vinne på å være i Mali sammenlignet med å jobbe med Malis-saker fra Norge.
I dagens situasjon er også Elses oppgaver i Mali redusert. I sum har dette bidratt til at NMS velger å holde oss i Norge til over sommeren. Mali er tross alt et land i krig, så hvorfror ta sjanser?
Planen er at det til høsten skal være 13 misjonærer i Bamako; fire fra Kamerun, to fra Etiopia, to fra Benin og fem fra Norge.
NMS har fastsatt følgende oppgaver for oss nå i Norge:
Else: Oppfølging av Mali-saker, utadrettet informasjonsarbeid i Norge og administrativt arbeid knyttet til planleggingen av NMS' generalforsamling i Oslo i 2014.
Helge: Oppfølging av bistandsprosjekter og diakonale prosjekter i Mali samt "forefallende" for NMS' hovedadministarsjon i Stavanger. Blant det "forefallende" har det bl.a vært en tur til Kamerun for å se nærmere på skoletilbudet ved en internasjonal skole der.
torsdag 14. mars 2013
Matutdeling i Mopti
NMS startet i januar en innsamlingsaksjon for å kunne gi humanitær hjelp til dem som er rammet av krigen og krisa i Nord-Mali. Våre prosjektansatte i Sevare har nå gjennomført utdeling av ris og hirse 4 steder i Mopti-regionen.
Her er en rapport over hva som er utført:
1. utdeling skjedde i flyktningeleiren i Sevare. 2. utdeling var i Douentza, 3. i Konna og 4. utdeling gjaldt stedene Dallah, Kerana og Boni.
Ved oppstarten av vårt humanitære engasjement ble det gjennomført en seremoni med guvernøren for Mopti-regionen til stede. Et treminutters klipp fra seansen ble vist på malisk TV.
For å holde kostnadene nede, har vi unngått de prangende seremoniene ved de neste utdelingene. Men alt arbeid har foregått i samarbeid med maliske myndigheter og under tilsyn av en kontrollkomite som vi har utpekt. Det er kommunale myndigheter i de berørte områdene har laget listene over hvilke familier som trenger matvarehjelp.
Her er en rapport over hva som er utført:
Utdeling
|
Matvare utdelt
|
Kvantitet i tonn (T)
|
Beløp
FCFA
|
Antall husholdninger (ménages) som har
fått hjelp
|
1. utdeling
|
Ris av typen Ganbiaka
|
14,754 T
|
5 313 914
|
300 ménages
|
2. utdeling
|
Hirsekorn fra Seeno/Koro
|
27, 700 T
|
5 000 000
|
2 571 ménages
|
3. utdeling
|
Ris av typen Ganbiaka
|
9 T
|
3 000 000
|
180 ménages
|
4. utdeling
|
Hirsekorn fra Seeno/Koro
|
50 T
|
9 000 000
|
1065 ménages
|
Totalt
|
101, 454 T
|
22 313 914
(tilsvarer ca 250 000 NOK)
|
4116 ménages
|
1. utdeling skjedde i flyktningeleiren i Sevare. 2. utdeling var i Douentza, 3. i Konna og 4. utdeling gjaldt stedene Dallah, Kerana og Boni.
Ved oppstarten av vårt humanitære engasjement ble det gjennomført en seremoni med guvernøren for Mopti-regionen til stede. Et treminutters klipp fra seansen ble vist på malisk TV.
For å holde kostnadene nede, har vi unngått de prangende seremoniene ved de neste utdelingene. Men alt arbeid har foregått i samarbeid med maliske myndigheter og under tilsyn av en kontrollkomite som vi har utpekt. Det er kommunale myndigheter i de berørte områdene har laget listene over hvilke familier som trenger matvarehjelp.
 |
| Guvernøren (i uniform) deltok i seremonien som markerte oppstarten av vårt humanitære arbeid i Mopti-regionen. |
 |
| Flyktningeleir i utkanten av Sevare |
mandag 4. mars 2013
1540 til stede ved gudstjeneste
Nei, jeg (det er Helge som skriver) snakker ikke om vekkelse
i Mali. Jeg er for tiden i Kamerun og var sist søndag på gudstjeneste i Njell
Lofthus-kirken på Dang utenfor Ngaoundere. De aller fleste i forsamlingen, som
ble oppgitt å telle 1540 personer, så ut til å være studenter ved Universitetet
som ligger like ved. Det var et fascinerende syn å se et sted mellom 1000 og
1500 unge gå til nattverd, en nattverd så godt organisert og gjennomført med en
slik verdighet at jeg aldri har sett maken.
Jeg er altså i Kamerun, sendt på et fire-dagers oppdrag (pluss reise, som tar tid!) for NMS. Temaet for oppdraget er knyttet til skolegang for misjonærbarna, altså et område jeg kjenner godt.
Det har heldigvis blitt tid til å treffe gamle venner og bekjente. Else hadde tipset meg om at det var lurt å ha med seg et lite fotoalbum med bilder av familien, så det gjorde jeg. Og det har vært stor suksess. Å se guttene våre som voksne karer, godt gift, har gledet mange. Og bestefar har fått mange komplimenter for å ha to flotte barnebarn.
En kveld ble jeg invitert på ungdomsfest, med 6 unge, norske jenter. Det var veldig hyggelig. Fire av jentene var Hald-studenter, de to andre var ettåringer. Og den ene ettåringen var Anniken, som var ettåring i Mali forrige skoleår helt fram til vår første evakuering. Det var naturligvis hun som inviterte meg.
Ekstra hyggelig var det å treffe Daniel og Tabita Atouva som vi var kolleger med i Mali. Etter en del detektivarbeid og mye feilkjøring i en helt ny bydel, fant vi huset deres plassert på en høyde med utsikt over hele byen. Besøket var absolutt verdt litt strev med å finne fram.
Dette skrives i Kamerun, og mens jeg er her, har Else reist til Ouagadougou. De som ikke vet hvor det er, får finne fram atlasen (eller Google Map). Og hva Else gjør der, får hun fortelle selv ….
Jeg er altså i Kamerun, sendt på et fire-dagers oppdrag (pluss reise, som tar tid!) for NMS. Temaet for oppdraget er knyttet til skolegang for misjonærbarna, altså et område jeg kjenner godt.
Det har heldigvis blitt tid til å treffe gamle venner og bekjente. Else hadde tipset meg om at det var lurt å ha med seg et lite fotoalbum med bilder av familien, så det gjorde jeg. Og det har vært stor suksess. Å se guttene våre som voksne karer, godt gift, har gledet mange. Og bestefar har fått mange komplimenter for å ha to flotte barnebarn.
En kveld ble jeg invitert på ungdomsfest, med 6 unge, norske jenter. Det var veldig hyggelig. Fire av jentene var Hald-studenter, de to andre var ettåringer. Og den ene ettåringen var Anniken, som var ettåring i Mali forrige skoleår helt fram til vår første evakuering. Det var naturligvis hun som inviterte meg.
Ekstra hyggelig var det å treffe Daniel og Tabita Atouva som vi var kolleger med i Mali. Etter en del detektivarbeid og mye feilkjøring i en helt ny bydel, fant vi huset deres plassert på en høyde med utsikt over hele byen. Besøket var absolutt verdt litt strev med å finne fram.
Dette skrives i Kamerun, og mens jeg er her, har Else reist til Ouagadougou. De som ikke vet hvor det er, får finne fram atlasen (eller Google Map). Og hva Else gjør der, får hun fortelle selv ….
 |
| Kirken på Dang, oppkalt etter misjonær Njell Lofthus. Da jeg mangler eget bilde, har jeg stjålet et bilde fra en kamerunmisjonær-blogg. Bildet er fra åpningen av kirken i 2008, men den er altså like full hver søndag! |
 |
| Dette er Milleniumskirken i Ngaoundere, en luthersk katedral av dimensjoner. Bildet er hentet fra NMS sin nettside og viser et spesielt arrangement. Katedralen er nok på langt nær så full på en vanlig søndag. |
fredag 15. februar 2013
Hjelpearbeidet er igang!
NMS startet for to uker siden en innsamling for å kunne gi humanitær hjelp til dem som er rammet av krigshandlingene i Nord-Mali. I går ble det delt ut 27 tonn med hirsekorn i Douentza, og i dag deles ut 9 tonn med ris i Konna.
Denne første runden med hjelp har kostet 100 000 kr. Men NMS har samlet inn mer, så våre ansatte er i full gang med planleggingen av det videre arbeidet.
Utdelingen skjer i regi av den såkalte krisekomiteen i region Mopti. Denne komiteen ledes av direktør for det statlige organet som på godt nork kan kalles Kontoret for sosial hjelp, og i komiteen sitter representanter for de store organisasjonene som bidrar med humanitær hjelp i Mali for tiden (Røde Kors, Verdens Matvareprogram, Catholic Relief Service m.fl).
Det er myndighetene i kommunene Douentza og Konna, med ordføreren i spissen, som setter opp lister over hvilke familier som skal ha hjelp. Matutdelingen skjer under tilsyn av representanter fra guvernøren i Mopti region og med innleide sikkerhetsvakter fra politi og/eller hæren. Vår organisasjon har også opprettet en uavhengig kontrollkomite som følger det arbeidet som våre ansatte gjør.
Det er våre innsamlede midler som betaler utgiftene til transport for myndighetspersonene, og vi betaler også for sikkerhetsvaktene. Dette anser vi som nødvendige utgifter for at utdelingen ikke skal ende i kaos.
Myndighetene ønsket at det i forbindelse med utdelingen skulle arrangeres en høytidelig seremoni, hvor utgiftene naturligvis skulle betales av oss som gir den humanitære hjelpen. Det sa vi nei til, og på den måten sparte vi ca 7000 kroner som nå går til matvarehjep i stedet for til å betale leie av stoler, presenning, lydanlegg og forfriskninger. Vi sa også nei til å betale 2 500 kroner for at malisk TV skulle komme å filme. Våre penger skal gå til de nødlidende!
Denne første runden med hjelp har kostet 100 000 kr. Men NMS har samlet inn mer, så våre ansatte er i full gang med planleggingen av det videre arbeidet.
Utdelingen skjer i regi av den såkalte krisekomiteen i region Mopti. Denne komiteen ledes av direktør for det statlige organet som på godt nork kan kalles Kontoret for sosial hjelp, og i komiteen sitter representanter for de store organisasjonene som bidrar med humanitær hjelp i Mali for tiden (Røde Kors, Verdens Matvareprogram, Catholic Relief Service m.fl).
Det er myndighetene i kommunene Douentza og Konna, med ordføreren i spissen, som setter opp lister over hvilke familier som skal ha hjelp. Matutdelingen skjer under tilsyn av representanter fra guvernøren i Mopti region og med innleide sikkerhetsvakter fra politi og/eller hæren. Vår organisasjon har også opprettet en uavhengig kontrollkomite som følger det arbeidet som våre ansatte gjør.
Det er våre innsamlede midler som betaler utgiftene til transport for myndighetspersonene, og vi betaler også for sikkerhetsvaktene. Dette anser vi som nødvendige utgifter for at utdelingen ikke skal ende i kaos.
Myndighetene ønsket at det i forbindelse med utdelingen skulle arrangeres en høytidelig seremoni, hvor utgiftene naturligvis skulle betales av oss som gir den humanitære hjelpen. Det sa vi nei til, og på den måten sparte vi ca 7000 kroner som nå går til matvarehjep i stedet for til å betale leie av stoler, presenning, lydanlegg og forfriskninger. Vi sa også nei til å betale 2 500 kroner for at malisk TV skulle komme å filme. Våre penger skal gå til de nødlidende!
 |
| Gate i Douenza |
 |
| To av våre prosjektansatte teller sekker med hirse (arkivfoto) |
onsdag 30. januar 2013
Tuareger
Tuaregene, som tidligere var kjent for å være fredelige, blåkledde nomader og handelsmenn på vandring i ørken og tørre lansakper, forbindes i dag med krig. Enten er de opprørere som vil ha en stat for seg selv enda de bare er et lite mindretall i de nordlige områdene hvor de bor. Eller så er de religiøse fanatikere som med krigføring tvinger befolkningen til å leve under et middelaldersk regime.
Joda, de har fått et dårlig rykte, og med god grunn. Men som vanlig skal man være forsiktig med å generalisere. Sannsynligvis er de fleste av Malis 500 000 turager fredelige mennesker. (Tallet 500 000 innbefatter nok alle som er tilknyttet tamasjeq-kulturen, det vil si også de som tidligere var slaver for tuaregene. Disse har ikke tuaregenes karakteristiske utseende med lys hud og euro-arabiske ansiktstrekk, men de snakker tamasjeq.)
De tuaregene som i april 2012 flyktet fra Timbuktu og Gao på grunn av sin kristne tro, er i alle fall fredelige. De holder fortsatt sammen i Bamako, hvor blant annet vår organisasjon har hjulpet dem økonomisk. Vi skrev om dette på bloggen i desember.
Før urolighetene i Mali ble førstesidestoff i Norge, var det mange i Norge som kjente til tuareg-kulturen gjennom musikken deres. Ørkenfestivalen i Timbuktu er noe stort for dem som entusiastisk følger med på Wold Music-fronten. Den mest kjente tuareg-gruppa er de som kaller seg Tinariven. De spilte på Øya-festivalen i Oslo i 2007.
Like før jul i Bamako møtte vi en helt annen sanggruppe av tuareger. Det var et lite kor bestående av barn som hadde flyktet fra nordområdene sammen med sine familier da okkupasjonen startet. Barnekoret ble ledet av en ung tuareg som både var pastor og musiker. Vi var til stede på en øvelse hvor koret øvde i forkant av et viktig arrangement. Malisk TV ville nemlig gjøre opptak av koret, noe de gjorde, og sangen som barna framførte, ble vist på malisk fjernsyn 1. juledag.
Tuareger er ikke populære i Mali for tiden siden de kollektivt får skylden for krigen i nord. Det var derfor virkelig et meningsfylt budskap som ble framført da glade, kristne barn danset på malisk TV 1. juledag og sang på tamasjeq om at de ønsket seg fred.
De som er interessert i kristen tuaregmusikk, kan ta en titt på denne linken til Youtube. Eller denne. Det er barnekorets dirigent og leder som er gitarist i gruppa som formidler egenproduserte kristne sanger på språket tamasjeq.
Joda, de har fått et dårlig rykte, og med god grunn. Men som vanlig skal man være forsiktig med å generalisere. Sannsynligvis er de fleste av Malis 500 000 turager fredelige mennesker. (Tallet 500 000 innbefatter nok alle som er tilknyttet tamasjeq-kulturen, det vil si også de som tidligere var slaver for tuaregene. Disse har ikke tuaregenes karakteristiske utseende med lys hud og euro-arabiske ansiktstrekk, men de snakker tamasjeq.)
De tuaregene som i april 2012 flyktet fra Timbuktu og Gao på grunn av sin kristne tro, er i alle fall fredelige. De holder fortsatt sammen i Bamako, hvor blant annet vår organisasjon har hjulpet dem økonomisk. Vi skrev om dette på bloggen i desember.
Før urolighetene i Mali ble førstesidestoff i Norge, var det mange i Norge som kjente til tuareg-kulturen gjennom musikken deres. Ørkenfestivalen i Timbuktu er noe stort for dem som entusiastisk følger med på Wold Music-fronten. Den mest kjente tuareg-gruppa er de som kaller seg Tinariven. De spilte på Øya-festivalen i Oslo i 2007.
Like før jul i Bamako møtte vi en helt annen sanggruppe av tuareger. Det var et lite kor bestående av barn som hadde flyktet fra nordområdene sammen med sine familier da okkupasjonen startet. Barnekoret ble ledet av en ung tuareg som både var pastor og musiker. Vi var til stede på en øvelse hvor koret øvde i forkant av et viktig arrangement. Malisk TV ville nemlig gjøre opptak av koret, noe de gjorde, og sangen som barna framførte, ble vist på malisk fjernsyn 1. juledag.
Tuareger er ikke populære i Mali for tiden siden de kollektivt får skylden for krigen i nord. Det var derfor virkelig et meningsfylt budskap som ble framført da glade, kristne barn danset på malisk TV 1. juledag og sang på tamasjeq om at de ønsket seg fred.
 |
| Barnekor øver til framføring på malisk fjernsyn. De synger om fred, og de synger på sitt eget språl tamasjeq. |
Abonner på:
Innlegg (Atom)
