Påskeforberedelser

I Mali er det tradisjon at de kristne samles til felles påskemåltid etter gudstjenesten 1. påskedag. Vår egen fulanispråklige menighet er ikke større enn at det går greit å lage et måltid, men hva når det er over 200 som skal spise?

Helge besøkte den største kirken i Sevare påskeaften, og der var de nettopp ferdig med å slakte en ku. Ca 15 menn holdt på å dele opp kjøttet i biter! På andre siden av kirkebygget holdt en gruppe kvinner på med å skjære opp løk og andre grønnsaker. Selve kokingen av ris og kjøtt starter tidlig påskemorgen.

 

I tillegg til kua skulle det serveres både fisk og sauekjøtt. Og store mengder ris!

Mange menn i aksjon for å dele kjøttet opp i biter.

Her ble kua slaktet! Slakter var Luc (til venstre), vaktmann og vaktmester på den (for tiden nedlagte) norske skolen i Sevare. 

Ut i felten

Landsbyutviklingsprosjektet vårt har et styre med representanter fra misjonsorganisasjonen, det statlige organet for familiesaker og fra kommunene som vi jobber i. Hvert år er dette styret ute i felten for å møte befolkningen i landsbyer som er med i prosjektet. En slik tur var vi med på nylig.

Mest interessant var det denne gangen å få komme ut i områder hvor vi før ikke har vært. Med omleggingen i 2012 utvidet vi prosjektområdet, med en gradvis oppstart i nye områder. Nå deltar 46 landsbyer i 5 kommuner, og det var de i vår sammenheng nye landsbyene vi besøkte denne gangen.

Skjønt landsby, - den ene «landsbyen», Singo, har 3000 innbyggere! Den ligger isolert til helt ute i deltaet, uten ordentlig vei. Men i tørketiden kan man kjøre over noen kjempestore risåkrer for å komme fram til byen som ligger på det som er en øy i elva i regntiden.

Dette er områder hvor nesten alle jenter omskjæres. Strategien vår er å starte opp det vi kaller ledsagende aktiviteter, som pengestøtte til inntektsbringende aktiviteter, kornbank og distribusjon av vedbesparende mini-komfyrer for matlaging. Det dannes grupper omkring disse aktivitetene, og via disse gruppene igjen når vi (forhåpentligvis) fram med vår informasjon.

Det som møtte oss, var imidlertid ikke mennesker med skepsis til å endre gamle tradisjoner, men mennesker som gjestfritt tok imot oss og takket for at prosjektet var kommet til deres landsby. Om noen år vet vi om budskapet vårt når fram og tradisjonen med omskjæring avsluttes.  

Byen Singo ligger på det som er en øy i elva i regntiden. Rismarken i forgrunnen oversvømmes når elva stiger.

Damene i Singo møtte oss med sang, trommer og dans!

Prosjektets frivillige medarbeider i Singo demonstrerte undervisning for ungdom da prosjekt-styret møtte folk i byen.

Potchiwel er ny landsby i prosjektet. Her har de nettopp fått barneskole (finansiert av en annen hjelpeorganisasjon). - Gi oss et par år, så er det slutt på omskjæring av jenter i byen vår, sa den frivillige prosjektmedarbeideren vår i sin hilsen til styret.

Kirkebygging i Mali

Nå er det like før!
En søndag i midten av mars var direktør Moise på gudstjeneste med påfølgende menighetsmøte i Sevare. Eneste sak på menighetsmøtet var kirkebygging.

Det har allerede gått et par år siden menigheten fikk sin egen kirketomt, men på grunn av uroligheter i landet og stadige evakueringer av misjonærene, har planene om bygging på tomta bare blitt utsatt. Men nå er det altså like før, -og menigheten er meget motiverte for å komme i gang!

På det tidligere omtalte menighetsmøtet ble det først diskutert hva som ønskes bygget på tomta og hva de selv kan bidra med i den forbindelse. Deltakelse fra menigheten, både med rene penger og som arbeidsinnsats, er naturligvis svært viktig. Menigheten er liten og har små ressurser, så alle er innforstått med at det ikke kan bygges en stor, ordentlig kirke med en gang.

På menighetsmøtet var det enighet om at det i første omgang bygges en to meter høy mur rundt eiendommen, et lagerrom/skur, toaletter og en  såkalt "hangar". "Hangar" vil si et betonggulv med overbygget bølgeblikktak, uten vegger, men med en lav murkant rundt. Dessuten var det ønskelig med en vannkran. Dette er overkommelig både når det gjelder arbeid og tilgjengelige økonomiske ressurser.

Etter menighetsmøtet hvor også menigheten valgte to representanter til en byggekomite, hadde denne byggekomiteen og direktør Moise møte med entreprenøren som skal gjøre jobben. Her gjenstår noe før den endelige kontrakten er signert (- menigheten mente det burde gå an å få prisen enda litt ned !).

I et notat i forbindelse med disse møtene skriver direktør Moise at han opplever menigheten som meget engasjerte og at de nå virkelig ønsker sitt eget gudstjenestested! Det er derfor viktig å komme i gang med byggingen så fort som mulig.

Fortsettelse vil følge...

Bibel og data

Fra NMS og fra den for tiden nedlagte norske skolen i Mali har vi fått noen gamle bærbare datamaskiner. De er nå i bruk hver torsdag ettermiddag. Vi har startet datakurs for ungdommer/studenter.

Saminou Idris, sønn til et tidligere misjonærpar fra Niger og Nigeria, underviser. Han holder på å gjøre ferdig sin master i informatikk, så kompetansen hans er det ikke noe å si på ...

Vi har ikke kapasitet til å undervise mange, så vi har rett og slett invitert noen vi kjenner til  fra vårt område i Mopti-regionen. 6 av 7 hadde så godt som null kjennskap til datamaskiner fra før. På universitetet hvor de studerer, gis det ingen undervisning i data, og penger til å kjøpe datamaskin for selv, har de naturligvis ikke.

Undervisningen vil gi dem en basis som vil være svært nyttig den dagen de skal ut og finne seg jobb etter studiene.

I tillegg til dataundervisningen tilbyr vi ungdommene å bli igjen etter endt data-økt for å høre en andakt og bli bedt for hvis de har bønnemener de vil legge fram. En av dem er kristen, de andre ikke, men alle 7 har hittil valgt å være med på andakt og bønn også. Dette er veldig oppmuntrende for oss.

Hadde vi hatt flere datamaskiner, kunne vi undervist noen flere. Så når vi kommer hjem til Norge til sommeren og tilfeldigvis møter noen som skulle spørre om vi har bruk for en gammel bærbar PC i Mali, så er svaret at jo, det har vi bruk for! Vi har faktisk bare 5 PCer, men låner to.

Og for dem som lurer: Vi gjør PCene franske, med fransk programvare og klistrelapper på tastaturet for å få det fransk.

 

Kirkebesøk i Sevare

Mandag denne uken opplevde de kristne i Sevare et kirkebesøk utenom det vanlige. Landets president, som alle bare kaller IBK, var på besøk i byen, og som del av sitt besøk ønsket han å møte de kristne i byen i en kirke.

Samlingen ble holdt i den eldste og største av Sevares to store protestantiske kirker. Vår direktør, Moise, var tilfeldigvis i Sevare denne dagen og deltok på samlingen. Kirkens prest holdt tale, en av menighetens eldste (David Dolo, for dem som kjenner navnet) holdt tale og det ble bedt for Mali og presidenten.

Talen som presidenten selv holdt, gjorde inntrykk. Hans forhold til den kristne kirke forklarte han slik: Jeg har mange kristne venner, og en som har studert både latin og gresk som meg kan ikke annet enn å ha stor sympati for de kristne og kirken.

Han talte varmt for toleranse og forklarte at hans politikk var å opprettholde Mali som en sekulær stat hvor ulike religioner kunne leve fredelig sammen.

Etter møtet i kirken møtte presidenten folket i byens gater. Skolebarn sto oppstilt overalt og ropte IBK IBK IBK.

Tur med Norges-gjester

I to år og fire måneder var det besøkstørke i Mali, men de første dagene i mars var vi gang igjen med  Norgesgjester: 2 regionledere og 2 fra hovedadministrasjonen i NMS pluss ny Afrika-ansvarlig i Frikirken. Gutta på tur, - og en dame.

(Se også Reisebrev fra en av deltakerne.)

Det ble tre innholdsrike dager i Sevare med omegn, pluss en dag i bil nordover og én sørover. Her er høydepunktene:

* Gudstjeneste på fulani, direkte tolket til norsk, i Sevare. Etterpå inviterte menigheten på kirke-te og peanøtter. En kvinne fra menighetsrådet i Douentza var kommet ens ærend for å fortelle de besøkende om tiden under okkupasjonen. To av damene i Sevare-menigheten gav også sine vitnesbyrd. Det ble noen utrolig sterke øyeblikk. Jeg håper journalisten blant de besøkende greier å formidle noen glimt av det vi opplevde, når han får artikkelen sin på trykk i Misjonstidende.

Barna sang under gudstjenesten i Sevare.

* På ettermiddagen var det fritid, med båttur på Nigerfloden og god utsikt til havna i Mopti. Eksotisk.

Havna i Mopti

* Mandag morgen bar det av sted til Konna, byen der den maliske hæren måtte gi tapt når islamistene rykket sørover i januar i fjor. Det var det store bistandsprosjektet PDRM (NMS-prosjekt Landsbygdutvikling) som inviterte på rundtur. Første stopp i en 9. klasse som hadde undervisning om omskjæring av jenter. Og våre norske gjester mistet munn og mæle da de fikk oppleve 50 engasjerte elever og en dyktig lærer snakke åpent og direkte om kjønnsdeler og skadevirkninger.

9. klasse har undervisning om omskjæring av jenter.

* Mindre overrasket ble de ikke på neste «holdeplass», rådhuset i Konna, der prest og imam satt i møterommet og ventet på oss. At en imam i Mali skulle snakke åpent og direkte om kvinnens seksuelle lyst og glede, og hvor viktig dette var i ekteskapet, det var nok ikke helt forventet fra den norske delegasjonen. Kanskje det er hans klare tale som kan sette en endelig stopper for den skadelige praksisen? Å skjære bort kvinnens klitoris er synd og et overgrep mot Guds skaperverk, sa imamen.

Så stod landsbygda for tur, med fokus på de såkalte ledsagende aktivitetene i prosjektet som har kamp mot omskjæring av jenter som tema.

* Besøk i landsbyen Time, der prosjektet har bygd en innegjerdet grønnsakhage med brønn. Kvinnene som hadde hver sine parseller, kunne fortelle om økte inntekter for familien og bedre kosthold. Men våre observante gjester fra Norge noterte seg også at eierforholdet til hagen kanskje ikke var godt nok fundert, for der kvinnene møtte utfordringer, var deres løsning å henvende seg til prosjektet for å finne en vei ut av problemene. Det er en uønsket holdning, for de må selv angripe utfordringene hvis de skal komme videre. (Her blir det en runde med selvransakelse i prosjektet. Gjør vi arbeidet slik at lokalt eierskap fremmes?)

Gave fra grønnsaksdyrkerne!

* I neste landsby, Sama, var det mer tak i damene. Her hadde kvinnegruppen doblet startkapitalen de hadde fått fra prosjektet. Diverse inntektsbringende aktiviteter i løpet av et år og organisert sparing hadde gitt resultater.

* Siste landsbybesøk denne dagen (Saare Denga)  handlet om leseopplæring på fulani. Viktig aktivitet, for det å kunne skrive og regne er grunnlaget for mye av det som kan skape utvikling i en landsby. Kornbanken må ha regnskapsfører. Komiteene på kommune- og landsbynivå trenger arbeidsplaner og referater, som må skrives og leses.

Leseopplæringsklasse

Neste dag var det landsbyen Fatoma og nærmeste omgivelser som var i fokus. Det var kjekt å se at aktivitetshuset som vår organisasjon har finansiert (takket være en stor enkelt-gave formidlet via Frikirken) var i funksjon. En gruppe damer hadde fått opplæring i batikk, og la fram for salg de kjolestoffene de hadde produsert. Ledelsen ved senteret forklarte også hvordan 270 kvinner kan få gratis svangerskaps- og barselkontroll gjennom en solidarisk ordning med medlemsavgift (en form for helseforsikring).

Forklaring av hvordan man farger tøy.

Det ble tre travle dager for gutta, og en dame, fra NMS og Frikirken på tur. Men utbyttet var upåklagelig, vil vi tro. Maten likeså, - slik det skal være på tur. (Ikke én av dem ble syk underveis!).

Travle tider

Det er blitt søndag kveld, mørket har senket seg. Inne i huset er det jamt over 33 grader, ute er det 32, men der synker det fort nå. I morges var utetemperaturen 25. Synd at huset i betong ikke avkjøles like fort som lufta.

Jeg (Helge) har plassert meg i et rom med air-condition, det blåser passe kald luft (ikke for mye kulde, ikke for lite, men passe ...) mot der jeg sitter. PC’en er koblet til noen høyttalere, og der er det Anita Skorgan som synger «langt, langt borte» akkurat nå.

Og det gir jo mening, siden Else er i Tromsø i dag. Hun er ferdig med møteuka i Stavanger. Nå er det «misjonsreise» i Nord-Norge.

Uka før hun reiste til Norge, var det møteuke i Bamako. Styremøte og generalforsamling i vår lokale organisasjon her. Pluss «særmøter» mellom samarbeidspartnerne.

Og ikke nok med det: En gruppe ansatte i NMS og Frikirken var på tur for å se arbeidet vårt. Travle dager, men nå tar jeg det med ro.

Sa jeg at jeg har vært i svømmebasseng i dag? 26 grader i vannet. Avkobling er ganske all right ...