Det tok nesten to døgn fra Ngaoundere til Kolsås. Men nå er vi her.
Vi feirer konfirmasjon i Vennesla 10. mai. Vårt eldste barnebarn konfirmeres. Deretter reiser Else tilbake til Kamerun for å fortsette i stillingen som koordinator for studentene i praksis. Helge blir igjen i Norge.
Ledelsen ved kurssenteret CIAEI her på "campus" ønsker at den ene veggen i dagens restaurant for CIAEI (tidligere storklasserom) skal brukes til en fast utstilling om bygningens historie, altså driften av Den Norske Skolen (DNS) i Kamerun. Det skal da monteres frittstående hyller og henges opp bilder, plakater etc. slik at alt blir dekorativt samtidig som det gir et bilde av skolens virksomhet.
Helge har tatt vare på "ting og tang" som kan brukes i en slik utstilling. I tillegg vil vi trenge bilder, helst i A3 format. Bilder i A3 format kan printes ut i Ngaoundere, og innramming kan også gjøres her.
Vi utfordrer tidligere lærere og elever ved DNS til å melde seg interessert i å utforme denne utstillingen. Utformingen mp tegnes ut på papir eller digitalt, så vil personer her realisere utstillingen på veggen.
Meld interesse ved å sende melding til Helge i Messenger, eller skriv litt i kommentarfeltet, så tar Helge kontakt.
Utstillingen er tenkt ferdig til en litt høytidelig markering om 6-12 måneder.
Vi er nå snart på vei til Norge. Flyet går om noen timer. Vi skal være med i konfirmasjonen til vårt eldste barnebarn. Else reiser tilbake til Kamerun og blir her til midten av juni, mens Helge blir igjen i Norge.
Tilbake i Norge vil Helge informere mer om arbeidet med DNS-utstillingen. Han legger ut bilder av bøker og "ting og tang" som kan inngå i utstillingen. Men akkurat nå er tiden knapp, - vi vil helst rekke flyet ..... :)
1. mai i Ngaoundere er en festdag. Ingen kamp for rettigheter, ingen paroler om lik lønn eller annet. Bare "folketog" foran hovedtribunen på byens festplass. Og mye venting. Myyyyye venting.
Studentene var bedt om å møte kl. 08.00 foran kurssenterets resepsjon. Vi visste om "afrikansk tid", så vi møtte 08.30. Kl. 09.15 dro alle ansatte ved kurssenteret pluss 8 studenter til byens festplass. Fra kl. 09.30 til kl 12.45 ventet vi der i skyggen av et tre.
Her er gjengen i kurssenterets "uniform", alle ansatte, 7 norske studenter og oss to gamle.
Mens vi ventet der i skyggen, samlet det seg rundt oss grupper med like drakter eller T-skjorter. Hver private bedrift, hver utdanningsinstitusjon over grunnskolenivå og hvert statlig og kommunalt kontor var representert i sine "uniformer". Banner og plakater viste hvem gruppene var.
Kl. 12.45 var det vår tur til å henge oss på oppmarsjen foran hovedtribunen. I 3-4 minutter gikk vi der, i flott formasjon med fire i bredden, og vi vinket som vi skulle da vi passerte tribunen. Over høyttaler ble det informert om CIAEI, et senter og møtested for kultur- og kompetanseutveksling. (Se CIAEI - Centre International).
Etter opplegget på festplassen, var det middag for alle i restauranten på kurssenteret. Også her ble det forsinkelse. Vi måtte vente på direktøren. Han var blant dem som satt på tribunen og hadde mottakelse hos guvernøren. Så da vet vi det. 1. mai er en ventedag ....
Vi har ikke rukket å besøke så mange der de bor. Men noen har det blitt. Jeg dropper navn, men de som har kjennskap til NMS sitt arbeid i Kamerun på 80-90 tallet, kjenner kanskje igjen noen.
Første bilde viser et hyggelig besøk hos den pensjonerte tannlegen på Hôpital Protestant. Han har som pensjonist åpnet privat tannklinikk sammen med den andre pensjonerte tannlegen (i forgrunnen). Tannlegen ble intervjuet på norsk om sin oppvekst, skolegang, utdanning i Norge og livets gleder og sorger. Studentene syntes han hadde en interessant historie å fortelle.
 |
| Hjemme hos tannlegen |
 |
| Pensjonert prest med mange venner i Norge. |
 |
| Disse husene befant seg utenfor byen i 1994, men var nå blitt en del av en tettbygd bydel. |
I uken etter påske har lokal studiekoordinator Audrey og jeg (Else) vært på besøk til studentenes praksisplasser på sykehus, barnehjem og i en organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelse. Det har vært lærerikt og interessant, og veldig fint å se studentene i aksjon. De har uten tvil mye å tilføre der de er i praksis, men også å lære.
Det er for tiden 9 norske studenter her i Ngaoundéré, og i midten av mai kommer 18 nye. Det er studenter fra Nord universitet Bodø, Nord universitet Levanger, VID Stavanger, VID Oslo og Universitetet i Stavanger.
Studieretningene er barnevern, sosialt arbeid (sosionom), vernepleier og sykepleier. Perioden de er i praksis, varierer fra fem uker til 5 måneder.
Det andre barnehjemmet, «Star of Hope» (bildene under), ligger et stykke utenfor byen i det gamle skogsområdet «Eaux et Forets», - for dere som er lokalkjente. Det var søster Carine som sikret seg tomt der da myndighetene bestemte å hogge ned skogen og legge ut boligtomter isteden. Søster Carine har bygget opp Star of Hope til en stor institusjon som består av sengeavdelinger for de mange barna, fra babyer til tenåringer, lekerom, klasserom for barneskoletrinnet, bibliotek, spesialrom for dataopplæring og søm, gjestehus og en liten sykestue.
Mens vi var på Star of
Hope, får søster Carine en telefon fra sosialarbeideren på det regionale sykehuset
med spørsmål om å ta imot et søskenpar på fire og seks år som har mistet moren
sin av HIV. Barna var velkomne til Star
og Hope! Senere samme dag ble de tatt i imot av noen av våre studenter som
vasket og stelte dem og ga dem mye kjærlighet og omsorg. Behovene er store!
På det regionale sykehuset har sosionomstudent Mats Ole (bildet over) praksis. Fra midten av mai vil han få selskap av 8 sykepleierstudenter. På sykehuset har de bl.a en flunkende ny dialyseavdeling, den eneste av sitt slag i Nord-Kamerun. Der ble vi kledd opp i engangsfrakker og munnbind før vi ble geleidet inn (bildet under). Avdelingen har plass til 10 pasienter til dialyse samtidig. Lederen for avdelingen er en fulani som snakker flytende fransk og engelsk (for en tidligere Malimisjonær var det stort å møte ham!). Det blir spennende å se hvordan studentene vil oppleve å ha praksis her.
På det protestantiske
sykehuset (som eies av den luherske kirken EELC) er det spesielt barneavdelingen og nyfødtavdelingen som er sykehusets
stolthet. Den ledes med stø hånd av dr. Michelle. Pasienter som kommer til
sykehuset og ikke har penger til behandling, kan få hjelp fra et fond som NMS finansierer.
Under vårt besøk på barneavdelingen var vi vitne til at det ble lagt inn et barn hvis mor ikke hadde muligheter til å betale for behandlingen.
Sosialarbeider Fanta ble kontaktet, og sammen med dr. Michelle besluttet de at
dette barnet skulle få hjelp fra fondet (bildet under). På vegne av de mange trengende er
Fanta veldig takknemlig til NMS for dette fondet!
I tilknytning til det protestantiske sykehuset er det en sykepleierskole som startet opp i 2022, på samme område hvor det var hjelpepleierskole for en tid tilbake. Skolen er en del av det statlige utdanningssystemet for sykepleiere og har 45 studenter på hvert trinn (bildet under rektor Abraham besøker en klasse). Skolen har også en egen treårig utdannelse for jordmødre med rundt 20 studenter på hvert trinn.
Det er bare å lære det franske navnet på kvinnegruppene i den lokale, lutherske kirken her: Femmes pour Christ, Kvinner for Kristus.
Kvinne-organisasjonen feirer 50 år til høsten. I mange av disse årene var Satou Marthe leder. Hun er "still going", men kanskje ikke "strong" som tidligere.
 |
| Satou Marthe |
De aller fleste menigheter har minst én slik gruppe. Else er blitt med i gruppen som er tilknyttet gudstjeneste nummer 2 i kirken Emmanuel (tidligere sykehuskapellet).
I «sykehuskapellet» er det to gudstjenester hver søndag. På søndag etter påske besøkte kvinnegruppen fra gudstjeneste nummer 2 (kl. 10.00) sine medsøstre i gudstjeneste 1 (kl. 08.00). Ulike kvinnegrupper sang og danset etter tur. Fullt trøkk, masse rytme.
Skikken her er at gode sang- og musikkprestasjoner skal belønnes med penger. Her er det trommeslageren som hedres med et seddeldryss:
Etter å ha sett disse videosnuttene, regner jeg med at alle nå forstår at norsk misjon i Kamerun har vært ren kulturimperialisme. Norsk kultur er påtvunget mennesker i en sårbar situasjon!😊
