Moïse

Man diskuterer om det er et gigantisk skritt for vår lokale organisasjon eller om det bare er en liten endring med symbolsk betydning. I alle fall; den lokale organisasjonen som NMS sitt arbeid kanaliseres gjennom, får ny direktør 1. januar 2011. Og den nye direktøren kommer fra Kamerun.

Han heter Ngayap Moïse, er teolog med eksamen fra Kamerun og tilleggsutdannelse fra Misjonshøgskolen i Stavanger. Før han tiltrer, vil han og familien bo noen måneder i Mali for opplæring og overlapping med nåværende direktør.

Hittil har det kun vært nordmenn i ledelsen for arbeidet her. Så en overgang blir det jo. Men arbeidet og utfordringene er de samme …..

Agnes

Nå er vi ferdige med 3 dagers misjonærmøte. 4 ektepar fra Norge, 1 ektepar fra Nigeria/Niger, 2 ektepar fra Benin og 2 enslige fra Norge utgjør misjonærstaben. Hoveddelen av møtet har vært 3. "workshop" angående vår organisasjonskultur. Og i dette workshop-arbeidet er Agnes nøkkelperson som veileder.

Agnes er fra Kenya, men har sin doktorgrad i organisasjonspsykologi fra Uppsala i Sverige. I tillegg til å være frittstående organisasjonskonsulent er hun ansatt i organisasjonen Religions for peace. Så hun er absolutt rette person til å veilede en misjonærflokk fra 4 ulike land og 5 ulike organisasjoner.

Vår korte oppsummering er at det har vært flott å være med, og det er flott å være del av en misjonærstab som har ulike erfaringer og ulik bakgrunn, men kommuniserer og samarbeider godt.

Håndverk vs. kinesisk produksjon

Kineserne har invadert Afrika. Overalt selges det ting og tang produsert i Kina, det være seg klær, plastsandaler eller vannkraner. Felles for disse produktene er at de går i stykker etter et par ukers bruk.

Malieren Eli Dollo har tatt opp konkurransen med kinesisk klesproduksjon. Han kjøper inn bomull som er økologisk produsert her i Mali. Det er store bomullsmarker med kunstig vanning fra Nigerelva litt sør for oss. Bomullen distribuerer han til en stor flokk kvinner som sitter i hjemmene sine og spinner bomull på gamlemåten. Bomullstråden blir så brukt i veveriet som Eli har bygget opp på verkstedområdet sitt. Vevstolene er bygd i tre, og vevingen skjer manuelt.

Når tøystykkene er vevd ferdig, overtar fargerne. Fargene som brukes, er jordfarger i ordets rette forstand. Fargepulveret er utvunnet av lokale planter og mineraler. De lokaltproduserte stoffene blir så brukt enten til klesproduksjon eller til mer kunstnerisk produksjon. Eli Dollo er nemlig kunstner i tillegg til å være ”industri-gründer”. Han har lært opp unge mennesker til å dekorere stoffer, enten med batikk eller med stoffmaling.

Eli Dollo og hans bror David har hatt nære relasjoner til vår lokale organisasjon siden oppstarten. De er aktive i en kirke i byen her hvor språket som brukes, er fransk og bambara. (vår visjon er som kjent å bygge en kirke hvor fulani er språket.)

Helge har kjøpt skjorte og bukser som er laget ved verkstedet til Eli Dollo. Et par duker har det også blitt, og mer blir det vel siden. Vi får gjøre vårt til at lokal produksjon ikke blir utkonkurrert av kinesiske varer som ikke varer …..

Klar – ferdig – gå!

Når man starter på noe nytt, så får man som regel litt opplæring. Men når innkjørings-perioden er over, må man stå på egne bein.

Nå er vi ferdige med innføringskurset vårt, så nå vet vi alt om Mali og misjonsarbeidet her ….
Vel. Det var kanskje litt overdrevet. Men nå er vi i alle fall i gang.

Else starter opp med møter og møter. Styremøte i vår lokale organisasjon med mer. Dessuten er det budsjetter og annet å pusle med. Helge skal være med på noen av møtene, - de som er for alle misjonærene. Men inne i mellom skal det også læres fulani.

Vi er kommet godt i orden i huset. Hushjelpen vår, Guindou, ordner mye av det praktiske i heimen, og han lager god mat. Han gjør innkjøp og vasker huset, så der er vi heldige. Innkjøp er en relativt krevende øvelse her. Det er ikke akkurat slik at man får alt på ett sted!

Våre misjonærkolleger fra Benin og Nigeria kommer tilbake fra sommerferie nå i løpet av helga. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med dem. Den ene familien traff vi da vi besøkte Sigurd i Douentza for 2 ½ år siden. Og kona i den andre familien var med på konsertturneen i Norge i sommer. Så vi kjenner dem litt allerede.

To av dem som utgjør den lille fulanitalende menigheten her i Sévare har vi blitt kjent med. Den ene har lang fartstid som kristen, den andre er mer underveis. Dessverre er det litt smått med franskkunnskapene deres, men om kort tid snakker jo vi flytende fulani, så da blir det jo enkelt ……

Vellykket kamp mot omskjæring

Vi har for tiden introduksjonskurs for nye misjonærer. I kurset inngår mye undervisning om Mali og om misjonsarbeidet, men også det å bli kjent med mennesker og prosjekter er en viktig del av kurset. Så i går gikk turen til Fatoma, en landsby ca 10 km nord for Sevare.

Her har vår lokale organisasjon siden 2006 vært involvert i et arbeid som har som mål å få avviklet praksisen med omskjæring av jenter. Og prosjektet har vært vellykket. Pr i dag er det ingen, null, jenter som omskjæres i Fatoma kommune og de to nærliggende kommunene, til sammen 62 landsbyer. Et 50-talls omskjærerkvinner har lagt ned sitt arbeid og startet med annen næringsvirksomhet, bl.a pottemakerarbeid.

Det er mange grunner til at prosjektet har vært vellykket, men ildsjelen Oumarou Maïga er antagelig den viktigste. Han og hans team drev helsesopplysning på frivillig basis da misjonærer fra vår organisasjon kom i kontakt med ham og de sammen la planer for et prosjekt med mål å avvikle omskjæringspraksisen i tre kommuner. Oumarou kombinerer organisasjonstalent med engasjement og klokskap. Han kjenner kulturen og brenner for å skape bedre helse for folk.

Å endre atferden til en hel befolkning er en meget krevende pedagogisk utfordring. Her er noen stikkord omkring det som har bidratt til suksess:
1. Spørrende metode: Folkeopplysningen har startet med et spørsmål: Hvorfor omskjære? Svaret har vært ”fordi man alltid har gjort det”. Ved å vise til at andre skikker endres, for eksempel tatovering, har en vist at praksis kan endres hvis man velger å endre praksis.
2. Kunnskap: Hele befolkningen har fått kunnskap om skadevirkningene og helseproblemene som omskjæringen er årsak til.
3. Åpenhet: For å nå fram med kunnskapen, har en måttet gjøre det normalt å snakke om problemene (bryte tabuet).
4. Støtte fra autoriteter: Før man startet folkeopplysningen, gikk man inn i samarbeid med kommunale og fylkeskommunale myndigheter og landsbysjefene. Imamer ble kontaktet og brukt for å forklare at omskjæring ikke er omtalt eller påbudt i Koranen.
5. Bredde: Folkemøter i landsbyene der alle kvinnene har fått opplæring.
6. Skolen: Skolemyndighetene har stadfestet at undervisning om skadevirkningene ved omskjæring inngår i læreplanene. Lærerne har fått kurs.
7.. Oppfølging/repetisjon: Landsbyene har valgt sine representanter som har deltatt på endags ”oppfølgingskurs” annenhver måned, og disse har undervist i landsbyene.
8. Tilbud til omskjærer-kvinnene: De som har hatt omskjæring som inntektskilde har fått opplæring i håndverk og lån til å starte egen virksomhet.
9. Omsorg: Prosjektet har en trehjuls terrengsykkel med ”lasteplan”. Denne har brakt fødekoner til sykehus og reddet mange kvinner og babyer. Sykkelen betjenes av frivillige/ulønnede som følger opp pasientene og familiene med omsorg.
10. Forpliktelse/nettverk: Fest og fellesskap er knyttet til omskjæringsriten, slik at alle vet når omskjæring skjer. Gjennom et nettverk av møter, lokale veiledere og besøk fra prosjektets veiledere legges det en slags sosial kontroll slik at ingen ”bryter ut” og foretar omskjæring.

Værobservasjoner

Else fikk elektronisk termometer med luftfuktighetsmåler av guttene til bursdagen rett før utreise. Vi antar det forplikter, så her er noen værobservasjoner:

Tirsdag 25.08.
30 minutters regnbyge om kvelden. Kraftig vindkast i forkant av regnet inneholdende nok sand til å lage belegg av sand på alle bord etc (rakk ikke å lukke vinduene).

Onsdag 26.08.
Minimum nattetemperatur inne 26,8 ◦C (utemåler ikke installert ennå).
Kl 07.00: Inne 27 ◦C. Luftfuktiget 70%
Kl 15.00: Inne 31,4 ◦C. Luftfuktighet 68 %
Kl 21.00: Inne 28,3 ◦C. Ute 26,2 ◦C. Luftfuktighet 72%.
3 minutter med svakt regn på ettermiddagen.

Torsdag 27.08.
Minimum nattetemperatur: 24,5 ◦C.
Kl. 07.00: Inne 26,6 ◦C. Ute 24,8 ◦C. Luftfuktighet 78%
Kl. 14.00: Inne 28,4 ◦C. Ute 31,9 ◦C. Luftfuktighet 73%.
Kl. 19.00: Inne 30,0 ◦C. Ute 30,3 ◦C. Luftfuktighet 69%
Kl. 22.00: Inne 29,9 ◦C. Ute 28,6 ◦C. Luftfuktighet 72%.
0 mm nedbør. Maksimumstemperatur i løpet av dagen: 33,4

Fredag 28.08
Minimum nattetemperatur 24,5.
Kl. 07.00: Inne 28,0 ◦C. Ute 26,7 ◦C. Luftfuktighet 78%.
Kl. 13.00: Inne 29,9 ◦C. Ute 32,8 ◦C. Luftfuktighet 70%
(Bortreist resten av dagen og natten.)

Lørdag 29.08
Kl. 21.00: Inne 29,2 ◦C. Ute 26,8◦C. Luftfuktighet 80%.
Maksimumstemperatur fra fredag middag til lørdag kveld: 35,4 ◦C.
Kraftig regn i løpet av lørdag en gang.

Søndag 30.08
Minimum nattetemperatur 20,8 ◦C.
Kl. 07.00: Inne: 27,0 ◦C. Ute 23,5◦C. Luftfuktighet 77%
Kl. 13.00: Inne 27,0 ◦C. Ute 26,7 ◦C. Luftfuktighet 79%
Kl. 21.00: Inne 27,2 ◦C. Ute 24,8 ◦C. Luftfuktighet 77 %
Maksimum i løpet av dagen: 29,3 ◦C. 0 mm nedbør.

Og der stopper værstatistikken fra Sévaré. Men det går an å følge med på været likevel! Vi har lagt link til yr.no for Svare, Mali, til høyre på bloggen her.

Første jobbreise

Else skriver:

I helgen var jeg på min første jobbreise. Det er slik at NMS-misjonærene jeg har et overordnet ansvar for, bor i 3 byer; Bamako – hovedstaden, Sevare – byen vi bor i og Douentza – ca 160 km nordover herfra i retning Timbuktu. Nå ville jeg besøke misjonærene i Douentza og se hvordan de hadde det. Sjåfør hadde jeg bestilt (Helge) og han la villig i vei fredag ettermiddag i 15-tiden. Både vaktmann og hushjelp vinket oss av gårde og ønsket oss god tur nordover. Veien kjente vi fra da vi var og besøkte Sigurd julen 2006. Han var ettåring/sivilarbeider i nettopp Douentza skoleåret 2006/7.

Veien Sevare – Douentza er utgangspunktet asfaltert, men nå er det sånn her i Afrika at når det regner og hvis ikke dekket er godt nok, så graver regnet ut hull i asfalten. Farten må derfor avpasses etter disse hullene, men vi ankom Douentza i god tid før det ble mørkt og uten besvær fant vi den store eiendommen hvor familien Møgster og ettåring Jan Erik bor i hvert sitt hus og hvor gjestehuset og den norske skolen (DNS) ligger.

Et annet sted i byen bor lærer/rektor på DNS Lise. Hun hadde invitert oss på pizza fredag kveld sammen med språkstudent/misjonsprest Frode. Den ble inntatt på Lises innebygde veranda utenfor hennes koselige, lille hus. Det ble en riktig så trivelig og varm kveld. Luftfuktigheten var høy og gradene et par mer enn i Sevare, så det ble rikelig drikke og svette mens praten gikk om løst og fast.

Formålet mitt med turen var å bli kjent med misjonærene i Douentza. Og det var ikke vanskelig, så gjestfrie som alle var! Familien Møgster, utsendinger fra Frikirken, inviterte oss til deres faste lørdagsfrokost som består av amerikanske pannekaker med sirup, - mor i huset, Kathie, er nemlig amerikansk! Familien består ellers av far Kjell Magne og barna Jon Gabriel, Joseph, Ruben og Maria.

En omvisning på DNS hørte med på programmet lørdag formiddag. Det er en trivelig, liten skole som består av et mindre klasserom for det minste trinnet, et større rom med kjøkkenkrok og et bad med toalett. En rektor på en norsk skole i Mali har helt andre utfordringer enn i Norge. Jeg kan nevne noen av rektor Lises: Termitter som går løs på bokhyllene med de nylig ankommende lærebøkene og internettantennen i treet utenfor skolen som ikke tar inn signaler fordi grenene har vokst slik i sommer.

Men til tross for termitter som har inntatt skolebygningen og internett som ikke funker, har skoleåret for de foreløpig 3 norske barna startet opp. Inntrykket var at både elever og lærer trives med hverandre.

Et møte om organisering av ettåringstjenesten i Douentza kommende skoleår og et besøk og omvisning i Frodes nye hus, fikk vi også tid til før vi alle (for tiden 11 norske med store og små, men disse suppleres av to familier til i løpet av september) benket oss rundt middagsbordet på Møgsters innebygde veranda. Menyen bestod av et nydelig fat med diverse salat, hvitløkmarinert høne med erter og pommes frites og til dessert fruktsalat. Det var kokkene til Lise og Frode som stod for maten. Den ble laget til i huset til Lise og så kjørt og inntatt i Møgsters hus, så her var det skikkelig teamarbeid!!

Vi skulle gjerne ha inntatt også kaffen etter middagen sammen med misjonærene i Douentza, men det ble det ikke tid til denne gang. Vi måtte starte på hjemreisen for å nå til Sevare før det ble mørkt.