Den lille fulanitalende menigheten i Sevare har følgende program:
Julaften kl 21 fram til midnatt: Julaften-våkenatt.
1. juledag kl 09.00: Festgudstjeneste med etterfølgende felles måltid. Ikke-kristne venner inviteres med.
Vi vil delta på gudstjenesten 1. juledag, men julaften er vi invitert med til en annen kirke hvor det er gudstjeneste på fransk og hvor det er korsang og musikk.
torsdag 24. desember 2009
lørdag 19. desember 2009
Snekkeren
En av våre naboer er snekker. Verkstedet hans ligger 100 meter fra porten vår. Vi ser at døra til snekkerbua er åpen stort sett bestandig, så han arbeider mye. Men er alltid blid og hyggelig.
Han har allerede gjort flere jobber for oss; reparert skap, laget et lite bord og satt opp myggnetting. Nå har han laget spisestuestoler til oss. Det er utrolig hva den mannen får i sitt meget enkle snekkerverksted.
Han har allerede gjort flere jobber for oss; reparert skap, laget et lite bord og satt opp myggnetting. Nå har han laget spisestuestoler til oss. Det er utrolig hva den mannen får i sitt meget enkle snekkerverksted.
fredag 4. desember 2009
Adventstid
Det er litt rart å tenke på alle tradisjoner som hører advent til i Norge, både i private hjem, i kirker og hos handelsstanden…... Og her sitter vi, i Sévaré, hvor det kun er hjemmet vårt som forteller at det er advent.
Der er det til gjengjeld mye advent. Lilla løpere, lilla lys, adventskrans og adventsstjerne er på plass. Vi har også et lys med datoer nedover som vi tenner hver morgen når vi har vår daglige andaktsstund.
Dette er rammen for vår adventstid, og det er vi igrunnen godt fornøyd med. Den hjelper oss til lettere å ha fokus på denne tidens innhold; Jesus som kom, Jesus som kommer i dag og Jesus som kommer igjen.
Og når vi først er inne på dette med tiden vi er inne i; her kommer en kort rapport om været:
18 grader om morgenen, såvidt over 30 midt på dagen (men det kjennes ikke så varmt ut, for det er helt tørt). Ikke regn og ikke spesielt mye støv (ennå). Nå starter kuldeperioden, sier folk og viser med all tydelighet at det ikke er noe de ser fram til. Og det er forståelig. For dem som ikke har gensere og gode sokker å ta på, så er nok morgenene riktig ubehagelige.
Der er det til gjengjeld mye advent. Lilla løpere, lilla lys, adventskrans og adventsstjerne er på plass. Vi har også et lys med datoer nedover som vi tenner hver morgen når vi har vår daglige andaktsstund.
Dette er rammen for vår adventstid, og det er vi igrunnen godt fornøyd med. Den hjelper oss til lettere å ha fokus på denne tidens innhold; Jesus som kom, Jesus som kommer i dag og Jesus som kommer igjen.
Og når vi først er inne på dette med tiden vi er inne i; her kommer en kort rapport om været:
18 grader om morgenen, såvidt over 30 midt på dagen (men det kjennes ikke så varmt ut, for det er helt tørt). Ikke regn og ikke spesielt mye støv (ennå). Nå starter kuldeperioden, sier folk og viser med all tydelighet at det ikke er noe de ser fram til. Og det er forståelig. For dem som ikke har gensere og gode sokker å ta på, så er nok morgenene riktig ubehagelige.
lørdag 28. november 2009
Sikkerhetssituasjonen
Natt til torsdag denne uken ble en 61 år gammel franskmann tatt til fange i Nord-Mali. Han arbeidet ved et utviklingsprosjekt og oppholdt seg på et hotell i en liten by mellom Gao og grensen til Niger da han ble overfalt av væpnede menn. Myndighetene opplyser at "alt" tyder på at en gren av den islamske organisasjonen som vi ikke nevner navnet på siden ordet er så lett å bruke i en søkemotor, står bak.
Veien mellom Gao og grensen til Niger har blant utlendinger lenge vært ansett som en vei man ikke bruker, av sikkerhetshensyn. Skal man til Njamey,hovedstaden i Niger, reiser man heller gjennom Burkina Faso.
Mange av de vestlige ambassadene anbefaler nå vestlige å holde seg borte fra Timbuktu også. Noen sier dette er å overreagere. Men at områdene sør for Nigerelvens buktning er sikre, er ingen i tvil om.
I vårt område er den politiske situasjonen helt stabil. Kriminaliteten er lav, ingen rebeller herjer, i det hele tatt, et fredelig liv. Men at turistbyen Timbuktu nå kanskje regnes som utrygt område, skaper problemer for Sevare også, for alle turistene reiser gjennom her. Sevare her mange hoteller og svært mange som lever av å selge tepper, smykker og annet til turistene. Så hvis disse uteblir, merkes det på inntektene i regionen.
En annen hendelse i Nord-Mali har dukket opp i noen nyhetsmedier. Et stort Boeing-fly er funnet utbrent i ørkenen nord for Gao. Noen rykter har snakket om terroranslag mot amerikanske styrker som hjelper maliske myndigheter i kampen mot opprørere, andre sier at flyet fraktet narkotika. I følge maliske nyhetsmedier har følgende skjedd:
Et stort Boeing fly landet i begynnelsen av november på en provisorisk landingsstripe mellom to sanddyner langt inne i ørkenen nord for Gao. Flyet kom fra Venezuela og hadde med seg narkotika. I ørkenen ble narkotikaen lastet over i firehjulsdrevne biler og fraktet gjennom ørkenen til Egypt via Libiya og Tchad, for videre smugling til Europa. Om flyet ble påtent i ørkenen fordi flyet hadde gjort sin nytte eller fordi smuglerne ikke lyktes med å ta av fra flystripa, er usikkert. Men påtent ble flyet i alle fall.
Veien mellom Gao og grensen til Niger har blant utlendinger lenge vært ansett som en vei man ikke bruker, av sikkerhetshensyn. Skal man til Njamey,hovedstaden i Niger, reiser man heller gjennom Burkina Faso.
Mange av de vestlige ambassadene anbefaler nå vestlige å holde seg borte fra Timbuktu også. Noen sier dette er å overreagere. Men at områdene sør for Nigerelvens buktning er sikre, er ingen i tvil om.
I vårt område er den politiske situasjonen helt stabil. Kriminaliteten er lav, ingen rebeller herjer, i det hele tatt, et fredelig liv. Men at turistbyen Timbuktu nå kanskje regnes som utrygt område, skaper problemer for Sevare også, for alle turistene reiser gjennom her. Sevare her mange hoteller og svært mange som lever av å selge tepper, smykker og annet til turistene. Så hvis disse uteblir, merkes det på inntektene i regionen.
En annen hendelse i Nord-Mali har dukket opp i noen nyhetsmedier. Et stort Boeing-fly er funnet utbrent i ørkenen nord for Gao. Noen rykter har snakket om terroranslag mot amerikanske styrker som hjelper maliske myndigheter i kampen mot opprørere, andre sier at flyet fraktet narkotika. I følge maliske nyhetsmedier har følgende skjedd:
Et stort Boeing fly landet i begynnelsen av november på en provisorisk landingsstripe mellom to sanddyner langt inne i ørkenen nord for Gao. Flyet kom fra Venezuela og hadde med seg narkotika. I ørkenen ble narkotikaen lastet over i firehjulsdrevne biler og fraktet gjennom ørkenen til Egypt via Libiya og Tchad, for videre smugling til Europa. Om flyet ble påtent i ørkenen fordi flyet hadde gjort sin nytte eller fordi smuglerne ikke lyktes med å ta av fra flystripa, er usikkert. Men påtent ble flyet i alle fall.
Bomullsspinneri
Turen til landsbyen Saare Guida (artikkelen nedenfor) i deltaet hadde sin spesielle årsak. Vi ble med vår venn Elie Dollo da han skulle ut og hente bomullstråd.
Dollo driver et verksted for kunsthåndverk hvor det veves bomullstoffer som siden farges og dekoreres. Teknikkene han bruker er både batikk og tekstilmaling, se egen artikkel på bloggen om dette i september).
Dollo kjøper økologisk dyrket bomull fra bomullsmarkene litt sør for Sevare. Så frakter han bomullssekkene på motorsykkelen sin ut til landsbyen Saare Guinda i deltaet. Det vil si, de siste par hundre metrene skjer transporten ved hjelp av pirogue, en stor kano. For landsbyen ligger på ei øy nå når vannstanden er høy.
I Saare Guinda sitter 10 fulanikvinner og spinner bomullstråd med håndtein. De har fått seg et eget lite hus hvor de arbeider. Tråden som de spinner, tar Dollo med seg tilbake på motorsykkelen. Det kan bli 30 kilo som skal balanseres bakpå sykkelen. Men denne lørdagen fikk han altså grei transport, siden vi disponerer en pick-up.
Damene i Saare Guinda viste oss også det nye som arbeidskollektivet deres har startet med: Tradisjonelt fulani-broderi på Elie Dollos vevde bomullsstoffer (se bildet). Så hvis noen ønsker en ny duk av økologisk dyrket bomull, vevd på hånd- og pedalstyrt vevstol og brodert på fulanivis av dyktige kvinner bosatt på en øy i Nigerdeltaet, så kan vi sikker skaffe en …..
Tur ut i deltaet
Elvene Bani og Niger, som møtes i Mopti, lager et kjempestort innlandsdelta her i vårt område. Sist lørdag var vi på biltur ut i deltaet.
Med støtte fra Verdensbanken er det bygd veier på diker utover i det området som oversvømmes i regntiden, men er tørt i tørketiden. Et kanalsystem med porter gjør det mulig å slippe inn vann når vannstanden er høy og så beholde vannet et stund utover i tørketiden.
I disse vannbassengene dyrkes det ris. Det er faktisk rismark så langt øyet kan se, helt til horisonten. Når det er innhøstning, kommer det folk fra fjern og nær for å delta.
Tradisjonelt har folket her dyrket såkalt rød ris. Nå er det den hvite ristypen som dyrkes mest, enda denne har et lavere næringsinnhold. Men markedet vil ha hvit ris, så da så.
Med støtte fra Verdensbanken er det bygd veier på diker utover i det området som oversvømmes i regntiden, men er tørt i tørketiden. Et kanalsystem med porter gjør det mulig å slippe inn vann når vannstanden er høy og så beholde vannet et stund utover i tørketiden.
I disse vannbassengene dyrkes det ris. Det er faktisk rismark så langt øyet kan se, helt til horisonten. Når det er innhøstning, kommer det folk fra fjern og nær for å delta.
Tradisjonelt har folket her dyrket såkalt rød ris. Nå er det den hvite ristypen som dyrkes mest, enda denne har et lavere næringsinnhold. Men markedet vil ha hvit ris, så da så.
Et vitnesbyrd
En ung mann, vi kaller ham "Issa", i menigheten giftet seg med sin "Aisata" lørdag 14. november. Her er hans vitnesbyrd, gjengitt med hans tillatelse.
"Issa" er oppvokt i en fulanifamilie. I hans slekt er mennene enten gjetere som følger kvegflokkene rundt på steppene, eller de er marabouer. En marabou er en religiøs leder, og religionen er islam ispedd tradisjonell åndetro.
"Issa" ble kristen som ungdom. Det medførte brudd med familien. Han hørte radioprogrammer fra vårt radiostudio og reiste til Sevare for å møte dem som forkynte den kristne tro på hans eget språk. Slik kom han i kontakt med fulani-menigheten her.
Etter noen år oppnådde han å få kontakt med familien sin igjen. De aksepterer nå hans kristne tro, og hans mor og eldre bror (faren er død) deltok ved den kristne bryllupsseremonien og feiringen etterpå.
"Issa" er oppvokt i en fulanifamilie. I hans slekt er mennene enten gjetere som følger kvegflokkene rundt på steppene, eller de er marabouer. En marabou er en religiøs leder, og religionen er islam ispedd tradisjonell åndetro.
"Issa" ble kristen som ungdom. Det medførte brudd med familien. Han hørte radioprogrammer fra vårt radiostudio og reiste til Sevare for å møte dem som forkynte den kristne tro på hans eget språk. Slik kom han i kontakt med fulani-menigheten her.
Etter noen år oppnådde han å få kontakt med familien sin igjen. De aksepterer nå hans kristne tro, og hans mor og eldre bror (faren er død) deltok ved den kristne bryllupsseremonien og feiringen etterpå.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
