Misjon i Mali er ikke satt på vent!

På vår tidligere omtalte reise til Moptiregionen forrige uke, fikk vi bekreftet det vi har formidlet hele det siste halve året til folk i Norge: Misjonsarbeidet i Mali fortsetter!

Radioprogrammer blir produsert av de lokale etter en plan utarbeidet av misjonær Frode og under veiledning av ham. I Bibeloversetterteamet jobber de nå med oversettelse av 1.Samuelsbok. Til det benyttes en programvare hvor teamet kan sitte på forskjellige steder og jobbe samtidig med samme tekst. Det betyr at to kan sitte i Sevare og en misjonær i nabolandet Burkina Faso eller Norge. Og de jobber sammen om å oversette GT til maasinafulani!

Evangeliseringsarbeidet og menighetsarbeidet er det arbeidet som har lidd mest på grunn av misjonærenes fravær, men de lokale kristne er opptatt av at det skal ikke stoppe opp. De har derfor fordelt arbeidet mellom seg når det gjelder ansvaret for gudstjenester, og de står i nært samarbeid med misjonær Samuel. De har også laget en plan for besøk av evangeliseringskontakter. Men det er få å fordele ansvaret på, og flere av dem er i faste jobber, så det har blitt mye på enkelte av dem og vanskelig å rekke over.

Når det gjelder det store bistandsprosjektet, har det etter en pause i april og mai med omlegging av aktivitetene til nye områder, vært i full aktivitet siden. Hovedfokuset er nå kvinners rettigheter med kampen mot omskjæring som hovedaktivitet. Dette arbeidet ledes av den lokale prosjektkoordinatoren under veiledning og tett samarbeid med misjonær Helge.

"Dere har ikke forlatt oss", var en uttalelse vi møtte flere ganger i løpet av turen nordover. Flere bistandsorganisasjoner har i denne perioden forlatt Mali og lagt ned arbeidet i Moptiregionen, men takket være vår lokale stab og misjonærer som har stått i tett kontakt med disse, har arbeidet vårt fortsatt. Det legges merke til både lokalt i Sevare, men også regionalt i Mopti og til og med sentralt i Bamako! Vi var nemlig innom det nasjonale kontoret for koordinering av kampen mot omskjæring av jenter nylig, og de var godt orientert om oss og meget takknemlige for arbeidet vår organisasjon gjør.

Det er viktig at vi som misjonsorganisasjon gir fortsatt støtte til en lokalbefolkning som til de grader lider under forhold de ikke selv har muligheter til å råde over.

Og når alt dette er sagt, så må det selvsagt også tas med at arbeidet vårt er betydelig redusert sammenlignet med tidligere år. Misjonærtallet er nesten halvert i forhold til hva det kunne vært hvis situasjonen var normal i Mali, og arbeidet hemmes av at ingen misjonærer kan bo i Moptiregionen. Men redusert innsats er ikke det samme som at arbeidet står på vent! Her er det full mobilisering med de ressursene vi har, og de er slett ikke små når vi tar med det hele, de lokale inkludert.

(Innlegget er skrevet av Else, som for tiden er i Norge på tjenestereise)

Vakkert og vemodig

Jeg vet ikke om man kan kalle noe vakkert når det er så mørkt at man nesten ikke ser. Men den siste kvelden vår i Sevare var vakker, selv om det var mørkt. Vi satt sammen med gode venner i «gallen» (galle = innegjerdet gårdsplass og hus) hvor Else gikk fast en gang i uka for å snakke fulani. Elses venninne hadde laget deilig mat, - hane, ris og saus. Mørket seg på, men ingen lykter ble tent. Bare stjernene skinte. Praten gikk, en ettåring pludret på fanget. Det var vakkert.

I oktober er også landskapet vakkert i Mali. Det har vært regntid i flere måneder, og alt er grønt. Regnet tar slutt på denne tiden, men landskapet holder seg friskt en stund ennå. Det så vi tydelig på vår vei i bil fra Bamako til Sevare.

 

Men så er det dette med det vemodige midt i det vakre. Da vi kjørte nordover på de flotte slettene der Bani-elva med forgreininger dukker opp med ujevne mellomrom, kom vi plutselig inn i et område hvor ingenting vokste der det så ut til å være åker, og alle husene manglet tak. Her hadde det rett og slett vært for mye regn, så tak hadde rast sammen og åkrene var blitt oversvømt og alt såkorn feid bort.

 

 

 Det er små marginer. Ikke for lite regn, men heller ikke for mye. Vi tok turen til Mopti, som ligger akkurat der elvene Bani og Niger møtes, og her var nivået på elva rett under det maksimale det kan være før byen oversvømmes. Også her gjelder parolen ikke for mye, men heller ikke for lite. Er vannivået for lavt, oversvømmes ikke risåkrene slik de må for å gi avling. Det vakre blir fort vemodig.

Vemodet preget også familien vi spiste sammen med i nattemørket. En nær slektning i landsbyen «hjemme» hadde nylig gått bort. Hun var uten mann, men med 8 barn å forsørge. Mannen hadde reist på «eventyr» til utlandet et sted, -ingen visste hvor. Så her ble plutselig 8 barn under 18 år foreldreløse. Barna ble fordelt innen storfamilien, 4 flyttet til byen, 4 ble i landsbyen.

Og vi, hva gjør vi? Jo, vi spanderte hanen som ble fortært den kvelden under stjernene. Og hjelpekassa i organisasjonen vår gir litt støtte til de foreldreløse. Men ellers vandrer vi videre i livet med helt andre marginer enn folket her.  

(Innlegget er skrevet av Helge, som er i Mali mens Else er på tjenestereise til Norge)

Sevare idag

Det har gått en uke siden vi var i Sevare. En travel uke. Men nå er styremøtet og alt annet som følger med besøk fra partnere i 4 land + Norge over. Og Else tok flyet nordover i går kveld (ledermøte mm i Stavanger), så nå skal jeg sitte her med min ennå ikke utpakkede bagasje og vente på at malere, rørleggere og elektrikere skal bli ferdig med å sette i stand huset vi skal flytte inn i.

Jeg kan jo da bruke tiden til å skrive blogginnlegg, ikke sant?

Her er et par bilder og en liten rapport fra Sevare. Det hadde kanskje vært interessant med et bilde av den militære opprustningen i og omkring Sevare, men det bildet har jeg ikke. Ikke oppdaget vi så mye militære heller, men de lokale følte seg helt trygge i byen på grunn av det store militære nærværet.

Men den nye veien bort til flyplassen har jeg bilde av. Det forteller litt om hvilke forberedelser som gjøres for å kunne ta imot forsterkninger og hjelp av ulikt slag.

Jeg tar også med et bilde av en ikke-militær invasjon: Muggsopp i taket på huset vårt! 

For ett år siden var det en humpete grusvei herfra og 500 meter bortover til flyplassen. Vi konstaterer at noe godt kommer det da ut av en ellers trist situasjon i landet her.

Muggsoppen har inntatt huset vårt i Sevare! Taket er flatt og av betong, så blir det for mye regn og for lite tørk, så trenger vannet inn.

Noe er fortsatt det samme i Sevare ......

Styremøte

Forrige gang partnerne i misjonsorganisasjonen som NMS er en del av i Mali, var samlet, ble møtet holdt i Addis Abeba i Etiopia. Det var i slutten av mai.

Denne gang var det lenge usikkert hvor vi kunne samles. Plan A var Bamako, plan B Kamerun. Det ble plan A, og møtet er nå gjennomført. Tre dager har vi vært sammen her i Bamako, og samtalene har stort sett gått på hvordan vi kan arbeide videre i et land som forbereder seg på å fjerne okkupantene i nord med militærmakt. Det er ikke godt å vite hva framtiden vil bringe. Kanskje må vi evakuere igjen.

Men til tross for denne usikkerheten, hadde vi gode og konstruktive samtaler. Lederne for de tre arbeidsgrenene diakoni, evangelisering og menighetsplanting var også invitert til å fortelle om hva som har vært utført av arbeid hittil i år og hva de anser som realistisk at kan fortsette på tross av at vi ikke kan være til stede fast i Mopti regionen, men bare ta jevnlige turer nordover. Styret berømmet arbeidet som er gjort og uttrykte støtte til de videre planer. Videre fattet styret et vedtak som gikk på at en ønsker å være til stede i landet inntil det vurderes for utrygt.

Det er nå en meget motivert og lettet gruppe lokalt ansatte og misjonærer som på best mulig måte vil føre arbeidet videre, om enn på et betydelig lavere nivå sammenlignet med tidligere tider.



Fra venstre: Etienne Foumgbami (Kamerun), Else Storaas Vatne (NMS, Norge), Terje Bjørkås (DELF, Norge), Moise Ngayap (Kamerun), Stephen Baba Panya (Nigeria), Samuel Paul (Benin), Anne Lise Baltzersen (misjonærenes representant), Stevens O. Enyi (Nigeria), Buli Feyissa (Etiopia). 

Fatoma-senteret ferdig

21 million fcfa (ca 280 000 NOK) har det kostet å bygge det nye senteret i Fatoma. Finansieringen kommer fra Frikirken i Norge, eller for å være helt presis, pengene kommer fra en enkelt giver som har gitt penger til dette prosjektet som Frikirken støtter.

Senteret er ennå ikke tatt i bruk. Bl.a mangler det stoler og bord, men dette er snart på plass. Lokalbefolkningen har samlet inn 270 000 fcfa til bl.a møbler og utstyr.

Senteret skal brukes til folkeopplysningsarbeid innen helse mm og yrkesopplæring innen bl.a kunst og håndverk. Mer om det senere. Senteret rommer storklasserom, fire kontorer/verksteder pluss toalett og hus for vaktmann.

Det var veldig hyggelig å få se den flotte bygningen. På bildet ser dere oss sammen med de lokale ildsjelene Oumarou Maiga (i dressjakke), Bara Kelly (i skjorte) og Hawa Coulibaly (med skaut).

Tredagers misjonsreise

Vi er nå tilbake i Bamako etter en tredagers tur til Sevare for å oppmuntre menigheten der. (Når vi skriver det på den måten, så blir det liksom litt svung over det, ikke sant? Minner om Paulus ....)

I alle fall, vi hadde noen flotte dager i Sevare. Det begynte riktignok ikke så godt, for det ble et trist møte med huset vårt. Det har regnet så mye i Sevare at fuktighet hadde kømmet gjennom taket (som er et flatt og av betong), og kombinert med alt støvet ble huset et godt sted for muggsopp. Men altså ikke et godt sted for oss.

Resten av historien er bare solskinn (også bokstavelig). Vi skal fortelle mer i innlegg som kommer etter hvert. Vi fikk besøkt de fire sentrale familiene i menigheten, og vi fikk snakket med mange fler. Vi fikk pakket ned vårt eget hus og gjort klart for flyttebilen (som er underveis til Bamako nå), og Else fikk ordnet med bagasjen for de familiene som reiste hjem brått pga evakueringen i november. Helge fikk dessuten gjort både avklaringer og avtaler når det gjelder det diakonale arbeidet.

Så langt vi kunne observere, rådet det optimisme blant folk. Et eksempel: På hotellet hvor vi bodde (vårt eget gjestehus er stappfullt av utstyr fra hus som er tømt, så der kunne vi ikke bo), hadde eieren satt igang utvidelsesarbeid. - Må benytte den stille perioden nå før turisttrafikken tar seg opp igjen, var hans resonnement.

Likevel, det er som redaktøren av bladet "MaliNytt" så klokelig sier det (... hvem er nå den redaktøren?), landets problemer er på ingen måte løst ennå. Nordområdene er okkupert, og en motoffensiv er forventet. Vi trenger fortsatt forbønn, men ikke glem å takke for lyspunktene: Menigeheten samles, studio produserer radioprogrammer, oversettelsen av GT går stødig framover og det store utviklingsprosjektet PDRM fungerer godt.

Frode 40 år

Vår gode venn og misjonærkollega Frode Brügger Sætre fylte 40 år for to uker siden, altså før vår ankomst til Mali. Sist søndag gjennomførte vi norsk feiring på gresk restaurant i Bamako.

Det ble særdeles vellykket, ikke minst fordi restauranteieren kunne forklare menyen på norsk! Før han kom til Bamako for et par måneder siden, hadde han nemlig drevet restaurant på Rhodos og servert så mange nordmenn at han hadde lært noen sentrale, norske ord.

-Smakte bra? spurte han. Og det gjorde det så absolutt.

 

Fra venstre: Anne Lise Baltzersen, Else Storaas Vatne, Helge Vatne, Frode Brügger Sætre og Torstein Baltzersen.