Mali i nyhetene

For dem som ønsker å vite mer om hva som skjer i Mali, har vi her lenke til en del artikler.

Nord-Mali (fra Douentza og nordover) er okkupert område, og landet ledes for tiden av en sivil interimspresident etter et militært statskupp som ble gjennomført i slutten av mars. Misjonstidende nr 8 -2012 har bakgrunnsstoff, eller se artikkel om tuaregopprøret (1. del av historien) her  og resten av historien her.

Maliske nettaviser har daglig mange artikler om Malis krise. De som leser fransk, kan ta en titt på f.eks  MaliWeb  eller Journal du Mali. 

Ukemagasinet Jeune Afrique er blant de beste til å analysere det som skjer. De holder seg til pålitelige kilder. Det er det ikke alle maliske nettaviser som gjør.

Denne engelskspråklige artikkelen sier noe om livet i okkupert område: Islamistene ødelegger nye kulturminner i Timbuktu

Mange nyhetsmedier forteller at verden gjerne vil hjelpe Mali med å bli kvitt okkupantene, men strever med å få det til. Se f.eks de engelskspråklige artiklene Vestlige diplomater ser farer i Mali og Er verden klar til å ta tak i islamist-utfordringen i Mali? 

Og til slutt en artikkel som går dypere og prøver å svare på spørsmålet: Hva er det som skjer, egentlig?

Omreisende predikant

Else er ferdig med møtene i Stavanger, og torsdag i kommende uke er det "hjemreis" til Mali. Den siste uka har hun vært omreisende misjonær og predikant i Møre og Romsdal. Med base hos Sigurd og Merete (sønn og svigerdatter) i Molde har hun fartet rundt, og i dag var det Sykkylven menighet som fikk besøk i gudstjenesten.

Turen fra Molde til Sykkylven handler om fjord og fjell, og "ferjå". To ferger for å være helt korrekt. Else sendte meg et bilde med morgenstemning fra Romsdalsfjorden i et forsøk på  gjøre meg misunnelig. Det lyktes for så vidt, men jeg (som er i Mali) har til gjengjeld 30 grader i skyggen. Det har ikke hun, det ser jeg klart på bildet ...

(Lagt ut på bloggen av Helge, med bilde tilsendt fra Elses nye iPad.)

Else på ferga over Romsdalsfjorden. Og Sigurd, som har tatt bildet, lar kameraet peke i riktig retning. Mot Sunnmøre ....

Vellykket prosjekt

Aisata var en av kvinnene som fikk støtte til å starte en inntektsbringende aktivitet i 2011. Hun ville starte salg av grillkull, i små eller store kvanta.

Hun tok kontakt med en lastebilsjåfør og kjøpte inn 10 sekker kull fra «broussen» (landsbygda). Selv betalte hun 1/3 av kostnadene og prosjektstøtten dekte 2/3. Hun og mannen fikk opplæring i enkelt regnskap for å sikre at det alltid var nok penger til å fornye lageret.

Da jeg var i Sevare sist, besøkte jeg denne familien. Og da fikk jeg høre at hadde det ikke vært for businessen til Aisata, visste de ikke hvordan det skulle gått i juli og august måned. Da var nemlig mannen til Aisata helt uten inntekt. Men med inntektene fra kull-salget hadde de så vidt greid seg.

Nå tjener mannen igjen penger, og Aisatas butikk blir som et tilskudd til hans inntekt. Et godt tilskudd.

(Skrevet av Helge)

 

I et hjørne av denne gårdsplassen, som deles av 4 familier, driver Aisata sin grillkull-forretning. Kull brukes i stedet for ved til koking av mat.

 

Sauefest 2

Tiden før sauefesten er kjent for å være perioden for tyveri. Et vennepar av oss i Sevare hadde nylig innbrudd om natten. Selv sov de ute på gårdsplassen fordi det er så varmt for tiden.

Politikontrollene langs veiene øker også i denne tiden. I forrige uke ble jeg stoppet uten noen spesiell grunn og måtte bruke mye tid for å prate meg ut av situasjonen uten å betale noe. For betale gjør vi ikke.

Også i går ble jeg stoppet på vei hjem midt på dagen. Politimannen innledet med vanlig høflighet. «Ca va?», og jeg kunne bekrefte at det gikk riktig så bra.

– For meg går det ikke i det hele tatt, sa politimannen.

- Ja, det skjønner jeg, sa jeg. I morgen er det fest, og det er ingen billig affære.

Dermed gikk politimannen rett på sak, han prøvde ikke å late som om jeg hadde gjort noe feil som fortjente en bot. Han var ærlig nok til å si han trengte penger.

Vi kom i prat, jeg sier jeg er kristen og ikke feirer sauefesten. Han spør om hva jeg heter, og jeg svarer med fulani-navnet.

- Jeg er også fulani, sier politimannen. Dermed slår jeg over til fulani. Men mannen er oppvokst i Bamako og kunne mindre enn «seeda seeda» (litt) fulani. Barn i storbyene snakker bamabara i gatene, og foreldrenes morsmål blir borte.

Dermed ble fulani-politimannen litt flau over at han ikke kunne svare på de enkle spørsmålene jeg stilte. Han var rask til å si takk for nå og god tur videre. Og ikke noe mer snakk om penger.

(Lagt ut på bloggen av Helge)

Sauefest 1

I dag er det sauefest i Mali. Det er en muslimsk festdag som feires til minne om Abraham som fikk beskjed av Gud om å ofre en sau da han var klar til å ofre sønnen sin. Koranens historie er omtrent som Bibelens, med den forskjell at i Koranen er det Ismael som ofres, ikke Isak.

For muslimene i Mali er sauefesten Den store festen. Rett og slett den største. Og da skal det slaktes en sau, nærmest koste hva det koste vil. Sjåføren i organisasjonen vår her i Bamako svir av ca 2/3 av månedslønnen sin i dag. Han tjener såpass bra at han har råd til å kjøpe en mellomstor sau. Andre må greie seg med et lam.

Og for dem som ikke har råd til et dyr? Det virker som om det er viktig at alle anstrenger seg til det ytterste for å få sauekjøtt på bordet (hvis man har bord, da), men makter du det ikke, så er det greit.

 (Lagt ut på bloggen av Helge)

Evangelisering

Det må innrømmes at det ikke er helt enkelt å informere om arbeidet vårt via blogg for tiden. Dette diffuse som heter «sikkerhetssituasjonen», legger sine føringer. Men jeg prøver likevel.

Vi er for tiden til sammen 9 misjonærer, og disse kommer fra Benin, Kamerun og Norge. Tar vi bort NMS-representanten og direktøren, har vi igjen 7 «feltarbeidere». 3 av disse har redusert stilling, og andre 3 har mange administrative oppgaver. Men i sum er det likevel en betydelig ressurs.

Da misjonærene kom til Bamako tidligere i høst etter et halvårs opphold i hjemlandene våre, var det mange praktiske oppgaver å ta fatt på. Viktigst var å skaffe to nye hus og innrede disse. Der er vi faktisk ikke i mål ennå. Jeg regner med å flytte inn i vårt nye hus i slutten av denne uken.

Anne Lise og Torstein, utsendt av Frikirken, var de eneste som hadde «infrastrukturen» på plass. De har bodd i Bamako i mange år, og var således operative fra dag én. Og det har vi andre merket, spesielt de som skal mye ut i felten i evangeliseringsarbeid.

Anne Lise har tatt med de andre til sine egne kontakter, men også introdusert Samuel for kontaktpersoner som Daniel hadde siste året. Daniel og Esther, som er fra Benin, avsluttet sin tjeneste i vår.

Arbeidet til evangelistene handler mye om å undervise. Det er ikke slik at store skarer mennesker samles for å bli undervist, men evangelistene møter stadig nye mennesker som ønsker å høre og lære mer.

En viktig del av evangelistenes arbeid er bønn. Men oppgaven krever ikke bare at feltarbeiderne ber. Vi trenger også et støtteapparat som ber!

(Skrevet av Helge)

Misjonærflokken i Mali denne høsten.

 

Kurs for landsby-jordmødre

Det NORAD-støttede prosjektet vårt har i mange år organisert kurs for såkalt tradisjonelle jordmødre, altså de damene som bor rundt i landsbyene og blir tilkalt når det er fødsel på gang. Det er fortsatt et fåtall som føder på klinikken, og når noen tar seg råd til fødsel på klinikken, så er det fordi det oppstår komplikasjoner.

Å gi landsby-jordmødrene mer kunnskap, har derfor en god effekt. Det setter dem i stand til å gi bedre hjelp når det oppstår vanskeligheter, og det kan berge både morens og barnets liv. Landsby-jordmødrene er dessuten viktige ressurspersoner i informasjonsarbeidet om skadevirkningene ved omskjæring av unge jenter.  

Jeg fikk være til stede på et kurs for landsby-jordmødre i Sevare. 28 damer deltok. Uken før hadde 30 andre landsby-jordmødre fått opplæring. Alle damene kommer fra området der vi nå har startet opp nytt arbeid, altså i området mellom Sevare og Konna. Flere kurs blir arrangert senere, og da vil nok kursene bli holdt i lokalene til det nye senteret i Fatoma (se bloggartikkel tidligere denne måneden).

Bildene taler for seg! Etter at hver kursdeltaker fikk «tørrtrene» med dukke, ble de tatt med til fødselsklinikker for praktisering i det virkelige liv.

(Skrevet av Helge)