Bestefarsøndag

Else er fortsatt i Norge, og akkurat denne helgen har hun vært sammen med barn og barnebarn og hatt skikkelig bestemor-søndag antagelig. Da er det kjekt å kunne fortelle at min søndag også har vært en slags bestefar-søndag. (Det er altså Helge som skriver ... )

Jeg har nemlig promenert meg i Bamakos nyåpnede zoologiske hage sammen med en sjarmerende frøken med afro-fletter i dag. Det er synd ordet neger gir så dårlige assosiasjoner, for turboneger hadde vært et utrolig bra ord for å beskrive min lille treårige venn. Hun og storebroren på fem og foreldrene hennes utgjør familien Gashahun, som nylig er kommet til Mali fra Etiopia for å jobbe som misjonærer i vår lokale organisasjon.

De bor et stykke utenfor Bamako, men i dag hadde de bydag. Først var vi sammen på en franskspråklig gudstjeneste med barneopplegg under prekenen. Så spiste de hos meg før vi dro sammen til Zoo. En flott dag for store og små, tror jeg.

 

 

Hårklipp kr 3,50

George bor i bydelen Yirimadjo helt i utkanten av Bamako. Hit kom han i 2011 etter å ha bodd mange år i Douentza. George er gift med en fulanikvinne fra Nord-Mali, men selv er han fra Ghana. Han og kona var lenge én av de drivende kreftene, ikke minst på sangens og musikkens område, i den fulanispråklige menigheten i Douentza.

I vår ble George alvorlig syk. Det holdt nesten på å gå riktig galt, men han klarte seg. Familien brukte imidlertid alt de hadde av penger på å få George frisk igjen. George er frisør, men da han kom seg etter sykdommen, hadde han ikke lenger utstyr til å utøve yrket sitt.
 

Misjonær Suzanne Ngayap hjalp da George å sette opp et budsjett for hva han trengte for å få på plass en enkel frisørsalong med utstyr. George skaffet bølgeblikkplater og materialer og fikk snekret et skur. Speil, plaststol og elektrisk barbermaskin ble innkjøpt, og vips, så var frisørsalongen på plass.
 

Det hele kostet i underkant av 1000 kroner. Det meste av summen fikk George i ren investeringsstøtte fra NMS sin lokale misjonsorganisasjon, siden han var i en spesielt vanskelig situasjon. Men vanligvis når Suzanne Ngayap planlegger små prosjekter med dem som vil starte næringsvirksomhet, ligger egenandelen på 20 – 30 %. Hittil i år har 12 personer fått investeringsstøtte gjennom det allsidige prosjektet vårt som kort og godt kalles "Diakonale tiltak".
 

Og hva det koster for en klipp hos George? 300 fcfa takk! (Ca kr 3,50). Med 10-15 kunder om dagen blir det en grei dagslønn etter at strøm og andre utgifter er betalt.

Frisørsalongen "Ras coiffure" i Yirimadjo.

Lærer og elev

Vi har fått to nye misjonærer i fellesskapet, Assou og Gashou fra Etiopia. De bor for tiden i Senou like utenfor Bamako. Der skal de lære fulani dette året.

Språklæreren deres er en ekte fulani, oppvokst med å gjete kveg. Skolegang har han mindre av, faktisk ikke i det hele tatt, men mye har han lært seg på egen hånd: Han leser og skriver fulani svært godt (her har han fått opplæring gjennom vår organisasjon), han har lært seg å lese og snakke fransk, og han er jevnt over godt orientert. Nå vil han ta grunnskoleeksamen (grunnskolen er 9-årig her) som voksen, og han tar derfor voksenopplæring om kvelden (betalt av vår organisasjon).

Så her blandes rollene: Lærer om formiddagen, elev om kvelden. At det er en vinn-vinn situasjon, er det ingen tvil om.



Lærer, elev og lærer i Senou



Gashou og Assou og de to barna foran huset deres i Senou.

Ouelessebougou

Det får holde med ett ord i overskriften. Dette ene ordet, Ouelessebougou, tar det man måtte ha av oppmerksomhet.

Og nå kommer nyheten: Jeg (det er Helge som skriver, - Else er på NMS-møter i Stavanger) har vært i Ouelessebougou! For det er her Antoine og Martine og de tre barna deres bor. De er misjonærer på vent, for de hører egentlig til et annet sted lenger nord, der de var misjonærer før krisa kom.

Vi var 5 som dro til Ouelessebougou, en time og et kvarters kjøring sør-østover fra Bamako. Først og fremst var det misjonsleder Etienne fra Kamerun som ville se til de utsendte misjonærene fra Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun. Og så var det tre kolleger og meg som var nysgjerrige på hvordan det var å være misjonær i Ouelessebougou. (Begynner dere å få drag på uttalen nå? Ou=norsk o, "oelesebogo". Bougou betyr for øvrig hus eller hjem på bamabara).

Martine og Antoine er evangelsitmisjonærer. Vårt radiostudio i Sevare har i mange år produsert kristne radioprogrammer på språket fulani, og disse er blitt sendt fra mange steder i Mali, deriblant fra en kristen radiostasjon som drives av en menighet i Ouelessebougou. Denne kirken har røtter i en amerikansk misjonsorganisasjon. De bruker språket bambara, mens Antoine og Martine snakker fulani og kan altså komme i kontakt med folkegruppen fulani som driver med kveg over hele Mali, også i områdene ved Ouelessebougou. Alt skjer i samarbeid med den eksisterende menigheten i Ouelessebougou.

Dessverre viser det seg at mange av fulaniene i områdene ved Ouelessebougou (nå går det greit, hva?) ikke lenger snakker fulani, de har glemt sitt eget språk fordi alle andre i området bruker bambara. Men noen snakker altså fulani, og av disse er det noen som Antoine og Martine har kontakt med. En får kristen opplæring for tiden.

Antoine og Martine og barna bor i et hus med langt enklere standard enn det som har vært vanlig i vår organisasjon tidligere. Men de så ut til å takle det godt. De har strøm fra solcellepanel, noe som ikke er nok til å kjøle ned huset med vifter (bølgeblikktak uten "plafond" under ER varmt!). Men en liten parabolantenne får de driftet, slik at barna kan se TV både fra Mali og fra hjemlandet Kamerun.


Antoine, misjonær fra Kamerun, henter vann i brønnen foran huset deres i Ouelessebougou.

Den kristne radiostasjonen i Ouelessebougo ligger ved siden av kirken, presteboligen og den kristne grunnskolen
som kirken driver.



Kirkebygget i bakgrunnen. I forgrunnen en slags ovn hvor prestefruen varmer opp karite-nøtter for å utvinne en
olje som kan brukes til det meste, fra matlaging til såpeproduksjon.

Lederutvikling og sterke fellesskap

Det er tid for halvårsrapportering her i Mali. Tatt i betraktning de urolige tider i Mali 1. halvår i år og begrenset tilstedeværelse av misjonærer, kan vi ikke annet enn være imponert over det som faktisk har funnet sted i regi av vår lokale samarbeidsorganisasjon og som det i detalj er rapportert om til kommende ukes styremøte.

Det er sør-sør misjonær Samuel Gouda som har ansvar for lederutvikling og undervisning i vår sammenheng. I slutten av mai samlet han noen av lederne til undervisning og inspirasjon. Fra hans rapport har vi sakset følgende (oversatt fra fransk):

- Det ble undervist om «tilfredshet og takknemlighet». Dessuten ble enkelte tema innen homiletikk repetert, tema som det har vært undervist i tidligere. Det gikk på hva som er formålet til en preken, virkemidler som forkynneren kan bruke og hvordan en preken utføres. Deltakerne jobbet også under veiledning to og to med prekentekstene som var satt opp for den kommende søndag.

Siste delen av samlingen ble brukt til samtale med den enkelte leder. Samuel Gouda avslutter sin rapport på følgende måte: - Vi priser Gud for disse dagene med undervisning, deling og fellesskap. Alle deltagerne var enige om at slike samlinger er verdifulle og bør gjentas!

Samuel skriver også i sin rapport om kvinnestevnet som ble avholdt i mai i byen Segou som ligger ca 250 km nord for Bamako. Der underviste han kvinnene om kristen barneoppdragelse og om Maria, Jesu mor. Deltakerne på kvinnestevnet satte stor pris på denne undervisningen og hadde mange spørsmål og kommentarer, men de var alle enige om at den samme undervisningen måtte også mennene deres få. Endringer i hjemmet kan ikke skje uten at mannen er med på det!
 

- Det var et godt og vennligsinnet felleskap på kvinnestevnet og en verdifull utveksling og deling av levd liv, skriver Samuel Gouda. - Dessuten kom mange til samtale og forbønn.

Det var bare disse to samlingene som ble arrangert i vår for de kristne fulaniene i vår sammenheng. Det var således ikke mye som ble gjort innen det menighetsbyggende arbeidet, men det lille som ble gjort, hadde utrolig stor verdi for dem som deltok! Dette er viktig å holde frem i en tid som den Mali har vært inne i det siste året.

Dorcas og Samuel Gouda er selv fulani fra Benin og er misjonærer i Mali blant fulaniene på 13. året!

Malimisjonærene samlet igjen

Denne uken har misjonærene fra NMS og partnerkirkene vært samlet til misjonærmøte i Bamako, Mali. "Misjonærfamilien" fra Etiopia, Benin, Kamerun og Norge utgjør nå i alt 23 medlemmer hvorav 14 voksne og 9 barn.

Kampen mot omskjæring av jenter

Siden 2006 har vår lokale organisasjon, som har hovedtyngden av arbeidet i Mopti-regionen, engasjert seg i arbeidet med å få avsluttet tradisjonen med å omskjære unge jenter. Et slikt inngrep, som på norsk betegnes med begrepet kjønnslemlestelse, er i strid med menneskerettene og har store negative konsekvenser for jenta. I verste fall er skadevirkningene så store at jenta dør av blødninger.  Det er svært vanlig at jenter som er blitt omskåret, får store problemer i forbindelse med fødsel. Når komplikasjoner oppstår, settes både barnets og morens liv i fare. Et tragisk utfall av komplikasjoner som følge av omskjæringen kan være at barnet dør og morens underliv ødelegges (fistula).

Vårt arbeid har vært organisert på denne måten:

1. Samarbeid med organisasjonen APECF i Fatoma, en stor landsby 10 km nord for Sevare. APECF driver et arbeid i kommunene Fatoma, Bassiro og Kounari. Vår organisasjon har dekket utgifter i forbindelse med samlinger og opplæringsaktiviteter i perioden 2006 til 2012. Vi har ikke betalt ut lønn. Alt arbeid er gjort på frivillig basis av organisasjonen APECF.  

 

2. Fra og med 2009 ble kampen mot omskjæring av jenter tatt inn som én av to hoveddeler i vårt store NORAD-støttede prosjekt (NMS giverprosjekt «Landsbyutvikling», lokalt navn «PDRM»). Arbeidet ble planlagt konsentrert til Konna kommune, ca 60 km nord for Sevare (det vil si 50 km nord for Fatoma).
 

3. I juni 2012 ble vårt store NORAD-støttede prosjekt omgjort og kampen mot omskjæring av jenter ble eneste aktivitet. Beiteforvaltningsdelen i Seeno-området nord for Douentza måtte legges ned på grunn av islamistenes okkupasjon. Arbeidsområdet for opplysningsarbeidet mot omskjæring av jenter ble utvidet til å omfatte 3 kommuner sør for Konna, bl.a Kounari og Fatoma (se oval markering på kartet nedenfor), to kommuner som APECF allerede hadde et arbeid på gang i. Utvalget av landsbyer i disse kommunene ble gjort i samarbeid med APECF slik at man unngikk å starte opp i områder som allerede var kommet langt i å få slutt på omskjærings-praksisen.
 

 

4. I 2012 ga vi støtte til byggingen av APECFs aktivitetssenter i Fatoma. Senteret ble innviet i november 2012. Selve byggingen ble finansiert av Frikirken i Norge (en stor enkelt-gave!), mens en videregående skole i Mosjøen har blant annet samlet inn penger til å utstyre huset med elektrisitet (solcellepanel) og møbler. En av 4 hovedaktiviteter ved huset dreier seg om å videreføre opplysningsarbeidet for å få avviklet tradisjonen med omskjæring av jenter. Ideen med huset er at det skal gi inntekter (bl.a skal det drives opplæring i håndverk-arbeid, med salgsinntekter til huset) slik at informasjonsarbeidet knyttet til mor/barn helse (heri inkludert skadevirkningene ved omskjæring av jenter) skal være selvfinansierende.

Aktivitetssenteret i Fatoma

Undervisnings-salen i aktivitetssenteret. Bildet er tatt under innvielsen av senteret.

5. Det NORAD-støttede prosjektet PDRM (NMS giverprosjekt «Landsbyutvikling») har i år søkt om å få forlenge prosjektperioden med to år, altså for årene 2014 og 2015 også. Med den rammeavtalen NMS nå har med Digni, som forvalter misjonsorganisasjonenes samarbeid med NORAD, så vet vi at den forlengelsen er «i boks».


Denne utviklingen i arbeidet, som dels er villet, dels oppstått som en konsekvens av den nå avsluttede okkupasjonen av Nord-Mali, medfører at kampen mot omskjæring fases ut av det som heter «Diakonale tiltak» (NMS giverprosjekt 622 487). Det er ikke lenger behov for å støtte organisasjonen APECF, dels fordi de er på vei inn i selvfinansiering av sitt arbeid, dels fordi vårt store NORAD-støttede prosjekt PDRM arbeider i samme område i godt samarbeid med APECF.

Fra og med 2014 vil kampen mot omskjæring av jenter ha minimale utgifter innenfor rammen av det vi kaller «Diakonale tiltak». Noe aktivitet vil det dog være, bl.a ønsker vi å være en bidragsyter når det statlige organet for familie- og kvinnerelatert arbeid kommer og ber om bidrag til å gjennomføre aktiviteter eller store møter. Men vår finansielle støtte til APECF innenfor rammen av «Diakonale tiltak» tar slutt, - etter 7 års samarbeid. Alt samarbeid med APECF skjer heretter gjennom det NORAD-støttede prosjektet PDRM (NMS giverprosjekt Landsbyutvikling).