Bibelen på lokalspråket er viktig!

- Bibelen er et viktig redskap i vårt arbeid. For at vi skal kunne lære bort rett, er vi avhengig av den rette oversettelsen. Arbeidet med oversettelse av Det Gamle Testamentet til maasinafulani er derfor veldig avgjørende og har stor betydning for oss misjonærer, ikke bare for de lokale fulaniene som kan lese.

Dette svarer mangeårige sør-sør misjonær i Mali pastor Samuel Gouda fra Benin på mitt spørsmål om hvilken betydning arbeidet med oversettelsen av Bibelen har for «våre» menigheter og

fulanikontakter.

Engasjert og med kraft i stemmen fortsetter Samuel: - Fra Koranen kjenner våre kontakter historiene om Abraham, Isak, Moses og andre personer, men fortellingene er ikke helt like de som i Bibelen. For at vi skal kunne korrigere deres kunnskap, er vi avhengig av den korrekte oversettelsen av Bibelen, og det har vi foreløpig ikke. Vi må derfor gjenfortelle bibelhistoriene eller vi bruker fulanioversettelsen fra Kamerun, men det blir ikke godt og presist nok!

Og angående de fulaniene som er blitt kristne, sier han: - Fulaniene som har vært kristne noen år, har hørt fortellingene fra GT gjentatte ganger og kan de utenat, men det er ofte ikke særlig presist og derfor ikke tilfredsstillende nok. De ønsker å lese dem selv, - på sitt eget morsmål.  

Samuel minnes den gang i 2006 da Det Nye Testamentet (NT) på maasinafulani var ferdig oversatt. Før den ordinære trykkingen ble foretatt fikk han og pastor Sha’aibu Idris fra Nigeria et førsteutkast kopiert opp på vanlig A4-papir.

«Det var et stort øyeblikk da jeg stod med den i hendene», forteller han stolt og litt rørt.  

Misjonær Dorcas på besøk i et fulanihjem hvor hun leser fra NT på fulani

I undervisningen kan Dorcas bruker NT på maasinafulani eller fulanibibelen fra sitt hjemland Benin, men det er en annen dialekt.
 

Samuel underviser med Bibelen i hånda.

Kirkebygging

Menighetene i Sevare og Douentza har lenge ønsket å bygge sine egne kirker.

I Douentza startet de opp for over tre år siden, men fikk ikke fullført fordi det var slutt på pengene i menighetskassen og deretter begynte urolighetene. Byen var lenge under okkupasjon. Så det var kanskje bare bra at ikke kirkebygget var helt ferdig og så ut som en kirke. Nå har menigheten igjen tatt i bruk den påbegynte kirken. Da Else kom dit sist torsdag formiddag hadde misjonær Antoine undervisning der. Den brukes ellers til gudstjenester og bønnesamlinger.

Lederne i Douentzamenigheten uttrykker stor glede over at forholdene er så normale i byen at misjonærene er flyttet tilbake igjen. Og de har en stille forventning om at kirkebygget deres endelig kan sluttføres.

I Sevare har de nå kommet godt i gang med trinn 1 i sine planer for eget gudstjenestested. Tomta ble kjøpt og betalt av misjonen før urolighetene i landet startet. Planer for bygging på tomta har vært diskutert opp og i mente og nå er de endelig i gang! En mur er bygget rundt tomta, toaletter er på plass og et lite lagerrom. Det som gjenstår i første omgang er en vannpost og en hangar (en platting med tak over) før de kan ta det i bruk. Menigheten har nå gudstjeneste i et av misjonens lokaler. De ser virkelig frem til den dagen de kan få sitt eget sted!

I påvente av mere bygging på tomta, brukes den som grønnsakåker

Samarbeid

Vår organisasjon er ikke den eneste som driver misjon i Mali! I Sevare er det to store protestantiske kirker pluss en mindre pinse-kirke. I forrige uke inviterte vår organisasjon til en enkel, liten samling i anledning av at nye misjonærer var kommet til Mali for å arbeide i vår region. Presentasjon, gjensidig informasjon og bønn var programpostene for samlingen. Det ble noen meget inspirerende ettermiddagstimer!

Vår organisasjon har fulanifolket som hoved-målgruppe. To uavhengige misjonærer fra Nigeria starter nå opp i vårt område med samme folkegruppe som mål. De andre misjonene og kirkene bruker fransk og bambara som språk, og i noen grad også andre lokale språk.

Misjonærer og representanter for kirkesamfunn i Sevare,

En uke i Sevare

Da har vi bak oss sånn omtrent en uke i Sevare.

Helge dro først nordover, til ledermøte i vår lokale misjonsorganisasjon allerede forrige lørdag. Else kom etter på tirsdag. Vi er fortsatt litt tilbakeholdne med hva slags informasjon vi legger ut på bloggen vår, men her er det vi kan fortelle av nyheter:

DIAKONI-LEDERS ARBEID

Helge har hatt møter angående flere av de diakonale prosjektene. Undervisningen som gir ekstra skole-hjelp til barna i den fulanispråklige menigheten hver lørdag formiddag, har fungert godt. Fra april måned ble det, i tillegg til lesetreningen for de yngste, gitt matematikkundervisning på ungdomsskolenivå. Og takk til Gud, - ingen av de tre som gikk opp til ungdomsskoleeksamen, strøk (strykprosenten ved eksamen er dessverre stor .....)

Lesetrening for de yngste skolebarna i menigheten i Sevare

Kornbanken som den fulanispråklige menigheten drifter, er i full gang. Det var litt mangelfull føring av lagerboken hos dem som leverer ut, men siden det føres både ved betaling og ved utlevering, har vi god kontroll. For å levere ut korn, må to personer med hver sin nøkkel være til stede.

Helge hadde også flere møter ang undervisningen som vi har tilbudt en ung, kristen fulani fra Konza. Han har ikke gått på barneskole, men har som voksen ungdom lært seg både å lese og snakke fransk. Vi tilbød ham en del kveldsundervisning forrige skoleår for å hjelpe ham på veien fram til ungdomsskoleeksamen.

Tanken var at han dette skoleåret skulle være vanlig fulltidselev ved en privat ungdomsskole i Sevare, for så å ta ungdomsskoleeksamen til våren. Nå ser det ut som om den unge mannen trekker seg. Han synes han må bruke tiden sin til å tjene penger for å forsørge storfamilien (han er ugift). Dermed blir det ikke noe ungdomsskoleeksamen på ham, men han har tross alt fått en god del allmennkunnskaper og behersker muntlig og skriftlig fransk rimelig bra. Det er jo noe det også!

NMS-REPRESENTANTENS ARBEID

Else fikk en tur til Douentza for å hilse på familien Sorobaye, misjonærer fra Kamerun, og være med og sette i stand husene våre etter okkupasjonen. Husene ble først brukt av okkupantene, dernest av soldatene som frigjorde nordområdene. Men nå er alle husene i vår besittelse igjen. Heldigvis var det ikke store skader på dem.

Rett over veien for tomta der vi har to hus, gjestehus og bygning til norsk skole, lå tidligere en stor bygning som rommet skoleadministrasjonene for Douentza fylke. Den bygningen bombet franskmennene sønder og sammen da okkupantene ble jaget på flukt. De hadde nemlig denne bygningen som sitt hovedkvarter i området.


Innenfor denne porten var det tidligere en stor. flott bygning.

Else bruker en del av sin tid nå som "vanlig" misjonær i vår lokale organisasjon. Det er varierte oppgaver, og en av dem handler om å følge opp arbeidet ved radiostudio dette året når misjonærkollega Frode har Norgesopphold. Nå er semesterplan på plass, avtaler gjort og diverse ordnet (bl.a har en "datamann" ordnet ny programvare til miksepulten på studio).

Søndag i Bamako

Her i Bamako går vi vanligvis til gudstjeneste i en stor sentrumsmenighet. Der synges og forkynnes det på fransk. Og der treffer vi alltid mange kjentfolk både av maliere og misjonærer.

I dag var jeg (Else) med kollega i Normisjon, direktør Therese Glendrange på gudstjeneste i en liten menighet nordøst for Bamako. Veldig mye minnet meg om gudstjenestene på landsbygda i Kamerun! Glad sang, dans og rytmer fra barnekor, ungdommer og kvinner, deling av bønne-og takkeemner, god og sentral preken, alt på et lokalspråk jeg ikke forstod (bambara), men med god oversettelse fra Therese fikk jeg med meg det meste.

Ungdommene med rytmisk og glad sang

Kvinnene i menigheten er mange!

40 barn på søndagsskolen under preken! 

Therese sammen med lederne i menigheten

Det er fire menigheter her i Bamakoområdet som har sitt utspring i Normisjon sitt arbeid. Menighetene har fått hjelp av misjonen til å bygge kirker, men klarer seg ellers selv. Sammen med menigheter i Vest-Mali utgjør de Den lutherske kirke i Mali (EELM). Kirken favner flere språk-og folkegrupper, men i all hovedsak er det kassonkeer og malinkeer.

Arbeidet vi i Det Norske Misjonsselskap er med på i Mali (Mopti)er ca 2 dagsreiser med bil fra området EELM og Normisjon har sitt arbeid (byene som er merket på kartet i Vest-Mali). Den lange avstanden gjør det vanskelig med samarbeid i det daglige, men EELM har et lite fulaniarbeid i Bafoulabe og fulaniene der har kontakt med "våre" fulaniere i nord og inviteres til kristne fulanistevner. Dessuten skjer det verdifull informasjonsutveksling mellom Normisjon og NMS når vi stedlige representanter møtes!

Back in Bamako

Etter en flott og innholdsrik sommer i Norge er vi nå tilbake i Bamako. Huset vårt stod klart og ventet på oss slik vi forlot det. Vår hushjelp har vært innom her jevnlig gjennom sommeren. Dessuten har vi vaktmenn som passer på at ikke uvedkommende kommer på besøk. Våre ansatte er trofaste og gode å ha!

Nytt for oss nå i høst er at vi skal ha hjemmekontor. Kontorfellesskapet vi var en del av, flyttet nemlig i juli tilbake til Sevare etter å ha vært lokalisert i hovedstaden i to år. På styremøtet i mars ble det bestemt at under forutsetning av at det fortsatt var stabilt rolig i landet, skulle administrasjon og misjonærer flyttet tilbake til Moptiregionen. Vi gleder oss over at det var mulig!

Vi skal imidlertid fortsatt bo i Bamako, dels på grunn av arbeidsoppgaver, men også fordi vi skal slippe enda en flytting før vi avslutter som misjonærer i Mali neste sommer.

Det er regntid i Mali nå. Her i Bamako og noen andre steder har det kommet bra med regn, mens i vest og i nord meldes det om at regntiden ennå ikke har kommet skikkelig i gang. Det kan få store konsekvenser for befolkningen der!

Nytt fra Seeno-området

Vi er tilbake i Norge, men i Mali går arbeidet sin gang. Her er noen gode nyheter fra Seeno-området nord-øst for Douenza:

Ny skole i Serma 

I landsbyen Serma er det nå åpnet en ny kommunal skole med to klasserom. Vår organisasjon har stått for byggingen. Skolen er finansiert av en innsamlingsaksjon som det norske teamet i Rally Budapest-Bamako står bak. Se deres nettside desertrally.no

Befolkningen i Serma har lenge ønsket seg skole, men kommunen har ikke penger til å bygge. De startet likevel opp med undervisning under stråtak i 2008. I fjor kunne vi starte byggingen av første klasserom i landsbyen. Nå er andre klasserom også ferdig.

Serma ligger innenfor det området som ble okkupert i 2012 og frigitt i 2013. Våre prosjektansatte som har besøkt de tidligere okkuperte områdene, forteller at okkupantene i liten grad greide å rekruttere menn fra lokalbefolkningen i de områdene hvor det har vært et aktivt prosjektarbeid, altså der befolkningen øyner håp om framgang og utvikling. I områder uten skole og uten et aktivt utviklingsarbeid skjedde det imidlertid en viss rekruttering. Okkupantene betalte nemlig godt.



Den gamle skolen i Serma.

Landsbyens befolkning møtte fram da den nybygde skolen ble formelt overdratt til kommunen.

Underfylkesmann, ordfører og andre autoriteter var til stede under åpningen av skolen.
(Alle bilder er tatt av våre prosjektansatte lokalt.)

Full drift ved brønnen P17

P17 er navnet på et flere kvadratkilometer stort område med gress-sletter. Dette er fine beiteområder for kveg, Problemet er at det størstedelen av året ikke finnes vann her.

I 2011 ble et vanningsanlegg for kveg åpnet her. Vår organisasjon har gravd brønn, installert pumpe og lært opp befolkningen i å drifte brønnen. I 2012 var brønnen stengt på grunn av okkupasjonen, men i 2013 ble den åpnet igjen. Også i år har brønnen og beiteområdene vært i bruk nå i siste del av tørketiden.

Dette er meget oppløftende siden vi ikke har hatt prosjektansatte i området siden april 2012. Komiteene som er opprettet i landsbyene, har fungert, og opplæringen har vært tilstrekkelig!

Brønnen P17 gir vann til ca 2000 dyr hver dag i den perioden brønnen er åpen. Den er åpen bare 4-5 uker hvert år for å hindre overbeiting på gresslettene rundt. En lokal driftskomite styrer driften.