En liten pause

Vi har nå forlatt Ngaoundere og kommet til varmen i Douala. Her på det katolske gjestehuset har vi internettforbindelse, men de neste dagene er vi antagelig uten. Vi kommer tilbake med et par nye artikler fra det vi så og hørte i Ngaoundere, bl.a om døveskolen som kirka driver, presten "Moussa" og hans oppvekst som fulani og litt mer oversikt over NMS sitt arbeid i Kamerun.

Kamerun 25 år etter

Har det skjedd forandringer? Ja og nei. Same, same, but different.
Den norske skolen er lagt ned. Det er pr i dag to norske barn i Ngaoundere, og de er under skolealder. De siste norske skolebarna som var her, gikk på en internasjonal skole i byen. Så det var annerledes da vi forlot Kamerun i 1994. Den skolen Helge forlot, hadde 35 norske elever fra 1- til 9. klasse. De fleste norske familiene bodde i Ngaoundere, men noen bodde også i andre byer ca 1-4 timers kjøretur fra Ngaoundere. Internatet var i drift, men hjemmeundervisning og andre desentraliserte tiltak ble mye brukt. De eldste barna hadde perioder på internatet, de yngste var kun i Ngaoundere når én av foreldrene var med.
I dag er det lokalt ansatte i alle stillinger i kirka. Til og med NMS sin lokale koordinator er kamerunsk. Gunnar og Eline Rangøy er de eneste norske misjonærene, og de fungerer som rådgivere i ulike prosjekter.
Den norske skolen og internatet er blitt til kirkas kurs- og konferansesenter. I skolens storklasserom og bibliotek er det blitt restaurant, og det som var Helges rektor-kontor, er sammen med et grupperom blitt til kjøkken. Internatrommene er omdannet til kontorer for kurssenteret, misjonærene og NMS sin feltkoordinator.

Kurssenterets restaurant holder til i det som engang var storklasserom og bibliotek. De norske bøkene er der fortsatt ….

For 25 år siden var det innlagt strøm og vann i alle hus, men både strøm og vann var ofte borte i korte eller lengre perioder. Nå er dette stabilt, men ikke fordi de offentlige tjenestene i Kamerun er blitt bedre. De er heller blitt dårligere og mer ustabile. Men NMS og den amerikanske misjonsorganisasjonen som NMS har samarbeidet med siden 1925, har finansiert egen brønn, vanntårn og elektrisitetsforsyning fra solcellepanel for alle hus som tilhører kurs- og konferansesenteret.
Ngaoundere by er blitt større. Veldig mye større. Skal vi gjette på en femdobling av folketallet? Og en tidobling av antall motorsykler i gatene? Gatesystemet er imidlertid det samme Små markeder er blitt store markeder og fyller gatene så man knapt kommer fram. Men søppelhaugene langs veiene er borte.
Veien ut av byen mot flyplassen og videre til Dang og Garoua er helt ødelagt. Her var det fin asfalt i sin tid. Nå er det kun jord man kjører på, humper og dumper i sakte fart.
Den Evangelisk-Lutherske kirka har vokst kolossalt. Der det var små kapeller, er det bygd store kirker. Den nye kirka i boligkvarteret Burkina fylles to ganger hver søndag med ca 1200 mennesker hver søndag.

Bydelen Burkina har vokst helt opp til toppen av de små fjellene "bak stasjonen".

Kirkas skole College Protestant, som er ungdomsskole og videregående skole, er fortsatt ansett som en god skole. Men den er for dyr for "vanlige folk", som er det vi må kalle fattige. Flertallet av elevene er muslimer fra familier som driver godt med handel og kvegdrift. Men opp gjennom årene har mange kristne fått sin start på en høyere utdanning her, og det slår oss hvor mange høyt utdannede mennesker som er ansatt i kirka og institusjonene som kirka eier.
Det store sykehuset som norske og amerikanske misjonærer grunnla, er fortsatt i drift. Men driften går med underskudd. Vi har ikke vært der og sett, men ryktet sier at alt har forfalt. Mange bruker sterke ord når de forklarer hvor galt det er blitt. Korrupsjon og dårlig ledelse får skylden i følge folk vi har snakket med. Noen mener til og med at kirkas ledelse er involvert i korrupsjonen, men det kan ikke vi verken bekrefte eller avkrefte.
I all sin enkelhet er oppsummeringen at det knapt er framgang å spore for folk og land, unntatt på to  punkt: Utdanningsnivået er betydelig høyere, og antall kristne som aktivt deltar i menighetene, er økt kolossalt.

Veien fra Lillemarkedet er omkranset av salgsboder. Og lillemarkedet er blitt mye større enn Storemarkedet …..

Retrouvaille

Retrouvaille er et fransk ord som betyr gjenforening, eller det å møtes igjen. Det er retrouvaille vi holder på med om dagen. Her er et knippe gjensyn i Kamerun:

Marie Claire er venninne fra den første tiden vår i Nagoundere. Vi møtte henne i Yaounde der hun bor sammen med mannen sin Frouisou Samuel. Marie Claire er sjefsbibliotekar ved Det medisinske fakultet. Samuel er generalsekretær ved Det teologiske fakultet.

Våre gutter Sigurd og Magnus satt på ryggen til Marthe da de var små. Hver morgen hentet Marthe dem, tok dem med hjem til seg i bydelen der hun bodde. Der lekte de med barna i storfamilien hennes og spiste couscous før de kom hjem til oss i ett-tiden og spiste norsk middag. Huset vi bodde i fra -85 til -94 sees i bakgrunnen.

Balkissa bor i en saare (et gårdrom med mange hus) sammen med mange andre. Mannen hennes har til sammen tre koner og 22 barn og et stort antall barnebarn. Balkissa har født 12 barn. Else gikk regelmessig hit for å lære å snakke fulani.

Jeannette er sykepleier og en god venninne. Else overrasket henne på jobb på sykehuset.

Jeanne er også en venninne. Hun er ordinert prest, men jobber som religionslærer på den videregående skolen College Protestant, i tillegg til at hun har administrative oppgaver der.

Emilienne har jobbet som kokk hos mange norske familier (men ikke for oss). Vår kokk fra den gangen døde for to år siden.

Djagoné lekte med våre barn. Han er nå en av vaktmennene på det som en gang var Afrikas største misjonsstasjon og som nå er en stor eiendom som den Evangelisk-Lutherske kirken i Kamerun eier. 

Hadisatou (ved siden av Else) bor i en saare ved Lillemarkedet. Her gikk Else regelmessig på besøk. Barna på bildet er noen av hennes barnebarn. 

Vi har spist middag hos Jeanette og Solomon. De har begge vært i Norge. Middag hadde vi også hos Adolphe og Grace. Adolphe sitter i styret for samarbeidsorganisasjonen som driver misjonsarbeidet i Mali. Så har vi besøkt Jonas kokk og kona i quartier Burkina, Etienne og Jeanne på Dang, og naturligvis Balkissa og familien. 

Det er blitt mange gode møter med gamle venner!

1200 til gudstjeneste 1. juledag

Vi er fortsatt i Ngaoundéré i Kamerun. Her bodde vi fra 1985 til 1994. Den gang var Universitetet i Ngaoundéré så vidt startet opp med nærmest en håndfull studenter. I dag var vi på gudstjeneste på Dang der universitetet ligger. Det var 1200 til gudstjeneste! Noe har skjedd!
Menigheten består stort sett av studenter, og mange av dem reiser hjem på juleferie. På en vanlig søndag er det to gudstjenester. Det er vanligvis 1400 på første gudstjeneste og ca 400 på den neste. Den siste gudstjenesten bruker fransk og engelsk som språk, den første er på fransk med tolking til fulani.
Vår gamle venn Foumgbami Etienne er prest her. Han døpte Magnus i januar 1990.

Litt få tilstede i dag siden mange er på juleferie.

Et lite glimt fra gudstjenesten:

                              

Gjensyn med Etienne og Jeanne

Gospel Singers live!

Vi prøver oss med video på bloggen. Se artikkel nedenfor om Gospel Singers' julefest for barnehjemsbarn lørdag 21.12. Gospel Singers' dirigent shower og får barna med i et stort felleskor.

Prosjekt "Fremtidens barn"

I kveld har vi vært på "Barnas julefest". Eller for å være mer presis; de foreldreløse barnas julefest.
Helsearbeidet i Den Evangelisk-Lutherske kirken i Kamerun har et NMS-støttet prosjekt for 134 foreldreløse barn/barn fra fattige familier. En stor del av disse var samlet i kveld for å vise fram sang, dans og sketsjer som de hadde øvd inn.
Det var kjempemoro å se hvordan de utfoldet seg med improvisasjon og komiske overdrivelser i sketsjene, - som alle hadde en moral (f.eks si nei til tvangsekteskap og ekteskap for mindreårige). De sang og danset og utfoldet seg i flere timer.
Avslutningen var utdeling av gaver. Til å dele ut gavene ble det utpekt viktige besøkende, som f.eks "representant for NMS" madam Else.
Prosjektet drives og ledes av lokalt ansatte, men NMS-misjonær Eline Rangøy har en rådgiverrolle. Prosjektet skaffer fosterhjem, hjelper til med å få på plass identitetspapirer, skaffer skolemateriell og organiserer samlinger med oppfølging av fosterfamiliene og barna. Hurra for et flott prosjekt!

Festen ble holdt på gårdsplassen der pasientene ved poliklinikken ved Hopital Protestant venter på å få komme inn til lege eller sykepleier,

Dansegleden, og ferdighetene, er helt på topp i Kamerun.

Alle kan danse, - men noen kan det bedre enn andre!

Ettåringen på bildet hører til den eneste norske misjonærfamilien her i Ngaoundere nå.

Kamerun i går og idag

I dette klasserommet underviste Helge for 25 år siden. Bordene er de samme! Skapet og tavla også.

Rektor Vatne mimrer

Helge var rektor ved Den Norske Skolen i Kamerun fra 1986 til 1994, med et års permisjon pga Norgesopphold i 1988/1989. Skolen hadde ca 35 elever fra 1. til 9. klasse. Undervisningen foregikk i hovedsak  i klasser som omfattet 1.-3-, 4.-6. og 7.-9. klasse (10. klasse var ennå ikke innført). Men 1. klasse hadde noen timer alene, bl.a i matematikk. Skoleåret 1993-1994 hadde Helge disse timene. I 1. klasse gikk 4 flinke elever (bl.a Sigurd). Alle fire fikset matematikken kjempefort.
Sigurd husker fortsatt at læreren/pappa/Helge bare satte elevene i gang, så gikk han tilbake til rektors kontor for å gjøre papirarbeid, og kom tilbake mot slutten av timen!