Besøk på FATMES

Vi har tidligere fortalt fra det teologiske seminaret FATMES her på bloggen vår og gjør det gjerne igjen. Mandag ettermiddag denne uken hadde vi gjort avtale med rektor Mamadou N'Diaya om et besøk på skolen. NMS bidrar med økonomisk tilskudd til både investeringer og drift av FATMES, som er et felleskirkelig teologisk seminar i Bamako. NMS-representantens intensjon med møtet var derfor tydelig: Hvordan har det siste årets hendelser i Mali påvirket skolen? – Og hvordan ligger de an i forhold til planene for 2012?

Rektor kunne informere oss om at utbyggingen av skolen med en 2. etasje som etter planen skulle ha stått klar dette året, har blitt utsatt til 2013 pga urolighetene i landet. «Men når det gjelder det akademiske, går det som planlagt,» kunne han fortelle. Studieåret 2011/12 ble gjennomført etter planen, og nytt studieår med nye studenter og lærere er for lengst i gang.

I NMS er vi opptatt av kjønnsbalanse, og vi har ved tidligere besøk på FATMES etterspurt deltagelsen av kvinner både blant studenter og lærere. Det ligger også inne i planene for skolen dette året at det skal etableres et studie i ledelse for kvinner og en stipendordning i tilknytning til det. Rektor kunne fortelle oss at dette ikke var på plass ennå, noe som ikke skyldtes de urolige tidene i landet, men interne forhold. Grunnen må rett og slett beredes noe mer og bedre før enkelte kirker og organisasjoner som står bak FATMES, er klare til å være med på opprettelse av et slikt tilbud.

«- Men det vil komme, sakte, men sikkert! Vi må bare gå forsiktig fram,» var rektors kommentar om dette, noe han sa med et smil.

Else og Samuel (misjonærkollega fra Benin) på rektors kontor

Samuel likte seg spesielt godt på det velutstyrte (etter afrikansk standard) biblioteket

I skolens gårdsrom er det selvfølgelig anlagt en grønnsakshage!

Aktivitetshuset i Fatoma innviet

Tirsdag 20. november var det stor fest i Fatoma, en relativt stor landsby 10 kilometer nord for Sevare. Vår organisasjon har i dette området i mange år støttet et arbeid som har som mål å få slutt på praksisen med omskjæring av jenter, og de lokale drivkreftene i dette arbeidet bor i Fatoma.

Med økonomisk støtte fra Norge har den lokale organisasjonen APCEF (organisasjonen for frivillige helse-informatører) fått bygd et senter med et stort undervisningsrom pluss 4 kontorer/verksteder.

Aktivitetssenteret skal fylle flere oppgaver:
- Møter og undervisning
- Kontor for dem som planlegger og leder helesopplysningsarbeidet (kampen mot omskjæring av jenter)
- Verksted og opplæring innen kunsthåndtverk

En rekke lokale og regionale autoriteter var til stede under innvielsen av huset, bl.a underfylkesmann, ordfører, landsbysjef, leder av regionkontoret for statlig arbeid for familiesaker og fremme av kvinners rettigheter mm. Vi var representert med to av våre lokalt ansatte. Alle som holdt tale for å gratulere, ga ros både til det lokale initiativet, men også til vår organisasjon som trofast har støttet utviklingstiltak i området over mange år. Ikke minst at støtten og tilstedeværelsen fortsetter nå i denne vanskelige tiden som Mali er inne, ble verdsatt.

Byggearbeidet er finansiert av en enkeltperson i Norge som har gitt en større gave til arbeidet i Mali gjennom Frikirken. Solcellepanel. Elektrisitet i rommene pluss møbler er finansiert av elevenes Operasjon Dagsverk-innsamling ved Mosjøen videregående skole, og deres bidrag er gitt gjennom NMS.

 

Installert i hovedstaden

Vi er nå vel installert i et nyoppusset hus. Huset ligger sentralt både i forhold til våre kollegaer, kontoret, andre organisasjoner som vi samarbeider med, bysentrum, butikker og et lokalt marked.

Det krevde ganske så mye oppfølging fra vår side (dvs Helge) før det var brukbart for innflytting, men nå fungerer alt det elektriske, kjøkkenet er funksjonelt, stua hjemmekoselig med møblene våre nordfra og familiebilder på veggene. Til og med internett er nå installert.

Utendørs er en liten hage med nyplantede blomster og busker i beddene og tre kjempestore mangotrær, så gjett om vi gleder oss til mangotiden (i hvert fall Else)!

Vi er i grunnen ganske fornøyde med å bo her og håper å bli her en stund :)



Huset vårt fra veien vi bor i



Et lite gårdsrom og en sval myggnettverda

Vår trofaste kokk er godt tilfreds med sin nye arbeidsplass

Fistulaprosjekt på flyttefot

Arbeidet som den lokale organisasjonen Delta Survie gjør for fistulapasienter og som vi skrev om i artikkelen Fistula  fortsetter nå i tilknytning til det nye sykehuset for Moptiregionen. Vår kontaktperson i Delta Survie, fulanien Ibrahima Sankare var tidlig ute og sikret seg nabotomta til det nye sykehuset hvor de nå så smått er kommet igang med byggingen av det som skal bli et stort senter for kvinner som venter på å bli operert eller nylig har blitt operert.


På tomta til det fremtidige fistulasenteret med det nye sykehuset i bakgrunnen. 

Senteret er ikke en del av sykehuset og er dermed ikke finansiert av kineserne, så her må andre finasieringskilder til, noe som ikke alltid er like lett. 

Nytt sykehus for Mopti-regionen

Sykehuset i Mopti-regionen er flyttet fra Nigers bredder i Mopti by til et stort område som inntil nå har vært ubebodd sentralt, litt nord for veikrysset midt i Sévaré.  Fram til februar i år (siste gang vi besøkte byen før vi ble evakuert) fulgte vi spent med på byggingen, og vi så det vokse for hver gang vi var der. Det var opprinnelig den sittende presidenten som skulle forestå den offisielle åpningen i slutten av mars.  Men på grunn av statskupp og andre hendelser i landet det siste halve året, var det ikke før nå i slutten av oktober at sykehuset ble åpnet, foretatt av regionale myndigheter.

På vår siste reise til Mopti var vi så heldige å få omvisning på det nye sykehuset, og det var rett og slett imponerende! Det er fullt utstyrt med nytt utstyr både på laboratoriet, røntgen, operasjonssal, føde og barsel! Vi lar bildene tale for seg…

Hovedinngang for ambulansekjøretøy

Plan over sykehuset

Sykehusområdet er stort

Kirurgisk fløy

Pårørende har inngang direkte inn på sykerommet

 

Trillinger i kuvøse

Fødestue klar til bruk

Det sies at det nye sykehuset er finansiert av kineserne (som så mye annet her i Mali), men driften skal stat og kommune stå for. Det blir spennende å følge det videre, og det er mange spørsmål og mye skepsis som melder seg hos en nordmann med noen års fartstid i Afrika....

PDRM er i gang i nytt område

To ADL'er kontrollerer BC'en i Takoutala

Damer som deltar i AGR i Simina viser fram noen av varene

PDRM har gjennomgått store endringer. GRN er lagt ned og alle ADL’ene er flyttet over på gender-delen av prosjektet. Nå er dette arbeidet skikkelig i gang.

Utviklingen går sin gang på nasjonalt plan, og dette påvirker prosjektet vårt. Nå har maliske myndigheter utviklet en PNLE, og med den endres arbeidsmåten vår litt. I tillegg til å bidra til å utvikle PDSEC og følge opp CDV, skal prosjektet nå sørge for at 4 CCAPN og 30 CVAPN er i funksjon innen nyttår.

Ambisjonsnivået er høyt. I løpet av oktober, november og desember skal de 9 ADL’ene gjennomføre 180 informasjonsmøter og lære opp 30 landsby-ressurspersoner slik at disse kan gjennomføre regelmessige informasjons- og samtalemøter i landsbyene.

Når det gjelder de ledsagende aktivitetene, så har, - i samarbeid med CSREF Mopti, allerede 52 ATR’er gjennomgått opplæring. Før nyttår skal 7 BC’er etableres og AGR startes i 4 landsbyer. Målet er videre å få solgt 725 FA’er (prosjektet sponser halve prisen) og fullføre arbeidet med 1 PM før nyttår.

Etter planen skal CA ut i felten og se på arbeidet 19. desember. DRFPFE inviteres til å være med.

Var det grei informasjon? Ikke det? Da hjelper det kanskje med en ordliste:  :)

PDRM = Projet de Développement de la Région de Mopti / Mopti-regionens Utviklingsprosjekt

GRN = Gestion des Ressources Naturel / Forvaltning av naturresuurser

ADL = Agent de Développement Local / Lokal utviklingsrådgiver

PNLE = Plan National de Lutte contre l'Excision /Nasjonal plan for kampen mot omskjæring av jenter

PDSEC = Plan de Développement Economique Social et Culturel / Kommuneplan for økonomisk, sosial og kulturell utvikling

CDV = Comité de Développement Villageois / Landsbyutviklingskomité

CCAPN = Comité Communal d’action pour l’Abandon de l’excision et les autres Pratiques Néfastes  / Kommunal aksjonskomité for avvikling av omskjæring av jenter og andre skadelige praksiser.

CVAPN =  Comité Villageois d’action pour l’Abandon de l’excision et les autres Pratiques Néfastes /  Landsby-aksjonskomité for avvikling av omskjæring av jenter og andre skadelige praksiser.

CSREF = Centre de Santé de Référence / Helsesenter med veiledningsfunksjon i regionen

ATR = Accoucheuse Traditionnelle Recyclée  / Tradisjonelle fødselshjelpere i landsbyene

BC = Banque de Céréales  / Kornbank (landsbyens reservelager av korn som selges på non-profit basis)

AGR = Activités Génératrices de Revenus  / inntektsbringende aktivteter

CA = Conseil d’Administration  / prosjektets referansegruppe bestående av representanter for kommunene, statlige etater, prosjektets ansatte og misjonens representanter)

FA = Foyers amélioré / liten vedfyrt ovn i blikk som reduserer vedforbruket i forhold til vanlig bål.

PM = Périmètre maraîcher  / innegjerdet grønnsakshage med tilgang til brønn

DRFPFE = Direction Régionale de la Famille, de la Promotion de la femme et de l'Enfant / Regionalt organ for familie og for fremme av kvinner og barns interesser.

 

Flyttelass

Organisasjonen vår har, - ufrivillig riktignok, fått en ny hovedaktivitet. Flytting og lagring av møbler!

Aktiviteten er uproduktiv og svært lite lønnsom Den binder ressurser og hemmer annet arbeid. Like fullt må det gjøres.

I Sevare er bygningen som før huset Den norske skolen, fylt opp med møbler fra Douentza. Fem hus pluss alle tre rommene til Den norske skolen ble i april tømt og fraktet med lastebil til Sevare. Flyttingen skjedde i stor grad nattestid rett før okkupantene festet grepet i Douentza.

Prosjektet vårt, PDRM, tømte på samme måte sine lokaler i nordområdene. De har fått nye kontorer i 2.etasje i studio-bygningen på misjonens senter i Sevare. I første-etasjen har prosjektet fylt opp halve møtesalen med diverse utstyr som ble berget før okkupantene slo kloa i det.

De to gjestehus-leilighetene pluss to kontorer, deriblant direktørens …, er også tatt i bruk som lagerplass. Uten misjonærer har man naturligvis sagt opp husleiekontrakter, og dermed må møbler og utstyr for flere hus lagres.

I løpet av våre to besøk i Sevare har Else fått tømt og pakket ned private eiendeler for dem som måtte reise i november i fjor og som ikke kommer tilbake til Mali. 46 kolli (plasttønner og kasser) er sendt med flyfrakt til Norge. Og mye utstyr er solgt og gitt bort.

To lastebil-lass med møbler er gått til Bamako. Kontorer og tre misjonærboliger trengte inventar.

Heldigvis, snart er flyttesjauen over for denne gang.

 

 

2. reise til Moptiområdet

Vi har vært på vår andre reise nordover. Det var som sist veldig, veldig hyggelig. Folk viser oppriktig glede over å se oss. Og det er slett ikke bare kjøpmannen og andre som er på kundejakt, som forteller oss at vi er savnet.

Det som imidlertid var merkbart, var at det fremdeles var svært få hvite å se i Sevare. Miltiære derimot ...! Det er tydelig at det gjøres forberedelser til en motoffensiv for å fjerne okkupantene som nå kontrollerer områdene fra Douentza og nordover.

Vi fikk også denne gang besøkt og samtalt med ulike mennesker. Ett besøk som vi satte ekstra stor pris på, var besøket hos en fulanifamilie en sen ettermiddag. Når mørket kom, gjorde vi oss klare til å gå. Men, nei ....

- Dere kan ikke gå nå, sa familien. Det ville glede oss slik hvis dere spiser sammen med oss!

Så vi sa ja takk til maten. Og vi satte oss sammen med mor, fire barn, en onkel av barna og deres grandtante og spiste av samme matfat. Far var på reise. Mor unnskyldte seg for at det bare var ris og saus, kjøttet var spist opp til lunsj.

- Hadde vi visst at dere kom, hadde vi spart litt! sa vertinnen.

Ett annet besøk var til en familie som bor litt utenfor byen. Der hadde vi aldri vært før, så vi måtte ha med kjentfolk. Menigheten i Sevare har mye kontakt med denne familien. Så da den litt eldre fruen i familien fikk et lite slag med halvsidig lammelse tidligere i sommer, stilte menigheten opp med hjelp.

Systemet er slik at når menigheten bruker av sin oppsparte hjelpekasse, legger misjonen til det dobbelte eller det firedobbelte avhengig av situasjonen. Så damen i familien fikk medisinsk behandling og har nå fått tilbake nesten normal førlighet og nesten normal taleevne.

Som takk for hjelpen som menighet og misjon hadde bidratt med, fikk vi 4 liter melk og et par kilo nyhøstede peanøtter med skall!

Det er som regel ikke mange stoler i husene til folk i små landsbyer. Men er der en godstol tilgjengelig når vi kommer på besøk, så er det aldri tvil om hvem som skal sitte i den. Vi er da kontekstualiserte ,,,.

Økt konfliktnivå

Alfa og omega i all utviklingshjelp er resultater. Men ikke hva som helst av resultater. Det skal være «outcome» og «impact», ikke bare «output».

Dette trenger en forklaring: «Output» er brønner og bygninger og annet konkret som blir realisert. Et resultat på outcome-nivå handler om effekten av brønnen eller bygningen, om folk blir friskere eller får mer utdanning for eksempel. Den varige påvirkningen kalles «impact», at f.eks kvinners situasjon blir varig forbedret.

Vårt beiteforvaltningsprosjekt har mål som går utover det å bygge en brønn. Vi jakter «outcome», ikke bare «output». Vi vil bidra til god og bærekraftig forvaltning av resursene uten konflikter mellom mennesker.

En sentral og vedvarende interessemotsetning er den mellom jordbrukere og kvegeiere, for kveget vandrer. Og når vandringen går gjennom en ennå ikke høstet hirseåker, blir det problemer. Naturlig nok.

På grunn av okkupasjonen i nord har vi dessverre måttet legge ned (midlertidig?) denne delen av prosjektet vårt i Mali. Og det har sine negative konsekvenser, dessverre.

Det vi ser nå når våre prosjektarbeidere er borte fra innsatsområdet, er at arbeidet vårt faktisk har hatt en positiv effekt når vi er tilstede. I oktober, under okkupantenes styre i Nord-Mali, blusset store konflikter opp mellom kvegeiere og jordbrukere, altså mellom folkegruppen fulani og folkegruppen dogon.

Konflikten er allerede blitt voldelig ett sted, og verre kan det bli. Våre informanter kan nemlig fortelle at automatvåpen nå er til salgs i området. For prisen av to kyr kan du kjøpe deg en Kalashnikov. 

Okkupantene har en strategi om å vinne fulaniene for sine religiøse tolkninger. En måte å oppnå det på, er alltid å ta kvegeiernes parti i konflikter.

Vår strategi har vært å finne løsninger som tar hensyn til alles interesser. Dessuten har vi så smått startet på den veien som kan gi fulaniene muligheter i et moderne samfunn, nemlig via skole og utdanning. Så lenge fulaniene mangler utdanning, står de i fare for å bli et lett bytte for dem som vil utnytte dem, enten det er korrupte maliske myndighetspersoner eller okkupanter med sin meget spesielle religionsfortolkning.

Arbeidet vårt har hatt en effekt, men dessverre har vi ikke holdt på lenge nok til å nå det øverste nivået av mål: Impact. Varige endringer. Vi håper og ber om at nye muligheter skal åpne seg!

Et samarbeid mellom kvegeiere og jordbrukere er positivt for begge. Kveget beiter på restene av hirseåkeren og legger igjen gjødsel. Men når jordbrukerne anlegger nye åkrer der kveget må gå for komme til vannhullet, og kveget går der før hirsen er høstet, ja, da blir det problemer!