![]() |
Vi var ikke tilstede i Douentza den dagen soldatene kjørte inn i byen, men de av Douentzas befolkning som er dogon, sto nok antagelig i veikanten på denne måten og trommet, danset og spilte fløyte. |
Nesten 10 måneder har gått siden Nord-Mali ble okkupert. Okkupasjonen
førte til at deler av NMS sitt store, NORAD-støttede bistandsprosjekt i Mali måtte
flytte sørover. Men også under okkupasjonen har våre lokale
prosjektmedarbeidere holdt kontakten med folk i området. De har tatt den lokale
bussen, passert kontrollposter og kommet seg ut i felten for å veilede f.eks
landsbykomiteer som drifter en brønn eller et beiteområde.
Vi vet også om kristne fulanier som har reist inn og ut av
det okkuperte området. Hvor ofte de har reist og hvor de har vært, behøver
ingen vite. Sharialovgivning aksepterer som kjent ikke at en muslim konverterer
til kristendom, og man vet aldri om nye vanskeligheter dukker opp senere. Men
de har altså passert kontrollposten ved inngangen til Douentza flere ganger.
Kvinnene har da vært kledd slik islamistene krever, tildekt fra topp til tå.
Til og med ansiktsslør og hansker.
Misjonærene rådet våre kristne venner til å reise uten Bibel når de
skulle passere en kontrollpost. En av de trofaste tok likevel med Bibelen sin.
Kontrolløren, en ung gutt med maskingevær, så nøye gjennom alt. Han tok ut
Bibelen og fant et par bilder løst mellom sidene. De rev han i stykker. Foto er
ikke lov under sharia. Men Bibelen la han tilbake i veska. Uvisst av hvilken
grunn.
Da islamistene tok i bruk ett av misjonens tomme hus i
Douentza, - det har stått tomt siden misjonærene ble evakuert i november 2011
på grunn av kidnappingsfare, ødela de et kors på veggen. Da de inntok byene Konna
og Diaboly tidligere denne måneden, raserte de kirkebygninger.
Men våre kristne venner har kommet fra det hele med livet og
Bibelen i god behold. Har vi ikke grunn til å takke?
![]() |
Douentza by, med de karakteristiske fjellene i bakgrunnen. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar