EELC

 Kirkesamfunnet Den Evangelisk-Lutherske Kirken i Kamerun (EELC) ble stiftet i 1960, samme år som Kamerun ble selvstendig. Men kirkens historie går tilbake til 1923. Da kom det misjonærer fra amerikansk Sudan Mission til Ngaoundéré. 2 år senere kom fire norske misjonærer til byen. De hadde reist med båt opp elven Niger og side-elven Bénoué til Garoua og gått derfra de 280 kilometerne sørover til Ngaoundéré.

Denne kirkebygningen stod ferdig i 1934:

Noen år tidligere hadde misjonen fått en stor tomt av bysjefen, lamidoen, i Ngaoundéré, litt utenfor det som var byen den gang. Kirkebygningen er plassert på den del av tomten som er nærmest byens sentrum.

I dag er «misjonsstasjonen» omkranset av bydeler på alle kanter. I 1934 var det bare fire døpte kamerunere i Ngaoundéré. Likevel bygde misjonærene en kirke med plass til 250 mennesker. Kirken var menighetskirke fram til 2008 da «Milleniumskatedralen» med plass til 1500 mennesker stod ferdig rett ved siden av den gamle kirken (se bildet ovenfor med en del av katedralen bak til venstre. To av våre barn er for øvrig døpt i den gamle «stasjonskirka».

EELC har i dag rundt 700 000 medlemmer, - mot 40 000 for 50 år siden! Det finnes over 1500 menigheter. Disse er organisert i 80 distrikter og 10 synoder (bispedømmer). En biskop er leder i synoden. Øverste leder i kirken kalles nasjonal biskop.

Kirken driver både skolearbeid og helsearbeid. I 1948 ble sykehuset i Ngaoundere bygd. Sykehuset har i dag 233 sengeplasser. Barneavdelingen er spesielt kjent for god kvalitet. Ved sykehuset finnes det også øyeklinikk, tannklinikk og en enhet for bekjempelse av HIV/AIDS.

Kirken driver også to andre sykehus i Adamaoua-provinsen i Kamerun, på Ngaoubela (Tibati) og i Garua-Boulaï. I distriktene finnes hele 13 små helsesentre.

Når det gjelder skoler, er «flaggskipet» en kombinert ungdomsskole og videregående skole i Ngaoundéré, College Protestant. Sangkoret Gospel Singers er tilknyttet denne skolen. I tillegg drives 41 barneskoler (blant annet en barneskole for døve barn) og 4 barnehager lokalisert i 5 av Kameruns 10 provinser. De siste årene er det også startet opp med døvelærere på College Protestant for å integrere døve i ordinær undervisning i ungdomsskolen og videregående nivå.

Filmen viser Gospel Singers som synger under gudstjenesten i Millenniumskatedralen 1. påskedag 2025:

I byen Meiganga driver kirken det som er kalt Luthersk Teologisk Institutt. Her utdannes prester. I tillegg finnes det fire bibelskoler i byene Garoua-Boulaï, Tcholliré og Poli og i landsbyen Meng. Disse skolene utdanner «evangelister» og «katekister» som har ansvar for menigheter utover landsbygda.

Sist, men ikke minst, må kirkens produksjon av radioprogrammer nevnes. Studio Sawtu Linjiila (Evangeliets Røst) i Ngaoundéré lager programmer som sendes både fra små, lokale radiostasjoner rundt i landet og på den nasjonale radiokanalen (tilsvarende NRK). Programmene produseres på språkene fulani og fransk, og innholdet er både kristen forkynnelse og folkeopplysning/aktuelle samfunnstemaer. Til og med innringings-programmer på direkten produseres nå.

På bildet ser vi Sawtu Linjiilas direktør Moïse Ngayap i et studio hvor programmer produseres:

Hverdagsliv

 Vi bor midt i det som er regnet som Vest-Afrikas største misjonsstasjon. For 30-40 år siden  bodde her ca 10-12 norske familier, ca 10 enslige, norske misjonærer, 3 amerikanske familier (voksne barn i USA da vi var her), en tysk familie, 2-3 franske, unge voksne som var lærere ved den videregående skolen i nabolaget i tillegg til kanskje 20 hus med lokale medarbeidere i Den Evangelisk-Lutherske Kirken i Kamerun. (Tallene er mitt anslag, ikke noe nøyaktig opptelling!)

I dag er rundt 15 leiligheter og hus til disposisjon for kurssenteret CIAEI. Resten av husene er leid ut.

Vi lever ganske avsondret fra det pulserende afrikanske bylivet. Det er mur rundt hele området, bygd rundt år 2000 pga mye ran og overfall den gangen. De vi treffer på våre vandringer inne på området, er mye kjentfolk. 

I går kveld var vi på besøk i en saare rett utenfor (misjons-)stasjonsområdet. En saare er eiendommen til en muslimsk familie, - mange hus innenfor en mur. Ca 30 mennesker med stort og smått (mye smått, 5 generasjoner ...) bor i saaren. Vi har kjent dem siden 1989 da Else gikk gravid med Magnus. Hun måtte ta ting rolig og brukte tid til å snakke fulani med én av konene i denne familien og hennes mor. 

Vi hadde med oss tre av studentene på besøk i saaren og fikk omvisning, først hos mannen i familien og hans stue. Så til huset til "gamlemor" på 85, mannens mor. Og til slutt til Elses venninne. Hun var nettopp blitt bestemor til en liten gutt, og de hadde hatt muslimsk navnefest dagen før. De viste oss kofferter med gaver til barnets mor og far. (Ingen bilder av vertskapet, av respekt for privatlivet.)

På vei hjem møtte vi først Amos som bodde på hybel hos oss i Oslo 2021/2022 mens han studerte på VID høyskole. Amos jobber for NMS med programmet Use your talents. Han snakket norsk med studentene og hadde mye spennende å fortelle om sosialt arbeid (som er studentenes fag) generelt og døveskolen spesielt. Så kom Moïse, kollega fra Mali. Han er leder ved kirkas radiostudio og prest i den engelsktalende menigheten i byen. Også han hadde mye å fortelle, på engelsk. 

Hvis vi sitter hjemme på verandaen eller i stua på sen ettermiddag eller kveld, etter jobb, kommer det stadig folk på besøk. Noen for å selge varer, noen for å prate. 

Han som selger bilder og gjenstander på bildet nedenfor, har startet et arbeid for gatebarn i Ngaoundere. Han har laget en stiftelse kalt Agape, og arbeidet handler om å hente barn som sover ute ved jernbanestasjonen, ta dem med til verkstedet de har og lære dem opp til å lage ting og tang som kan selges. Etter to-tre år sendes de til hjemstedet med en pakke utstyr som hjelper dem å komme i gang med egen virksomhet. To av guttene har lært å male bilder. Vi kjøpte naturligvis litt, - og tok litt lett på prutingen denne gangen ...

Ellers blir det turer til byen for å handle for Helge. Else besøker studentenes praksisplasser. En kveld var vi på pizzarestaurant, - en sjeldenhet her. Pizzaen var god på smak, men alt for lite stekt, dessverre.

Ingen av oss har prøvd oss som sjåfører denne gangen. Kurssenterets sjåfør kjører oss når vi har ærender. Kanskje får vi bruke en NMS-bil som har stått på verksted i 2 uker. Helge mener at det er enkelt å kjøre her når trafikkbildet er som dette:

Påske i Ngaoundéré

SKJÆRTORSDAG

Kveldsgudstjeneste med nattverd i menigheten Emmanuel i "sykehuskirken".

Avslutning av nattverden

LANGFREDAG

Konsert med Gospel Singers i Milleniumskirken. Fullt trøkk, sang, dans, rytmer. Litt annerledes en en langfredag i norske kirker ....

1. PÅSKEDAG

Festgudstjeneste i Milleniumskirken. Vi valgte første gudstjeneste, på fransk. 7-800 tilstede.

Gudstjenesten varte i nesten tre timer, med både barnedåp, voksendåp og konfirmasjon. Etterpå var det ny festgudstjeneste på språket fulani.

Helt i starten ba presten om at det kom fram én person fra hver folkegruppe. Han ville at budskapet om Jesu oppstandelse skulle lyde på så mange morsmål som mulig. 14 personer gikk fram og framførte budskapet på 15 forskjellige språk. Else proklamerte oppstandelsen på norsk!

5 forskjellige kor deltok:

11 barn (alder 1-7 år så det ut til) og 5 ungdommer/voksne ble døpt. 13 ungdommer ble konfirmert.

Den lutherske kirken EELC har ca 1500 menigheter. Antagelig var det gudstjeneste alle steder 1. påskedag. EELC har ca. 700 000 medlemmer. Den katolske kirke er størst i Kamerun, særlig i sør. Så ja, svært mange feiret Jesu oppstandelse her i Kamerun denne påsken!

Tellofossen

Tellofossen. Kjent og kjær for alle norske som besøker Ngaoundere, Kamerun. Fossen er 45 meter høy og ligger 50 km øst for Ngaoundere. Kjøreturen tar 1,5 time. Regnekyndige skjønner veistandarden ...

Sist vi besøkte Tellofossen var i 2004, 10 år etter at vi avsluttet i Kamerun. Da tok vi den store familieturen for å gjenoppfriske barndommen for guttene.

Ngangha kommune har for noen år siden gjort stedet til et turiststed. I 1994 var ikke annet enn tettvokst skog og en sti her. Nå var det bygget trapper fra platået og ned til bassenget under fossen. Til og med et vakkert utformet leskur for pique-nique var bygd. Men ikke vedlikeholdt, selvsagt ...

Her kommer noen bilder fra fossen. Det spektakulære med stedet er at det er dannet en kjempestor grotte bak fossefallet. Etter bildene skriver vi litt om gamle dager. Og en slange.

Else står på platået, bassenget der fossen lander i bakgrunnen. For 30 år siden var det en slags regnskog rundt bassenget. Nå var trærne hogd og området ryddet for jordbruk.

Nedgangen til fossen er nå enkel med en god trapp som også leder til en opparbeidet sitteplass under grottetaket et stykke på vei bak fossefallet.

Bilde tatt fra pique-nique huset.

Så litt mimring. Neppe like interessant for alle.

Bakover til høyre ovenfor fossen på nederste bilde ligger en stor slette. Her var det på 80-90 tallet drift av en stor kvegranch. 6000 kyr! Vi kjenner han som var bestyrer på ranchen da. Han er svigersønn til Elses "snakkedame" i 1989, altså hun som hadde som jobb å trene fulani med Else. Vi besøkte ranchen i 1991. Vi husker godt da Sigurd 5 år tok hånden til Alhadj, som vi kalte bestyreren, og gikk bort for å hilse på den beste avlsoksen (kunstig inseminasjon ble brukt) på stedet. Alhadj anslo oksens vekt til 800 kg! (I dag er ranchen fortsatt i drift, men kun med ca 300 kyr.)

Alhadj tok oss også med ned til fossen, fra motsatt side av der man vanligvis går. Vi tok turen for å gjenoppfriske minner og se om vi fant nedgangen. 

Først går man bak fossen:

Trær som dette, med masse lianer, preget hele området tidligere.

Så fortsetter man langs fjellsiden til man kommer til tunnelen:

Etter tunellen møtte vi veggen!

På tilbaketuren ville Helge undersøke et område i grotta bak fossen der han trodde de eldste elevene på Den norske skolen hadde overnattet året før vi kom til Kamerun. Trolig var det her:

Da vi kom til Kamerun, var "speidertur" for de eldste elevene stadig aktuelt. Men overnatte bak fossen var uaktuelt, for barna hadde sett en slange der.

Nå kan vi melde følgende: Slangen er der fortsatt. Overnatting anbefales ikke!

Vel, kobraer blir bare 20 år, så det er nok ikke samme slangen. Men velvoksen var den, mellom 1, 5 og 2 meter i lengde. Spytte-kobraer holder vi oss unna, så vi tok bilde og trakk oss rolig vekk. Hvis noen lurer, så er slangen av de aller giftigste. Og med den størrelsen biter den godt fra seg på et menneske. 

Skulle det være noen gamle elever som leser dette, så meld gjerne fra i kommentarfeltet (hvis du ikke logger inn, så skriv navn, så vi ser hvem som lager "anonym" kommentar) om dere husker dette stedet:

Nytt og gammelt

La oss starte med gammelt nytt: Else kan å prute! I dag var vi på det for oss nye frukt og grønnsaksmarkedet Marché de Foyer, like ved Alhadj Abbo-krysset. For dem som er kjent.

Du må trykke på rutene i ananas-skallet for å kjenne om den er passe moden og søt. For bløt er ikke bra, og ikke for hard. Avokadoen er best når steinen er så løs inni at du hører den beveger seg når du rister den. På bildet nedenfor er det papaya-prisen som diskuteres. 

Markedet har sikkert 100 små boder som dette. Alt bare frukt og grønnsaker. Vannmelon der borte, sitroner der ....

Dette er hverdagen vår noen dager. Andre dager kan være som i går. Helge hadde avtale med Joseph, ansvarlig for språklæring og kultur ved kurssenteret som tar i mot de norske studentene som Else er med og følger opp. I midten av mai kommer 18 norske sykepleierstudenter til senteret. Oppholdet begynner alltid med noen korte kurs innen språk og kultur. Direktør Guy ønsket at studentene skulle få en ordliste over kroppsdeler og over redskaper som brukes på sykehuset. Joseph skulle starte arbeidet, så skulle Helge finne norske ord. 

Joseph hadde kommet godt i gang. Funnet mange relevante ord, og bilder også. Men Helge ba Joseph laste inn nettsiden ChatGPT på PCen sin. Skriv følgende, sa Helge: Gi meg en liste over ord for ulike kroppsdeler, både på fransk og norsk. Gjett om Joseph ble overrasket over hva AI (kunstig intelligens) leverte på 10 sekunder! Skriv: Takk, dette var fantastisk! sa Helge, og Joseph skrev. Da kom det så høflige ord fra PCen som bare AI kan levere, og skulle vi ha bruk for bilder eller kanskje en quiz, så var det bare å si fra! Da ramlet Joseph nesten av stolen.

Helge forlot Joseph som lekte seg videre med ordlister og annet og gikk inn på nabokontoret, til Daniel. Han er en ung mann som blant annet bestiller flybilletter innenlands i Kamerun og følger med hver gang CamairCo flytter avgangen noen timer fram eller tilbake. Det skjer hele tiden. Helge spurte om Daniel kjente til ChatGPT. Ja, svarte han, - jeg bruker AI når jeg skal kontrollere en programkode som jeg har skrevet. Og den er super til å finne feil i litt kompliserte regneark!

Da var det Helges tur til å bli overrasket. Han satt ikke, så han slapp å falle av stolen. Det viser seg at Daniel er ingeniør innen programmering. Masse kunnskap og erfaring innen informatikk.

Daniel også går på markedet blant skitt og fluer og pruter på stekebanan som koster 15 kroner for en kjempestor bunt. Afrika er fascinerende. 

Barneleir

 Nå har vi funnet ut hvem det er som fyller opp fotballbanen på kurssenteret CIAIE fra halv sju tiden om morgenen, på det området mellom det som en gang var Den norske skolen og vår leilighet. Det er sammenslutningen av søndagsskoler i Den evangelisk-lutherske kirken (EELC) som arrangerer stor barneleir. Denne uken er det skoleferie. De har samlet litt over 300 barn på College Protestant, kirkas ungdomsskole og videregående skole like i nærheten her.

Det er intet mindre enn imponerende. Hver morgen, før det blir for varmt, har de lek og moro her på fotballbanen hos oss. Det hele virker godt organisert, med mange voksne og massevis av barn som ser ut til å kose seg på leir.

Vi fant reklame for leiren på Facebook. Så alt er ikke som før! :)

(1) Camp biblique de l'école du dimanche | Facebook

Hva gjør Else?

Else danser. Og sitter i møter. Men det jeg (Else) egentlig er her for å gjøre er å følge opp norske studenter som har praksis på ulike institusjoner her i Ngaoundéré. Studentene er på påskeferie akkurat nå, så da har jeg tid til andre ting, bl.a danse...

 - og det fikk jeg gjøre i ettermiddag. Da var jeg på møte i gruppen Kvinner for Kristus (Femmes pour Christ) tilknyttet menigheten som holder til i sykehuskapellet og heter Emmanuel. Kvinnene hadde møte hjemme hos lederen av eldsterådet i Emmanuel menighet og kona (bildet nedenfor) hvor de ba og takket Gud for han og hans familie. Han på sin side takket kvinnene for forbønn og kvitterte med å gi dem en god sum penger til kassen. Hvorpå jubelen stod i taket.

Så var det en flott tale ved presten i menigheten (samme som på søndag), mye tid til bønn og underveis var det sang og dans. Herlig å kunne bevege seg under sang. Det var bl.a øvelse til påskegudstjenestene.

Møtet ble avsluttet med nydelig mat. Koskos og kjøtt i gombosaus Bildet under). Jeg er takknemlig for felleskapet med kvinnene her i Kamerun.

Hva gjør Helge?

Jeg (Helge) spurte nettopp ChatGPT (kunstig intelligens) om hvem Helge Vatne var. Den kloke AI/KI svarte at Helge Vatne er en pensjonert pilot bosatt på Voss.

Så for å unngå misforståelser, her er litt fakta om hva Helge gjør som "oppdragsvolontør" (ansatt uten lønn) i Kamerun:

Våknet halv sju i dag til lyden av gymnastikktime utenfor soveromsvinduet:

Muligens elever fra den lutherske kirkens skole i nærheten her. Vet ikke. 

Halv åtte: Møte ved svømmebassenget som i sin tid tilhørte Den norske skolen, nå kurssenteret CIAEI. Gjennomgang av rutiner for vedlikehold og samtale om drift og utviklingsmuligheter sammen med to ansatte på senteret. De som vet hva aluminiumsulfat brukes til, kan skrive i kommentarfeltet. Jeg vet. 35 år gammel kunnskap om bassengdrift ruster ikke (men det gjør stigen i bassenget!). Poenget er at svømmebassenget må driftes godt hvis man skal ha norske studenter på besøk, - og andre kunder på kurssenteret med betalingsevne for den saks skyld.

Jeg skal altså hjelpe til med å utvikle kurssenteret der den kamerunske direktøren ser seg tjent med mine bidrag. I morgen begynner jeg på noe som ingen (svært få, i alle fall ...) kameruner kan gjøre: Jeg skal gå gjennom norske bøker og dokumenter. De står i hyllene fra den gang rommet var klasserom for norske barn og bibliotek for voksne misjonærer. Nå brukes rommet som restaurant for kurssenteret. "Noen" har sett et behov for å rydde opp, avgjøre bøkenes skjebne. En pensjonert rektor ved DNS Kamerun kan brukes til slikt.

Så ser vi hva det blir videre ...

For spesielt interesserte

Her er noen videosnutter fra stasjonsområdet. Jeg (Helge) har gått rundt i området der vi bor nå, det vil si området i nærheten av det som var Den norske skolen med internat, men som nå er kurssenteret CIAEI. 

Filmingen og kommentaren fra meg er ren nostalgi, mest egnet for dem som vokste opp her eller for barn som har en far som hadde noen av barneårene her ....   😊

Gamle kjente

Det er alltid hyggelig å møte gamle kjente. Og her møter vi dem hele tiden. Noen kommer på døra. Mange traff vi i kirka. Noen traff vi på en liten spasertur ned sykehusveien og tilbake via stasjonskirka (navn for de lokalkjente ...).

Hittil har vi selv bare oppsøkt én. (Flere skal det bli). Haram er blitt en gammel dame, men hun satte pris på besøk. 

Palmesøndag (med video)

I formiddag feiret vi palmesøndag slik palmesøndag skal feires. Med palmegrener til alle frammøtte (ca 300).  (Se video nederst i blogg-innlegget)

Hele menigheten gikk (les: danset) i tog gjennom området til kirkens sykehus Hôpital Protestant i Ngaoundere (blant folk bare kalt det norske sykehuset) og sang hosianna. 

I kirken fortsatte sangen med tre forskjellige kor. Et band akkompagnerte med piano, gitar og trommer.

For første gang fikk vi oppleve at en kvinnelig prest holdt preken og ledet gudstjenesten sammen med en ung mann, muligens prest han også.  

Her er en video fra opptog og gudstjenteste:

Ankommet Kamerun!

Bildet i toppen av bloggen er fra oktober 2023. Da var vi her for å feire 100 år med NMS-misjon og senere lokal luthersk kirke i Kamerun. Nå er vi her igjen!

Vi ankom 10. april og skal være her til 3. mai. Da reiser vi til Norge for å feire konfirmasjonen til vårt eldste barnebarn. Etter en uke reiser Else tilbake til Kamerun, men da alene. Hun blir til 15. juni.

Else ble bedt av NMS om å gå inn i et vikariat som studiekoordinator. Alt skjedde i løpet av to små uker. Arbeidet hun går inn i, handler om å følge opp norske studenter som har praksisopphold i Ngaoundere i Kamerun. Akkurat nå er her 9 studenter fra 4 høyskoler/universiteter i Norge. De har praksis innen "sosialt arbeid" (vernepleie og sosionom). I mai kommer en gruppe sykepleierstudenter.

Helge er pensjonist og har reist på volontør-kontrakt for en periode på vel 3 uker. I mai-juni har han andre forpliktelser på hjemmebane.

Bildet øverst på bloggen er den bygningen som tidligere huset Den norske skolen i Kamerun der Helge var lærer og rektor i til sammen 8 år. Nå brukes lokalene som kurssenter. I det som var misjonærboliger tidligere, innlosjeres nå gjester som f.eks gruppene av studenter fra Norge.

På bloggen legger vi ut bilder og informasjon om arbeidet som vi er med på og livet for øvrig.