En uke i Sevare

Da har vi bak oss sånn omtrent en uke i Sevare.

Helge dro først nordover, til ledermøte i vår lokale misjonsorganisasjon allerede forrige lørdag. Else kom etter på tirsdag. Vi er fortsatt litt tilbakeholdne med hva slags informasjon vi legger ut på bloggen vår, men her er det vi kan fortelle av nyheter:

DIAKONI-LEDERS ARBEID

Helge har hatt møter angående flere av de diakonale prosjektene. Undervisningen som gir ekstra skole-hjelp til barna i den fulanispråklige menigheten hver lørdag formiddag, har fungert godt. Fra april måned ble det, i tillegg til lesetreningen for de yngste, gitt matematikkundervisning på ungdomsskolenivå. Og takk til Gud, - ingen av de tre som gikk opp til ungdomsskoleeksamen, strøk (strykprosenten ved eksamen er dessverre stor .....)

Lesetrening for de yngste skolebarna i menigheten i Sevare

Kornbanken som den fulanispråklige menigheten drifter, er i full gang. Det var litt mangelfull føring av lagerboken hos dem som leverer ut, men siden det føres både ved betaling og ved utlevering, har vi god kontroll. For å levere ut korn, må to personer med hver sin nøkkel være til stede.

Helge hadde også flere møter ang undervisningen som vi har tilbudt en ung, kristen fulani fra Konza. Han har ikke gått på barneskole, men har som voksen ungdom lært seg både å lese og snakke fransk. Vi tilbød ham en del kveldsundervisning forrige skoleår for å hjelpe ham på veien fram til ungdomsskoleeksamen.

Tanken var at han dette skoleåret skulle være vanlig fulltidselev ved en privat ungdomsskole i Sevare, for så å ta ungdomsskoleeksamen til våren. Nå ser det ut som om den unge mannen trekker seg. Han synes han må bruke tiden sin til å tjene penger for å forsørge storfamilien (han er ugift). Dermed blir det ikke noe ungdomsskoleeksamen på ham, men han har tross alt fått en god del allmennkunnskaper og behersker muntlig og skriftlig fransk rimelig bra. Det er jo noe det også!

NMS-REPRESENTANTENS ARBEID

Else fikk en tur til Douentza for å hilse på familien Sorobaye, misjonærer fra Kamerun, og være med og sette i stand husene våre etter okkupasjonen. Husene ble først brukt av okkupantene, dernest av soldatene som frigjorde nordområdene. Men nå er alle husene i vår besittelse igjen. Heldigvis var det ikke store skader på dem.

Rett over veien for tomta der vi har to hus, gjestehus og bygning til norsk skole, lå tidligere en stor bygning som rommet skoleadministrasjonene for Douentza fylke. Den bygningen bombet franskmennene sønder og sammen da okkupantene ble jaget på flukt. De hadde nemlig denne bygningen som sitt hovedkvarter i området.


Innenfor denne porten var det tidligere en stor. flott bygning.

Else bruker en del av sin tid nå som "vanlig" misjonær i vår lokale organisasjon. Det er varierte oppgaver, og en av dem handler om å følge opp arbeidet ved radiostudio dette året når misjonærkollega Frode har Norgesopphold. Nå er semesterplan på plass, avtaler gjort og diverse ordnet (bl.a har en "datamann" ordnet ny programvare til miksepulten på studio).

Søndag i Bamako

Her i Bamako går vi vanligvis til gudstjeneste i en stor sentrumsmenighet. Der synges og forkynnes det på fransk. Og der treffer vi alltid mange kjentfolk både av maliere og misjonærer.

I dag var jeg (Else) med kollega i Normisjon, direktør Therese Glendrange på gudstjeneste i en liten menighet nordøst for Bamako. Veldig mye minnet meg om gudstjenestene på landsbygda i Kamerun! Glad sang, dans og rytmer fra barnekor, ungdommer og kvinner, deling av bønne-og takkeemner, god og sentral preken, alt på et lokalspråk jeg ikke forstod (bambara), men med god oversettelse fra Therese fikk jeg med meg det meste.

Ungdommene med rytmisk og glad sang

Kvinnene i menigheten er mange!

40 barn på søndagsskolen under preken! 

Therese sammen med lederne i menigheten

Det er fire menigheter her i Bamakoområdet som har sitt utspring i Normisjon sitt arbeid. Menighetene har fått hjelp av misjonen til å bygge kirker, men klarer seg ellers selv. Sammen med menigheter i Vest-Mali utgjør de Den lutherske kirke i Mali (EELM). Kirken favner flere språk-og folkegrupper, men i all hovedsak er det kassonkeer og malinkeer.

Arbeidet vi i Det Norske Misjonsselskap er med på i Mali (Mopti)er ca 2 dagsreiser med bil fra området EELM og Normisjon har sitt arbeid (byene som er merket på kartet i Vest-Mali). Den lange avstanden gjør det vanskelig med samarbeid i det daglige, men EELM har et lite fulaniarbeid i Bafoulabe og fulaniene der har kontakt med "våre" fulaniere i nord og inviteres til kristne fulanistevner. Dessuten skjer det verdifull informasjonsutveksling mellom Normisjon og NMS når vi stedlige representanter møtes!

Back in Bamako

Etter en flott og innholdsrik sommer i Norge er vi nå tilbake i Bamako. Huset vårt stod klart og ventet på oss slik vi forlot det. Vår hushjelp har vært innom her jevnlig gjennom sommeren. Dessuten har vi vaktmenn som passer på at ikke uvedkommende kommer på besøk. Våre ansatte er trofaste og gode å ha!

Nytt for oss nå i høst er at vi skal ha hjemmekontor. Kontorfellesskapet vi var en del av, flyttet nemlig i juli tilbake til Sevare etter å ha vært lokalisert i hovedstaden i to år. På styremøtet i mars ble det bestemt at under forutsetning av at det fortsatt var stabilt rolig i landet, skulle administrasjon og misjonærer flyttet tilbake til Moptiregionen. Vi gleder oss over at det var mulig!

Vi skal imidlertid fortsatt bo i Bamako, dels på grunn av arbeidsoppgaver, men også fordi vi skal slippe enda en flytting før vi avslutter som misjonærer i Mali neste sommer.

Det er regntid i Mali nå. Her i Bamako og noen andre steder har det kommet bra med regn, mens i vest og i nord meldes det om at regntiden ennå ikke har kommet skikkelig i gang. Det kan få store konsekvenser for befolkningen der!

Nytt fra Seeno-området

Vi er tilbake i Norge, men i Mali går arbeidet sin gang. Her er noen gode nyheter fra Seeno-området nord-øst for Douenza:

Ny skole i Serma 

I landsbyen Serma er det nå åpnet en ny kommunal skole med to klasserom. Vår organisasjon har stått for byggingen. Skolen er finansiert av en innsamlingsaksjon som det norske teamet i Rally Budapest-Bamako står bak. Se deres nettside desertrally.no

Befolkningen i Serma har lenge ønsket seg skole, men kommunen har ikke penger til å bygge. De startet likevel opp med undervisning under stråtak i 2008. I fjor kunne vi starte byggingen av første klasserom i landsbyen. Nå er andre klasserom også ferdig.

Serma ligger innenfor det området som ble okkupert i 2012 og frigitt i 2013. Våre prosjektansatte som har besøkt de tidligere okkuperte områdene, forteller at okkupantene i liten grad greide å rekruttere menn fra lokalbefolkningen i de områdene hvor det har vært et aktivt prosjektarbeid, altså der befolkningen øyner håp om framgang og utvikling. I områder uten skole og uten et aktivt utviklingsarbeid skjedde det imidlertid en viss rekruttering. Okkupantene betalte nemlig godt.



Den gamle skolen i Serma.

Landsbyens befolkning møtte fram da den nybygde skolen ble formelt overdratt til kommunen.

Underfylkesmann, ordfører og andre autoriteter var til stede under åpningen av skolen.
(Alle bilder er tatt av våre prosjektansatte lokalt.)

Full drift ved brønnen P17

P17 er navnet på et flere kvadratkilometer stort område med gress-sletter. Dette er fine beiteområder for kveg, Problemet er at det størstedelen av året ikke finnes vann her.

I 2011 ble et vanningsanlegg for kveg åpnet her. Vår organisasjon har gravd brønn, installert pumpe og lært opp befolkningen i å drifte brønnen. I 2012 var brønnen stengt på grunn av okkupasjonen, men i 2013 ble den åpnet igjen. Også i år har brønnen og beiteområdene vært i bruk nå i siste del av tørketiden.

Dette er meget oppløftende siden vi ikke har hatt prosjektansatte i området siden april 2012. Komiteene som er opprettet i landsbyene, har fungert, og opplæringen har vært tilstrekkelig!

Brønnen P17 gir vann til ca 2000 dyr hver dag i den perioden brønnen er åpen. Den er åpen bare 4-5 uker hvert år for å hindre overbeiting på gresslettene rundt. En lokal driftskomite styrer driften.



Siste uke i Mali før sommer i Norge

Denne uken har vært travel og sosial. Den startet med to-dagers seminar hvor tema var "hvordan bidra til at folk kommer i gang med inntektsbringende arbeid?" Etter seminarslutt tirsdag hadde diakonikomiteen (som Helge leder) møte og om kvelden inviterte den norske ambassadøren med ansvar for Mali, til middag med alle nordmenn i Bamako. Hege Hertzberg har endelig blitt akkreditert som norsk ambassadør i Mali og det måtte jo feires!! Veldig hyggelig for oss. 

Onsdag var det møte for alle misjonærene som jobber innen evangelisering og menighetsbygging. Der hang vi oss på for å bli oppdatert på deres arbeid. Dagen ble avsluttet med en fin gudstjeneste med lovsang, forkynnelse og nattverd.

Torsdag var vårens stabsmøtedag som hadde en rekke informasjonsaker på agendaen. Den ble avsluttet på Etiopisk restaurant hvor våre etiopiske kollegaer demonstrerte hvordan den etiopiske nasjonalretten inntas og med påfølgende kaffesermoni.

I løpet av disse dagene har vi også klart å skvise inn møter med to personer som skal være med i evalueringen av bistandsprosjektet i november. Kontrakt ble skrevet med disse. Helge har dessuten hatt diverse andre møter med enkeltpersoner.

Det er oppbruddstemning ved kontoret og blant misjonærene nå. Administrasjonen flytter tilbake til Sevare i løpet av juli. Flere av misjonærene reiser i løpet av de kommende uker hjem til sine respektive hjemland for ferie og arbeid der. Når de kommer tilbake i august, flytter noen av dem til Sevare og Douentza. Helge og jeg blir imidlertid i Bamako også kommende år, men nåværende kontor må vi ut av. Fra nå av blir det hjemmekontor på oss....

Noen bilder fra sist uke:

Seminaret ble ledet av to teamledere i det store bistandsprosjektet vårt

Nattverdfellesskap

Bibeloversetter Anne Lise Matre har hatt to jobbeuker i Mali nå og var med staben på Etiopisk restaurant. Her sammen med direktør Moise og Antoine fra Kamer

 Assou og Gashou er våre kollegaer fra Etiopia. De mestret kunsten å spise injerra!

Ekte etiopisk kaffesermoni hørte også med. Nydelig kaffe!
 
Koselig prat mens vi venter på at kaffen skal bli klar

Gryterett på Mali vis

Ingredienser (6 personer):
4 løk
4 store tomater
4 grønne paprika
4 fedd hvitløk
2 laubærblad
500 g Kål
3 Gulerøtter
2 Poteter
1 Aubergine
1 liten boks tomatpuré
700 g kjøtt, helst med bein
Olje til steking

Salt. pepper

Fremgangsmåte:

Kjøttet saltes og stekes på sterk varme i olje. Deretter kokes kjøttet sammen med løk, tomater, paprika, hvitløk, grønne blader og tomatpuré i vann tilsatt maggiterninger (med kjøttkraft).

Kutt opp grønnsakene og stek disse også i olje for så å koke de sammen med kjøttet.

Ta ut grønnsakene og kjøttet fra vannet/kjøttkraften.

Mål opp riktig mengde væske i forhold til ris. Kok risen.

4 dl ris

8 dl vann

Salt

Ekstra:

Stek 2 løk lett i olje, hell over kjøttkraft (fra maggeterninger), kokes og helles over grønnsakene slik at de ikke serveres tørt

Servering:

Den kokte risen helles over på et stort serveringsfat/bolle, over risen legges grønnsaker og kjøtt, til slutt kjøttkraften med løk. Rød pepper etter smak. Spises med høyre hånd eller skje etter behag J

Gryterett med fisk

Gryterett med kjøtt og pommes frites (det røde er ekstra sterk saus)

Kvinnestevne

Nærmere tretti fulanitalende damer var samlet til kvinnestevne i Sevare den siste helgen i april. De kom reisende fra nord, øst, syd og fra landsbyer rundt Sevare. Flere av kvinnene var på kvinnestevne for første gang og ganske ukjente med den type arrangement hvor det var program til faste tider, hvor det var sang og klapping (og litt bevegelse!), hvor man skulle sitte og lytte til undervisning i lengre tid og hvor man ble invitert til å komme med forbønnsemner. Men etter over tre døgn sammen, ble de godt kjent med både hverandre og møteformen, så gudstjenesten på søndagen ble en opplevelse både for deltagerne på kvinnestevnet og menigheten i Sevare. Der ledet kvinnene an i "salmesang", bønn og takk. Prekenen derimot stod en mann for, misjonær Samuel. Han visste hvem han skulle snakke til, så han startet preken sin med å fremheve sin kone, Dorcas og deretter var hans hovedfokus på kvinnen Abigajil i 1. Samuelsbok, kap.25, en klok og vakker gudfryktig kvinne. Avslutningen på kvinnestevnet ble således i tråd med det som hadde gått igjen i undervisningen, nemlig en troende kvinnens liv og virke.  

Dorcas trakk i sin bibeltime frem eksempler på kvinner i Bibelen som Gud hadde brukt i sin tjeneste  

Filmkveld var populært både for store og små! Kvelden etter ble filmen diskutert. Noen kom da med spørsmål om ting de ikke hadde helt forstått, mens andre igjen delte noe de hadde bitt seg merke i.