lørdag 28. november 2009

Sikkerhetssituasjonen

Natt til torsdag denne uken ble en 61 år gammel franskmann tatt til fange i Nord-Mali. Han arbeidet ved et utviklingsprosjekt og oppholdt seg på et hotell i en liten by mellom Gao og grensen til Niger da han ble overfalt av væpnede menn. Myndighetene opplyser at "alt" tyder på at en gren av den islamske organisasjonen som vi ikke nevner navnet på siden ordet er så lett å bruke i en søkemotor, står bak.

Veien mellom Gao og grensen til Niger har blant utlendinger lenge vært ansett som en vei man ikke bruker, av sikkerhetshensyn. Skal man til Njamey,hovedstaden i Niger, reiser man heller gjennom Burkina Faso.

Mange av de vestlige ambassadene anbefaler nå vestlige å holde seg borte fra Timbuktu også. Noen sier dette er å overreagere. Men at områdene sør for Nigerelvens buktning er sikre, er ingen i tvil om.

I vårt område er den politiske situasjonen helt stabil. Kriminaliteten er lav, ingen rebeller herjer, i det hele tatt, et fredelig liv. Men at turistbyen Timbuktu nå kanskje regnes som utrygt område, skaper problemer for Sevare også, for alle turistene reiser gjennom her. Sevare her mange hoteller og svært mange som lever av å selge tepper, smykker og annet til turistene. Så hvis disse uteblir, merkes det på inntektene i regionen.

En annen hendelse i Nord-Mali har dukket opp i noen nyhetsmedier. Et stort Boeing-fly er funnet utbrent i ørkenen nord for Gao. Noen rykter har snakket om terroranslag mot amerikanske styrker som hjelper maliske myndigheter i kampen mot opprørere, andre sier at flyet fraktet narkotika. I følge maliske nyhetsmedier har følgende skjedd:

Et stort Boeing fly landet i begynnelsen av november på en provisorisk landingsstripe mellom to sanddyner langt inne i ørkenen nord for Gao. Flyet kom fra Venezuela og hadde med seg narkotika. I ørkenen ble narkotikaen lastet over i firehjulsdrevne biler og fraktet gjennom ørkenen til Egypt via Libiya og Tchad, for videre smugling til Europa. Om flyet ble påtent i ørkenen fordi flyet hadde gjort sin nytte eller fordi smuglerne ikke lyktes med å ta av fra flystripa, er usikkert. Men påtent ble flyet i alle fall.

Bomullsspinneri


Turen til landsbyen Saare Guida (artikkelen nedenfor) i deltaet hadde sin spesielle årsak. Vi ble med vår venn Elie Dollo da han skulle ut og hente bomullstråd.

Dollo driver et verksted for kunsthåndverk hvor det veves bomullstoffer som siden farges og dekoreres. Teknikkene han bruker er både batikk og tekstilmaling, se egen artikkel på bloggen om dette i september).

Dollo kjøper økologisk dyrket bomull fra bomullsmarkene litt sør for Sevare. Så frakter han bomullssekkene på motorsykkelen sin ut til landsbyen Saare Guinda i deltaet. Det vil si, de siste par hundre metrene skjer transporten ved hjelp av pirogue, en stor kano. For landsbyen ligger på ei øy nå når vannstanden er høy.

I Saare Guinda sitter 10 fulanikvinner og spinner bomullstråd med håndtein. De har fått seg et eget lite hus hvor de arbeider. Tråden som de spinner, tar Dollo med seg tilbake på motorsykkelen. Det kan bli 30 kilo som skal balanseres bakpå sykkelen. Men denne lørdagen fikk han altså grei transport, siden vi disponerer en pick-up.

Damene i Saare Guinda viste oss også det nye som arbeidskollektivet deres har startet med: Tradisjonelt fulani-broderi på Elie Dollos vevde bomullsstoffer (se bildet). Så hvis noen ønsker en ny duk av økologisk dyrket bomull, vevd på hånd- og pedalstyrt vevstol og brodert på fulanivis av dyktige kvinner bosatt på en øy i Nigerdeltaet, så kan vi sikker skaffe en …..

Tur ut i deltaet

Elvene Bani og Niger, som møtes i Mopti, lager et kjempestort innlandsdelta her i vårt område. Sist lørdag var vi på biltur ut i deltaet.

Med støtte fra Verdensbanken er det bygd veier på diker utover i det området som oversvømmes i regntiden, men er tørt i tørketiden. Et kanalsystem med porter gjør det mulig å slippe inn vann når vannstanden er høy og så beholde vannet et stund utover i tørketiden.

I disse vannbassengene dyrkes det ris. Det er faktisk rismark så langt øyet kan se, helt til horisonten. Når det er innhøstning, kommer det folk fra fjern og nær for å delta.

Tradisjonelt har folket her dyrket såkalt rød ris. Nå er det den hvite ristypen som dyrkes mest, enda denne har et lavere næringsinnhold. Men markedet vil ha hvit ris, så da så.




Et vitnesbyrd

En ung mann, vi kaller ham "Issa", i menigheten giftet seg med sin "Aisata" lørdag 14. november. Her er hans vitnesbyrd, gjengitt med hans tillatelse.

"Issa" er oppvokt i en fulanifamilie. I hans slekt er mennene enten gjetere som følger kvegflokkene rundt på steppene, eller de er marabouer. En marabou er en religiøs leder, og religionen er islam ispedd tradisjonell åndetro.

"Issa" ble kristen som ungdom. Det medførte brudd med familien. Han hørte radioprogrammer fra vårt radiostudio og reiste til Sevare for å møte dem som forkynte den kristne tro på hans eget språk. Slik kom han i kontakt med fulani-menigheten her.

Etter noen år oppnådde han å få kontakt med familien sin igjen. De aksepterer nå hans kristne tro, og hans mor og eldre bror (faren er død) deltok ved den kristne bryllupsseremonien og feiringen etterpå.

onsdag 18. november 2009

Bryllupstur





Hvor mange vet hva hovedstaden i Burkina Faso heter? Og hvor ligger Burkina Faso?

Det er kanskje ikke så mange som vet svarene her. Men vi vet det, for vi har vært der på ”bryllupstur” (tur for å være med og feire bryllup).

Tidlig lørdag morgen kjørte vi av gårde fra Douentza, hvor Else hadde vært på kurs hele uken. Først gikk turen 2,5 timer i sandete landskap på ”traktorvei”. Deretter noen timer på grusvei, så fin asfaltvei. Til sammen 8 timers tur, medregnet tid til 4 kontrollposter på grensa.

Vi rakk akkurat å komme fram til vielsesseremonien i Tabernakle Bethel Israel i Ouagadougou (en kjempestor, veldrevet karismatisk menighet). Flere hundre mennesker var til stede, deriblant 5 forskjellige kor, en ”haug” med prester, 3 fotografer og 7-8 musikere. Seremonien tok 2 timer!

Etter vigselseremonien var det mat til alle. Bare de utvalgte fikk bordplass, men alle fikk stol og en tallerken med mat. Deretter fortsatte festen hjemme på gårdsplassen hos brudens foreldre. Det ble en lang kortesje av biler fra kirken til brudens hjem. Utover natten var det dans for de unge, men der var ikke vi med.

På hjemturen hadde vi med oss brudens flyttelass bak på pick-upen vår. Alle bryllupspresangene kom godt fram, heri inkludert en gasskomfyr.

Det høres kanskje ut som dette var bryllup for rikfolk. Men brudgommen, som er fulani fra Mali, jobber som tekniker på MELMs radiostudio og er på ingen måte en velbeslått kar. Bruden er også fulani, og hennes far er prest i den nevnte menigheten og har neppe noen stor lønn. Men her var det mange gode venner som bidro, og dermed ble det et stort bryllup.

Bildet nedenfor viser podiet til venstre, hvor de utvalgte satt til bords, med resten av gjestene som publikum (- alle fikk mat!).

Tørketid

Minimumstemperaturen om natta har vært under 20 grader (er det det som kalles polarnatt?), og dagtemperaturen har vært oppe i 35. Regnet har tatt pause, - den varer til juli neste år!, og støvet er på plass. Det er tørketid i Mali.

Den tørre lufta gjør at det ikke føles varmt, selv midt på dagen. 30 grader med den høye fuktigheten vi hadde i september-oktober føltes varmere enn 35 grader nå. Og kveldene er kjølige, ja, morgentemperatur såvidt over 20 grader er jo direkte kaldt!

tirsdag 10. november 2009

Gudstjeneste


På søndag var vi 18 voksne og 8 barn til gudstjeneste. Det er rekord mens vi har vært her!

Gangen i gudstjenesten følger en liturgi med lesning og bønner, og med salmesang i mellom. Alt foregår på fulani. Vi sitter i en ring på matter på golvet stort sett hele gudstjenesten, det er lite med ”opp og ned” som i Norge.

Barna har søndagsskole under prekenen. Den foregår omtrent som søndagsskolen i Norge.

På bildet ser dere gudstjenestestedet vårt. Skoene tas av før man går inn!

En friskus

Nå har vi hatt besøk av en friskus. En lege med stort engasjement! Stikkord for hans oppdrag i Mali: NMS vil ha friske misjonærer!

Oddvar Mestad har vært misjonslege i Kamerun. Han avsluttet den sommeren vi kom til Ngaoundéré. Nå er han pensjonist. NMS engasjerte ham til å ta en tur til Mali for å kartlegge situasjonen for misjonærene, både hva angår behandling når legehjelp er påkrevd og hvordan forebygge sykdommer.

Else har fulgt ham rundt og fått god oversikt over situasjonen, først i Bamako til de to relativt godt utstyrte private klinikkene der, siden her i Sévare og Mopti. Det har vært meget nyttig og lærerikt!

Blant annet har vi nå endelig fått fastslått at den testen som klinikken her i Sevare ynder å utføre, er fullstendig verdiløs. Widaltesten slår ut positivt på tyfoidfeber (tyfus), - men også på svært mye annet som normalt finnes i blodet til friske mennesker! Så vet vi det, og Else har således spist tabletter uten å ha sykdommen som tablettene er ment å hjelpe mot.

Når det gjelder alvorlig skade eller sykdom, er også konklusjonen klar: Evakuering til Norge er eneste alternativ! Det er jo noe å tenke på ...

På bildet ser dere Oddvar sammen med en av pionerene i MELM, David Dollo, som for øvrig også er pensjonist.

Fjelltur



Et par kilometer utenfor byen her ligger et lite fjell. Ordet ”lite” er absolutt dekkende. Men det er et ordentlig fjell, med berg og store steiner. Det reiser seg opp fra den kjempestore sletten her. Ikke til de store høyder, det dreier seg kanskje kanskje om en høydeforskjell på bortimot 100 meter.

Men tross størrelsen, fjellopplevelsen er ekte. Vi kan fint bruke en time på en rundtur, og da har vi utsikt utover sletten nesten hele tiden. Fjellet har noen steder små, bratte skrenter som gjør at vi noen ganger må lete litt for å finne beste vei å gå.

Vi har hatt et par kveldsturer her på fjellet, og flere blir det.