onsdag 24. februar 2010

Bibelskolekurset er i gang

Så er årets "Jannde Talibaabe" i gang. Vi merker ikke så mye til det siden vi ikke underviser. Undervisningen er lagt til det som tidligere var skolen for barna til de tyske misjonærene i Sevare (Alliance mission).

Foreløpig er det 7 deltakere. Noen av disse var med i fjor også. I tillegg er det meldt om to til som sannsynligvis vil komme.

Deltakertallet er kanskje litt under det man håpet på, men likevel: 4 ukers bibelundervisning for 7 personer som har tatt steget til en kristen omvendelse, er viktig nok!

Bildet viser skolebygningen hvor deltakerne både sover, spiser og får opplæring.

lørdag 20. februar 2010

Jannde Taalibaabe

Disippeltreningskurs kunne vi kalt det på norsk. Men her heter det altså Jannde Taalibaabe. Kurset starter på mandag og skal vare 4 uker. Mange av misjonærene (ikke vi!), pluss en god håndfull med lokale, kristne fulanier, skal undervise.

I går (fredag) var det dugnad for å sette i stand lokalene. Arrangementskomiteen har fått låne bygningen som tidligere huset den tyske skolen. Den består av 3 klasserom pluss en god veranda og et eget toalettbygg. Skolebygningen har stått tom hele dette skoleåret, så det var en del vasking som måtte til. Ett klasserom vil bli brukt til undervisning, de to andre til overnatting.

5 damer og én mann fra menigheten pluss fem av seks misjonærer stilte til dugnad. Bygningen ligger like ved misjonens ”hovedkvarterer”, så det var enkelt å frakte bort stoler og bord.

Og deltakerne? Ja, de kommer i løpet av morgendagen. Men først mandag morgen når kurset starter, vet man hvor mange deltakere det blir. Kanskje blir det 5, kanskje blir det 20. Vi får se, sier våre kolleger!


Hverdager

Det er flest hverdager i Mali også. Og de er for mange og for like hverandre til at det er spenndende å skrive noe om dem på bloggen. Men her kommer litt:

Else skriver årsrapporter for tiden. Og sender mailer til den ene og den andre for å få inn nok informasjon. Innimellom planlegger hun opplegg for de to ettåringene som har ”arbeidsuke” i misjonsarbeidet, følger opp gjestehuset og har møter med økonomisjef Belco. Språklæringen ligger litt i dvale for tiden. For tiden er kun én ettermiddag i uka avsatt til den slags.

Helge derimot! Han er flink og studerer språk (gjett hvem som skriver nå ….).
For øvrig har det blitt litt endring i Helges hverdager denne uken. Vår språkhjelper Ngada har vært ute for en motorsykkelulykke og må holde benet sitt i ro en stund. Så Helge har reist hjem til ham hver dag med skriftlige oppgaver som han har rettet.

40,9

Torsdag denne uken ble det varmerekord. Den blir helt sikker slått senere i sesongen, men 40,9 allerede i midten av februar er en solid ”bestenotering”.

I dag har vi for øvrig opplevd en ny værtype: Støv og vind. Støvet demper jo solvarmen, men så er der andre ulemper med støvet, da!

Uansett, SÅÅÅ ille er ikke verken varmen eller støvet. Ettermiddagstimene før det blir mørkt idag ( - det er lørdag) skal vi tilbringe på fjellet. Har avtalt tur til Barbefjellet (ti minutters kjøring fra Sevare) sammen med de to NMS-ettåringene. De er i Sevare for tiden for å bli kjent med misjonsarbeidet. Else har stekt vafler, så dette blir nok bra.

søndag 14. februar 2010

Pinnekjøttrester i 30 graders varme

Søndagsmiddagen i dag bestod av deilige pinnekjøttrester fra julaften! Det er kanskje ikke noe spesielt å spise pinnekjøttrester fra jula i februar. Men for oss var det litt spesielt å spise pinnekjøtt i 30 graders varme innendørs og 35 grader ute! Tilbehøret var også spesielt: Frisk salat med hjemmelaget dressing. Og til dessert: Papaya fra hagen med sitron. Nydelig!!!

Bistand og bilkjøring i Bamako


Sist uke tilbrakte jeg (Else) i hovedstaden Bamako. Hovedformålet med oppholdet der var et 2 dagers seminar. Deltagerne var ansatte i NMS, NLM og Normisjon som jobber med bistandsprosjekt i Mali og ansatte fra de respektive hovedkontorene i Norge som har et spesielt oppfølgingsansvar av bistandsarbeidet. Første dag brukte vi til å presentere hverandres arbeid. Normisjon (info om ett av deres prosjekt) og NMS (info om prosjektet) har i mange år hatt bistandsarbeid i sine respektive deler av landet mens NLM er i planleggingsfasen for sitt bistandsarbeid. Andre dag var tema etablering av landsbykomitéer. Alayidi Barry fra vår lokale organisasjon og Karen Ekern fra Normisjon delte sine erfaringer om dette. Avslutningsvis snakket vi også om hvordan vi som norske misjonsorganisasjoner kan dra nytte av hverandres erfaringer og samarbeide om arbeidet blant de fattigste av de fattige i verden slik at de kan få en bedre hverdag og fremtid.

Det er store avstander i Bamako, så det blir mye bilkjøring når en er der. For å komme fra den ene siden av byen til den andre må en kjøre over elven Niger. Det er mye trafikk, masse biler og mopeder og spesielt i rushtiden når alle skal over en av byens to broer, blir det mye køkjøring og dermed også eksos. En morgen på vei til seminaret, lå det et tykt, tykt teppe av forurensning over byen. Vi kjørte i et gammelt vrak av en taxi som sikkert spydde ut sin del og med vinduene åpne inhalerte vi også vår del. Ikke spesielt behagelig. Men hjemreisen hit til Sévaré i bistandsprosjektets nye Landcruiser med aircondition var svært så behagelig.

lørdag 6. februar 2010

Kirketomt

Hver søndag er det gudstjeneste på fulani i Sévaré. ”Kirkerommet” er en paviljong med stråtak og uten vegger. Under gudstjenesten sitter vi på matter i en ring på betonggolvet. I hovedsak er menigheten fire maliske familier i tillegg til de to afrikanske misjonærfamiliene (våre kolleger fra Benin, Nigeria og Niger) og oss to fra Norge. Bildet viser "kirka" med misjonærerene foran, fra venstre Idris (fra Nigeria), Dorcas (fra Benin), Maryama (fra Niger), Else og Helge. Samuel (fra Benin) var på reise da bildet ble tatt i høst.



Nå har styret i vår lokale organisasjon vedtatt å gå aktivt inn for å finne en kirketomt og komme i gang med kirkebyggingsplaner i Sévaré. Det er allerede samlet inn en del penger, og gruppen med nordmenn som var på besøk nå i januar (Ravinala-gruppen) sørget for at den kontoen økte med 5-6 000 norske kroner. Vurdert ut fra norske forhold er tomteprisene lave her, men når dagslønnen til våre lokale menighetsfeller ligger på 30-40 kroner, sier det seg selv at menighetens egenandel ikke kan bli så stor. Men de bidrar!

To søndager i måneden drar også noen fra vår menighet til Konza for å holde gudstjeneste sammen med de få kristne der. Som regel er det en av de afrikanske misjonærene som reiser sammen med én av de lokale, kristne fulaniene her i Sévaré, eller én av de lokale reiser alene. Kanskje blir det kirkebygging i Konza også, men det er nok en stund til.

Lengst når det gjelder kirketomt og kirkebyggingsplaner er de nok kommet i Douentza. Vi venter i disse dager på informasjon derfra om det er blitt tomtekjøp.

Litt om været

Det blir varmere! Siden slutten av november har vi hatt det malierne kaller den kjølige perioden. Laveste nattetemperatur har vært 17 grader. De fleste kveldene har vært slik at vi gjerne har tatt på oss en liten genser og strømper på føttene når vi har sittet ute.

Men det med påkledning er så forskjellig. Mange maliere har gått i boblejakke til langt ut på formiddagen på grunn av temperaturen, - som har vært 25 grader.

I morges kl 07.00 var det imidlertid 24 grader. Og i går kveld var temperaturen 29 grader ute da vi la oss. Maksimum dagtemperatur har vært 38. Men dette er bare begynnelsen. Nå blir det bare varmere og varmere fram til mai måned!

Nå skal det imidlertid tilføyes at luftfuktigheten er under 20. Det er kort sagt tørr luft. Så varmen merkes ikke på samme måten som i høst da det var fuktig. I dag har temperaturen heller ikke vært så avskrekkende høy fordi solstrålene har blitt hindret av støvet i lufta. Så vi ser for oss to alternative ”værmeldinger” i tiden framover: Enten klarvær, sol og varme eller støv, støvskyer og litt mindre varme.

I dag (det er lørdag og fridag i dag) fant vi for øvrig en liten oase som kan være kjekk å vite om nå når varmen øker på. Vi kjørte hovedveien ca 45 minutter østover fra Sevare mot Dogon-land og tok av et par kilometer på en dårlig grusvei. Da kom vi til dette:

tirsdag 2. februar 2010

Rally Budapest-Bamako på besøk

Ikke hadde vi hørt om Rally Budapest-Bamako før. Men det er visst store greier. Deltakere med flust opp av hjelpemannskap og store biler med reservedeler. Nye dekk hver dag og i den stilen.
Så fikk vi nyss om at Elses forgjenger i representantstillingen i Mali skulle være med i dette rallyet i år. Han skulle være afrikakyndig og språkkyndig hjelpemann på et team med mye entusiasme og lavt budsjett.
Så en søndag kveld sto de utfor døra vår! Rallyet var over. Nå skulle de nordover til Douentza for å overrekke en gave i en landsby. Rallyteamet kjørte nemlig ikke rally bare for rallyets egen skyld. De samlet også inn penger til et humanitært prosjekt, bygging av skole i en landsby hvor ingen skole idag finnes.
Les mer om "Norwegian Budapest-Bamako Team" på http://www.nb2.no/
De hadde med egen filmmann, så om vi skulle dukke opp på TV2 når rallyfilmen er ferdig redigert, så vet dere nå grunnen! Og siden de filmet oss, tok vi bilde av dem:

mandag 1. februar 2010

Fulanistevne

- Atten år etter det første stevnet for kristne fulanier i vårt område, kan vi konstatere at disse arrangementene er et hyggelig barometer for vekst og utvikling i arbeidet, skriver misjonær Stina Aanderaa Neergård i en srtikkel som snart står på trykk i Misjonstidende. Og hun fortsetter: Deltakerantallet har steget fra fem-seks til hundre og femten, og mens deltakerne i begynnelsen hadde forventninger om økonomisk godtgjørelse som ”takk” for å delta, måtte de i fjor betale en deltakeravgift på nesten førti kroner.

Gledelig utvikling alttså. En annen kollega av oss, Frode Brügger Sætre har skrevet om sine inntrykk fra fulanistevne på sin blogg. Se artikkelen "Guds kjærleik" på bloggen http://frodebruggersetre.blogspot.com/ .

Hele familien Vatne, inkludert sønner og svigerdatter fra Norge, var også innom stevnet i Bamako på stevnets avslutningskveld. Det passet slik med reiseprogrammet til de besøkende. Blant annet fikk vi se teaterforestillingen som barna og ungdommene hadde laget (se bildet nedenfor). Teaterstykket, som handlet om den bortkomne sønnen, var skrevet av en liten gruppe tenåringer fra Douentza med hjelp av misjonær Katie (instruktøren som vi ser ryggen til på bildet).