tirsdag 25. desember 2012

Vår juledag 3

Det er blitt en tradisjon i Bamako at vår lokale organisasjon samler kristne fulanier og personer som vi har kontakt med til et lite «juleselskap» om ettermiddagen 1. juledag. Kollega Anne Lise Baltzersen innledet og ønsket velkommen ved å presentere gruppene av tilstedeværende ut fra hvor familiene kom fra.

Misjonærkollega Samuel Gouda fra Benin holdt tale og forklarte hvorfor vi feirer jul. Deretter ble de store fatene med mat båret fram og måltidet kunne begynne. Kvinnene grupperte seg rundt noen fat, mens mennene fant sine. Ja, en gruppe menn fant det sågar best å trekke seg litt bort så de kunne spise uten at damene kunne se dem. Det er jo ikke så elegant alltid å dyppe hånden i det store fatet og putte saus og kjøtt i munnen, så en «ekte» fulani vil helst spise så privat som mulig.

De ytre formene varierer, men kjernen er den samme: Vi feirer et barn som ble født under svært enkle forhold. Fulaniene, som er et gjeterfolk, har lett for å identifisere seg med denne historien om stallen og ikke minst gjeterne på marken.

Det store spørsmålet er likevel: Tror vi at det var Guds sønn og verdens frelser som ble født?
Fulanisamling 1. juledag i garasjen hjemme hos Samuel og Dorcas i bydel Niamakora i Bamako.

Vår juledag 2

Vi kom for sent til kirken i dag. Det tok litt tid med den bilen.

Men vi blir tatt godt i mot i kirkedøra og ser at det er stappfullt inne, med ekstra stoler satt fram overalt der det til vanlig er litt golvplass. En av de frivillige diakonene i menigheten vinker på oss og tar oss med fram til 2. benk, der det var to ledige plasser. Så der får vi sitte, blant menighetens eldste (menighetsrådet) og andre prominente. Kombinasjonen grått hår og hvit hudfarge gir faktisk en del fordeler i de miljøene vi ferdes …..

Kirkerommet kan minne om en teatersal, med et stort, opphøyd podium i midten foran med benker som i et auditorium på hver side. På høyre side står koret som synger på bambara, og til venstre står det «frankofone» koret. Og opp trappa til podiet marsjerer ca 20-30 barn i disiplinert rekke. Barna synger og resiterer juleevangeliet (eller andre tekster, - de snakket bamabara, det lokale språket som alle maliere kan, men som vi ikke skjønner et ord av).

Så er det ungdommens tur. Litt problemer med å få rette musikken ut over lydanlegget, men det går til slutt. Og da blir det frisk dans! De synger ikke, men musikken som spilles, er franskspråklig kristen-pop. Og dansetrinnene er det ikke noe å si på. Hver gang de unge slår seg litt ekstra løs med sprelske bevegelser, hoies det fra menigheten. Med taktfast klapping, naturligvis.

Deretter er det damegruppen Serafinene som entrer scenen. En eldre dame presenterer gruppen mens en yngre dame oversetter til fransk. Sangen akkompagneres av trommer og lokale rytmeinstrumenter, med bevegelse til, naturligvis. Etter to sanger marsjerer de ut i velorganisert rekke, og helt til sist svinger de to «programlederne» seg ut til rytmen fra tam-tam og kalabaser. Og når så gamlemor legger inn litt ekstra schwung over dansen på vei ut, stiger jubelen på nytt i kirkebenkene. Her blir publikumsfrierier virkelig belønnet!

Siste framføring er det store julekoret. I to måneder har 70-80 sangere øvd på to klassiske julekonsert-stykker. Og framføringen blir mektig og flott!

Helt til slutt i festgudstjenesten kommer prekenen. Den holdes av en vi har en god del samarbeid med, nemlig rektor ved det teologiske fakultetet FATMES, som NMS støtter økonomisk. Hans budskap handlet om fred, et tema som er aktuelt overalt i verden, men ikke minst i Mali for tiden.

Oppfordringen til oss alle var like klar som den var enkel: Vær en skinnende stjerne, ikke bortgjemt, men tydelig framme som Betlehemsstjernen, og vis veien til fred! Den sanne fred som bare Jesus kan skape.
Damegruppene Serafinene synger på juledagsgudstjenesten i baptistkirken i Bamako Koura. Det er her vi går siden det ikke er dannet en fulanispråklig menighet i Bamako. Ennå.
 

 

Vår juledag 1

Juledags frokost er alltid noe stort. I år var det bare oss to, og det er jo ikke mange, men stort er det likevel når det ligger fenalår, strandamør og norsk røkelaks på bordet. Røkelaksen var innkjøpt på nærbutikken, et lite supermarked borte i gata her!

Starten var god, men fortsettelsen var litt trøblete. Vi skulle til gudstjeneste, men bilen ville ikke starte! Det er kanskje et kjent problem når nettene blir lange og kalde, men minimumstemperatur på 19 grader pluss burde jo være greit for en afrika-bil også! Eller?

Vel. Ting pleier å ordne seg i Afrika. Det gikk ikke mange minuttene før det var et team av dyttevillige menn bak bilen. Her var naboenes dagvakter sammen med vår egen, pluss gatas gartner, han som har tatt halve veibredden i bruk for å dyrke hagevekster til villa-beboerne i området. Og med en drosjesjåfør som stoppet opp og ville hjelpe, som dyktig mekaniker, fikk vi sannelig motoren i gang.

Så vi kom oss til kirke og parkerte på vår vanlige plass i en sidegate. Der stod to menn og kommenterte med et stort smil hva de så: - Så velkledde dere er!

Muligens hadde de sett oss før og registrerte at Helge for en gangs skyld var kledd i dress og slips. Eller så var det Elses drakt som gjorde utslaget.

Ja, det var nok den, en malisk drakt som ble sydd til Sigurd og Meretes bryllup. Den fortjener sannelig en kompliment på åpen gate.

Veistubben vår hvor en gartner fra Dogon-platået i region Mopti har tatt halve veibredden i bruk for å dyrke hagevekster han kan selge til oss og naboene våre.
 

lørdag 22. desember 2012

Tenn lys!

Eivind Skeies adventssalme "Tenn lys" har fått nytt innhold for oss denne førjulstiden. Vi deler den med alle våre blogglesere med ønske om en riktig god og velsignet julehøgtid!

Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord, den blanke himmelstjerne der vi og alle bor. Må alle dele håpet så gode ting kan skje. Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.
 
Tenn lys! To lys skal skinne for kjærlighet og tro, for dem som viser omsorg og alltid bygger bro. Må fanger få sin frihet og flytninger et hjem. Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.
 
Tenn lys! Tre lys skal flamme for alle som må slåss for rettferd og for frihet. De trenger hjelp fra oss. Må ingen miste motet før alle folk er ett. Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.
 
Tenn lys! Nå stråler alle de fire lys for ham som elsket alt som lever, hver løve og hvert lam. Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så! Nå møtes jord og himmel i barnet, lagt på strå! 
 
Denne jenta har sammen med familien flyktet fra sitt hjem i Nord-Mali og er midlertidig bosatt i hovedstaden
 

fredag 21. desember 2012

Sterke fellesskap i en presset tid

Vi har dette året opplevd betydningen av felleskap. Felleskap med misjonærkollegaer, fellesskap med andre vestlige, fellesskap med de kristne fulaniene, felleskap i menigheten vi går i her i Bamako og fellesskap med de kristne flyktningene fra nord.

Det vi har felles, er kjærligheten til landet vi bor og jobber i og et sterkt ønske om at forholdene i landet vil normalisere seg uten at det får enda større konsekvenser for folket her.

Våre kollegaer fra Benin, Samuel og Dorcas, kom forleden tilbake fra en tjenestereise til Sevare hvor Samuel bl.a har hatt en undervisningshelg med alle "våre" kristne bortsett fra et par som på grunn av sykdom var forhindret fra å komme. Det er lenge siden det har vært en tilsvarende samling. Det var derfor stor glede over å være sammen igjen. Kjenne på felleskapet og styrken i dette, som flere av dem uttrykte det.

Programmet bestod av undervisning om utvalgte tema, gruppearbeid, plenumsamtaler og fellesmåltider, og helgen ble avsluttet med nattverdsfeiring. Men da programmet var over og kvelden nærmet seg, ville ikke folk gå fra hverandre! Det var ikke så viktig å komme seg hjem for å lage mat eller se til dyra, - felleskapet var viktigere for dem!

Vi har i en tidligere artikkel fortalt om dødsfallet til en liten jente. Familien kjenner vi godt. Foreldre og søsken er kristne fulanier, men bestemoren er ikke det. Hun var sammen med sønnen og barnebarnet hele tiden på sykehuset og opplevde en enorm omsorg fra fulanimenigheten. Det var også representanter denne menigheten som hjalp til med det praktiske etter dødsfallet. Noe slikt hadde bestemoren aldri opplevd! For et felleskap og omsorg! Denne opplevelsen har ført til at hun nå har flyttet fra landsbyen sin og til sin kristne sønn som bor i en annen by. Hun sier hun tiltrekkes av den kristne tro, og hun praktiserer ikke lenger sin gamle religion.

Det er bare ni misjonærer i vår lokale misjonsorganisasjon nå i motsetning til over 25 som vi var for et år siden. Det er et lite, men veldig tett fellesskap. Vi kjenner alle på betydningen av dette fellesskapet hvor gleder, sorger og utfordringer deles. Ikke bare når det gjelder arbeidet vårt, men også på det private plan.

Nå skal vi alle ni være med på den årlige familieleiren for fulanier som arrangeres hvert år i romjulen. Vi ser med forventning frem til fellesskapet med fulanier fra hele Mali og ber om Guds beskyttelse for dagene sammen!

Fellesskap (illustrasjonsfoto)

mandag 17. desember 2012

Flyktninger i Bamako

Da okkupantene erobret de store byene i Nord-Mali i begynnelsen av april, flyktet alle kristne fra disse områdene. De fleste dro til Bamako der kristne brødre og søstre tok i mot dem.

Det ble raskt behov for å organisere hjelpen til flyktningene, og organisasjonen AGEMPEM tok ansvar. AGEMPEM er paraplyorganisasjonen for protestantiske kirkesamfunn i Mali, og oversatt til norsk heter organisasjonen noe sånt som «Foreningen for Evangelisk-Protestantiske Kirkesamfunn og Misjonsorganisasjoner i Mali».
AGEMPEM har opprettet en hovedkomité for flyktningarbeidet, og under denne arbeider andre komiteer som komiteen for matutdeling, helsekomiteen og økonomikomiteen.
Svært mange av flyktningene tilhører baptistkirken i Mali. Det er også Bamako-menighetene i dette kirkesamfunnet som har tatt størst ansvar i flyktningarbeidet. Hovedkomiteen ledes av pastor André Thera, som er prest i baptistkirken i bydel Nyamakora. Mange kirker og misjonsorganisasjoner gir økonomisk støtte til arbeidet. Takket være innsamlede midler fra Frikirken og fra den kristne skolen Møre Ungdomsskule har også vår organisasjon i Mali kunnet bidra med økonomisk hjelp.
Da flyktningene kom til Bamako i april, bodde de en stund i kirkebygninger og kontorbygg. Siden fant man fram til mer permanente løsninger. Den katolske kirke stilte et utdanningssenter med 18 store internat-rom til gratis disposisjon for flyktningene. Kirkesamfunnet Assemblé de Dieu/Assembly of God tok i bruk sitt kirkesenter med innlosjeringsplass, og den amerikanske baptistmisjonens senter ble også tatt i bruk. Det ble videre leid noen leiligheter, mens de som kunne flytte inn hos familie, har gjort det.
Flyktningekomiteen i AGEMPEM tar i dag ansvar for 369 flyktninger. 230 av disse regnes som personer uten egne ressurser, og disse får utdelt det de trenger av mat. Det blir i tillegg betalt for eventuelle utgifter til skole for barna og for medisinsk behandling når dette er nødvendig.
127 av flyktningene bor på det katolske utdanningssenteret i Bamako. Hver av de 18 familiene disponerer ett internatrom, der de største familiene har de største rommene. Hele familien bor på samme rom, også de som har 10 barn.
Komiteen for matutdeling har fastsatt at hver person får 10 kg ris pr måned. I tillegg deler de ut ca 6 kr pr person pr dag til familiene slik at de kan kjøpe andre matvarer som sukker, grønnsaker, kjøtt og lignende. De spiser gjerne ris til alle måltider, men sausen som de heller oppå risen, varieres med ulike grønne blader, krydder og litt kjøtt eller fisk i hvis de har råd.
De 18 familiene som bor på det katolske senteret, har hver sin lille parsell hvor de dyrker grønnsaker. De har en brønn hvor de drar opp vann for å vanne grønnsakene nå i tørketiden fram til juni 2013.
Om kveldene har de samlinger hvor de synger og ber sammen og deler informasjon hvis det er noe å informere om. Alle barn i skolealder går på skoler i nærmiljøet.
Bildene nedenfor er alle fra flyktninge-senteret hos katolikkene, unntatt det første som er tatt på gårdsplassen foran baptistmisjonens gjestehus i bydel Niamakora .
Matudelings-komiteen veier opp ris som skal fordeles.

I bakgrunnen sees ett av internatene som hører til katolikkenes utdanningssenter i Bamako. Her bor det nå 127 flyktninger.
På dette rommet bor en familie med 10 barn. De fleste var på skolen da bildet ble tatt.
Noen av barna går på videregående skole. Lekser gjøres ved senga.

Den sist ankomne i leiren ble født i forrige uke.

fredag 14. desember 2012

Flytningearbeid i Mopti

Sist fredag var vi på besøk på "sosialkontoret" i Sévaré. Dette kontoret har ansvar for koordineringen av flyktningearbeidet i hele region Mopti. Der fikk vi en grundig informasjon om det pågående arbeidet.

Det befinner seg for tiden 39 830 registrerte flyktninger fordelt i region Mopti, hvorav de aller fleste befinner seg i eller rundt Sévaré by. Ca 1000 er stasjonert i en flyktningeleir som vi avla et besøk senere på dagen (se bilder nedenfor), resten bor hos slektninger eller bekjente.

Det er opprettet en krisekomité bestående av representanter fra myndighetene og fra ulike organisasjonene som bidrar med humanitær hjelp, bl.a Røde Kors og CRS (Katolsk nødhjelp). Denne komitéen møtes jevnlig for å oppdatere hverandre og fordele ansvar. Komiteen har fire underkomiteer som har ansvar for hver sine områder: Innlosjering, helse/skole, matdistribuering og den siste komiteen som tar seg av kontakten med hjelpeorganisasjonene.

Mottak og registrering av flyktninger skjer på byens rådhus og på det vi vil kalle sosialkontoret. Utdeling av hjelp forgår på den måten at hver hjelpeorganisasjon som er til stede, får tildelt «sine flyktninger» etter liste, kontakter disse og gir dem hjelp så lenge midlene rekker. Deretter er det nye hjelpere og hjelpeorganisasjoner som overtar.

Utfordringene som komiteen står ovenfor, er mange, bl.a er det mangel på matvarer og nødvendig utstyr (telt, skoleutstyr). Det er også mangel på bosted for flyktningene. Komiteen har også fokus på tiltak som kan skape sysselsetting og inntekter på lengre sikt. Sist, men ikke minst har komiteen begynt å forberede tiltak for å kunne ta imot en økt tilstrømming av flyktninger når den maliske hæren med sine allierte starter en motoffensiv for å frigjøre nordområdene. 

Når vi nå med egne øyne og ører har sett og hørt at det er et oppegående apparat som håndterer flyktningehjelp i nettopp det området som er vårt nedslagsfelt, har vi besluttet å bidra med det vi kan av penger og personell. Midler som kommer inn til NMS-prosjektet Diakonale tiltak utover ordinært bidsjett, vil gå til humanitær hjelp i Mopti. Vi har bedt en representant fra vår organisasjon om å tiltre krisekomiteen og på den måten være med og sikre at våre bidrag blir brukt på rett måte.

Er det noen som mangler ideer til julegave? Her kommer et forslag: Humanitær hjelp i Mali via Diakonale tiltak i Mali!
 
De fleste familiene er innlosjert i telt gitt av Røde Kors Sveits 
 
Leiren er godt organisert med felles vaskeplass, vannposter, sanitær anlegg og egen sykestue.
"Vår" mann hilser på flyktninger fra Gossi. 

tirsdag 11. desember 2012

Mali uten regjering

Tidlig i dag morges kringkastet maliske nyhetsmedier en kort tale fra landets statsminister. Han gjorde kjent at han selv og hele hans regjering har gått av. Landet er således for øyeblikket uten regjering.

Nyhetsmediene forteller at statsministeren ble hentet sent i går kveldt av soldater fra sikkerhetsstyrken som kaptein Sanogo, kuppmakeren fra 22. mars, fortsatt kontrollerer. Statsministeren ble tatt med til et møte med Sanogo, og ut på morgenkvisten etter dette møtet kunngjorde altså statsministeren sin avgang.

Situasjonen i Bamako er for tiden helt rolig. Folks forståelse av det som skjer, er at Sanogo har fått statsministeren til å trekke seg. Sanogo ønsker, som det store flertallet av Malis befolkning, konkret handling for å få fjernet okkupantene i nord. Statsministeren på sin side har den siste tiden vært i forhandlinger med den delen av okkupant-hæren som har malisk opprinnelse, altså de gruppene der tuareger er det dominerende innsalget av soldater.

Vi avventer situasjonen og følger med på nyhetene.

Tredje reise nordover

I forrige uke var vi i Sevare, for tredje gang denne høsten. Det var travle dager med tett program for oss begge.

Om morgenen første dag i Sevare gikk vi på sykebesøk. En familie fra Douentza var kommet til det nye sykehuset i Sevare med sin 5 år gamle datter. Hun var alvorlig syk, men da vi var på besøk, mente både far og legen som hadde ansvaret, at jenta var på bedringens vei. Samme dag kl 5 om ettermiddagen fikk vi beskjed om at jenta var død. Det var et sjokk.

De kristne fulaniene i Sevare tok ansvar med engang, støttet opp og hjalp til. Og etter lokal skikk ble jenta begravet samme kveld, i lyset fra lommelykter på gravplassen. Men før vi var der, hadde menighetens hyrde ledet en kort seremoni, med assistanse fra en prest som tilhører en annen menighet.
Det hele foregikk i verdige former, preget av omsorg for hverandre. Far til den avdøde jenta uttrykte mye takk for akkurat dette i dagene etterpå.
Resten av oppholdet vårt forløp etter planen, og vi skal legge ut litt «tilbakeskuende» informasjon etter hvert. Fokus denne gangen var på det diakonale arbeidet, eller mer presist: Det langsiktige utviklingsarbeidet som det store prosjektet vårt gjør og det akutte humanitære arbeidet som de ansatte i denne prosjektorganisasjonen muligens nå skal engasjere seg i. Mer om dette etter hvert.
Kaffepause som tidligere, men nå med de ansatte i prosjektorganisasjonen til stede. De hadde tidligere sitt kontor i Douentza.
 

mandag 10. desember 2012

Rapport fra misjonsarbeidet

Vi har igjen vært samlet til stabsmøte. Normalt har vi det 4 ganger pr år à 2 dager, men nå i høst har det vært bare to dagsmøter. Organiseringen og kommunikasjonen misjonærene i mellom er på en måte enklere nå, i og med at vi alle er på samme sted og dermed har mange felles møtepunkt i løpet av uka. Behovet er derfor ikke så stort for de lange og mange møtene, men behovet er likevel til stede. Det er også meget verdifullt å møtes nå i denne spesielle tiden vi har her i Mali.

Det er alltid inspirerende å høre kollegaene fortelle fra sitt arbeid og det bare bekrefter det vi har formidlet tidligere her på bloggen: Misjonsarbeidet i Mali fortsetter!

Kontakten med fulanier her i Bamako har blitt utvidet. Nå er det 7 personer som ukentlig får Bibelundervisning og mange flere som får jevnlige besøk. Samtidig skjer det mye misjonsarbeid som fjernstyres fra hovedstaden.

Vi tar med noe av det våre kollegaer Frode og Samuel rapporterte om innen evangelisering og menighetsbygging. Rapport fra diakonien som Helge har ansvar for, kommer jevnlig i egne artikler her på bloggen vår, så vi tar ikke med noe fra hans rapport denne gang.

Frode har hovedansvar for evangeliseringsarbeidet og herunder radioarbeidet. Han kunne fortelle at produksjonen av radioprogram går sin gang og sendes over 29 radiostasjoner flere ganger i uken. 3 radiostasjoner sender ikke lenger våre program, deriblant Douentza, da okkupantene har overtatt styringen der, mens Boni sender dem!
 
Videre fortalte Frode om et spennende arbeid han har holdt på med den siste tiden sammen med en av de kristne fra Mopti. De har jobbet med språkvasking av den fulanispråklige utgaven av et evangeliseringsopplegg som benyttes i vårt arbeide. Det skal nå trykkes opp (vi har da vår egen boktrykker må vite = kollega Torstein), og deretter skal Frode samle noen av de kristne fulaniene og introdusere dem for dette opplegget.

Frode jobber også med andre ting som konvertering av radioprogram slik at de kan kopieres inn på Megavoice. Det er et lite apparat som er spesielt utviklet med tanke på innspilling av Bibelfortellinger. Med dette apparatet kan man lytte til innleste bibeltekster hvor som helst og når som helst. Vi har fått sponset 30 slike apparat for utdeling. Et ypperlig medium i evangeliseringsarbeidet!

Samuel, som leder det menighetsbyggende arbeidet, har de siste ukene holdt på med forberedelse til undervisningshelg for menighetene i Mopti. Han har da valgt temaer som går rett inn i de kristnes hverdag. Videre skal han ha undervisning på årets fulanileir i romjula, og undervisningshelger innen tema ledelse er under forberedelse utover i 2013.

Søndagsskolen og kvinnearbeidet har ikke fungert etter at misjonærene reiste fra nordområdet, og vi erfarer at det er også barna og kvinnene som uteblir fra gudstjenestene. Samuel inviterte oss til innspill om hvordan vi kunne møte denne nye situasjonen. Et innspill var utvikling av familieandakter på fulani til bruk i hjemmene, og et annet var sommerskole for barna. Vi var alle enige om at barna er viktige å fokusere på da de er morgendagens fulanikirke!

tirsdag 27. november 2012

Besøk på FATMES

Vi har tidligere fortalt fra det teologiske seminaret FATMES her på bloggen vår og gjør det gjerne igjen. Mandag ettermiddag denne uken hadde vi gjort avtale med rektor Mamadou N'Diaya om et besøk på skolen. NMS bidrar med økonomisk tilskudd til både investeringer og drift av FATMES, som er et felleskirkelig teologisk seminar i Bamako. NMS-representantens intensjon med møtet var derfor tydelig: Hvordan har det siste årets hendelser i Mali påvirket skolen? – Og hvordan ligger de an i forhold til planene for 2012?

Rektor kunne informere oss om at utbyggingen av skolen med en 2. etasje som etter planen skulle ha stått klar dette året, har blitt utsatt til 2013 pga urolighetene i landet. «Men når det gjelder det akademiske, går det som planlagt,» kunne han fortelle. Studieåret 2011/12 ble gjennomført etter planen, og nytt studieår med nye studenter og lærere er for lengst i gang.

I NMS er vi opptatt av kjønnsbalanse, og vi har ved tidligere besøk på FATMES etterspurt deltagelsen av kvinner både blant studenter og lærere. Det ligger også inne i planene for skolen dette året at det skal etableres et studie i ledelse for kvinner og en stipendordning i tilknytning til det. Rektor kunne fortelle oss at dette ikke var på plass ennå, noe som ikke skyldtes de urolige tidene i landet, men interne forhold. Grunnen må rett og slett beredes noe mer og bedre før enkelte kirker og organisasjoner som står bak FATMES, er klare til å være med på opprettelse av et slikt tilbud.

«- Men det vil komme, sakte, men sikkert! Vi må bare gå forsiktig fram,» var rektors kommentar om dette, noe han sa med et smil.
Else og Samuel (misjonærkollega fra Benin) på rektors kontor
Samuel likte seg spesielt godt på det velutstyrte (etter afrikansk standard) biblioteket

I skolens gårdsrom er det selvfølgelig anlagt en grønnsakshage!

torsdag 22. november 2012

Aktivitetshuset i Fatoma innviet

Tirsdag 20. november var det stor fest i Fatoma, en relativt stor landsby 10 kilometer nord for Sevare. Vår organisasjon har i dette området i mange år støttet et arbeid som har som mål å få slutt på praksisen med omskjæring av jenter, og de lokale drivkreftene i dette arbeidet bor i Fatoma.

Med økonomisk støtte fra Norge har den lokale organisasjonen APCEF (organisasjonen for frivillige helse-informatører) fått bygd et senter med et stort undervisningsrom pluss 4 kontorer/verksteder.

Aktivitetssenteret skal fylle flere oppgaver:
- Møter og undervisning
- Kontor for dem som planlegger og leder helesopplysningsarbeidet (kampen mot omskjæring av jenter)
- Verksted og opplæring innen kunsthåndtverk

En rekke lokale og regionale autoriteter var til stede under innvielsen av huset, bl.a underfylkesmann, ordfører, landsbysjef, leder av regionkontoret for statlig arbeid for familiesaker og fremme av kvinners rettigheter mm. Vi var representert med to av våre lokalt ansatte. Alle som holdt tale for å gratulere, ga ros både til det lokale initiativet, men også til vår organisasjon som trofast har støttet utviklingstiltak i området over mange år. Ikke minst at støtten og tilstedeværelsen fortsetter nå i denne vanskelige tiden som Mali er inne, ble verdsatt.

Byggearbeidet er finansiert av en enkeltperson i Norge som har gitt en større gave til arbeidet i Mali gjennom Frikirken. Solcellepanel. Elektrisitet i rommene pluss møbler er finansiert av elevenes Operasjon Dagsverk-innsamling ved Mosjøen videregående skole, og deres bidrag er gitt gjennom NMS.


 


onsdag 21. november 2012

Installert i hovedstaden

Vi er nå vel installert i et nyoppusset hus. Huset ligger sentralt både i forhold til våre kollegaer, kontoret, andre organisasjoner som vi samarbeider med, bysentrum, butikker og et lokalt marked.

Det krevde ganske så mye oppfølging fra vår side (dvs Helge) før det var brukbart for innflytting, men nå fungerer alt det elektriske, kjøkkenet er funksjonelt, stua hjemmekoselig med møblene våre nordfra og familiebilder på veggene. Til og med internett er nå installert.

Utendørs er en liten hage med nyplantede blomster og busker i beddene og tre kjempestore mangotrær, så gjett om vi gleder oss til mangotiden (i hvert fall Else)!

Vi er i grunnen ganske fornøyde med å bo her og håper å bli her en stund :)


Huset vårt fra veien vi bor i


Et lite gårdsrom og en sval myggnettverda
Vår trofaste kokk er godt tilfreds med sin nye arbeidsplass


Fistulaprosjekt på flyttefot

Arbeidet som den lokale organisasjonen Delta Survie gjør for fistulapasienter og som vi skrev om i artikkelen Fistula  fortsetter nå i tilknytning til det nye sykehuset for Moptiregionen. Vår kontaktperson i Delta Survie, fulanien Ibrahima Sankare var tidlig ute og sikret seg nabotomta til det nye sykehuset hvor de nå så smått er kommet igang med byggingen av det som skal bli et stort senter for kvinner som venter på å bli operert eller nylig har blitt operert.

På tomta til det fremtidige fistulasenteret med det nye sykehuset i bakgrunnen. 
Senteret er ikke en del av sykehuset og er dermed ikke finansiert av kineserne, så her må andre finasieringskilder til, noe som ikke alltid er like lett. 

mandag 19. november 2012

Nytt sykehus for Mopti-regionen

Sykehuset i Mopti-regionen er flyttet fra Nigers bredder i Mopti by til et stort område som inntil nå har vært ubebodd sentralt, litt nord for veikrysset midt i Sévaré.  Fram til februar i år (siste gang vi besøkte byen før vi ble evakuert) fulgte vi spent med på byggingen, og vi så det vokse for hver gang vi var der. Det var opprinnelig den sittende presidenten som skulle forestå den offisielle åpningen i slutten av mars.  Men på grunn av statskupp og andre hendelser i landet det siste halve året, var det ikke før nå i slutten av oktober at sykehuset ble åpnet, foretatt av regionale myndigheter.

På vår siste reise til Mopti var vi så heldige å få omvisning på det nye sykehuset, og det var rett og slett imponerende! Det er fullt utstyrt med nytt utstyr både på laboratoriet, røntgen, operasjonssal, føde og barsel! Vi lar bildene tale for seg…

Hovedinngang for ambulansekjøretøy
Plan over sykehuset

Sykehusområdet er stort
Kirurgisk fløy
Pårørende har inngang direkte inn på sykerommet
 
Trillinger i kuvøse
Fødestue klar til bruk
Det sies at det nye sykehuset er finansiert av kineserne (som så mye annet her i Mali), men driften skal stat og kommune stå for. Det blir spennende å følge det videre, og det er mange spørsmål og mye skepsis som melder seg hos en nordmann med noen års fartstid i Afrika....

torsdag 15. november 2012

PDRM er i gang i nytt område

To ADL'er kontrollerer BC'en i Takoutala
Damer som deltar i AGR i Simina viser fram noen av varene
PDRM har gjennomgått store endringer. GRN er lagt ned og alle ADL’ene er flyttet over på gender-delen av prosjektet. Nå er dette arbeidet skikkelig i gang.

Utviklingen går sin gang på nasjonalt plan, og dette påvirker prosjektet vårt. Nå har maliske myndigheter utviklet en PNLE, og med den endres arbeidsmåten vår litt. I tillegg til å bidra til å utvikle PDSEC og følge opp CDV, skal prosjektet nå sørge for at 4 CCAPN og 30 CVAPN er i funksjon innen nyttår.

Ambisjonsnivået er høyt. I løpet av oktober, november og desember skal de 9 ADL’ene gjennomføre 180 informasjonsmøter og lære opp 30 landsby-ressurspersoner slik at disse kan gjennomføre regelmessige informasjons- og samtalemøter i landsbyene.

Når det gjelder de ledsagende aktivitetene, så har, - i samarbeid med CSREF Mopti, allerede 52 ATR’er gjennomgått opplæring. Før nyttår skal 7 BC’er etableres og AGR startes i 4 landsbyer. Målet er videre å få solgt 725 FA’er (prosjektet sponser halve prisen) og fullføre arbeidet med 1 PM før nyttår.

Etter planen skal CA ut i felten og se på arbeidet 19. desember. DRFPFE inviteres til å være med.


Var det grei informasjon? Ikke det? Da hjelper det kanskje med en ordliste:  :)


PDRM = Projet de Développement de la Région de Mopti / Mopti-regionens Utviklingsprosjekt

GRN = Gestion des Ressources Naturel / Forvaltning av naturresuurser

ADL = Agent de Développement Local / Lokal utviklingsrådgiver

PNLE = Plan National de Lutte contre l'Excision /Nasjonal plan for kampen mot omskjæring av jenter

PDSEC = Plan de Développement Economique Social et Culturel / Kommuneplan for økonomisk, sosial og kulturell utvikling

CDV = Comité de Développement Villageois / Landsbyutviklingskomité

CCAPN = Comité Communal d’action pour l’Abandon de l’excision et les autres Pratiques Néfastes  / Kommunal aksjonskomité for avvikling av omskjæring av jenter og andre skadelige praksiser.

CVAPN =  Comité Villageois d’action pour l’Abandon de l’excision et les autres Pratiques Néfastes /  Landsby-aksjonskomité for avvikling av omskjæring av jenter og andre skadelige praksiser.

CSREF = Centre de Santé de Référence / Helsesenter med veiledningsfunksjon i regionen

ATR = Accoucheuse Traditionnelle Recyclée  / Tradisjonelle fødselshjelpere i landsbyene

BC = Banque de Céréales  / Kornbank (landsbyens reservelager av korn som selges på non-profit basis)

AGR = Activités Génératrices de Revenus  / inntektsbringende aktivteter

CA = Conseil d’Administration  / prosjektets referansegruppe bestående av representanter for kommunene, statlige etater, prosjektets ansatte og misjonens representanter)

FA = Foyers amélioré / liten vedfyrt ovn i blikk som reduserer vedforbruket i forhold til vanlig bål.

PM = Périmètre maraîcher  / innegjerdet grønnsakshage med tilgang til brønn

DRFPFE = Direction Régionale de la Famille, de la Promotion de la femme et de l'Enfant / Regionalt organ for familie og for fremme av kvinner og barns interesser.


 

Flyttelass

Organisasjonen vår har, - ufrivillig riktignok, fått en ny hovedaktivitet. Flytting og lagring av møbler!

Aktiviteten er uproduktiv og svært lite lønnsom Den binder ressurser og hemmer annet arbeid. Like fullt må det gjøres.

I Sevare er bygningen som før huset Den norske skolen, fylt opp med møbler fra Douentza. Fem hus pluss alle tre rommene til Den norske skolen ble i april tømt og fraktet med lastebil til Sevare. Flyttingen skjedde i stor grad nattestid rett før okkupantene festet grepet i Douentza.

Prosjektet vårt, PDRM, tømte på samme måte sine lokaler i nordområdene. De har fått nye kontorer i 2.etasje i studio-bygningen på misjonens senter i Sevare. I første-etasjen har prosjektet fylt opp halve møtesalen med diverse utstyr som ble berget før okkupantene slo kloa i det.

De to gjestehus-leilighetene pluss to kontorer, deriblant direktørens …, er også tatt i bruk som lagerplass. Uten misjonærer har man naturligvis sagt opp husleiekontrakter, og dermed må møbler og utstyr for flere hus lagres.

I løpet av våre to besøk i Sevare har Else fått tømt og pakket ned private eiendeler for dem som måtte reise i november i fjor og som ikke kommer tilbake til Mali. 46 kolli (plasttønner og kasser) er sendt med flyfrakt til Norge. Og mye utstyr er solgt og gitt bort.

To lastebil-lass med møbler er gått til Bamako. Kontorer og tre misjonærboliger trengte inventar.

Heldigvis, snart er flyttesjauen over for denne gang.
 



 

lørdag 10. november 2012

2. reise til Moptiområdet

Vi har vært på vår andre reise nordover. Det var som sist veldig, veldig hyggelig. Folk viser oppriktig glede over å se oss. Og det er slett ikke bare kjøpmannen og andre som er på kundejakt, som forteller oss at vi er savnet.

Det som imidlertid var merkbart, var at det fremdeles var svært få hvite å se i Sevare. Miltiære derimot ...! Det er tydelig at det gjøres forberedelser til en motoffensiv for å fjerne okkupantene som nå kontrollerer områdene fra Douentza og nordover.

Vi fikk også denne gang besøkt og samtalt med ulike mennesker. Ett besøk som vi satte ekstra stor pris på, var besøket hos en fulanifamilie en sen ettermiddag. Når mørket kom, gjorde vi oss klare til å gå. Men, nei ....

- Dere kan ikke gå nå, sa familien. Det ville glede oss slik hvis dere spiser sammen med oss!

Så vi sa ja takk til maten. Og vi satte oss sammen med mor, fire barn, en onkel av barna og deres grandtante og spiste av samme matfat. Far var på reise. Mor unnskyldte seg for at det bare var ris og saus, kjøttet var spist opp til lunsj.

- Hadde vi visst at dere kom, hadde vi spart litt! sa vertinnen.

Ett annet besøk var til en familie som bor litt utenfor byen. Der hadde vi aldri vært før, så vi måtte ha med kjentfolk. Menigheten i Sevare har mye kontakt med denne familien. Så da den litt eldre fruen i familien fikk et lite slag med halvsidig lammelse tidligere i sommer, stilte menigheten opp med hjelp.

Systemet er slik at når menigheten bruker av sin oppsparte hjelpekasse, legger misjonen til det dobbelte eller det firedobbelte avhengig av situasjonen. Så damen i familien fikk medisinsk behandling og har nå fått tilbake nesten normal førlighet og nesten normal taleevne.

Som takk for hjelpen som menighet og misjon hadde bidratt med, fikk vi 4 liter melk og et par kilo nyhøstede peanøtter med skall!

Det er som regel ikke mange stoler i husene til folk i små landsbyer. Men er der en godstol tilgjengelig når vi kommer på besøk, så er det aldri tvil om hvem som skal sitte i den. Vi er da kontekstualiserte ,,,.

søndag 4. november 2012

Økt konfliktnivå

Alfa og omega i all utviklingshjelp er resultater. Men ikke hva som helst av resultater. Det skal være «outcome» og «impact», ikke bare «output».

Dette trenger en forklaring: «Output» er brønner og bygninger og annet konkret som blir realisert. Et resultat på outcome-nivå handler om effekten av brønnen eller bygningen, om folk blir friskere eller får mer utdanning for eksempel. Den varige påvirkningen kalles «impact», at f.eks kvinners situasjon blir varig forbedret.

Vårt beiteforvaltningsprosjekt har mål som går utover det å bygge en brønn. Vi jakter «outcome», ikke bare «output». Vi vil bidra til god og bærekraftig forvaltning av resursene uten konflikter mellom mennesker.

En sentral og vedvarende interessemotsetning er den mellom jordbrukere og kvegeiere, for kveget vandrer. Og når vandringen går gjennom en ennå ikke høstet hirseåker, blir det problemer. Naturlig nok.

På grunn av okkupasjonen i nord har vi dessverre måttet legge ned (midlertidig?) denne delen av prosjektet vårt i Mali. Og det har sine negative konsekvenser, dessverre.

Det vi ser nå når våre prosjektarbeidere er borte fra innsatsområdet, er at arbeidet vårt faktisk har hatt en positiv effekt når vi er tilstede. I oktober, under okkupantenes styre i Nord-Mali, blusset store konflikter opp mellom kvegeiere og jordbrukere, altså mellom folkegruppen fulani og folkegruppen dogon.

Konflikten er allerede blitt voldelig ett sted, og verre kan det bli. Våre informanter kan nemlig fortelle at automatvåpen nå er til salgs i området. For prisen av to kyr kan du kjøpe deg en Kalashnikov. 

Okkupantene har en strategi om å vinne fulaniene for sine religiøse tolkninger. En måte å oppnå det på, er alltid å ta kvegeiernes parti i konflikter.

Vår strategi har vært å finne løsninger som tar hensyn til alles interesser. Dessuten har vi så smått startet på den veien som kan gi fulaniene muligheter i et moderne samfunn, nemlig via skole og utdanning. Så lenge fulaniene mangler utdanning, står de i fare for å bli et lett bytte for dem som vil utnytte dem, enten det er korrupte maliske myndighetspersoner eller okkupanter med sin meget spesielle religionsfortolkning.

Arbeidet vårt har hatt en effekt, men dessverre har vi ikke holdt på lenge nok til å nå det øverste nivået av mål: Impact. Varige endringer. Vi håper og ber om at nye muligheter skal åpne seg!

Et samarbeid mellom kvegeiere og jordbrukere er positivt for begge. Kveget beiter på restene av hirseåkeren og legger igjen gjødsel. Men når jordbrukerne anlegger nye åkrer der kveget må gå for komme til vannhullet, og kveget går der før hirsen er høstet, ja, da blir det problemer!
 
 

søndag 28. oktober 2012

Mali i nyhetene

For dem som ønsker å vite mer om hva som skjer i Mali, har vi her lenke til en del artikler.

Nord-Mali (fra Douentza og nordover) er okkupert område, og landet ledes for tiden av en sivil interimspresident etter et militært statskupp som ble gjennomført i slutten av mars. Misjonstidende nr 8 -2012 har bakgrunnsstoff, eller se artikkel om tuaregopprøret (1. del av historien) her  og resten av historien her.

Maliske nettaviser har daglig mange artikler om Malis krise. De som leser fransk, kan ta en titt på f.eks  MaliWeb  eller Journal du Mali. 

Ukemagasinet Jeune Afrique er blant de beste til å analysere det som skjer. De holder seg til pålitelige kilder. Det er det ikke alle maliske nettaviser som gjør.

Denne engelskspråklige artikkelen sier noe om livet i okkupert område: Islamistene ødelegger nye kulturminner i Timbuktu

Mange nyhetsmedier forteller at verden gjerne vil hjelpe Mali med å bli kvitt okkupantene, men strever med å få det til. Se f.eks de engelskspråklige artiklene Vestlige diplomater ser farer i Mali og Er verden klar til å ta tak i islamist-utfordringen i Mali? 
Og til slutt en artikkel som går dypere og prøver å svare på spørsmålet: Hva er det som skjer, egentlig?

Omreisende predikant

Else er ferdig med møtene i Stavanger, og torsdag i kommende uke er det "hjemreis" til Mali. Den siste uka har hun vært omreisende misjonær og predikant i Møre og Romsdal. Med base hos Sigurd og Merete (sønn og svigerdatter) i Molde har hun fartet rundt, og i dag var det Sykkylven menighet som fikk besøk i gudstjenesten.

Turen fra Molde til Sykkylven handler om fjord og fjell, og "ferjå". To ferger for å være helt korrekt. Else sendte meg et bilde med morgenstemning fra Romsdalsfjorden i et forsøk på  gjøre meg misunnelig. Det lyktes for så vidt, men jeg (som er i Mali) har til gjengjeld 30 grader i skyggen. Det har ikke hun, det ser jeg klart på bildet ...

(Lagt ut på bloggen av Helge, med bilde tilsendt fra Elses nye iPad.)

Else på ferga over Romsdalsfjorden. Og Sigurd, som har tatt bildet, lar kameraet peke i riktig retning. Mot Sunnmøre ....

lørdag 27. oktober 2012

Vellykket prosjekt

Aisata var en av kvinnene som fikk støtte til å starte en inntektsbringende aktivitet i 2011. Hun ville starte salg av grillkull, i små eller store kvanta.

Hun tok kontakt med en lastebilsjåfør og kjøpte inn 10 sekker kull fra «broussen» (landsbygda). Selv betalte hun 1/3 av kostnadene og prosjektstøtten dekte 2/3. Hun og mannen fikk opplæring i enkelt regnskap for å sikre at det alltid var nok penger til å fornye lageret.

Da jeg var i Sevare sist, besøkte jeg denne familien. Og da fikk jeg høre at hadde det ikke vært for businessen til Aisata, visste de ikke hvordan det skulle gått i juli og august måned. Da var nemlig mannen til Aisata helt uten inntekt. Men med inntektene fra kull-salget hadde de så vidt greid seg.

Nå tjener mannen igjen penger, og Aisatas butikk blir som et tilskudd til hans inntekt. Et godt tilskudd.

(Skrevet av Helge)
 

I et hjørne av denne gårdsplassen, som deles av 4 familier, driver Aisata sin grillkull-forretning. Kull brukes i stedet for ved til koking av mat.
 

fredag 26. oktober 2012

Sauefest 2

Tiden før sauefesten er kjent for å være perioden for tyveri. Et vennepar av oss i Sevare hadde nylig innbrudd om natten. Selv sov de ute på gårdsplassen fordi det er så varmt for tiden.

Politikontrollene langs veiene øker også i denne tiden. I forrige uke ble jeg stoppet uten noen spesiell grunn og måtte bruke mye tid for å prate meg ut av situasjonen uten å betale noe. For betale gjør vi ikke.

Også i går ble jeg stoppet på vei hjem midt på dagen. Politimannen innledet med vanlig høflighet. «Ca va?», og jeg kunne bekrefte at det gikk riktig så bra.

– For meg går det ikke i det hele tatt, sa politimannen.

- Ja, det skjønner jeg, sa jeg. I morgen er det fest, og det er ingen billig affære.

Dermed gikk politimannen rett på sak, han prøvde ikke å late som om jeg hadde gjort noe feil som fortjente en bot. Han var ærlig nok til å si han trengte penger.

Vi kom i prat, jeg sier jeg er kristen og ikke feirer sauefesten. Han spør om hva jeg heter, og jeg svarer med fulani-navnet.

- Jeg er også fulani, sier politimannen. Dermed slår jeg over til fulani. Men mannen er oppvokst i Bamako og kunne mindre enn «seeda seeda» (litt) fulani. Barn i storbyene snakker bamabara i gatene, og foreldrenes morsmål blir borte.

Dermed ble fulani-politimannen litt flau over at han ikke kunne svare på de enkle spørsmålene jeg stilte. Han var rask til å si takk for nå og god tur videre. Og ikke noe mer snakk om penger.

(Lagt ut på bloggen av Helge)

Sauefest 1

I dag er det sauefest i Mali. Det er en muslimsk festdag som feires til minne om Abraham som fikk beskjed av Gud om å ofre en sau da han var klar til å ofre sønnen sin. Koranens historie er omtrent som Bibelens, med den forskjell at i Koranen er det Ismael som ofres, ikke Isak.

For muslimene i Mali er sauefesten Den store festen. Rett og slett den største. Og da skal det slaktes en sau, nærmest koste hva det koste vil. Sjåføren i organisasjonen vår her i Bamako svir av ca 2/3 av månedslønnen sin i dag. Han tjener såpass bra at han har råd til å kjøpe en mellomstor sau. Andre må greie seg med et lam.

Og for dem som ikke har råd til et dyr? Det virker som om det er viktig at alle anstrenger seg til det ytterste for å få sauekjøtt på bordet (hvis man har bord, da), men makter du det ikke, så er det greit.

 (Lagt ut på bloggen av Helge)

tirsdag 23. oktober 2012

Evangelisering

Det må innrømmes at det ikke er helt enkelt å informere om arbeidet vårt via blogg for tiden. Dette diffuse som heter «sikkerhetssituasjonen», legger sine føringer. Men jeg prøver likevel.

Vi er for tiden til sammen 9 misjonærer, og disse kommer fra Benin, Kamerun og Norge. Tar vi bort NMS-representanten og direktøren, har vi igjen 7 «feltarbeidere». 3 av disse har redusert stilling, og andre 3 har mange administrative oppgaver. Men i sum er det likevel en betydelig ressurs.

Da misjonærene kom til Bamako tidligere i høst etter et halvårs opphold i hjemlandene våre, var det mange praktiske oppgaver å ta fatt på. Viktigst var å skaffe to nye hus og innrede disse. Der er vi faktisk ikke i mål ennå. Jeg regner med å flytte inn i vårt nye hus i slutten av denne uken.

Anne Lise og Torstein, utsendt av Frikirken, var de eneste som hadde «infrastrukturen» på plass. De har bodd i Bamako i mange år, og var således operative fra dag én. Og det har vi andre merket, spesielt de som skal mye ut i felten i evangeliseringsarbeid.

Anne Lise har tatt med de andre til sine egne kontakter, men også introdusert Samuel for kontaktpersoner som Daniel hadde siste året. Daniel og Esther, som er fra Benin, avsluttet sin tjeneste i vår.

Arbeidet til evangelistene handler mye om å undervise. Det er ikke slik at store skarer mennesker samles for å bli undervist, men evangelistene møter stadig nye mennesker som ønsker å høre og lære mer.

En viktig del av evangelistenes arbeid er bønn. Men oppgaven krever ikke bare at feltarbeiderne ber. Vi trenger også et støtteapparat som ber!

(Skrevet av Helge)
Misjonærflokken i Mali denne høsten.
 

fredag 19. oktober 2012

Kurs for landsby-jordmødre

Det NORAD-støttede prosjektet vårt har i mange år organisert kurs for såkalt tradisjonelle jordmødre, altså de damene som bor rundt i landsbyene og blir tilkalt når det er fødsel på gang. Det er fortsatt et fåtall som føder på klinikken, og når noen tar seg råd til fødsel på klinikken, så er det fordi det oppstår komplikasjoner.

Å gi landsby-jordmødrene mer kunnskap, har derfor en god effekt. Det setter dem i stand til å gi bedre hjelp når det oppstår vanskeligheter, og det kan berge både morens og barnets liv. Landsby-jordmødrene er dessuten viktige ressurspersoner i informasjonsarbeidet om skadevirkningene ved omskjæring av unge jenter.  

Jeg fikk være til stede på et kurs for landsby-jordmødre i Sevare. 28 damer deltok. Uken før hadde 30 andre landsby-jordmødre fått opplæring. Alle damene kommer fra området der vi nå har startet opp nytt arbeid, altså i området mellom Sevare og Konna. Flere kurs blir arrangert senere, og da vil nok kursene bli holdt i lokalene til det nye senteret i Fatoma (se bloggartikkel tidligere denne måneden).

Bildene taler for seg! Etter at hver kursdeltaker fikk «tørrtrene» med dukke, ble de tatt med til fødselsklinikker for praktisering i det virkelige liv.

(Skrevet av Helge)
 



mandag 15. oktober 2012

Livet i okkupert område

Sannheten er det første som går tapt i en krig, sies det. Det er ofte vanskelig å skille oppdiktede rykter fra sannferdige observasjoner. Vi hører en del om hva som skjer nord for frontlinjen, og her er noe av det vi har fanget opp:

* Befolkningen i Douentza har vært uten strøm lenge. Okkupantene har tilbudt befolkningen å sette i stand aggregatet som forsyner byen med strøm og levere strøm gratis. Befolkningen har takket nei. De vil ikke ha gratis strøm fra fienden, og de som kan reparere aggregatet, har fjernet deler og på den måten gjort det umulig å bruke aggregatet uten å få deler tilsendt sørfra. Flere kilder bekrefter dette.
* Mange av de utenlandske soldatene i okkupasjonshæren virker som om de er lite bevisste muslimer. De er blitt observert ute på markene, borte fra sine ledere, og da gjennomfører de ikke de pålagte bønneritualene i løpet av en dag. Det sies for øvrig at de tjener godt, 4-6 ganger mer enn en folkeskolelærer. Og pengene til lønn kommer fra Midt-Østen et sted, ifølge våre kilder, - som på akkurat dette området nok ikke kan sies å være 100 % sikre.

* Det dukker opp rykter om at okkupantene nekter kvinner å gå ute, - også for å høste hirseåkrene. Det er i så fall ille, men det aller verste er at ryktet forteller at kvinner som ikke respekterer dette forbudet, blir voldtatt. Vi får håpe at dette ikke er sant.

* I Douentza ga den den militære sjefen i okkupant-hæren i forrige uke ordre om at et kulturminne av stor betydning for dogon-folket (det utsmykkede «møtelokalet» uten vegger, men med stråtak plassert på pilarer) skulle rives, og det ble gjort. Et par dager etter døde den relativt unge, utenlandske militære sjefen på sykehuset i byen. Dette er bekreftet av 3 uavhengige kilder. Gjett hva dogon-folket tenker ….

(Innlegget er skrevet av Helge, som er i Bamako ca 750 km fra frontlinjen til det okkuperte området.)

søndag 14. oktober 2012

Misjon i Mali er ikke satt på vent!

På vår tidligere omtalte reise til Moptiregionen forrige uke, fikk vi bekreftet det vi har formidlet hele det siste halve året til folk i Norge: Misjonsarbeidet i Mali fortsetter!

Radioprogrammer blir produsert av de lokale etter en plan utarbeidet av misjonær Frode og under veiledning av ham. I Bibeloversetterteamet jobber de nå med oversettelse av 1.Samuelsbok. Til det benyttes en programvare hvor teamet kan sitte på forskjellige steder og jobbe samtidig med samme tekst. Det betyr at to kan sitte i Sevare og en misjonær i nabolandet Burkina Faso eller Norge. Og de jobber sammen om å oversette GT til maasinafulani!

Evangeliseringsarbeidet og menighetsarbeidet er det arbeidet som har lidd mest på grunn av misjonærenes fravær, men de lokale kristne er opptatt av at det skal ikke stoppe opp. De har derfor fordelt arbeidet mellom seg når det gjelder ansvaret for gudstjenester, og de står i nært samarbeid med misjonær Samuel. De har også laget en plan for besøk av evangeliseringskontakter. Men det er få å fordele ansvaret på, og flere av dem er i faste jobber, så det har blitt mye på enkelte av dem og vanskelig å rekke over.

Når det gjelder det store bistandsprosjektet, har det etter en pause i april og mai med omlegging av aktivitetene til nye områder, vært i full aktivitet siden. Hovedfokuset er nå kvinners rettigheter med kampen mot omskjæring som hovedaktivitet. Dette arbeidet ledes av den lokale prosjektkoordinatoren under veiledning og tett samarbeid med misjonær Helge.

"Dere har ikke forlatt oss", var en uttalelse vi møtte flere ganger i løpet av turen nordover. Flere bistandsorganisasjoner har i denne perioden forlatt Mali og lagt ned arbeidet i Moptiregionen, men takket være vår lokale stab og misjonærer som har stått i tett kontakt med disse, har arbeidet vårt fortsatt. Det legges merke til både lokalt i Sevare, men også regionalt i Mopti og til og med sentralt i Bamako! Vi var nemlig innom det nasjonale kontoret for koordinering av kampen mot omskjæring av jenter nylig, og de var godt orientert om oss og meget takknemlige for arbeidet vår organisasjon gjør.

Det er viktig at vi som misjonsorganisasjon gir fortsatt støtte til en lokalbefolkning som til de grader lider under forhold de ikke selv har muligheter til å råde over.

Og når alt dette er sagt, så må det selvsagt også tas med at arbeidet vårt er betydelig redusert sammenlignet med tidligere år. Misjonærtallet er nesten halvert i forhold til hva det kunne vært hvis situasjonen var normal i Mali, og arbeidet hemmes av at ingen misjonærer kan bo i Moptiregionen. Men redusert innsats er ikke det samme som at arbeidet står på vent! Her er det full mobilisering med de ressursene vi har, og de er slett ikke små når vi tar med det hele, de lokale inkludert.

(Innlegget er skrevet av Else, som for tiden er i Norge på tjenestereise)

lørdag 13. oktober 2012

Vakkert og vemodig

Jeg vet ikke om man kan kalle noe vakkert når det er så mørkt at man nesten ikke ser. Men den siste kvelden vår i Sevare var vakker, selv om det var mørkt. Vi satt sammen med gode venner i «gallen» (galle = innegjerdet gårdsplass og hus) hvor Else gikk fast en gang i uka for å snakke fulani. Elses venninne hadde laget deilig mat, - hane, ris og saus. Mørket seg på, men ingen lykter ble tent. Bare stjernene skinte. Praten gikk, en ettåring pludret på fanget. Det var vakkert.

I oktober er også landskapet vakkert i Mali. Det har vært regntid i flere måneder, og alt er grønt. Regnet tar slutt på denne tiden, men landskapet holder seg friskt en stund ennå. Det så vi tydelig på vår vei i bil fra Bamako til Sevare.
 

Men så er det dette med det vemodige midt i det vakre. Da vi kjørte nordover på de flotte slettene der Bani-elva med forgreininger dukker opp med ujevne mellomrom, kom vi plutselig inn i et område hvor ingenting vokste der det så ut til å være åker, og alle husene manglet tak. Her hadde det rett og slett vært for mye regn, så tak hadde rast sammen og åkrene var blitt oversvømt og alt såkorn feid bort.
 

 Det er små marginer. Ikke for lite regn, men heller ikke for mye. Vi tok turen til Mopti, som ligger akkurat der elvene Bani og Niger møtes, og her var nivået på elva rett under det maksimale det kan være før byen oversvømmes. Også her gjelder parolen ikke for mye, men heller ikke for lite. Er vannivået for lavt, oversvømmes ikke risåkrene slik de må for å gi avling. Det vakre blir fort vemodig.
Vemodet preget også familien vi spiste sammen med i nattemørket. En nær slektning i landsbyen «hjemme» hadde nylig gått bort. Hun var uten mann, men med 8 barn å forsørge. Mannen hadde reist på «eventyr» til utlandet et sted, -ingen visste hvor. Så her ble plutselig 8 barn under 18 år foreldreløse. Barna ble fordelt innen storfamilien, 4 flyttet til byen, 4 ble i landsbyen.

Og vi, hva gjør vi? Jo, vi spanderte hanen som ble fortært den kvelden under stjernene. Og hjelpekassa i organisasjonen vår gir litt støtte til de foreldreløse. Men ellers vandrer vi videre i livet med helt andre marginer enn folket her.  

(Innlegget er skrevet av Helge, som er i Mali mens Else er på tjenestereise til Norge)