søndag 23. oktober 2011

Utbryterdronningen


Mona-mi  har rømt. Muren bygd i leire med sementovertrekk måtte gi tapt. Hun ville ut, og greide det. Men til hvilken nytte er det egentlig når det er en ny mur, høyere og kraftigere, som må forseres for å nå friheten?

Dessuten, tror den gamle damen at det serveres frokost og kvelds på sølvfat (vel, det er et blikkfat …) utenfor murene også? I så fall tar hun feil.
Jeg vet ikke om det var restene av kål og poteter i dag som fikk begeret til å flyte over. Noe må det ha vært. For fornøyd var hun ikke. Da jeg kom med en rest med ris med saus på og skulle servere henne nå i kveld, gikk hun regelrett til angrep.
En skilpadde som angriper, er et syn som er verdt å se. Farten på beina var overraskende stor. Så huket hun inn hodet og prøvde å stange med skallet.
Nei, vi får vel gjenopprette normaliteten her. Vaktmann Yacouba er i ferd med å tette hullet nå. Og jeg skal finne fram polle-bladene som kokkens sønn plukker ute på slettene sånn av og til. Jeg lover å ikke servere poteter og kål mer.

lørdag 15. oktober 2011

Petits projets

Småprosjekter. Vi har skrevet om det før. Det er en budsjettpost i diiakonibudsjettet som Helge har ansvar for. 1 000 000 fcfa er avsatt i år, dvs 12 000 NOK. Helge har problemer med å bruke opp budsjettet. Ikke fordi det er for lite folk som har behov for hjelp gjennom et lite prosjekt, men fordi vi ikke vil si ja til et prosjekt uten at en misjonær med en prosentdel av sin stilling lagt til diakoniavdelingen, har tid til å følge opp. (Godt at vi har andre diakoni-budsjettposter der pengene renner ut lettere .....)

Pengene fra Petits projets er ment å hjelpe enkeltpersoner og grupper med å komme i gang med en aktivitet som gir inntekter. Vi deler ikke ut lån. Mikrokreditt har fungert mange steder, men siden vi har en (viktig!) grein av arbeidet vårt som heter evangelisering, ønsker vi ikke å komme i en situasjon der mennesker som vi allerede har en relasjon til, ikke betaler tilbake lånet sitt. Brutte relasjoner er et dårlig utgangspunkt for menighetsbyggende arbeid!

I stedet gir vi kontantstøtte, på betingelser. En betingelse er egenandel, som regel ca 1/3 av prosjektsummen. Den viktigste betingelsen er likevel at man har en felles forståelse om at det er arbeidet til søkeren som skal gi inntekter og framtid, ikke støtten fra oss. Det må være et godt arbeid. Derfor utarbeider vi budsjett sammen med søkeren, der vi beregner utgifter og inntekter. Så følger vi opp og ser hvordan det går. Driver du en eller annen butikk, er hovedforutsetningen at det legges av penger til fornying av varelageret. Det kan være vanskelig når familiens inntekter er under det man egentlig burde hatt for å ha nok penger til å betale malariamedisin den dagen et barn blir sykt ……

Her er litt om prosjektne som er i gang nå ( NB! Vi bruker ikke folks egentlige navn når vi omtaler prosjektene):

Fatoumata (kvinne) kommet igang med salg av «grillkull». Svært mange i byene bruker kull til matlaging. Folk i landsbyer utenfor Sevare produserer sekker med kullbiter (brenner ved med lite oksygentilgang), så Fatoumata og to andre har avtale med en liten lastebil som reiser rundt og kjøper opp sekker med grillkull. Når Fatoumata deler opp sekken og selger innholdet i detalj (bæreposer), tjener hun ca 10 kr pr sekk.
Coumbere (kvinne) har satset på vedsalg. Ved kjøpes også ute i landsbyer. Prisen er ca 0,30 kr pr vedski som er 80 cm lang. Den samme vedkubben kan selges i Sevare for 1,20 kr. Men her er transporten mye dyrere.  Du kan få ved for ca 240 kr på en liten lastebil, mens samme bil kan ta et antall kullsekker som til sammen koster ca 10 ganger så mye.

Demba (mann) sitt prosjekt handler om å fø opp en mager ku eller en ung kalv i to måneder og selge den til slakteren. Arbeidet med ett dyr gir faktisk så mye som 300 kr i fortjeneste. Det er nesten halve månedslønna til kokken vår. Forutsetningen for å tjene såpass bra, er at du kjøper inn et dyr som er billig, men har vekstpotensiale. Og at du har mulighet til å skaffe en god del av fôret ved å hente gress eller halm fra slettene eller fra åkrer selv.
Flere prosjekter kunne nevnes. Maryama har fått en brukt fryser og selger frossen leskedrikk. 10 damer i Bamako har fått hjelp til å komme i gang med melkesalg.

Og så har vi den riktig store slageren: Såpeproduksjon! Kanskje så mange som 15 damer er i aktivitet med å produsere og selge såpestykker gjennom det arbeidet som våre misjonærer fra Benin og Kamerun har satt i gang i Bamako, Sevare og Douentza.


 Her er såpekokerne i Bamako i full sving!