lørdag 28. april 2012

fredag 27. april 2012

Livet går videre

Nesten daglig har vi kontakt med våre venner og ansatte i Mali. De er tilbake i jobb etter en pause rundt påsketider når det var på det mest urolige i landet. De fleste av dem er optimistiske med tanke på fremtiden selv om livet ikke er helt som normalt i byene i Mopti-regionen.

Offentlige kontorer er stengt, men vårt kontor er åpent! Der går livet sin vante gang med de tre kontoransatte på plass. Og på misjonens radiostudio produseres programmer som før, ledet av en lokalt ansatt fulani. Lokale kristne fra Douentza, Konza og Sévaré lager andakter og andre lager helseundervisningsprogram som leses inn i studio for deretter å bli redigert før de spilles inn på CDer eller kassetter som sendes ut til radiostasjoner over hele landet.

Bibeloversettelseskontoret er også i funksjon. Der jobber to lokalt ansatte med oversettelse av 1. Samuelsbok. Arbeidet ledes av en engelsk misjonær som for tiden befinner seg i nabolandet.

Mali er ikke bare inne i en politisk krise, men også en humanitær krise. Flere hundre tusen mennesker er fordrevet fra hjemmene sine i nord til andre steder i landet og til nabolandene. Disse lever under svært vanskelige forhold. Videre har kornprisene skutt i været, og mange steder er det vanskelig å få tak i korn på grunn av feilslåtte avlinger sist regntid.

FN opererer med høye tall når det gjelder antall mennesker som er truet av sult i Mali og nabolandene omkring. Den store humanitære krisen er ennå ikke nådd «vårt» område, men den merkes godt i og med at det er begrenset tilgang på korn og generelt høye priser på matvarer. Vi har ikke kapasitet og apparat til et bredt hjelpearbeid, men gjennom et samarbeid med våre lokale menigheter i Sévaré og Douentza når vi ut med hjelp til i alle fall noen som trenger det.

De lokale kristne møtes ukentlig til gudstjeneste både i Sévaré og Douentza. De finner styrke, håp og trøst hos hverandre i denne ellers vanskelige og uoversiktlige tiden.  

Slike trær er i full blomst i Mali akkurat nå

Bistandsprosjektet vil sørover

Nord-Mali er okkupert. Okkupantene tilhører flere ulike grupper. Noen tilhører MNLA, en gruppe tuareger som i mange år har kjempet for å opprette en egen stat (Asawad) i Nord-Mali. Det viser seg imidlertid at i den brokede forsamlingen av okkupanter, er det islamistene som er de sterkeste militært sett. Og disse har ikke annet mål enn å påtvinge folk sharialovgiving. Det vil de gjøre der de får en anledning. Nord-Mali er ikke nok for dem, de vil videre.

På denne bakgrunn er det umulig å se for seg at bistandsprosjektet vårt skal kunne fortsette sitt arbeid i Seeno-området, et geografisk område som grenser helt opp til det okkuperte området. Seeno ligger for tiden i ingenmannsland, i likhet med byen Douentza der vårt prosjekt PDRM normalt har sitt hovedkvarter. 
NMS, vår lokale misjonsorganisasjon og den daglige ledelsen i prosjektet er alle enige om at det er urealistisk å tro at prosjektet kan fortsette som før i 2012 og 2013, altså det som gjenstår av prosjektperioden. Derfor arbeides det nå med å legge om arbeidsplanene til nye geografiske områder.

Prosjektet er allerede tungt inne i Konna kommune (mellom Sévaré og Douentza). Vi håper å kunne gjenoppta normalt arbeid her, og eventuelt øke aktiviteten. Tanken er også å prøve å få til nytt arbeid lenger sørover, på strekningen Konna – Sévaré. Dette kan være mulig siden vi allerede har et tett samarbeid med en organisasjon der (APCEF) i kampen mot omskjæring av unge jenter.
Kanskje disse barna i Saare Sooma får glede av prosjektarbeidet vårt hvis arbeidet flyttes sørover.
Vi vet at barna, og foreldrene, ønsker seg skole i landsbyen.

torsdag 19. april 2012

Debrifing og veien videre for malimisjonærer

Alle norske misjonærer med aktiv tjeneste i Mali siden nyttår har vært samlet til debrifing denne uken. For noen av oss var det debrifing for andre gang på et halvt år, men forrige gang var vi kun misjonærer fra NMS og Frikirken. Denne gangen var vi nærmere femti personer med smått og stort fra misjonsorganisasjonene Normisjon, Misjonssambandet, Frikirken og Misjonsselskapet. Alle hadde det til felles at vi var evakuert fra Mali i løpet av de siste ukene.

Det var godt å møtes, godt å dele og lytte til hverandres historier om tiden rundt statskuppet og hvordan evakueringen foregikk. Det var også godt og litt vondt å dele sorgen over det som skjer i Mali nå med tanke på alle våre venner og kollegaer som vi har forlatt der.
Det var psykolog Helen Christie fra Ressurs- og beredskapsteamet på Modum som hadde det faglige ansvaret for samlingen. Hun har lang og bred erfaring fra møter med mennesker som har opplevd dramatiske ting i livene sine, og ved hjelp av disse erfaringene og sin faglige bakgrunn for øvrig belyste hun ulike sider ved det å oppleve en krise. Det var også lagt opp til gruppesamtaler hvor vi bl.a ble utfordret til å sette ord på hvordan det var å motta beskjeden om evakuering til Norge  og hvilke mestringsstrategier vi nå benytter oss av i denne vanskelige situasjonen vi er midt oppe i.
Det ble også anledning til å snakke med våre respektive arbeidsgivere om veien videre. Det var bred enighet om at så lenge reiserådene fra Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til og opphold i Mali, er det ikke aktuelt med utreise for norske misjonærer til Mali.
Vi, Helge og Else, blir derfor i Norge denne våren. Arbeidsoppgavene våre blir først og fremst i tilknytning til misjonsarbeidet i Mali, det være seg informasjonsarbeid, prosjektoppfølging og kontakt med kollegaer og andre ansatte i Mali. Helge vil bruke mye tid på å revidere arbeidsplanene til det store bistandsprosjektet PDRM slik at man kan fortsette med noe arbeid, men ikke i de områdene som er krigssone. Det blir også en type koordinering av matvareutdeling i liten målestokk til familier som vi kjenner til og som vi vet har spesielle behov.
Fra våre kontakter i Mali får vi informasjon om at det for tiden er rolig i Sévaré-området, men at flere og flere militære er å se i gatene og at den maliske hær er i ferd med å bygge opp en stor militærbase i Konna (ca.6 mil nord for Sévaré).  

tirsdag 10. april 2012

Hva nå?

Situasjonen i Bamako og i sørlige del av Mali ser ut til å stabilisere seg. Kuppmakerne har inngått en avtale om overgang til sivilt styre, og den lovlig valgte presidenten Amadou Toumani Toure har frivillig fratrådt sitt embede noen uker før hans presidentperiode uansett vlle vært avsluttet.

Vårt Land har grei informasjon i denne artikkelen: Sanksjoner mot Mali heves

Når det gjelder misjonsarbeidet til NMS og Frikirken i Mali, er det følgende å si:

- Alle norske misjonærer er nå i Norge. Tirsdag 17. april blir det en samling i Stavanger der alle møtes for å snakke om det som har hendt og diskutere veien videre.
- Det er bestemt at alle afrikanske misjonærer også reiser tilbake til sine hjemland og blir der til situasjonen i Mali er mer avklart.

Uten misjonærer stopper naturlig nok det organiserte evangeliseringsarbeidet opp. Det er også vanskelig å se for seg hvordan det diakonale arbeidet skal kunne fortsette nå i tiden framover, særlig når det gjelder arbeidet som skjer i områdene rundt Douentza. Foreløpig må vi bare vente og se an situasjonen.

Separatistbevegelsen fra folkegruppen tuareger har som kjent vunnet en militærog seier i Nord-Mali.  Opprørerne benyttet maktvakumet etter statskuppet i hovedtsaden Bamako og inntok lett de tre største byene i nord ved hjelp av våpen fra Ghaddafis nedkjempede hær i Libya og med militær støtte fra islamister som har som mål å innføre en islamsk stat med sharia-lovgivning i området. Tuaregene har proklamert løsrivelse fra Mali for den nordligste delen, som de nå kaller Asawad.

Tuareg-opprørerne inntok Douentza i forrige uke, men har nå trukket seg tilbake herfra. De har fastsatt grensen mellom sin nye stat Asawad og Mali et sted nord for Douentza. De kontrollerer Gossi, Hombori og Bambara Maounde, mens Boni og Douentza lar de fortsatt tilhøre Mali. Douentza by er nå i et stort tomrom, hvor verken maliske myndigheter eller tuareg-opprørere kontrollerer byen.

Når det gjelder islamist-delen av okkupasjonsstyrken i nord, så har de som sagt som uttalt mål å innføre sharia i hele Mali. De er ikke opptatt av å løsrive den nordlige delen fra Mali. Så de vil, om de har militær styrke til det, fortsette å angripe sørover.

Kontoret til staben i det store bistandsprosjektet vårt ligger i Douentza. Alle våre ansatte har forlatt området og er i sikkerhet på ulike steder.

De kristne i byene Timbuktu og Gao har flyktet. Isalmist-delen av opprørerne har brent en katolsk kirke i Gao og truet med å drepe prestene og de kristne, som heldigvis rakk å flykte. Det er ikke meldt om forfølgelse av kristne i Douentza. De som tilhører vår menighet, samlet seg til gudstjeneste i påsken, og de er fortsatt i byen. De føler seg trygge slik situasjonen er nå.

Vi har jevnlig kontakt med våre ansatte og våre kristne venner i Mali. De trenger vår forbønn!

onsdag 4. april 2012

Douentza tatt

Vi sitter nå i Norge og følger med på hva som skjer i Mali. Vi har jevnlig telefonkontakt med våre maliske venner og kolleger.

Opprørerne i Nord har nå inntatt Douentza. Da de toget inn i byen, hadde alle maliske funksjonærer og militære rømt sørover. Våre misjonærer, både norske og afrikanske, har alle blitt evakuert ut av Mali, men de fleste av de kristne vi kjenner og mange av de ansatte i utviklingsprosjektet vårt befinner seg fortsatt i området. Disse er gått i dekning på ulikt vis. Alt ordinært arbeid er stoppet opp.

Også i Sevare har alt ordinært arbeid stoppet opp. Svært mange har forlatt området. Vår organisasjon har iverksatt nødvendige tiltak for å sikre verdier og beskytte ansatte.

Foreløpig har ikke opprørerne fra nord angrepet Sevare eller Mopti. Noen mener opprørerne har gitt klar melding om at Mopti ikke er et mål for dem, mens andre mener det er stor risiko for at de går videre sørover og angriper Mopti og Sevare. Dette har sammenheng med at opprørshæren i nord består av to grupperinger. For det første handler det om tuareger som i årtier har kjempet for frigjøring. For det andre dreier det seg om islamister som benytter anledningen til å forsøke å innføre en islamistisk stat med sharialovgivning.

Det er verdt å merke seg at selv tuareg-grupperingen i utgangspunktet har liten støtte i befolkningen. Man tror gjerne at områdene ved Gao og Timbuktu er "tuareg-land", men i virkeligheten utgjør tuaregene bare 15 % av befolkningen i dette området. Største folkegruppen er Songhay, og denne folkegruppen har historisk hatt politisk makt i området, ikke minst på 1400- og 1500-tallet med den velorganiserte Songhay-staten.

Enda mindre folkelig støtte har den andre grupperingen i det militære angrepet, nemlig islamistene. Disse er arabisk-dominerte og ønsker å innføre sharialovgivning i området. Denne gruppen, som har nær forbindelse med AlQuaida, er nok i større grad enn tuaregne interessert i å fortsette en militær offensiv sørover.

Utryggheten for våre venner kommer idag fra to ulike kanter. For det første er det opprørerne fra nord som regelrett angriper kirker og kristne. De har ødelagt en katolsk kirke og lokalene til den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas i Gao. De truet med å drepe de katolske prestene, men disse klarte heldigvis å rømme før de islamistiske angriperne inntok byen. Fra bekjente i Timbuktu har vi fått vite at de kristne er blitt truet på livet, og ca 200 som tilhører en baptistmenighet der, har flyktet sørover.

Den andre faren skyldes statskuppet i hovedstaden. Malis naboland har iverksatt en penge- og vareblokkade for å presse kuppmakerne til å gjeninnsette landets lovlig valgte predisdent og nasjonalforsamling.

Vi oppfordrer alle til å be for Mali og spesielt for våre kristne venner og våre ansatte!