torsdag 28. november 2013

Planlagt advent og jul i Norge

Vi er i vårt femte år her i Mali og noe vi har erfart i løpet av disse årene, er at det ofte ikke blir slik som vi har planlagt.

For litt over to år siden levde vi trygt og godt i Sévaré. Helge var i gang med planer om videre studier i fulanispråket i tillegg til oppfølging av det diakonale arbeidet. Else hadde hatt besøk først fra en journalist fra Norge og så to ansatte fra økonomiavdelingen i NMS. Vi hadde akkurat vært på en spennende rekonvaleseringstur til et feriested med tanke på en Ravianlatur som var under planlegging og vi ventet besøk fra familien til jul. På det tidspunktet var det 8 misjonærer og 2 ettåringer fra NMS i tillegg til 6 barn her i Mali som Else hadde et spesielt ansvar for å følge opp.
Så begynte ting å skje, kidnapping av vestlige ikke langt fra vårt område, evakuering av oss norske til hovedstaden og videre derfra til Norge på juleferie. Vi var kun tre som vendte tilbake, Frode, Helge og Else, og det er fortsatt bare vi fra NMS som er i Mali. Utover våren 2012 eskalerte urolighetene i nord og i sør kom det til et statskupp 22. mars. Ny evakuering til Norge! –også våre afrikanske kollegaer ble da evakuert til sine respektive hjemland grunnet okkupasjon av nordområdet.
Høsten 2012 var vi tre fra NMS pluss to fra Frikirken og noen av de afrikanske misjonærene tilbake i Mali. Høsten var spendt og vår lokale sikkerhetskomité fulgte situasjonen tett. Julen forløp rolig med julaften feiret på norsk vis og 1. juledag på malisk vis. Videre opplevde vi en flott fulanileir i romjulen. Alt gikk etter planen på det tidspunktet, men så skjedde det endringer igjen. Okkupantene var på full fart sørover mot byene Sévaré og Mopti. De hadde som mål å gjennomføre den andre fredagsbønnen i januar i den store moskeen i Mopti. Hvis det målet hadde blitt nådd, stod hele resten av landet i fare for å bli okkupert. NMS bestemte da ny evakuering for oss tre. Også denne gang til Norge, men heller ikke denne hjemreisen skjedde etter planen!
Helge har likevel stort sett kunnet fortsette oppfølgingen av det diakonale arbeidet i løpet av disse to årene enten vi har vært i Oslo eller i Bamako, men for Else har det vært store endringer. Det ble ikke noe av den planlagte Ravinalturen eller besøk fra NMS-ledelsen i 2012, det har ikke vært mange misjonærer og norsk skole å følge opp og de nyrekrutterte misjonærene kom ikke til Mali. Isteden har det blitt lengre opphold i Norge med reising i foreninger og menigheter med informasjon om arbeidet i Mali. Og det er i forbindelse med Elses Norgesarbeid at vi nå setter oss på flyet som bærer oss nordover. Det er etter planen! Bonusen av at ting ikke gikk etter planen her i Mali, er nå at vi får huset vårt i Oslo fullt av barn, svigerbarn og barnebarn i julen! Vi gleder oss!
Og det blir derfor en lang planlagt pause her på bloggen vår!
Vel møtt igjen mot slutten av januar 2014!

Vi ønsker dere som følger oss på bloggen, en innholdsrik og god adventstid,
deretter en velsignet julehøgtid
og alle gode ønsker for det nye året!
 

mandag 25. november 2013

Juleforberedelse i Mali

Våre kollegaer fra Frikirken Anne- Lise og Torstein Baltzersen har gitt oss lov til å publisere følgende artikkel/brev/hilsen som de har skrevet:

Hvordan forbereder dere julen i Mali?

Spørsmålet kom fra en av Frikirkens menigheter en gang i høst.
Vi svarer så gjerne og deler nå også dette med alle våre venner og kontaktmenigheter.

Fest i Abrahams spor

”Har du fått svar om teltet er ledig?”, spør Anne-Lise.
 ” Utleieren kommer tilbake fra rismarkene i morgen. Da skal jeg spørre han”, svarer Aysatu, vår vertinne i landsbyen Alaboka utenfor Bamako.
Det er ikke meningen at julefesten skal feires bak lukkede teltvegger. Aysatu skal bestille et stort,veggløst telt med full utlufting og åpent innsyn. På mattene er plassen nesten ubegrenset.
Guds løfter om velsignelse gjaldt ikke bare nomadefamilien til Abraham, men også fulanifolket som slår opp telt og feirer oppfyllelsen av løftene.

 Rydd marka for Herren!

”En vi kjenner har sagt at han kan rydde vekk stein og stubber for 60 kroner”, fortsetter Aysatu. Kjekt å ikke måtte sitte festkledd i telt blant torner og kratt.

Ca. 25 barn og voksne har hørt bibelfortellinger fra Det gamle testamentet og deltatt i samtaler, sang, skriving og tegning hver uke i høst. Undervisningen med fokus på sannhetene om Gud og mennesket, ser vi på som vegrydding for Evangeliet. Våre venner lever som de aller fleste her i den muslimske tradisjon. Nå inviterer de til julefeiring på markene sine.

Kasseroller på 20 liter og sleiv på over en meter!

Våre kolleger fra Benin og Kamerun har spurt kvinnene i Alaboka hva de trenger av ekstra utstyr til den matlagingen som de selv skal stå for. Bestillingen er grei.

Både sleiva og kasserollene står lagret hos oss klare til neste fest. De har imidlertid aldri vært med på tur utenfor Bamako. Dette blir en helt ny form for julefest sammen med fulaniene i Bamako og omegn.

Programposter er underveis

Barnegruppa skal få utdelt sine arbeidsbøker og foreldrene skal få høre hva barna har lært. Linken til juleevangeliet skal gå gjennom gjeterne på marka. De kjente også til profetfortellingene og løftet til Abraham.  Familien Baltzersen skal spandere et av sine lange stjerneskudd når halvparten av barna skal være forskremte hyrder og resten englestemmer som forkynner ”Fred på jord!”

Hvem vil være med på den aller beste forberedelsen?

Vi vet at dette er bønn. Be for både teltet, marka, mat og kasseroller.
Be om at Den Hellige Ånd rydder vei gjennom Guds Ord og sitt nærvær.
Be om at Jesus Kristus blir åpenbart for folket!

Anne-Lise underviser barna i Alaboka

Kanskje det er i denne gården julefeiringen skal foregå?

tirsdag 12. november 2013

Søndagstur

Vi bor og jobber i en spennende og kulturrik sammenheng her i Mali. Felleskapet vi er en del av består av misjonærer fra fire forskjellige land. Tradisjonene fra våre hjemland er svært forskjellige. En tradisjon som er veldig norsk, er søndagsturen. Da går vi på tur, store og små, gamle og unge. Så da Anne-Lise og Helge fikk ansvar for "une journee creative" eller på norsk - en kreativ søndag, ble det ut på tur!

Ca en time å kjøre sør for Bamako ligger landsbyen Siby. Der var det avtalt møte med en lokal guide som tok oss med til et spesielt fjellområde i nærheten. Det spesielle med området er fjellformasjonene som ofte benyttes av fjellklatrere og det er noen huler der som benyttes av lokalbefolkningen i forbindelse med rituelle handlinger.

For vår del ble det noen timer herlig avkobling med gudstjenestefelleskap, guidet tur i området for de som ønsket det eller bare avslapping og drøs i skyggen og ikke å glemme medbragt piquenique som bestod av flere retter, kylling- og rissalat og pizza (soloppvarmet), vannmelon og banan, kaker og snop. Alt sammen smakte nydelig!

Søndagsturen ble meget vellykket og flere av våre afrikanske kollegaer konkluderte med at dette må gjentas! Det er noe med å være sammen på en uformell måte og i et annet miljø enn bare i møter eller på evangeliseringsturer!

Lang, lang rekke!

Ut på tur, aldri sur!
Basen vår var på matter under et skyggefullt tre

Guiden Seydou (i gul skjorte) forteller om rituelle handlinger som foregår her den dag i dag.

Guitarspill og sang fulgte oss på rundturen med guiden...
 

søndag 27. oktober 2013

Bestefarsøndag

Else er fortsatt i Norge, og akkurat denne helgen har hun vært sammen med barn og barnebarn og hatt skikkelig bestemor-søndag antagelig. Da er det kjekt å kunne fortelle at min søndag også har vært en slags bestefar-søndag. (Det er altså Helge som skriver ... )

Jeg har nemlig promenert meg i Bamakos nyåpnede zoologiske hage sammen med en sjarmerende frøken med afro-fletter i dag. Det er synd ordet neger gir så dårlige assosiasjoner, for turboneger hadde vært et utrolig bra ord for å beskrive min lille treårige venn. Hun og storebroren på fem og foreldrene hennes utgjør familien Gashahun, som nylig er kommet til Mali fra Etiopia for å jobbe som misjonærer i vår lokale organisasjon.

De bor et stykke utenfor Bamako, men i dag hadde de bydag. Først var vi sammen på en franskspråklig gudstjeneste med barneopplegg under prekenen. Så spiste de hos meg før vi dro sammen til Zoo. En flott dag for store og små, tror jeg.

 
 


torsdag 17. oktober 2013

Hårklipp kr 3,50

George bor i bydelen Yirimadjo helt i utkanten av Bamako. Hit kom han i 2011 etter å ha bodd mange år i Douentza. George er gift med en fulanikvinne fra Nord-Mali, men selv er han fra Ghana. Han og kona var lenge én av de drivende kreftene, ikke minst på sangens og musikkens område, i den fulanispråklige menigheten i Douentza.

I vår ble George alvorlig syk. Det holdt nesten på å gå riktig galt, men han klarte seg. Familien brukte imidlertid alt de hadde av penger på å få George frisk igjen. George er frisør, men da han kom seg etter sykdommen, hadde han ikke lenger utstyr til å utøve yrket sitt.
 
Misjonær Suzanne Ngayap hjalp da George å sette opp et budsjett for hva han trengte for å få på plass en enkel frisørsalong med utstyr. George skaffet bølgeblikkplater og materialer og fikk snekret et skur. Speil, plaststol og elektrisk barbermaskin ble innkjøpt, og vips, så var frisørsalongen på plass.
 
Det hele kostet i underkant av 1000 kroner. Det meste av summen fikk George i ren investeringsstøtte fra NMS sin lokale misjonsorganisasjon, siden han var i en spesielt vanskelig situasjon. Men vanligvis når Suzanne Ngayap planlegger små prosjekter med dem som vil starte næringsvirksomhet, ligger egenandelen på 20 – 30 %. Hittil i år har 12 personer fått investeringsstøtte gjennom det allsidige prosjektet vårt som kort og godt kalles "Diakonale tiltak".
 
Og hva det koster for en klipp hos George? 300 fcfa takk! (Ca kr 3,50). Med 10-15 kunder om dagen blir det en grei dagslønn etter at strøm og andre utgifter er betalt.

Frisørsalongen "Ras coiffure" i Yirimadjo.

Lærer og elev

Vi har fått to nye misjonærer i fellesskapet, Assou og Gashou fra Etiopia. De bor for tiden i Senou like utenfor Bamako. Der skal de lære fulani dette året.

Språklæreren deres er en ekte fulani, oppvokst med å gjete kveg. Skolegang har han mindre av, faktisk ikke i det hele tatt, men mye har han lært seg på egen hånd: Han leser og skriver fulani svært godt (her har han fått opplæring gjennom vår organisasjon), han har lært seg å lese og snakke fransk, og han er jevnt over godt orientert. Nå vil han ta grunnskoleeksamen (grunnskolen er 9-årig her) som voksen, og han tar derfor voksenopplæring om kvelden (betalt av vår organisasjon).

Så her blandes rollene: Lærer om formiddagen, elev om kvelden. At det er en vinn-vinn situasjon, er det ingen tvil om.


Lærer, elev og lærer i Senou


Gashou og Assou og de to barna foran huset deres i Senou.

Ouelessebougou

Det får holde med ett ord i overskriften. Dette ene ordet, Ouelessebougou, tar det man måtte ha av oppmerksomhet.

Og nå kommer nyheten: Jeg (det er Helge som skriver, - Else er på NMS-møter i Stavanger) har vært i Ouelessebougou! For det er her Antoine og Martine og de tre barna deres bor. De er misjonærer på vent, for de hører egentlig til et annet sted lenger nord, der de var misjonærer før krisa kom.

Vi var 5 som dro til Ouelessebougou, en time og et kvarters kjøring sør-østover fra Bamako. Først og fremst var det misjonsleder Etienne fra Kamerun som ville se til de utsendte misjonærene fra Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun. Og så var det tre kolleger og meg som var nysgjerrige på hvordan det var å være misjonær i Ouelessebougou. (Begynner dere å få drag på uttalen nå? Ou=norsk o, "oelesebogo". Bougou betyr for øvrig hus eller hjem på bamabara).

Martine og Antoine er evangelsitmisjonærer. Vårt radiostudio i Sevare har i mange år produsert kristne radioprogrammer på språket fulani, og disse er blitt sendt fra mange steder i Mali, deriblant fra en kristen radiostasjon som drives av en menighet i Ouelessebougou. Denne kirken har røtter i en amerikansk misjonsorganisasjon. De bruker språket bambara, mens Antoine og Martine snakker fulani og kan altså komme i kontakt med folkegruppen fulani som driver med kveg over hele Mali, også i områdene ved Ouelessebougou. Alt skjer i samarbeid med den eksisterende menigheten i Ouelessebougou.

Dessverre viser det seg at mange av fulaniene i områdene ved Ouelessebougou (nå går det greit, hva?) ikke lenger snakker fulani, de har glemt sitt eget språk fordi alle andre i området bruker bambara. Men noen snakker altså fulani, og av disse er det noen som Antoine og Martine har kontakt med. En får kristen opplæring for tiden.

Antoine og Martine og barna bor i et hus med langt enklere standard enn det som har vært vanlig i vår organisasjon tidligere. Men de så ut til å takle det godt. De har strøm fra solcellepanel, noe som ikke er nok til å kjøle ned huset med vifter (bølgeblikktak uten "plafond" under ER varmt!). Men en liten parabolantenne får de driftet, slik at barna kan se TV både fra Mali og fra hjemlandet Kamerun.

Antoine, misjonær fra Kamerun, henter vann i brønnen foran huset deres i Ouelessebougou.
Den kristne radiostasjonen i Ouelessebougo ligger ved siden av kirken, presteboligen og den kristne grunnskolen
som kirken driver.


Kirkebygget i bakgrunnen. I forgrunnen en slags ovn hvor prestefruen varmer opp karite-nøtter for å utvinne en
olje som kan brukes til det meste, fra matlaging til såpeproduksjon.

tirsdag 1. oktober 2013

Lederutvikling og sterke fellesskap

Det er tid for halvårsrapportering her i Mali. Tatt i betraktning de urolige tider i Mali 1. halvår i år og begrenset tilstedeværelse av misjonærer, kan vi ikke annet enn være imponert over det som faktisk har funnet sted i regi av vår lokale samarbeidsorganisasjon og som det i detalj er rapportert om til kommende ukes styremøte.

Det er sør-sør misjonær Samuel Gouda som har ansvar for lederutvikling og undervisning i vår sammenheng. I slutten av mai samlet han noen av lederne til undervisning og inspirasjon. Fra hans rapport har vi sakset følgende (oversatt fra fransk):

- Det ble undervist om «tilfredshet og takknemlighet». Dessuten ble enkelte tema innen homiletikk repetert, tema som det har vært undervist i tidligere. Det gikk på hva som er formålet til en preken, virkemidler som forkynneren kan bruke og hvordan en preken utføres. Deltakerne jobbet også under veiledning to og to med prekentekstene som var satt opp for den kommende søndag.

Siste delen av samlingen ble brukt til samtale med den enkelte leder. Samuel Gouda avslutter sin rapport på følgende måte: - Vi priser Gud for disse dagene med undervisning, deling og fellesskap. Alle deltagerne var enige om at slike samlinger er verdifulle og bør gjentas!

Samuel skriver også i sin rapport om kvinnestevnet som ble avholdt i mai i byen Segou som ligger ca 250 km nord for Bamako. Der underviste han kvinnene om kristen barneoppdragelse og om Maria, Jesu mor. Deltakerne på kvinnestevnet satte stor pris på denne undervisningen og hadde mange spørsmål og kommentarer, men de var alle enige om at den samme undervisningen måtte også mennene deres få. Endringer i hjemmet kan ikke skje uten at mannen er med på det!
 
- Det var et godt og vennligsinnet felleskap på kvinnestevnet og en verdifull utveksling og deling av levd liv, skriver Samuel Gouda. - Dessuten kom mange til samtale og forbønn.

Det var bare disse to samlingene som ble arrangert i vår for de kristne fulaniene i vår sammenheng. Det var således ikke mye som ble gjort innen det menighetsbyggende arbeidet, men det lille som ble gjort, hadde utrolig stor verdi for dem som deltok! Dette er viktig å holde frem i en tid som den Mali har vært inne i det siste året.

Dorcas og Samuel Gouda er selv fulani fra Benin og er misjonærer i Mali blant fulaniene på 13. året!

lørdag 28. september 2013

Malimisjonærene samlet igjen

Denne uken har misjonærene fra NMS og partnerkirkene vært samlet til misjonærmøte i Bamako, Mali. "Misjonærfamilien" fra Etiopia, Benin, Kamerun og Norge utgjør nå i alt 23 medlemmer hvorav 14 voksne og 9 barn.

mandag 23. september 2013

Kampen mot omskjæring av jenter

Siden 2006 har vår lokale organisasjon, som har hovedtyngden av arbeidet i Mopti-regionen, engasjert seg i arbeidet med å få avsluttet tradisjonen med å omskjære unge jenter. Et slikt inngrep, som på norsk betegnes med begrepet kjønnslemlestelse, er i strid med menneskerettene og har store negative konsekvenser for jenta. I verste fall er skadevirkningene så store at jenta dør av blødninger.  Det er svært vanlig at jenter som er blitt omskåret, får store problemer i forbindelse med fødsel. Når komplikasjoner oppstår, settes både barnets og morens liv i fare. Et tragisk utfall av komplikasjoner som følge av omskjæringen kan være at barnet dør og morens underliv ødelegges (fistula).


Vårt arbeid har vært organisert på denne måten:
1. Samarbeid med organisasjonen APECF i Fatoma, en stor landsby 10 km nord for Sevare. APECF driver et arbeid i kommunene Fatoma, Bassiro og Kounari. Vår organisasjon har dekket utgifter i forbindelse med samlinger og opplæringsaktiviteter i perioden 2006 til 2012. Vi har ikke betalt ut lønn. Alt arbeid er gjort på frivillig basis av organisasjonen APECF.  
 
2. Fra og med 2009 ble kampen mot omskjæring av jenter tatt inn som én av to hoveddeler i vårt store NORAD-støttede prosjekt (NMS giverprosjekt «Landsbyutvikling», lokalt navn «PDRM»). Arbeidet ble planlagt konsentrert til Konna kommune, ca 60 km nord for Sevare (det vil si 50 km nord for Fatoma).
 
3. I juni 2012 ble vårt store NORAD-støttede prosjekt omgjort og kampen mot omskjæring av jenter ble eneste aktivitet. Beiteforvaltningsdelen i Seeno-området nord for Douentza måtte legges ned på grunn av islamistenes okkupasjon. Arbeidsområdet for opplysningsarbeidet mot omskjæring av jenter ble utvidet til å omfatte 3 kommuner sør for Konna, bl.a Kounari og Fatoma (se oval markering på kartet nedenfor), to kommuner som APECF allerede hadde et arbeid på gang i. Utvalget av landsbyer i disse kommunene ble gjort i samarbeid med APECF slik at man unngikk å starte opp i områder som allerede var kommet langt i å få slutt på omskjærings-praksisen.
 
 
4. I 2012 ga vi støtte til byggingen av APECFs aktivitetssenter i Fatoma. Senteret ble innviet i november 2012. Selve byggingen ble finansiert av Frikirken i Norge (en stor enkelt-gave!), mens en videregående skole i Mosjøen har blant annet samlet inn penger til å utstyre huset med elektrisitet (solcellepanel) og møbler. En av 4 hovedaktiviteter ved huset dreier seg om å videreføre opplysningsarbeidet for å få avviklet tradisjonen med omskjæring av jenter. Ideen med huset er at det skal gi inntekter (bl.a skal det drives opplæring i håndverk-arbeid, med salgsinntekter til huset) slik at informasjonsarbeidet knyttet til mor/barn helse (heri inkludert skadevirkningene ved omskjæring av jenter) skal være selvfinansierende.
Aktivitetssenteret i Fatoma
Undervisnings-salen i aktivitetssenteret. Bildet er tatt under innvielsen av senteret.
5. Det NORAD-støttede prosjektet PDRM (NMS giverprosjekt «Landsbyutvikling») har i år søkt om å få forlenge prosjektperioden med to år, altså for årene 2014 og 2015 også. Med den rammeavtalen NMS nå har med Digni, som forvalter misjonsorganisasjonenes samarbeid med NORAD, så vet vi at den forlengelsen er «i boks».

Denne utviklingen i arbeidet, som dels er villet, dels oppstått som en konsekvens av den nå avsluttede okkupasjonen av Nord-Mali, medfører at kampen mot omskjæring fases ut av det som heter «Diakonale tiltak» (NMS giverprosjekt 622 487). Det er ikke lenger behov for å støtte organisasjonen APECF, dels fordi de er på vei inn i selvfinansiering av sitt arbeid, dels fordi vårt store NORAD-støttede prosjekt PDRM arbeider i samme område i godt samarbeid med APECF.
Fra og med 2014 vil kampen mot omskjæring av jenter ha minimale utgifter innenfor rammen av det vi kaller «Diakonale tiltak». Noe aktivitet vil det dog være, bl.a ønsker vi å være en bidragsyter når det statlige organet for familie- og kvinnerelatert arbeid kommer og ber om bidrag til å gjennomføre aktiviteter eller store møter. Men vår finansielle støtte til APECF innenfor rammen av «Diakonale tiltak» tar slutt, - etter 7 års samarbeid. Alt samarbeid med APECF skjer heretter gjennom det NORAD-støttede prosjektet PDRM (NMS giverprosjekt Landsbyutvikling).

fredag 20. september 2013

Diakonale tiltak

Vår lokale organisasjon har ett stort diakonalt prosjekt med NORAD-finansiering (PDRM/Landsbyutvikling). Og så har vi mange små prosjekter samlet under etiketten «Diakonale tiltak i Mali» (NMS giverprosjektnummer 622 487). Disse prosjektene er helfinansiert av NMS og Frikirken i Norge, og det er dem vi skriver om her.

Til tross for at vår organisasjon i enkelte perioder i år har vært helt uten misjonærer og i andre perioder nesten uten misjonærer, så er det blitt gjennomført mange diakonale tiltak likevel. 12 personer har fått hjelp til å starte inntektsbringende aktiviteter. En har åpnet «frisørsalong» (et bittelite skur med bølgeblikktak), to har startet frokostrestaurant i veikanten, to har startet «business» med geitekje og lam og resten har startet salg av diverse varer. Alt dette har vår misjonærkollega fra Kamerun, Suzanne Ngayap, fulgt opp. Hun og mannen Moïse har vært i Mali det meste av dette året.

Vår lokale administrasjon har utbetalt stipend til 3 utvalgte studenter, og en lokalt ansatt lærer har gitt ekstraundervisning til barn i menigheten i Sevare gjennom hele året. Undervisningen i malisk skole er svært dårlig, og når foreldrene selv ikke kan lese, er det ikke så lett, så disse barna har hatt god nytte av ekstraundervisning.
Hawa (i midten) viser bordet hvor hun presenterer en frokostmeny hver morgen
(- fotografen var ikke til stede da bildet burde blitt tatt ...)
I Fatoma har den lokale organisasjonen APCEF nå tatt i bruk det nye aktivitetssenteret som er finansiert av Frikirken i Norge. 270 kvinner er inne i et helseprogram hvor de innbetaler til en felleskasse ca 5 kr hver måned og er da sikret gratis medisinsk oppfølging under svangerskap, fødsel og spedbarnskontroll. Vi har finansiert start-utgifter som produksjon av helsekort og en viss opplæring, mens selve oppfølgingsprogrammet er selvfinansierende med 270 betalende medlemmer i en slags forsikringsordning.

En annen organisasjon som vi samarbeider med og bidrar økonomisk til, har et senter for fistula-rammede kvinner. De har store utgifter for tiden fordi Mopti-regionen har fått nytt sentralsykehus, og deres senter må flytte for å være i nærheten av sykehuset der kvinnene blir operert. Etter operasjonen får de opptrening som setter dem i stand til å bli reintegrert i samfunnet.
Fistulasenteret flytter fra Mopti til Sevare. Hyttene på det nye senteret bygges med brent murstein i "iglo-form", en byggemåte som både bevarer naturressursene, skaper arbeid for kvinner og gir hytter som er svalende i varmen.
For tiden er det ingen misjonærer i Sevare. Men menigheten der har et lite diakonalt arbeid som vi støtter. Når de samler inn og gir til noen som er syke eller på andre måter trenger hjelp, så dobler eller firedobler vi beløpet. Menigheten samarbeider også med andre evangeliske kirker i Sevare om et diakonalt arbeid i fengselet. Misjonens bidrag blir å gi økonomisk støtte når det er spesielle behov.
Mat bæres inn i fengselet i store bøtter når de tre kirkene (økumenisk samarbeid!) i Sevare inviterer
fangene på julemiddag hvert år.
(Nå er for øvrig fengslet flyttet fra trange lokaler i Mopti til noe stort og nytt som vi bare har sett på avstand i Sevare.)
Og ennå er det mer. Misjonærenes diakoni-komité samles i neste uke, og da vil vi blant annet vurdere støtte til en organisasjon i Mopti som arbeider blant gatebarn. Et par av våre lokalt ansatte i det store Norad-støttede prosjektet vårt har besøkt organisasjonen og går god for at arbeidet holder kvalitet og at de trenger penger til driften.

torsdag 19. september 2013

Landsbyutvikling

En liten tilstandsrapport fra vårt store NORAD-støttede diakoni- og bistandsprosjekt i Mali. Vi snakker om prosjektnummer 622 486 i NMS sitt system av giverprosjekter.

Generelt: Fra juni 2012 har alt arbeid i prosjektet, som lokalt kalles PDRM, vært rettet inn mot det som i utgangspunktet (prosjektstart 2009) kun var ett av to hovedmål. På grunn av islamistenes okkupasjon av arbeidsområdet vårt er beiteforvaltningsdelen i prosjektet lagt ned. All fokus er nå på kampen mot omskjæring av kvinner. Som følge av økt bemanning og økte ressurser er det geografiske området utvidet. Og fordi vi gikk inn i nye områder i 2012 og 2013, utvides prosjektperioden med to år. Etter opprinnelig plan skulle prosjektet avsluttes i 2013, men nå forsetter vi ut 2015.

Hva er gjort i 1. halvår 2013? Her er en oversikt i stikkordsform:

Våre 12 feltarbeidere har gjennomført 186 informasjonsmøter med til sammen 2426 deltakere. De har utført 155 husbesøk. I tillegg har prosjekt-kontaktpersonene i hver landsby gjennomført 345 samlinger med til sammen 2953 deltakere. Det er både menn og damer på møtene, men mest damer.

I tre av de fire kommunene hvor prosjektet jobber, er det gjennomført diskusjonsmøte hvor alle som betyr noe i samfunnet, var til stede. Temaet var forholdet mellom islam og omskjæring av jenter. På hvert møte deltok en høyt utdannet imam fra Mopti. Han begrunnet hvorfor omskjæring av jenter ikke er en religiøs plikt, det er kun en tradisjon. Pga de negative konsekvensene bør omskjæring av jenter stoppe, sa imamen.

Arbeidet er organisert med komiteer på kommune- (4) og landsbynivå (36). 192 komitémedlemmer har fått opplæring. I tillegg har 99 ledere (landsbysjefer og imamer) og 10 lærere fått særskilt opplæring om kvinners rettigheter og skadevirkningene ved omskjæring av jenter.

I tillegg har lokalradioen i Konna sendt 100 halvtimes programmer om temaet omskjæring av jenter.

Når det gjelder det som kalles ledsagende aktiviteter, kan vi rapportere følgende fra 1. halvår 2013:

48 landsby-fødselshjelpere har fått oppfølging av fagpersonell. 164 kvinner og menn har gjennomført leseopplæringskurs. 514 kvinner har fått støtte til oppstart av inntektsbringende aktivitet.

Feltarbeiderne har fulgt opp kornbanken i 27 landsbyer. Og 1183 ved-besparende minikomfyrer er solgt til 50% subsidiert pris. Opplæring i bruken av komfyrene er naturligvis gitt. Dette medfører en betydelig reduksjon av veduttak i området (avskoging er et problem).

Religiøse ledere og landsbysjefer diskuterer omskjæring av jenter i Kounari kommune.
Kurs i drift av kornbank i landsbyen Gninagou

Overlevering av støtte til inntektsbringende aktiviteter i landsbyen Manaco


 

søndag 15. september 2013

Telekiosk

Alle har mobiltelefon, også i Mali. Vår vaktmann på dagtid trengte en ny, den gamle hang omtrent ikke sammen. Og en vaktmann uten telefon er en dårlig vaktmann.

Dermed ble det en tur til telekiosken i nabolaget. Et lite skur, men med bra utvalg. Kinesiske modeller fra kr 100,-. Telefoner av litt bedre kvalitet til rundt 300 kroner.

Vaktmannen fikk et beløp å handle for, med tilbud om å legge til penger selv for å få en finere telefon. Det tilbudet tok han gjerne imot. Han var villig til å bruke 1/5 månedslønn (150 kr!) på å få den telefonen han gjerne ville ha!


Telekiosken til venstre i bildet.
Helge og vår vaktmann ser på ulike modeller av mobiltelefoner, fra kr 100 og oppover.

torsdag 12. september 2013

Gjensynsglede

Stor har gjensynsgleden vært hos folk når vi denne uken har besøkt Sevare. Alle, absolutt alle, både liten og stor, har strålt og flere har jublet når de har sett oss. Det er litt vanskelig å ta i mot all denne gleden, men vi prøver å forstå. De har i flere måneder gått i uvisse og uro over utviklingen i landet, fortvilelse over turistene som uteble, så alle utviklingsprosjektene som en etter en stoppet opp og de ansatte reiste, og deretter misjonærene.

Men nå er ny president på plass med ny statsminister og regjering, prosjektorganisasjoner strømmer på og misjonærene er tilbake igjen! Alt dette oppfatter malierne som klare tegn på at det igjen er håp for landet! Det er derfor kanskje ikke så rart at de lyser opp når de ser oss?

Vi har i hvert fall hatt noen flotte dager tilbake i Sevare. Det var veldig hyggelig å treffe igjen kjentfolk, og det har vært sterkt å høre deres historier om dagene i januar med kamper nær byen, om den lammende frykten og deretter lettelsen når franske soldater kom og var med på å drive opprørerne tilbake og nordover til ørkenen. Folk hadde et stort behov for å fortelle sine historier, og vi opplevde det som meningsfylt og viktig bare å sitte ned og lytte.


Det er årstiden for vannmelon nå!


Kvinner på vei hjem fra markedet i Sevare


torsdag 5. september 2013

Ny president

Ibrahim Boubacar Keïta ble onsdag 4. september innsatt som ny president i Mali. Han vant presidentvalget 11. august med solid margin, 77,62 % av stemmene.

Alle på kontoret her hos oss i Bamako benket seg foran TV’en onsdag for å følge høytidelighetene direkte. Det var ledelsen for malisk høyesterett som ledet seremonien hvor presidenten avla ed og holdt tale.
Vi merket oss gode ord om at hovedoppgaven nå var å gjenopprette statens autoritet: Ingen står over loven, ingen som begår lovbrudd skal fritas straff, korrupsjonen skal stoppes og skattebetalernes penger skal ikke misbrukes.

Vi registrerer en generell optimisme og en vilje til å stå samlet. Presidentens motkandidat ved valget var raskt ute med gratulasjoner til den vinnende part da resultatet ble klart, og han var til stede blant æresgjestene under innsettelsesseremonien. Også lederen av statskuppet i fjor har offentlig gjort det klart at han, som nylig ble forfremmet til general i hæren, tar ordre fra den nye presidenten.

Pensjonist

Kokken vår gjennom fire år, i Sevare så vel som i Bamako, er nå pensjonist. De siste innbetalingene til den maliske trygdekassen ble gjort i januar, og etter noen måneder kunne pensjonert kokk og hushjelp Guindo begynne å hente sin månedlige utbetaling på trygdekontoret.

Det er gledelig å se at systemet faktisk fungerer. Vi hadde vel ærlig talt ikke helt trodd det skulle gå så greit ….  La oss ta det som et tegn på at «nu går alt så meget bedre» i Mali.
 
Guindo viser fram pensjonist-kortet og kalenderen
som angir datoene for når han kan hente pensjonen sin.
 

lørdag 31. august 2013

Back to Bamako

Overalt hvor turister ferdes, selges T-skjorter med slogans. Her vi bor er «Back to Bamako» en av variantene som kan sees i salgsbodene. Det er fine T-skjorter, men vi trenger ikke en slik, for nå er vi her, tilbake i Bamako. Og det føles godt.

Huset stod slik vi forlot det. Bildene som ble raskt pakket ned i skuffer og skap da vi ble evakuert i januar, er nå tilbake på veggene. Definisjonen av «hjemme» hos oss er det stedet hvor bilder av familien henger på veggen. Så nå er vi hjemme, i Bamako. 

Vi har møtt misjonærkolleger og andre ansatte, men har fortsatt en runde som gjenstår for å hilse på kjente. Det er alltid en svært hyggelig sak. Denne gangen gleder vi oss også over å slippe å bruke krefter på å sette i stand hus og kontor. Den slags aktiviteter hadde vi mer enn nok av forrige gang vi kom tilbake etter evakuering til Norge.
 
Det meste av tiden vi har bodd i Bamako tidligere, har det vært tørketid. Nå er det regntid, og det til gangs. På vår første dag her regnet det så mye at vi nesten ikke kom oss hjem fra kontoret. Når det bøtter ned, venter man gjerne til det gir seg før man våger seg ut, selv om det bare er noen få meter til bilen. Og kjøre bil i styrtregn er heller ikke å anbefale, sikten er nokså nær null.

Da regnet endelig stilnet litt av og vi tok på hjemvei, var den ene siden av firefeltsveien vi vanligvis kjører, en eneste stor elv. På parkeringsplassen foran supermarkedet som vi bruker til innkjøp av yoghurt og ost og den salgs, stod vannet høyt opp på de parkerte bilene. Så våre planlagte innkjøp ble raskt utsatt.
 
Vi kom oss hjem til et i hovedsak tørt hus. Kun lekkasje på det ene soverommet, og fra taket over terrassen. Vårt hus har som de fleste andre «finere» hus her, flatt tak av betong. Hvis det regner mye, er det nesten uunngåelig at vann trenger inn i sementen, og noen ganger altså helt gjennom.

Men våre problemer med regnet er for ingen ting å regne sammenlignet med dem som bor i hus av leire. Avisene her meldte om 34 døde på grunn av regnværet denne dagen. De fleste av disse døde fordi huset de oppholdt seg i, raste sammen. Leiren har den egenskap at når den har nådd et visst nivå av oppbløtthet, så mister den plutselig bæreevnen. På sekunder blir en vegg til flytende masse, og taket faller rett ned.

Vi har sagt det før, Mali er et land med små marginer. Og når livet er på den måten, lærer man å sette pris på det å være på den rette siden av marginene.

 
Gate i nabolaget vårt
 

fredag 23. august 2013

Ny start i Mali

Mali har fått ny president. Han heter Ibrahim Boubacar Keïta, er 67 år og kalles til vanlig bare IBK. På nittitallet var han statsminister under Malis første demokratisk valgte president. I 2007 stilte han også som kandidat ved presidentvalget, men måtte se seg slått av Amadou Toumani Touré, ATT, som ble avsatt som president ved statskuppet 22. mars i fjor.

Presidentvalget har foregått uten opptøyer av noe slag, og valgobservatørene fra EU har bare godord å si om gjennomføringen. Dette lover godt for tiden framover, for Mali står foran store utfordringer. Islamistene som okkuperte Nord-Mali i vakuumet etter statskuppet, er riktignok jaget bort. En militær styrke på vel 10 000 mann under FN-kommando sikrer stabiliteten, men den grunnleggende tuareg-konflikten som tente gnisten i nord og som åpnet veien for islamistenes okkupasjon, har ikke funnet sin løsning.
Tuaregenes opprørsbevegelse MNLA har støttet gjennomføringen av presidentvalget, men de har fortsatt politiske visjoner i nordområdene. Hva de ønsker å oppnå, er uklart, men helt klart er det at Malis befolkning for tiden er lite vennligsinnet overfor tuareger. Om MNLA, som startet de væpnede kampene i januar i fjor, kan oppnå noe i forhandlinger med de nye, maliske myndighetene, gjenstår å se.
Den nye presidenten har i sin valgkampanje vektlagt kampen mot korrupsjon. Dette er positivt for landet. At kuppmakerne i fjor fikk folkelig støtte, skyldtes jo nettopp at folk var gått grundig lei all korrupsjonen under forrige president. Samtidig må det vel være tillatt å være litt tilbakeholden i troen på at en gammel politisk ringrev som har sittet i utallige politiske posisjoner i perioder hvor korrupsjon har florert, nå skal være mannen som rydder opp.

fredag 2. august 2013

Det blir en andre valgomgang

Stemmene ved presidentvalgets første runde i Mali er telt opp. Ingen fikk mer enn 50 % av stemmene. Dermed blir det en andre valgomgang 11. august.

De to som går videre, er (prosent av stemmene i parentes):
Ibrahim Boubakar Keïta, alias IBK (39,24%) fra partiet RPM
Soumaïla Cissé (19,44%) fra partiet URD

51,54 % av de stemmeberettigede deltok ved valget.

For dem som leser fransk, eller er interessert i bilder, se f.eks artikkel i Jeune Afrique.

Ut fra de kommentarene som er publisert angående valget, ser det ut til at alle partier er fornøyd med gjennomføringen valget. EUs kontrollører har heller ikke meldt om irregulariteter.

torsdag 1. august 2013

Politiske partier i Mali

Her er litt bakgrunnsstoff for dem som er interessert i det politiske liv i Mali. Når dette skrives, er det ennå ikke offentliggjort hvem som har vunnet presidentvalget som ble gjennomført 28. juli.

Amadou Toumani Touré, blant maliere bare kalt ATT, ble valgt til president i Mali i 2002, og gjenvalgt i 2007. Han tilhørte ikke noe politisk parti. Han vant sin popularitet da han ledet et militærkupp i 1991 og fikk avsatt den mer eller mindre eneveldige presidenten som da satt på «tronen» i Mali.

Etter kuppet ledet ATT organiseringen av Malis første demokratiske valg. Selv trakk han seg tilbake fra maktens korridorer og jobbet utover 90-tallet blant annet i FN. Alpha Oumar Kounaré ble valgt til president i 1992 og gjenvalgt i 1997.

Kounaré tilhørte det partiet som på den tiden var det ledende politiske partiet i Mali, nemlig ADEMA-PASJ (Alliance pour la démocratie au Mali - Parti africain pour la solidarité et la justice / Alliance for democracy in Mali - African Party for solidarity and justice).
Ved presidentvalget nå i 2013 har flere av kandidatene bakgrunn fra dette partiet selv om de i dag står i spissen for andre partier. ADEMAs kandidat ved årets presidentvalg er Dramane Dembele. Han er ikke regnet med blant storfavorittene.
Ibrahim Boubakar Keita, i dagligtale kalt IBK, er ifølge mange kommentatorer den største favoritten ved årets valg. Han var partileder i ADEMA og statsminister da Alpha Oumar Kounaré var president, men hoppet av og startet sitt eget parti da han ikke ble valgt til ADEMAs presidentkandidat i 2002. I dag leder han partiet RPM (Le Rassemblement pour le Mali / Rally for Mali).
En annen favoritt ved årets valg er Somaila Cisse. Han var ADEMAs presidentkandidat i 2002, men kom året etter på kant med partiet og stiftet da partiet URD (L’Union pour la république et la démocratie / The Union for the Republic and the Democracy).
En nykommer på den politiske scene er Cheick Modibo Diarra. Han har bakgrunn fra romforskning i USA og ledelse av Microsofts avdelinger i Afrika. Han har startet partiet RDM (Rassemblement pour le développement du Mali /  Rally for Development in Mali). Diarra ble utpekt til å være statsminister i en overgangsregjering etter statskuppet i mars 2012, men gikk av som statsminister, - etter sterkt press fra kuppmakerne, i desember samme år.
Valgordningen i Mali er slik at svært mange kandidater kan stille til valg i første valgomgang. I år er 27 kandidater med. Hvis én kandidat vinner mer enn 50 % av stemmene, avlyses 2. valgomgang, for da har man allerede en vinner. Men om ingen får halvparten av stemmene, går de to som har fått mest, videre til 2. valgomgang. Den avholdes i så fall 11. august.

fredag 21. juni 2013

Viktig fredsavtale

Tirsdag 18. juni ble det inngått en viktig avtale mellom representanter for tuaregenes frigjøringsorganisasjon MNLA og maliske myndigheter i Ouagadougou i Burkina Faso. Avtalen gjør det mulig å holde presidentvalg i hele Mali, inkludert byen Kidal som MNLA har kontrollert helt fram til nå.

Med franske soldater i spissen er hele Nord-Mali blitt frigjort fra islamistenes okkupasjon. Men i vakuumet som oppstod da islamistene flyktet, benyttet tuaregenes frigjøringshær MNLA anledningen til å ta kontrollen over byen Kidal, som er tuaregenes kjerneområde i Nord-Mali. Frankrike har på sett og vis lagt sin beskyttende hånd over tuaregene i Kidal da de har presset maliske myndigheter til å forhandle med tuaregene i stedet for å angripe dem.

Nå er en forhandlingsløsning på plass. Den åpner for at den maliske hær kan ta over kontrollen i Kidal. MNLA har sagt fra seg kravet om selvstendighet, og de aksepterer at hele Mali, Kidal inkludert, forblir en sekulær stat.

Maliske myndigheter fikk ikke gjennomslag for sitt krav om umiddelbar avvæpning av MNLAs soldater. Avtalen som nå er inngått, er foreløpig. Planen er at en endelig avtale skal inngås etter at Mali har gjennomført valg av president og fått en ny regjering på plass. Da vil avvæpning skje som del av en avtale som antagelig vil ha noe å gi til tuaregene som motytelse.

Avtalen som er inngått, avblåser tuaregenes kamp for å løsrive seg fra Mali og opprette en egen stat. Det gjenstår å se om alle deler av tuareg-hæren vil akseptere dette. Når dette skrives, meldes det på Internett om at uavhengige kilder har sett MNLA-soldater grave ned miner i veiene inn til Kidal. Hvis det er korrekt, og dette blir MNLAs "velkomsthilsen" til den maliske hær når de kommer til Kidal, "så har vi et problem", som det gjerne heter.

Første runde i presidentvalget skjer 28. juli. Det er mange kandidater, og hvis ingen får over 50% av stemmene i første valgomgang, går de to kandidatene med flest stemmer videre til andre omgang 11. august.






tirsdag 18. juni 2013

I dag 18. juni

I dag 18. juni er det et stort møte i byen Konna litt nord for Mopti og Sévaré i Mali. 17 imamer og 16 landsbysjefer møtes til samtale omkring temaet «Omskjæring av jenter og religion». Det er ledelsen for bistandsprosjektet vårt i Mopti-regionen som har organisert møtet.

Vår lokale leder reiser de 6 milene nordover til møtet sammen med en av de mest innflytelsesrike imamene i Mopti kommune (som omfatter tvillingbyene Sévaré og Mopti). Han har tatt utdanning innen islam både i utlandet og i Mali, og er respektert og anerkjent for sine kunnskaper.

Når han reiser til Konna i dag er det for å formidle et budskap om at omskjæring av jenter IKKE er en religiøs plikt. Det er kun en gammel, og riktignok godt rotfestet, tradisjon. Det finnes ikke noe i Koranen som kan tolkes som et påbud om å omskjære jenter, sier imamen fra Mopti. Han støtter vårt prosjekt fullt og helt fordi han har skjønt at omskjæring av jenter er svært skadelig for jentene.

Diskusjonsmøte i Konna i 2010

Imamen i Konna (bildet) støtter kampen mot omskjæring av jenter, men blant landsbysjefene og imamene i området hvor vi jobber, er det fortsatt noen som mener omskjæring av jenter er en religiøs plikt. De håper vi blir overbevist om det motsatte når en av de mest inflytelsesrike imamene i Mopti-regionen kommer med sitt budskap idag.

Prosjektet samarbeider også med den eneste kristne menigheten i Konna. Bildet er fra et besøk hos menighetens pastor i 2011. Pastoren og menigheten er aktive støttespillere for prosjektet.

fredag 7. juni 2013

5. matutdeling gjennomført

Onsdag 5. juni ble 54,2 tonn hirsekorn delt ut til 920 familier i kommunene Douentza, Dallah, Kerana og Haïre i Nord-Mali. Det er mangel på mat i dette området både på grunn av at området var okkupert av islamister i fjor og på grunn av manglende regn i enkelte områder høsten 2012.

NMS har finansiert matutdelingen som vår lokale organisasjon i Mali gjennomfører i samarbeid med lokale myndigheter og de store hjelpeorganisasjonene som Røde Kors, Verdens matvareprogram (WFP) og Catholic Relief Service. Til nå har NMS finansiert utdeling av 155 tonn ris og hirse. Dette har kostet ca 400 000 kroner.
Sekker med hirse
 

tirsdag 28. mai 2013

Forlengelse av bistandsprosjekt

Vårt prosjekt med NORAD-støtte har nå levert søknad til NMS om to års forlengelse av prosjektet. Det betyr prosjektarbeid ut året 2015. Veien videre etter 2015 er ennå ikke planlagt.

Prosjektet vårt måtte legge om i 2011 pga invasjonen av nordområdene. Den halvdelen av prosjektet som jobbet med forvaltning av beiteområder i Seeno-distriktet nord-øst for Douentza ble lagt ned og alle prosjektarbeiderne ble overført til den del av prosjektarbeidet som lå utenfor det okkuperte området.

Med økt bemanning og økte ressurser ble det en intensivering av den delen av prosjektarbeid som hadde kampen mot omskjæring av unge jenter som målsetting. 16 nye landsbyer i området mellom Sevare og Konna ble innlemmet i prosjektet.

I 2014 og 2015 vil prosjektet arbeide videre i de 30 landsbyene hvor man nå i 2013 er i gang. Innsatsen reduseres der endringene i befolkningens holdninger og handlinger er inne i et godt spor. Ressursene overføres gradvis til nye landsbyer, og i 2014 vil til sammen 46 landsbyer være inkludert i arbeidet som har som mål å få helt slutt på praksisen med å omskjære unge jenter.

Den innsendte søknaden skal behandles av NMS, som helt sikkert har innspill til forbedring av prosjektarbeidet. Men at NMS vil blankt avslå søknaden, det tviler vi på. Såpass med signaler har vi allerede fått ....

Else besøker en landsby hvor damene møtes regelmessig for å lære om skadevirkningene av omskjæring av jenter samtidig som de samarbeider om visse inntektsbringende aktiviteter. Arkivbilde fra november 2011.

 


onsdag 15. mai 2013

Norge engasjerer seg for Mali

Les følgende artikler:

Heikki Holmås i VG 14. mai 2013
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/utvmin_taler/2013/kronikk_mali.html?id=726974

Pressemelding fra Utenriksdepartementet 14. mai 2013 i forbindelse med bistandsministerens deltagelse på giverkonferansen i Bruxelles i dag:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/pressesenter/pressemeldinger/2013/pm_mali.html?id=726991

Endelig engasjerer Norge seg for Mali!

torsdag 25. april 2013

Oppdatering om arbeidet i Mali

Det er lenge siden vi har hatt en oppdatering om misjonsarbeidet i Mali. Det er ikke fordi det ikke pågår noe der, men det er rett og slett fordi vi har så mye annet som tar tiden vår her i Norge (bare kjekke ting altså!). Fem av våre kollegaer er nå på plass igjen i hovedstaden Bamako, og i følge de rapporter vi får, har de mye meningsfylt å holde på med der selv om de for tiden har forbud mot å reise nordover hvor de har sitt egentlige arbeid.

Suzanne og Dorcas reiser på besøk til familier utenfor Bamako flere ganger i uken og har bibelundervisning med tre kvinner. Forleden hadde diakonikomiteen som Helge er leder for, skype-møte (samtale via Internett). Der diskuterte Helge, Suzanne og Dorcas bl.a ulike diakonale småprosjekt som damene i Bamako ønsker å starte opp.  Videre skal de samme to førstkommende helg være med på komitemøte for å forberede det årlige kvinnestevnet som skal finne sted i midten av mai. Til komitemøtet som skal være midtvveis mellom Sevare og Bamako, kommer også fulanidamer fra menighetene i Moptiregionen.

Fra Sevare får vi rapport om at det denne uken foregår innspilling av nye andakter på radiostudio. Det er to av de lokale fulaniene som leser inn sine forberedte andakter og en tredje som gjør opptakene, redigerer og sørger for utsendelsen til 30 radiostasjoner over hele landet. Misjonær Frode følger opp og leder dette arbeidet fra Bamako.

Bibeloversetterne har nylig hatt en teamsamling i nabolandet Burkina Faso. Det var av stor betydning å kunne møtes for første gang på lang tid. "Vår" kvinne i dette arbeidet, Anne Lise Matre, sitter ellers i Sandnes og jobber med bibeloversetterne i Sevare ved hjelp av dataprogram som gjør det mulig å jobbe via Internett med samme tekst samtidig. Fantastisk verktøy når man ikke kan møtes så ofte! Anne Lise er nå i sluttfasen med 2. Mosebok.

I samarbeid med prosjektkoordinator i Sevare sitter Helge her i Oslo og utarbeider prosjektsøknad for to nye år for det store bistandsprosjektet med NORAD-finansiering. Prosjektets hovedfokus er "Kampen mot omskjæring av kvinner" og foregår i områdene mellom Sevare og Douentza. Vi vil komme med en egen rapport om dette arbeidet i en senere artikkel.

Det er med stor glede og stolthet vi deler denne informasjonen med våre lesere! Vi sier det bare igjen og igjen: Arbeidet i Mali fortsetter, om enn noe redusert, men det fortsetter!

Fulanikvinner ved brønnen i en landsby. Fulani-damer på sykkel er ikke så vanlig, men de finnes!

fredag 5. april 2013

Våren i Norge

NMS har nå tatt avgjørelsen. Vi blir i Norge til over sommerferien.

Vurderingen er at det i og for seg er trygt nok i Bamako, men reiser til Mopti-regionen er uaktuelt. Dermed blir det en del begrensninger på hva Helge kan få utrettet i Mali.

Når det så i tillegg er bestemt at direktør Moïse Ngayap og lokalt ansatt administrasjonsleder skal ha permisjon for å jobbe med økonomistudier, blir det for Helges del totalt sett lite å vinne på å være i Mali sammenlignet med å jobbe med Malis-saker fra Norge.

I dagens situasjon er også Elses oppgaver i Mali redusert. I sum har dette bidratt til at NMS velger å holde oss i Norge til over sommeren. Mali er tross alt et land i krig, så hvorfror ta sjanser?

Planen er at det til høsten skal være 13 misjonærer i Bamako; fire fra Kamerun, to fra Etiopia, to fra Benin og fem fra Norge.

NMS har fastsatt følgende oppgaver for oss nå i Norge:
Else: Oppfølging av Mali-saker, utadrettet informasjonsarbeid i Norge og administrativt arbeid knyttet til planleggingen av NMS' generalforsamling i Oslo i 2014.
Helge: Oppfølging av bistandsprosjekter og diakonale prosjekter i Mali samt "forefallende" for NMS' hovedadministarsjon i Stavanger. Blant det "forefallende" har det bl.a vært en tur til Kamerun for å se nærmere på skoletilbudet ved en internasjonal skole der.