tirsdag 29. april 2014

Diakonale tiltak

På kvinnestevnet sist helg stod også praktiske oppgaver på programmet. En ettermiddag viste misjonær Martine hvordan farge tøy og lage flytende såpe for salg eller til eget bruk. Den andre ettermiddagen var det produksjon av såpestykker og frityrsteking av maniok-småkaker som stod på programmet. 

Disse aktivitetene kommer innunder diakonale tiltak. Kvinnene får her opplæring og ideer på noe de selv kan prøve ut når de kommer hjem og som senere kan gi dem en kjærkommen inntekt. Ingrediensene til de forskjellige produktene er lokale og lette å få tak i på markedet i de fleste byer. Til produksjon av såpestykker er man avhengig av en form og en kutter, men dette kan lånes av de misjonærene som har arbeidsoppgaver innen diakoni.   
Martin demonstrerer farging av stoff

Fargestoffet er sterke saker. Hansker og munnbind må derfor til.

Rasping av maniok

Maniok-småkakene ferdig for salg

Flytende såpe helles over på plastflasker for salg

Produksjon av såpe. Når såpevæsken er stivnet, kuttes den opp i passende såpestykker

lørdag 26. april 2014

Radioarbeidet akkurat nå

Vi har besøkt radiostudio i Sevare. Her blir vi tatt i mot av lokalt ansatt radiotekniker. Han forteller at han har hendene fulle om dagen. Det skal gjøres opptak av helseprogram, andakter og opplesing av en bok (Veien til frelse) som er oversatt til fulani. Programmene skal deretter redigeres, og det skal legges til musikk og introduksjon før de kan kopieres og er klare til utsendelse. Det er 32 radiostasjoner over hele Mali som sender programmene fra radiostudio "vårt" Koolol Linjiila.

Vi spør om hvordan radioprogrammene på fulani blir tatt i mot.

 - Våre program har ord på seg å være av god kvalitet og er troverdige. Mannen som har ansvar for helseprogrammene for eksempel, har hatt det i mange år. Han har god faglig kunnskap og lang erfaring fra lokalt helsearbeid. Så han vet hva han snakker om når han i et 12 minutters program snakker om diare hos barn. Det merker folk og dermed lytter de ekstra godt etter, forteller radioteknikeren, og fortsetter:

- De som leser inn andaktene, har også lang erfaring. De har vært på radioen i mange år og er derfor kjente for mange av lytterne. Med ujevne mellomrom kommer det besøk til radiostudio i Sevare, besøk av fulanier som har hørt programmene på radio og som ønsker å møte en spesiell andaktsholder for å høre mere om det han snakket om. Dermed er det etablert en kontakt for undervisning i Bibelen og den kristne tro.
Radiostasjonen i landsbyen Ouellesebougou sør for Bamako sender de tilsendte programmene "våre"

Bibeloversettelsesarbeidet akkurat nå

Vi har besøkt bibeloversettelseskontoret i Sevare. Der ble det jobbet med oversettelse av 1. Kongebok. Den lokale ansatte og den engelske misjonæren satt og filte på ord og uttrykk som skal passe inn i en fulanikontekst. Akkurat da vi var der, var det det spesielle ordet på krypdyret (larve) i 1. Kongebok kap.8, vers 37 som de var på leit etter.

Utgangspunktet for bibeloversettelsen de holder på med, er grunnteksten på hebraisk. Videre benyttes oversettelsesutgaver på andre fulanidialekter og naturlig nok også engelsk og fransk. Den lokale oversetteren benytter også flere forskjellige versjoner av bibelen på arabisk. Det er et møysommelig og tidkrevende arbeid. Allerede i 2009 var noen av kapitlene i 1. Kongebok oversatt, men det er først nå denne våren at oversetterne ser enden på arbeidet med kongeboken.

Etter at oversetterne har sluttført sitt arbeid, skal tekstene testes ut på lokalbefolkningen. Da leses de oversatte tekstene opp for utvalgte grupper fulanier som har til oppgave å respondere på hva de har forstått av de oppleste tekstene. Deretter må oversetterne tilbake til PCene sine for korrigering og finjustering før det er tid for den store testen. Da møter oversetterne en ekstern konsulent som går gjennom alt det oversatte og rydder opp i feil, kvalitetsikrer og til slutt godkjenner. Først da kan den nye bibeldelen gå i trykken!
Bibeloversetterne har tre forskjellige oversettelser på skjermen samtidig i tillegg til den teksten de jobber med på maasinafulani.
Bibeloversetterne har tre forskjellige oversettelser på skjermen samtidig i tillegg til den teksten de jobber med på maasinafulani.

Et helt annet sted langt mot nord fra Sevare, nærmere bestemt i Høle i Rogaland sitter den norske bibeloversetteren Anne Lise Matre og jobber med oversettelsen av 3. Mosebok. Hennes mål er å være ferdig med 10 kapitler før september for den samme type testing som nevnt ovenfor. Anne Lise er NMS-misjonær med bosted Norge, men med jevnlige jobbreiser til Mali hvor hun har intensive arbeidsuker sammen med bibeloversetterteamet.

Å ha Bibelen på eget språk betyr veldig mye for en kirke i vekst, sier Anne Lise.

- NT har nå vært i bruk i kirken i Mali i 10 år. Nå spør fulaniene om når GT blir ferdig. Vi forteller at det er langt fram! Men vi trykker bibeldelene etter hvert som de blir ferdige.


mandag 21. april 2014

Nok en fjelltur

Den som står tidlig opp, kan dra på tur. Timene mellom klokka seks og åtte er absolutt det rette tidspunkt for påsketur i Mali.

Nå har vi besøkt Ficko-fjellet. Vi var der i september 2011 også, og skrev om det på bloggen. Ca tre mil utenfor Sevare ligger et lite fjell med ruinene av en dogon-landsby på toppen. I dag er landsbyen flyttet ned på sletta.


Veien opp går først gjennom en tunnel.
Deretter opp en smal dal.
Dalen ender på platået der den gamle landsbyen lå.
Taket er borte, men veggene består.
Topp-platået rommer ruinene av kanskje så mange som 100 hus.
 
Flott utsikt!
Slagghauger fra dogon-folkets jern-produksjon





søndag 20. april 2014

Påskedag

14 voksne fulanier pluss over 30 barn og unge til stede på gudstjeneste. En voksen til dåp sammen med 4 ungdommer og et barn på halvannet år. 5 misjonærer (2 afrikanske, 1 engelsk og 2 norske) i forsamlingen, deriblant vår direktør Moise Ngayap som var prest ved dåpshandlingen og dagens predikant. 

Slik kan gudstjenesten i den fulanispråklige menigheten i Sevare oppsummeres. Men den oppsummeringen fanger ikke det vesentlige, nemlig gleden ved å være så mange, synge sammen, takke og be, feire nattverd og ikke minst få være med på at 6 fulaniere ble døpt.

Nevnes må også Moise sin preken på glimrende fulani. Han understreket betydningen av håpet i den kristne tro.

Før dåpshandlingen viste dåpskandidatene at de kunne både de 10 bud og trosbekjennelsen. Dåpsfatet var en kalabass som blant fulaniene brukes til å oppbevare og frakte melk.

Gudstjenesten ble avsluttet med at vi håndhilste på hverandre med ordene "Han er oppstanden! Ja, Han er sannelig oppstanden!"

Etter gudstjenesten var det felles måltid i skyggen på gårdsplassen. En flott påskedag! (Og da var det ikke sola vi gledet oss over, for den kunne godt dempet seg litt. 39 grader i skyggen er i overkant av hva vi liker ....)

En stor forsamling i vår sammenheng! Gudstjenesten ble holdt i møtesalen i studiobygningen vår.
Moise forrettet dåpen.
Barna hadde søndagsskole under prekenen.


Damene i menigheten hadde laget deilig mat.


Påskemåltid under taket der bilene vanligvis står parkert.
Dagens dåpsbarn.


 

Påskeforberedelser

I Mali er det tradisjon at de kristne samles til felles påskemåltid etter gudstjenesten 1. påskedag. Vår egen fulanispråklige menighet er ikke større enn at det går greit å lage et måltid, men hva når det er over 200 som skal spise?

Helge besøkte den største kirken i Sevare påskeaften, og der var de nettopp ferdig med å slakte en ku. Ca 15 menn holdt på å dele opp kjøttet i biter! På andre siden av kirkebygget holdt en gruppe kvinner på med å skjære opp løk og andre grønnsaker. Selve kokingen av ris og kjøtt starter tidlig påskemorgen.
 
I tillegg til kua skulle det serveres både fisk og sauekjøtt. Og store mengder ris!

Mange menn i aksjon for å dele kjøttet opp i biter.

Her ble kua slaktet! Slakter var Luc (til venstre), vaktmann og vaktmester på den (for tiden nedlagte) norske skolen i Sevare. 

Ut i felten

Landsbyutviklingsprosjektet vårt har et styre med representanter fra misjonsorganisasjonen, det statlige organet for familiesaker og fra kommunene som vi jobber i. Hvert år er dette styret ute i felten for å møte befolkningen i landsbyer som er med i prosjektet. En slik tur var vi med på nylig.

Mest interessant var det denne gangen å få komme ut i områder hvor vi før ikke har vært. Med omleggingen i 2012 utvidet vi prosjektområdet, med en gradvis oppstart i nye områder. Nå deltar 46 landsbyer i 5 kommuner, og det var de i vår sammenheng nye landsbyene vi besøkte denne gangen.

Skjønt landsby, - den ene «landsbyen», Singo, har 3000 innbyggere! Den ligger isolert til helt ute i deltaet, uten ordentlig vei. Men i tørketiden kan man kjøre over noen kjempestore risåkrer for å komme fram til byen som ligger på det som er en øy i elva i regntiden.

Dette er områder hvor nesten alle jenter omskjæres. Strategien vår er å starte opp det vi kaller ledsagende aktiviteter, som pengestøtte til inntektsbringende aktiviteter, kornbank og distribusjon av vedbesparende mini-komfyrer for matlaging. Det dannes grupper omkring disse aktivitetene, og via disse gruppene igjen når vi (forhåpentligvis) fram med vår informasjon.

Det som møtte oss, var imidlertid ikke mennesker med skepsis til å endre gamle tradisjoner, men mennesker som gjestfritt tok imot oss og takket for at prosjektet var kommet til deres landsby. Om noen år vet vi om budskapet vårt når fram og tradisjonen med omskjæring avsluttes.  
Byen Singo ligger på det som er en øy i elva i regntiden. Rismarken i forgrunnen oversvømmes når elva stiger.
Damene i Singo møtte oss med sang, trommer og dans!
Prosjektets frivillige medarbeider i Singo demonstrerte undervisning for ungdom da prosjekt-styret møtte folk i byen.

Potchiwel er ny landsby i prosjektet. Her har de nettopp fått barneskole (finansiert av en annen hjelpeorganisasjon). - Gi oss et par år, så er det slutt på omskjæring av jenter i byen vår, sa den frivillige prosjektmedarbeideren vår i sin hilsen til styret.


mandag 7. april 2014

Kirkebygging i Mali

Nå er det like før!
En søndag i midten av mars var direktør Moise på gudstjeneste med påfølgende menighetsmøte i Sevare. Eneste sak på menighetsmøtet var kirkebygging.

Det har allerede gått et par år siden menigheten fikk sin egen kirketomt, men på grunn av uroligheter i landet og stadige evakueringer av misjonærene, har planene om bygging på tomta bare blitt utsatt. Men nå er det altså like før, -og menigheten er meget motiverte for å komme i gang!

På det tidligere omtalte menighetsmøtet ble det først diskutert hva som ønskes bygget på tomta og hva de selv kan bidra med i den forbindelse. Deltakelse fra menigheten, både med rene penger og som arbeidsinnsats, er naturligvis svært viktig. Menigheten er liten og har små ressurser, så alle er innforstått med at det ikke kan bygges en stor, ordentlig kirke med en gang.

På menighetsmøtet var det enighet om at det i første omgang bygges en to meter høy mur rundt eiendommen, et lagerrom/skur, toaletter og en  såkalt "hangar". "Hangar" vil si et betonggulv med overbygget bølgeblikktak, uten vegger, men med en lav murkant rundt. Dessuten var det ønskelig med en vannkran. Dette er overkommelig både når det gjelder arbeid og tilgjengelige økonomiske ressurser.

Etter menighetsmøtet hvor også menigheten valgte to representanter til en byggekomite, hadde denne byggekomiteen og direktør Moise møte med entreprenøren som skal gjøre jobben. Her gjenstår noe før den endelige kontrakten er signert (- menigheten mente det burde gå an å få prisen enda litt ned !).

I et notat i forbindelse med disse møtene skriver direktør Moise at han opplever menigheten som meget engasjerte og at de nå virkelig ønsker sitt eget gudstjenestested! Det er derfor viktig å komme i gang med byggingen så fort som mulig.

Fortsettelse vil følge...

lørdag 5. april 2014

Bibel og data

Fra NMS og fra den for tiden nedlagte norske skolen i Mali har vi fått noen gamle bærbare datamaskiner. De er nå i bruk hver torsdag ettermiddag. Vi har startet datakurs for ungdommer/studenter.

Saminou Idris, sønn til et tidligere misjonærpar fra Niger og Nigeria, underviser. Han holder på å gjøre ferdig sin master i informatikk, så kompetansen hans er det ikke noe å si på ...
Vi har ikke kapasitet til å undervise mange, så vi har rett og slett invitert noen vi kjenner til  fra vårt område i Mopti-regionen. 6 av 7 hadde så godt som null kjennskap til datamaskiner fra før. På universitetet hvor de studerer, gis det ingen undervisning i data, og penger til å kjøpe datamaskin for selv, har de naturligvis ikke.
Undervisningen vil gi dem en basis som vil være svært nyttig den dagen de skal ut og finne seg jobb etter studiene.
I tillegg til dataundervisningen tilbyr vi ungdommene å bli igjen etter endt data-økt for å høre en andakt og bli bedt for hvis de har bønnemener de vil legge fram. En av dem er kristen, de andre ikke, men alle 7 har hittil valgt å være med på andakt og bønn også. Dette er veldig oppmuntrende for oss.
Hadde vi hatt flere datamaskiner, kunne vi undervist noen flere. Så når vi kommer hjem til Norge til sommeren og tilfeldigvis møter noen som skulle spørre om vi har bruk for en gammel bærbar PC i Mali, så er svaret at jo, det har vi bruk for! Vi har faktisk bare 5 PCer, men låner to.
Og for dem som lurer: Vi gjør PCene franske, med fransk programvare og klistrelapper på tastaturet for å få det fransk.