torsdag 27. januar 2011

Kveldsvisitt på verandaen

Det er behagelige temperaturer stort sett hele dagen her i Mali nå. Kuldeperioden er over for denne gang. Kveldene tilbringes som regel på verandaen (28 grader kl.21.30) hvor det er deilig og svalt. Her inntas kveldsmaten og nytes papayadessert rester, her skyper vi med familien og her sitter vi og jobber med fulanistudier eller NMS dokumenter.

I kveld fikk vi besøk på verandaen. Vår unge fulanivenn, så kalt «gjeteren», se artikkel i siste Misjonstidende s.14, kom innom for å praktisere fransk. Han har denne uken begynt på fransk kurs på Det franske kultursenteret i nabobyen Mopti og ønsker å lære seg fransk så fort som mulig. Han benytter derfor en hver anledning til å praktisere og spurte oss så forsiktig om han av og til kunne komme innom oss for å snakke fransk, og det hadde selvfølgelig vi ikke noe i mot!

Det er vår lokale misjonsorganisasjon her i Mali som finansierer franskstudiene hans med sikte på fremtidige oppgaver i en lokal kirke. Han er for øvrig et meget oppvakt ung mann, så vi har stor tro på dette «prosjektet».

Vi ser frem til flere kveldsvisitter på verandaen de kommende uker og vår unge fualnivenn kan i tillegg til å praktisere fransk, benytte anledningen til å sjekke mail og oppdatere seg på facebook. Vi har da trådløst nettverk her på verandaen!

tirsdag 25. januar 2011

Agape-måltid i fengselet

Hvert år arrangerer de evangeliske menighetene i Sevare et agape-måltid for de innsatte i Mopti fengsel. Når 10-15 forskjellige morsmål er representert i fengselsgården, kan en kanskje like godt bruke latin for å si at dette er et kjærlighetsmåltid!

Arrangementet er årlig og legges som regel til en lørdag like etter jul. I år ble det ikke plass på kalenderen før 15. januar. Det var nemlig så mange brylluper å feire for de kristne i én av kirkene her!

Mopti og Sevare er nabobyer, - det er kun 12 km i mellom de to byene. I begge byer finnes CMA-kirken, som har røtter tilbake til amerikansk misjon. I Sevare finnes også Allianse-kirken, som er grunnlagt av tysk Allianz-mission. I disse kirkene er det rundt 200 til gudstjeneste hver søndag (men ingen fra fulanistammen!), og det var fra disse to menighetene sammen med vår egen, lille fulanispråklige menighet at det ble dannet en komité som sto for agapemåltidet.

15 kvinner kokte maten i store gryter. De samme kvinnene hadde dagen før vært på markedet og kjøpt inn råvarene, med penger samlet inn blant de kristne lokalt pluss en andel finansiert av Det Norske Misjonsselskaps diakonale prosjekt i Mali. Det hele ble kjørt til fengselet og båret inn til de ca 100 innsatte som var samlet i fengselsgården. Bespisningen ved slike anledninger foregår på enkelt vis; Grupper på 5-6 samles rundt et "vaskevannsfat" med mat, og man spiser naturligvis med fingrene!

Representantene fra menighetene var også med inn og spiste måltidet sammen med de innsatte. Programmet var enkelt: Det var ord til velkomst fra fengselsledelsen, hilsen fra menighetene, en andakt ved en av prestene, matudeling og gaveutdeling. Julegaven var som i fjor, et stykke såpe og et nytestamente til hver og én, fengselsbetjeningen inkludert. Og før det hele ble rundet av, ble ordet gitt til både betjening og innsatte, og alle takket og så fram til neste års besøk.


Maten ble kokt ute i bakgården til Allianse-kirken i Sevare.


Maten bæres inn i fengselet (dør til venstre).

onsdag 19. januar 2011

Kvinneprosjektet i PDRM

Styremøte for bistandsprosjektet PDRM (Projet de Developpement Region Mopti) er et møte vi alltid ser frem til. Helge sitter i styret som leder for diakonarbeidet i vår lokale misjonsorganisasjon og Else som representant for NMS.

Styret var samlet denne uken i Douentza og behandlet bl.a årsrapport og årsregnskap 2010. Prosjektet har lagt bak seg sitt andre prosjektår, og i følge årsrapporten som ble lagt frem, har det kommet godt i gang og følger de vedtatte planer. Hva er da oppgaven til et styre?? Rose, bekrefte, være spørrende og interesserte, men ikke minst se til at det som utføres fører til bærekraftig utvikling.

I vår blogg om PDRM fra januar 2010 er det beskrevet hva bistandsprosjektet «vårt» går ut på. Det er todelt, og fra den ene delen som omhandler styrking av kvinners rettigheter og kampen mot omskjæring av kvinner, fikk vi i går meget gledelige og oppmuntrende meldinger.

De tre representantene derfra kunne fortelle om at det allerede er synlige tegn (tydelige indikatorer) på endringer i holdning og praksis når det gjelder omskjæring av unge jenter:

1. Åpenhet
Før oppstart av prosjektet for to år siden, var det tabu å snakke om omskjæring av kvinner. Nå snakkes det åpent om det både i hjemmene, landsbyene, skolene og i ulike fora.
2. Engasjementet
Tema settes på dagsorden både i landsbykomiteer og i kommunen. Det reflekteres og diskuteres om hvilke tiltak som kan settes inn i kampen mot omskjæring.
3. Antall redusert
I én landsby skulle egentlig 35 unge jenter i 9-10 års alderen blitt omskåret i november 2010. I følge det prosjektet kjenner til, ble 13 av disse ikke omskåret fordi landsbysjefen satte ned foten og ba foreldrene slutte med praksisen!
4. Kunnskap
Kvinnene har nå blitt klar over at de mange fysiske og psykiske plager de har hatt og fremdeles har, har sammenheng med at de ble omskåret som barn.
5. Mindre fravær
Skolene kan melde om mindre fravær hos jenter for perioden november – januar, som er den perioden hvor inngrepene utføres.

Kvinnene selv er nøkkelpersonene i denne kampen mot å lemleste unge jenter. Det er kvinnene som bestemmer når inngrepene skal foretas, og det er kvinner som utfører dem. En styrking av kvinners økonomiske rolle i familien og bevisstgjøring om deres rettigheter gjennom økt kunnskap, blir derfor viktige komponenter i prosjektet for å få en slutt på denne praksisen.


Gabdo Cissé er en meget engasjert og dyktig leder av kvinneprosjektet.

søndag 9. januar 2011

Magiske Djenne

Djenne er en by som ligger vel en times kjøring sørover fra Sevare. For å komme til Djenne, må man ta ferge over elva Bani. Ferga tar 3 biler, og overfarten tar ikke mange minuttene.




Djenne er et kjent turistmål i Mali, for her finner man verdens største bygning bygd i leire. Magnus og Nora, som har vært på besøk hos oss i jula, hadde ikke vært i Djenne før, så vi tok turen dit siste lørdagen før deres retur til Norge.

John Travolta møtte oss ved ferga. Ja, du leste riktig. John Travolta er guide i Djenne. Det har han vært i 20 år faktisk. Han har naturligvis et annet navn, men turistene husker ikke maliske navn. John Travolta derimot, det husker man.

Vi hadde en formiddag i byen og fikk tatt den vanlige turistløypa, som ”tilfeldigvis” ender et sted hvor man selger ting som turister gjerne kjøper ….

Djenne er et tyngdepunkt for islam i Mali. Byen har 44 koranlærere, med hver sin koranskole. Og disse marabouene, som de kalles, kan mer enn å undervise. John Travolta ville gjerne framheve hvor dyktige Djennes marabouer er, så han fortalte mye om deres magiske ferdigheter. Kuhorn over døra som er plassert der med de rette trylleordene fra marabouen, sørger for at tyver som prøver seg, ikke kan bevege seg bort med tyvegodset. Og arbeidsmiljøet er vel ivaretatt når den store moskeen trenger reparasjon, for en marabou kan de rette trylleordene som gjør at ingen faller ned når de arbeider.

Denne troen på koranlærerens magiske evner er svært utbredt i Mali. De rike betaler store summer penger til marabouer med anerkjente magiske evner for å sikre seg beskyttelse eller framgang i livet. Så afrikansk islam er godt blandet med tradisjonell afrikansk religion med tro på ånder og magiske krefter.


Moskeen i Djenne er verdens største bygning bygd i leire. Den rommer 2000 mennesker og er i daglig bruk. Siden 1988 har den stått på UNESCOs verdensarvliste. Moskeen ble bygd i 1906, men det har vært moskee på stedet siden 1300-tallet.

søndag 2. januar 2011

Klart for innhøsting

David Dolo er pensjonist og lidenskapelig jordbruksmann. Han var tidlig ute og fikk sikret seg et knapt hektar rismark da kinesernes store rismark-prosjekt åpnet i fjor. Nå er første avling klar for innhøsting. Risen står gul på åkrene.

David Dolo har vært rådgiver for NMS-misjonærene siden starten i 1986, og i en periode var han også administrasjonsleder i vår lokale organisasjon. Han er utdannet agronom og har arbeidet i diverse hjelpe-organisasjoner og i statlig, malisk jordbruksadministrasjon.

Rismarken hans ligger langs Niger-elva rett nord-øst for Mopti. Her har kinesiske ingeniører ledet et prosjekt finansiert av Verdensbanken. Foreløpig er 200 hektar regulert med kanaler og pumpesystemer slik at riktig mengde vann blir ført inn til risåkrene til rett tid. Når prosjektet er ferdig utbygd, vil det være 2000 hektar rismark hvor lokale bønder kan høste ris to ganger hvert år.