søndag 19. september 2010

Mali feirer 50 år

22. september 1960 ble Mali selvstendig. 22. september 2010 er det altså 50-årsjubileum. Kirkene her i Sevare har allerede startet feiringen. Lørdag 18. var vi med på et stort arrangement med guvernøren for Region Mopti til stede.

Arrangementet startet med treplanting utenfor CMA-kirken. (Ang de ulike kirkesamfunnene i Mali, se denne artikkelen på bloggen vår). Presidenten i Mali har oppfordret befolkningen tl å plante trær, som et symbol på vekst og som noe nyttig for landet. 8 trær ble plantet. Else fikk plante ett av dem som representant for misjonærene.

Fra CMA-kirken gikk vi tog ca 1 km langs byens hovedgate til Alliansekirken (kirken som er et resultat av arbeidet til den tyske Allianz-Mission). Ca 300 syngende kristne maliere deltok i marsjen, men vel framme i kirken var vi ca 450 som deltok på arrangementet. Programmet bestod av korsang, menighetens allsang, forbønn for landet og taler. Både guvernør for Mopti region, fylkesmann for Mopti fylke (”cerkle de Mopti”) og ordfører for byen var til stede. De planlagte talene var ved distriktslederen for samabeidsrådet for de protestantiske kirkene, ordføreren og guvernøren. Helt utenfor programmet ble det plass til enda en taler, nemlig leder for ”region-parlamentet” (kan vel sammenlignes med fylkestinget i Norge…). Det var en dame i slutten av 30-årene, og hun åpnet talen sin med ordene ”Kjære søstre og brødre i Kristus”. Det er med andre ord en relativt ung, kristen kvinne som er valgt til leder av ”tinget” i Mopti region! Det var en positiv overraskelse.




søndag 12. september 2010

NMSere på tur til krokodillebyen

Det har blitt noen turer til Douentza siden august siden Helge har rektoransvaret for Den norske skolen der nå i starten av skoleåret. I forrige uke var Else også med, og vi utvidet turen med å ta en fridag (Ramadan-festen er offisiell fridag i Mali) i Douentza sammen med de andre misjonærene der.

Turen gikk til Borko, en landsby 20 km fra hovedveien mellom Sévaré og Douentza, litt opp i Dogon-fjellene. Denne byen er kjent for alle krokodillene som finnes i elva og i store og små vanndammer i og utenfor landsbyen.

Dogon-familiene som bor her, mener at opprinnelsen til landsbyen er denne:
Folket måtte flykte fra sletta ved Nigerelva på grunn av krig. Noen krokodiller beskyttet dem da de passerte Nigerelva, og krokodillene viste vei videre opp i åsene til det stedet der landsbyen ligger i dag. Her har de rennende vann fra kilder hele tørketiden. Krokodillene behandles med stor respekt, - de begraves når de dør, og krokodillene respekterer menneskene. Ingen i landsbyen er noen gang blitt skadet av en krokodille. Men guiden vår kunne ikke garantere at krokodillene var like hensynsfulle overfor turister .....

Etter krokodille-omvisningen ble det pique-nique i det grønne for hele NMS-misjonærfamilien.



søndag 5. september 2010

Familien Monger

Så er vi blitt to norske misjonærfamilier i Sevare. Familien Monger ankom denne uken og har fått installert seg i et fint hus i nærheten av kontorene våre. Familien består av Matthew, Maria og barna Andreas, Petter og Mia.

Matthew er lingvist, mens Maria er utdannet prest. Matthew er opprinnelig amerikansk, men har studert i Norge. Han kommer rett fra studier i Oslo nå, mens Maria har arbeidet noen år som prest allerede.

De første måneden skal de bruke til å lære mer fransk. Så skal de over på fulanistudier. Planen er at Matthew skal gå inn i teamet som driver med bibeloversettelse, mens Maria skal arbeide som evangelistmisjonær.

onsdag 1. september 2010

Språklæring

Else bruker ofte ettermiddagene til å besøke folk. Nå når hun er språkstudent på fulltid, er dette mulig, og det er veldig nyttig for språkinnlæringen.

Fanta er en fulanidame som Else besøker oftest. Som barn bodde hun hos slektinger som snakket lokalspråket bambara. Først som 12 åring, - da hun flyttet hjem til lansdsbyen hvor hun var født, lærte hun å snakke fulani. Hun kjenner dermed godt til dette å være nybegynner og ikke forstå hva folk sier til en.

Fanta er veldig tålmodig og flink til å forklare. Hun har blitt en viktig og meget god språkhjelper for Else. I ettermiddag var Fanta imidlertid opptatt med andre ting da Else kom på besøk (se bildet nedenfor), så det ble ikke mye snakketrening for Elses vedkommende! Men det var bare hyggelig å sitte der i gården hos Fanta og småprate med de fire ungene hennes (på bildet nedenfor)og forskjellige besøkende som kom forbi.