lørdag 30. april 2011

Påsken i bilder

Litt sent, men forhåpentligvis godt kommer noen bilder fra vår påske.
Familien Monger på middagsbesøk Påskeaften. Meny: Lammelår med gélé til dessert.

Påskefeiring i menigheten hvor bl.a søndagsskolebarna under ledelse av Dorcas fremførte sanger og resiterte fra Bibelen.

1.påskedag om kvelden var vi med på skoleavslutning på Den Norske Skolen i Douentza

I Norge hørte ofte en fjelltur med til vår påske. Det gjør det her også. 2. påskedag besteg vi dette fjellet.

Kjell Magne ledet an i kjent stil

Utsikt fra toppen

Rundt påsketider blomstrer dette treet som vi kan se flere steder langs etter veien fra Sévaré til Douentza. Vakkert!

fredag 29. april 2011

Husdyret vårt er en skilpadde

Hun ble fraktet fra Douentza til Sévaré bakpå Hiluxen vår og ble tatt imot av Guindou.

Hennes første møte med sitt nye hjem

Hennes første måltid hos oss. Salat og tomat er favoritten.
Foreløpig har hun ikke noe navn, bortsett fra Guindou som kaller henne "Mon ami".

lørdag 16. april 2011

Hverdag

Temperaturen utendørs er nydelig (27-30 grader) før klokken syv om morgenen, så i det siste har vi inntatt frokosten på verandaen.


Vi har ofte middagsgjester og da helst på hverdager fordi da har vi kokk! Her har vi besøk fra Kamerun: Generalsekretær i MICCAO Thomas Magadji, radioprest Ousmanou Ibrahim og bilmekaniker/sjåfør Lamine Giscard.

Denne katten koser seg hos oss, kanskje fordi den får ligge i fred og kjøle seg i det fuktige gresset eller fordi Guindo (kokken vår) gir den en godbit i ny og ned.

Her har vi forberedt mottak av et husdyr. Kan dere gjette hvilket? Riktig svar kommer etter påske.

Avskjedsfest

Avskjed er en del av misjonærenes liv. Å ta avskjed er litt vondt, men det er viktig både for de som reiser og for oss som er igjen. Vi som blir igjen får anledning til uttrykke vår takknemlighet og hvor mye de som reiser har betydd for oss og for arbeidet. Og de som reiser får anledning til å oppsummere tiden de har jobbet her i Mali og sette ord på hva som har vært utfordrende og hva som har vært gledelig og godt.

Denne uken var både misjonærer og ansatte i administrasjonen samlet til avksjedsfest for bl.a. familiene Neergård og Møgster som har arbeidet i Mali i over åtte år. Der fikk vi alle anledning til å ta avskjed hver på vår måte. Det ble derfor en kveld preget av latter, tårer, alvor og skjemt. Det var taler, skjetsjer, sanger, fotomontasje, gaveoverrekkelse og ikke minst: Nydelig mat! Kvelden ble avsluttet med forbønn for de åtte voksne og seks barna som nå reiser hjem til Norge for godt (eller det vet vi i grunnen ikke, kan jo hende noen av de kommer tilbake om noen år for å jobbe).

Lærerne og elevene ved Den norske skolen med noen støttespillere leder allsangen


Anne-Lise hadde et festlig innslag som takk til Stina, Kjell Magne, Ole Harald og Kathie

-og Else talte på norsk (Helge oversatte til fransk)til misjonærene som dette året har hatt tilknytning til Den norske skolen i Douentza, lærer Laila, ettåring Vegard, rektor Ranveig og Odd

Våre afrikanske misjonærkollegaer uttrykte sin takk med en sang ledet an av Dorcas

søndag 10. april 2011

Kawrital Rewbe

Overskriften betyr "Kvinnestevne". Teksten her er "lånt" fra misjonærkollega Stina Aa. Neergård:

Fra 11-13. mars hadde vi kvinnestevne i Sevaré. Det er nå tredje året på rad at vi arrangerer et slikt stevne. Initiativtaker og leder av arrangementskomiteen er en av de kristne fulanidamene i Douentza.

Rundt tretti kvinner var samlet i Sevaré denne helga, både kristne fulanikvinner, søkende fulanikvinner og afrikanske og norske misjonærer. Hovedtemaet for stevnet var ”Kvinnens natur”, med undertemaer som selvbilde, selvforståelse og kvinner som Guds medarbeidere i verden. Fra Bibelen var historien om Rut hentet fram som en aktualisering av dette temaet og de afrikanske misjonærene Maryama Idris og Dorcas Gouda åpnet stevnet på fredag ettermiddag med et teaterstykke om Rut.

Lørdag ettermiddag var det kurs i såpelaging. Tabita Atouwa, som er sør-sørmisjonær fra Kamerun, demonstrerte hvordan man kan koke såpe av rød matolje. Det kom som en overraskelse at oljen i Mali ryker mye mer når den kokes enn oljen i Kamerun, så såpekurset ble akkompagnert av mye hosting, men såpe ble det til slutt likevel.

Såpekoking.

Misjonærene Katie Møgster og Stina Aa. Neergård har kledd seg som de andre kvinnen på stevnet. Drakten er de kristne fulani-kvinnenes "uniform".

Fistula

Når en ung jente blir omskåret, øker risikoen for å komplikasjoner ved fødsel. Fistula er én av de mest alvorlige komplikasjonene. Fistula beskriver en tilstand der kvinnen er revnet nedentil. Det skjer når fødselen tar svært lang tid uten at barnet finner veien ut.

Fistula-kvinnene i Afrika er på mange måter vår tids spedalske. Fordi disse kvinnene har fått ødelagt normale kroppsfunksjoner knyttet til urin og avføring, blir de utstøtt fra samfunnet og familien de har vært en del av. Så godt som 100% av kvinnene blir forlatt av mannen hvis barn de har ofret sin egen helse for å føde.

I Mopti, byen ved elva 12 km fra der vi bor, er det bygd opp et senter for fistula-kvinner. Flere aktører står bak de tiltakene som er iverksatt. Organisasjonen Médicins du monde (doctors of the World) har i 15 år foretatt kirurgiskoperasjoner av til sammen 144 kvinner rammet av fistula. De har lært opp lokale leger i å foreta inngrepet. For kvinnene er operasjonen gratis.

Den lokale frivillige organisasjonen Delta Survie har bygd opp et velferdssenter på naboeiendommen til sykehuset. Her kan kvinnene bo en ukes tid før operasjonen og få næringsrik mat som gjør dem i stand til å tåle operasjonen. Etter operasjonen tilbys de et rekonvalesensopphold hvor de får opplæring i ulike inntektsbringende aktiviteter som farging av tøy etter lokale tradisjoner, søm, produksjon av halskjeder av smykkestener med mer.

Vår organisasjon i Mali har inngått et samarbeid med Delta Surivie der vi bidrar med litt økonomisk støtte til driften av velferdssenteret, og da særskilt mat-programmet som ble startet opp etter at man ble klar over at mange kvinner ikke tålte operasjonen fordi de var for underernært som følge av den sosiale utstøtingen som hadde skjedd.

Else og en katolsk søster i samtale med en gruppe av "fistula-damene".

Én av de to sovesalene ses i bakgrunnen. Livet leves for det meste ute på grådsplassen.

Duken er laget ved hjelp av lokale teknikker for plantefarging. På bordet ligger halskjeder som kvinnene lager og selger.

Om et års tid vil hele sykehuset i Mopti flytte til Sevare. Organisasjonen Delta Survie har kjøpt en 5 måls naboeiendom til sykehuset, og her vil et nytt senter for fistula-kvinner bygges opp. Halvparten av eiendommen vil brukes til grønnsaksdyrking. En brønn er gravd og det er allerede installert pumpe og vanntårn som sikrer at det kan dyrkes grønnsaker også i tørketiden.

Her dyrkes det grønnsaker. I bakgrunnen reiser det nye sykehuset seg.

Else og Bara Sankara på eiendommen som skal romme det nye fistulasenteret når det nye sykehuset tas i bruk.

torsdag 7. april 2011

På tur i felten

Sist uke var styret og de ansatte i bistandsprosjektet 3 dager på tur i felten for å se flere av de påbegynte delprosjektene. Vi var til sammen 21 personer fordelt på 3 biler. Varmen til tross, stemningen var god hele tiden og de morsomme kommentarene satt løst.

Hovedfokus i bistandsprosjektet denne perioden er naturforvaltning og kvinners rettigheter. I tillegg til å arbeide for disse hovedmålene er det etablert flere støttetiltak etter ønske fra lokalbefolkningen.

Første dag besøkte vi områdene øst og sør for Douentza, kalt Seeno. Her er det svært få naturlige vannkilder i tørketiden, men gode beiteområder for kveg. I disse områdene finnes det omtrent ikke helse- eller skoletilbud for landsbybefolkningen. Tradisjonelt er befolkningen her halvnomader som flytter til Nigerdeltaet i tørketiden. Men etter hvert som det er gravd flere og flere brønner, har befolkningen kunnet bo i Seeno også i tørketiden. Dette gir muligheter for å utvikle landsbyene, og det reduserer antall konflikter i Deltaområdet.
Denne brønnen er over 60 meter dyp. Kamelene drar opp skinnsekker med vann. Det er alltid stor aktivitet rundt brønnen. Kvinnene henter vann til familien. "Gutta" sørger for vann til dyra.Denne pedaldrevne pumpen er helt ny.

Seeno har vært ett av kjerneområdene for vårt bistandsarbeid i lang tid. På vår rundtur så vi fra bilen mange av brønnene som prosjektet vårt bygde i forrige periode (2004-2009). Men det var de nye installasjonene som skulle inspiseres denne gangen. Vi besøkte et vanningsanlegg for kveg som har kapasitet til å ta imot 2000 dyr pr dag. Denne lukkede brønnen med dieseldrevet pumpe ligger midt i et stort område av gressletter hvor gresset tørker på rot og kan benyttes som beiteområde i tørketiden hvis dyrene har tilgang til vann. Og det har de nå.
Prosjektet legger ned mye arbeid i å lære opp en driftskomité for denne dieseldrevne pumpen. Gjeterne som bruker vanningsanlegget, betaler pr dyr pr dag. Inntektene disponeres av driftskomiteen som følger en plan for vedlikehold av pumpe og motor. Ut fra verdien på kveget skulle det ikke være vanskelig å få til lønnsom drift. Problemet er at fulanerne ikke tenker økonomi. De vil helst ikke selge kyr .....Vann er grunnlaget for liv, også for kveget.

En viktig del av arbeidet i dette området har vært å lage branngater som sikrer at en gressbrann ikke sprer seg for mye. Vi fikk også se kornbanker som er opprettet. Dette er et kornlager som sikrer at landsbyen har korn også på slutten av en sesong, når prisene på de store markedene er høy. Branngaten er 10-15 meter bred. Til høyre har det vært gressbrann, men gresslettene til venstre er berget.

Vi fikk også se kornbanker som er opprettet. Dette er et kornlager som sikrer at landsbyen har korn også på slutten av en sesong, når prisene på de store markedene er høy.
Opprettelse av kornbank krever stor egeninnsats fra landsbyen. De bygger lagerhuset, prosjektet betaler jerndør og vinduer med lemmer av jern.

Nå har prosjektet vårt dessuten sørget for at det er kommet i gang ordinær barneskole på to steder. Tidligere har barna ikke hatt skoletilbud i det hele tatt i dette området.
Vi ble imponert over hva elevene hadde lært etter knapt ett års skolegang.I denne landsbyen har de startet opp med skole under stråtak. De ville komme i gang med opplæring av barna og ikke bare sitte og vente på at noen bevilger penger til et skolebygg.

Andre dagen besøkte vi fjell-landsbyen Dioni, en landsby som ligger bare tretti kilometer fra Douentza, men hvor det tok noen timer å kjøre. Veien dit var nemlig ikke det vi til vanlig kaller vei. Det var til tider kun en bratt steinrøys.
I denne landsbyen holder prosjektet vårt på å grave en brønn. Den er nå 37 meter dyp, og man har akkurat begynt å se spor etter vann. Budsjettet for brønnen er fastsatt til kostnaden for 40 meters graving, så her kommer vi nok i beit for penger. Vi håper likevel å finne en løsning.

Tredje dag var avsatt til kvinnedelen av prosjektet, og det ble et oppmuntrende besøk! Vi møtte først en engasjert landsbysjef og hans ledere (se artikkel på NMS sin nettside: http://www.nms.no/nyheter/landsbysjefen-satte-foten-ned-article3690-7.html ) og vi møtte engasjerte kvinner og prosjektansatte. Alle står de sammen i kampen mot omskjæring av jenter.

Ett av støttetiltakene her er en grønnsakshage. Denne fikk vi studere på nært hold. Vi snakket også med kvinnene som dyrker her. De var så takknemlige for å få hjelp til å sette i gang dette prosjektet slik at de nå får et mer næringsrikt og variert kosthold.
Grønnsakshagen ved Kontza er 5 mål stor. Den er lagt til et sted med kort vei ned til grunnvann. 2 brønner med dybde 3-5 meter sørger for vann til grønnsakene som dyrkes.

- Tidligere tenkte vi at grønn salat var bare noe som ble gitt til dyra, men nå spiser vi det selv til alle måltider, var det én av kvinnene som sa. En annen sa at hun var klar over at overordnede målet for prosjektet vårt var kamp mot omskjæring av jenter, og i dette arbeidet var de helt med!

Vår sør-sør misjonærkollega Samuel som har vært misjonær her i over 10 år og som nå sitter i styret for prosjektet, var veldig imponert og glad over det han fikk være med på disse tre dagene. Det var hans første besøk i Seeno-området og hans første nærkontakt med bistandsprosjektet. Han var ikke klar over at dette området var så fattig og underutviklet som det faktisk er. Nå fikk han se at menneskene i dette området har fått tilgang til vann hele året, beitemuligheter for dyra hele året, matvaresikkerhet og skole noen steder. Dette var han veldig, veldig glad og takknemlig(og litt rørt) over å se.

-og vi (Helge og Else)er stolte over å kunne skrive hjem om at hjelpen som kommer fra Norge, gir resultater!