søndag 27. oktober 2013

Bestefarsøndag

Else er fortsatt i Norge, og akkurat denne helgen har hun vært sammen med barn og barnebarn og hatt skikkelig bestemor-søndag antagelig. Da er det kjekt å kunne fortelle at min søndag også har vært en slags bestefar-søndag. (Det er altså Helge som skriver ... )

Jeg har nemlig promenert meg i Bamakos nyåpnede zoologiske hage sammen med en sjarmerende frøken med afro-fletter i dag. Det er synd ordet neger gir så dårlige assosiasjoner, for turboneger hadde vært et utrolig bra ord for å beskrive min lille treårige venn. Hun og storebroren på fem og foreldrene hennes utgjør familien Gashahun, som nylig er kommet til Mali fra Etiopia for å jobbe som misjonærer i vår lokale organisasjon.

De bor et stykke utenfor Bamako, men i dag hadde de bydag. Først var vi sammen på en franskspråklig gudstjeneste med barneopplegg under prekenen. Så spiste de hos meg før vi dro sammen til Zoo. En flott dag for store og små, tror jeg.

 
 


torsdag 17. oktober 2013

Hårklipp kr 3,50

George bor i bydelen Yirimadjo helt i utkanten av Bamako. Hit kom han i 2011 etter å ha bodd mange år i Douentza. George er gift med en fulanikvinne fra Nord-Mali, men selv er han fra Ghana. Han og kona var lenge én av de drivende kreftene, ikke minst på sangens og musikkens område, i den fulanispråklige menigheten i Douentza.

I vår ble George alvorlig syk. Det holdt nesten på å gå riktig galt, men han klarte seg. Familien brukte imidlertid alt de hadde av penger på å få George frisk igjen. George er frisør, men da han kom seg etter sykdommen, hadde han ikke lenger utstyr til å utøve yrket sitt.
 
Misjonær Suzanne Ngayap hjalp da George å sette opp et budsjett for hva han trengte for å få på plass en enkel frisørsalong med utstyr. George skaffet bølgeblikkplater og materialer og fikk snekret et skur. Speil, plaststol og elektrisk barbermaskin ble innkjøpt, og vips, så var frisørsalongen på plass.
 
Det hele kostet i underkant av 1000 kroner. Det meste av summen fikk George i ren investeringsstøtte fra NMS sin lokale misjonsorganisasjon, siden han var i en spesielt vanskelig situasjon. Men vanligvis når Suzanne Ngayap planlegger små prosjekter med dem som vil starte næringsvirksomhet, ligger egenandelen på 20 – 30 %. Hittil i år har 12 personer fått investeringsstøtte gjennom det allsidige prosjektet vårt som kort og godt kalles "Diakonale tiltak".
 
Og hva det koster for en klipp hos George? 300 fcfa takk! (Ca kr 3,50). Med 10-15 kunder om dagen blir det en grei dagslønn etter at strøm og andre utgifter er betalt.

Frisørsalongen "Ras coiffure" i Yirimadjo.

Lærer og elev

Vi har fått to nye misjonærer i fellesskapet, Assou og Gashou fra Etiopia. De bor for tiden i Senou like utenfor Bamako. Der skal de lære fulani dette året.

Språklæreren deres er en ekte fulani, oppvokst med å gjete kveg. Skolegang har han mindre av, faktisk ikke i det hele tatt, men mye har han lært seg på egen hånd: Han leser og skriver fulani svært godt (her har han fått opplæring gjennom vår organisasjon), han har lært seg å lese og snakke fransk, og han er jevnt over godt orientert. Nå vil han ta grunnskoleeksamen (grunnskolen er 9-årig her) som voksen, og han tar derfor voksenopplæring om kvelden (betalt av vår organisasjon).

Så her blandes rollene: Lærer om formiddagen, elev om kvelden. At det er en vinn-vinn situasjon, er det ingen tvil om.


Lærer, elev og lærer i Senou


Gashou og Assou og de to barna foran huset deres i Senou.

Ouelessebougou

Det får holde med ett ord i overskriften. Dette ene ordet, Ouelessebougou, tar det man måtte ha av oppmerksomhet.

Og nå kommer nyheten: Jeg (det er Helge som skriver, - Else er på NMS-møter i Stavanger) har vært i Ouelessebougou! For det er her Antoine og Martine og de tre barna deres bor. De er misjonærer på vent, for de hører egentlig til et annet sted lenger nord, der de var misjonærer før krisa kom.

Vi var 5 som dro til Ouelessebougou, en time og et kvarters kjøring sør-østover fra Bamako. Først og fremst var det misjonsleder Etienne fra Kamerun som ville se til de utsendte misjonærene fra Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun. Og så var det tre kolleger og meg som var nysgjerrige på hvordan det var å være misjonær i Ouelessebougou. (Begynner dere å få drag på uttalen nå? Ou=norsk o, "oelesebogo". Bougou betyr for øvrig hus eller hjem på bamabara).

Martine og Antoine er evangelsitmisjonærer. Vårt radiostudio i Sevare har i mange år produsert kristne radioprogrammer på språket fulani, og disse er blitt sendt fra mange steder i Mali, deriblant fra en kristen radiostasjon som drives av en menighet i Ouelessebougou. Denne kirken har røtter i en amerikansk misjonsorganisasjon. De bruker språket bambara, mens Antoine og Martine snakker fulani og kan altså komme i kontakt med folkegruppen fulani som driver med kveg over hele Mali, også i områdene ved Ouelessebougou. Alt skjer i samarbeid med den eksisterende menigheten i Ouelessebougou.

Dessverre viser det seg at mange av fulaniene i områdene ved Ouelessebougou (nå går det greit, hva?) ikke lenger snakker fulani, de har glemt sitt eget språk fordi alle andre i området bruker bambara. Men noen snakker altså fulani, og av disse er det noen som Antoine og Martine har kontakt med. En får kristen opplæring for tiden.

Antoine og Martine og barna bor i et hus med langt enklere standard enn det som har vært vanlig i vår organisasjon tidligere. Men de så ut til å takle det godt. De har strøm fra solcellepanel, noe som ikke er nok til å kjøle ned huset med vifter (bølgeblikktak uten "plafond" under ER varmt!). Men en liten parabolantenne får de driftet, slik at barna kan se TV både fra Mali og fra hjemlandet Kamerun.

Antoine, misjonær fra Kamerun, henter vann i brønnen foran huset deres i Ouelessebougou.
Den kristne radiostasjonen i Ouelessebougo ligger ved siden av kirken, presteboligen og den kristne grunnskolen
som kirken driver.


Kirkebygget i bakgrunnen. I forgrunnen en slags ovn hvor prestefruen varmer opp karite-nøtter for å utvinne en
olje som kan brukes til det meste, fra matlaging til såpeproduksjon.

tirsdag 1. oktober 2013

Lederutvikling og sterke fellesskap

Det er tid for halvårsrapportering her i Mali. Tatt i betraktning de urolige tider i Mali 1. halvår i år og begrenset tilstedeværelse av misjonærer, kan vi ikke annet enn være imponert over det som faktisk har funnet sted i regi av vår lokale samarbeidsorganisasjon og som det i detalj er rapportert om til kommende ukes styremøte.

Det er sør-sør misjonær Samuel Gouda som har ansvar for lederutvikling og undervisning i vår sammenheng. I slutten av mai samlet han noen av lederne til undervisning og inspirasjon. Fra hans rapport har vi sakset følgende (oversatt fra fransk):

- Det ble undervist om «tilfredshet og takknemlighet». Dessuten ble enkelte tema innen homiletikk repetert, tema som det har vært undervist i tidligere. Det gikk på hva som er formålet til en preken, virkemidler som forkynneren kan bruke og hvordan en preken utføres. Deltakerne jobbet også under veiledning to og to med prekentekstene som var satt opp for den kommende søndag.

Siste delen av samlingen ble brukt til samtale med den enkelte leder. Samuel Gouda avslutter sin rapport på følgende måte: - Vi priser Gud for disse dagene med undervisning, deling og fellesskap. Alle deltagerne var enige om at slike samlinger er verdifulle og bør gjentas!

Samuel skriver også i sin rapport om kvinnestevnet som ble avholdt i mai i byen Segou som ligger ca 250 km nord for Bamako. Der underviste han kvinnene om kristen barneoppdragelse og om Maria, Jesu mor. Deltakerne på kvinnestevnet satte stor pris på denne undervisningen og hadde mange spørsmål og kommentarer, men de var alle enige om at den samme undervisningen måtte også mennene deres få. Endringer i hjemmet kan ikke skje uten at mannen er med på det!
 
- Det var et godt og vennligsinnet felleskap på kvinnestevnet og en verdifull utveksling og deling av levd liv, skriver Samuel Gouda. - Dessuten kom mange til samtale og forbønn.

Det var bare disse to samlingene som ble arrangert i vår for de kristne fulaniene i vår sammenheng. Det var således ikke mye som ble gjort innen det menighetsbyggende arbeidet, men det lille som ble gjort, hadde utrolig stor verdi for dem som deltok! Dette er viktig å holde frem i en tid som den Mali har vært inne i det siste året.

Dorcas og Samuel Gouda er selv fulani fra Benin og er misjonærer i Mali blant fulaniene på 13. året!