Else er NMS-representant, men hva gjør Helge, … egentlig?
Dette er et helt greit spørsmål, egentlig, som fortjener et svar. Egentlig.
Så her kommer det egentlige svaret:
Helge lærer fulani. Store deler av dagen brukes til å lære ord og setninger. Resten av dagen brukes til å glemme det som var lært. Så er det på’n igjen neste dag.
Det er slik det føles. Det er ikke mange fulani-kroker i hjernen å henge de nye ordene på. Men språkhjelperen er tålmodig. Så det går greit. Vi bruker små tegneseriebilder av hunder og kameler og esler og mennesker som kommer og går, leser og danser, synger og ber.
Jeg er i stand til å føre en samtale der jeg blir spurt om hva jeg heter, hvor jeg kommer fra, hva jeg jobber med, hvor mange barn jeg har, hva barna gjør, hvor gammel jeg er og hva kona mi heter. Men det forutsetter at samtalepartner ikke er altfor kreativ i språkbruken, snakker passe langsomt og ikke forventer kjappe svar. Jeg må ha tenkepause.
Men jeg gjør mer enn å lære fulani. I ettermiddag har jeg skrevet mailer, organisert tur til Bamako og Ouagadougou (Burkina Faso), levert reiseregning med mer. For vel en uke siden var det full stopp i språkkurset en uke. Da var jeg på tredagers styremøte for det NORAD-støttede utviklingsprosjektet som MELM driver. Det ble noe skrivearbeid i etterkant også. Denne uken har jeg også skrevet et notat om ny organisasjonsstruktur i MELM og levert en artikkel til Misjonstidende. For 14 dager siden gikk det med en del tid til å produsere giverrapporter til NMS. Hvert prosjekt skal ha sin rapport. NMS-representanten delte ut i oppgave å skrive rapporter, og mitt lodd ble å skrive 5 av rapportene.

På lørdag var jeg dessuten sjåfør. I bryllup! Vi var 10 biler i prosesjon fra MELM-kontoret til rådhuset. Seydou Bah, tekniker på studio, giftet seg med Rosine. Etterpå var det fest i ”hagen” til MELM-kontoret. Veldig moro.
Så kan jeg også legge til hva jeg ikke gjør: Jeg vasker ikke opp, jeg vasker ikke do eller noe annet i huset, jeg lager ikke middag.
Men jeg sover middag!