søndag 28. oktober 2012

Mali i nyhetene

For dem som ønsker å vite mer om hva som skjer i Mali, har vi her lenke til en del artikler.

Nord-Mali (fra Douentza og nordover) er okkupert område, og landet ledes for tiden av en sivil interimspresident etter et militært statskupp som ble gjennomført i slutten av mars. Misjonstidende nr 8 -2012 har bakgrunnsstoff, eller se artikkel om tuaregopprøret (1. del av historien) her  og resten av historien her.

Maliske nettaviser har daglig mange artikler om Malis krise. De som leser fransk, kan ta en titt på f.eks  MaliWeb  eller Journal du Mali. 

Ukemagasinet Jeune Afrique er blant de beste til å analysere det som skjer. De holder seg til pålitelige kilder. Det er det ikke alle maliske nettaviser som gjør.

Denne engelskspråklige artikkelen sier noe om livet i okkupert område: Islamistene ødelegger nye kulturminner i Timbuktu

Mange nyhetsmedier forteller at verden gjerne vil hjelpe Mali med å bli kvitt okkupantene, men strever med å få det til. Se f.eks de engelskspråklige artiklene Vestlige diplomater ser farer i Mali og Er verden klar til å ta tak i islamist-utfordringen i Mali? 
Og til slutt en artikkel som går dypere og prøver å svare på spørsmålet: Hva er det som skjer, egentlig?

Omreisende predikant

Else er ferdig med møtene i Stavanger, og torsdag i kommende uke er det "hjemreis" til Mali. Den siste uka har hun vært omreisende misjonær og predikant i Møre og Romsdal. Med base hos Sigurd og Merete (sønn og svigerdatter) i Molde har hun fartet rundt, og i dag var det Sykkylven menighet som fikk besøk i gudstjenesten.

Turen fra Molde til Sykkylven handler om fjord og fjell, og "ferjå". To ferger for å være helt korrekt. Else sendte meg et bilde med morgenstemning fra Romsdalsfjorden i et forsøk på  gjøre meg misunnelig. Det lyktes for så vidt, men jeg (som er i Mali) har til gjengjeld 30 grader i skyggen. Det har ikke hun, det ser jeg klart på bildet ...

(Lagt ut på bloggen av Helge, med bilde tilsendt fra Elses nye iPad.)

Else på ferga over Romsdalsfjorden. Og Sigurd, som har tatt bildet, lar kameraet peke i riktig retning. Mot Sunnmøre ....

lørdag 27. oktober 2012

Vellykket prosjekt

Aisata var en av kvinnene som fikk støtte til å starte en inntektsbringende aktivitet i 2011. Hun ville starte salg av grillkull, i små eller store kvanta.

Hun tok kontakt med en lastebilsjåfør og kjøpte inn 10 sekker kull fra «broussen» (landsbygda). Selv betalte hun 1/3 av kostnadene og prosjektstøtten dekte 2/3. Hun og mannen fikk opplæring i enkelt regnskap for å sikre at det alltid var nok penger til å fornye lageret.

Da jeg var i Sevare sist, besøkte jeg denne familien. Og da fikk jeg høre at hadde det ikke vært for businessen til Aisata, visste de ikke hvordan det skulle gått i juli og august måned. Da var nemlig mannen til Aisata helt uten inntekt. Men med inntektene fra kull-salget hadde de så vidt greid seg.

Nå tjener mannen igjen penger, og Aisatas butikk blir som et tilskudd til hans inntekt. Et godt tilskudd.

(Skrevet av Helge)
 

I et hjørne av denne gårdsplassen, som deles av 4 familier, driver Aisata sin grillkull-forretning. Kull brukes i stedet for ved til koking av mat.
 

fredag 26. oktober 2012

Sauefest 2

Tiden før sauefesten er kjent for å være perioden for tyveri. Et vennepar av oss i Sevare hadde nylig innbrudd om natten. Selv sov de ute på gårdsplassen fordi det er så varmt for tiden.

Politikontrollene langs veiene øker også i denne tiden. I forrige uke ble jeg stoppet uten noen spesiell grunn og måtte bruke mye tid for å prate meg ut av situasjonen uten å betale noe. For betale gjør vi ikke.

Også i går ble jeg stoppet på vei hjem midt på dagen. Politimannen innledet med vanlig høflighet. «Ca va?», og jeg kunne bekrefte at det gikk riktig så bra.

– For meg går det ikke i det hele tatt, sa politimannen.

- Ja, det skjønner jeg, sa jeg. I morgen er det fest, og det er ingen billig affære.

Dermed gikk politimannen rett på sak, han prøvde ikke å late som om jeg hadde gjort noe feil som fortjente en bot. Han var ærlig nok til å si han trengte penger.

Vi kom i prat, jeg sier jeg er kristen og ikke feirer sauefesten. Han spør om hva jeg heter, og jeg svarer med fulani-navnet.

- Jeg er også fulani, sier politimannen. Dermed slår jeg over til fulani. Men mannen er oppvokst i Bamako og kunne mindre enn «seeda seeda» (litt) fulani. Barn i storbyene snakker bamabara i gatene, og foreldrenes morsmål blir borte.

Dermed ble fulani-politimannen litt flau over at han ikke kunne svare på de enkle spørsmålene jeg stilte. Han var rask til å si takk for nå og god tur videre. Og ikke noe mer snakk om penger.

(Lagt ut på bloggen av Helge)

Sauefest 1

I dag er det sauefest i Mali. Det er en muslimsk festdag som feires til minne om Abraham som fikk beskjed av Gud om å ofre en sau da han var klar til å ofre sønnen sin. Koranens historie er omtrent som Bibelens, med den forskjell at i Koranen er det Ismael som ofres, ikke Isak.

For muslimene i Mali er sauefesten Den store festen. Rett og slett den største. Og da skal det slaktes en sau, nærmest koste hva det koste vil. Sjåføren i organisasjonen vår her i Bamako svir av ca 2/3 av månedslønnen sin i dag. Han tjener såpass bra at han har råd til å kjøpe en mellomstor sau. Andre må greie seg med et lam.

Og for dem som ikke har råd til et dyr? Det virker som om det er viktig at alle anstrenger seg til det ytterste for å få sauekjøtt på bordet (hvis man har bord, da), men makter du det ikke, så er det greit.

 (Lagt ut på bloggen av Helge)

tirsdag 23. oktober 2012

Evangelisering

Det må innrømmes at det ikke er helt enkelt å informere om arbeidet vårt via blogg for tiden. Dette diffuse som heter «sikkerhetssituasjonen», legger sine føringer. Men jeg prøver likevel.

Vi er for tiden til sammen 9 misjonærer, og disse kommer fra Benin, Kamerun og Norge. Tar vi bort NMS-representanten og direktøren, har vi igjen 7 «feltarbeidere». 3 av disse har redusert stilling, og andre 3 har mange administrative oppgaver. Men i sum er det likevel en betydelig ressurs.

Da misjonærene kom til Bamako tidligere i høst etter et halvårs opphold i hjemlandene våre, var det mange praktiske oppgaver å ta fatt på. Viktigst var å skaffe to nye hus og innrede disse. Der er vi faktisk ikke i mål ennå. Jeg regner med å flytte inn i vårt nye hus i slutten av denne uken.

Anne Lise og Torstein, utsendt av Frikirken, var de eneste som hadde «infrastrukturen» på plass. De har bodd i Bamako i mange år, og var således operative fra dag én. Og det har vi andre merket, spesielt de som skal mye ut i felten i evangeliseringsarbeid.

Anne Lise har tatt med de andre til sine egne kontakter, men også introdusert Samuel for kontaktpersoner som Daniel hadde siste året. Daniel og Esther, som er fra Benin, avsluttet sin tjeneste i vår.

Arbeidet til evangelistene handler mye om å undervise. Det er ikke slik at store skarer mennesker samles for å bli undervist, men evangelistene møter stadig nye mennesker som ønsker å høre og lære mer.

En viktig del av evangelistenes arbeid er bønn. Men oppgaven krever ikke bare at feltarbeiderne ber. Vi trenger også et støtteapparat som ber!

(Skrevet av Helge)
Misjonærflokken i Mali denne høsten.
 

fredag 19. oktober 2012

Kurs for landsby-jordmødre

Det NORAD-støttede prosjektet vårt har i mange år organisert kurs for såkalt tradisjonelle jordmødre, altså de damene som bor rundt i landsbyene og blir tilkalt når det er fødsel på gang. Det er fortsatt et fåtall som føder på klinikken, og når noen tar seg råd til fødsel på klinikken, så er det fordi det oppstår komplikasjoner.

Å gi landsby-jordmødrene mer kunnskap, har derfor en god effekt. Det setter dem i stand til å gi bedre hjelp når det oppstår vanskeligheter, og det kan berge både morens og barnets liv. Landsby-jordmødrene er dessuten viktige ressurspersoner i informasjonsarbeidet om skadevirkningene ved omskjæring av unge jenter.  

Jeg fikk være til stede på et kurs for landsby-jordmødre i Sevare. 28 damer deltok. Uken før hadde 30 andre landsby-jordmødre fått opplæring. Alle damene kommer fra området der vi nå har startet opp nytt arbeid, altså i området mellom Sevare og Konna. Flere kurs blir arrangert senere, og da vil nok kursene bli holdt i lokalene til det nye senteret i Fatoma (se bloggartikkel tidligere denne måneden).

Bildene taler for seg! Etter at hver kursdeltaker fikk «tørrtrene» med dukke, ble de tatt med til fødselsklinikker for praktisering i det virkelige liv.

(Skrevet av Helge)
 



mandag 15. oktober 2012

Livet i okkupert område

Sannheten er det første som går tapt i en krig, sies det. Det er ofte vanskelig å skille oppdiktede rykter fra sannferdige observasjoner. Vi hører en del om hva som skjer nord for frontlinjen, og her er noe av det vi har fanget opp:

* Befolkningen i Douentza har vært uten strøm lenge. Okkupantene har tilbudt befolkningen å sette i stand aggregatet som forsyner byen med strøm og levere strøm gratis. Befolkningen har takket nei. De vil ikke ha gratis strøm fra fienden, og de som kan reparere aggregatet, har fjernet deler og på den måten gjort det umulig å bruke aggregatet uten å få deler tilsendt sørfra. Flere kilder bekrefter dette.
* Mange av de utenlandske soldatene i okkupasjonshæren virker som om de er lite bevisste muslimer. De er blitt observert ute på markene, borte fra sine ledere, og da gjennomfører de ikke de pålagte bønneritualene i løpet av en dag. Det sies for øvrig at de tjener godt, 4-6 ganger mer enn en folkeskolelærer. Og pengene til lønn kommer fra Midt-Østen et sted, ifølge våre kilder, - som på akkurat dette området nok ikke kan sies å være 100 % sikre.

* Det dukker opp rykter om at okkupantene nekter kvinner å gå ute, - også for å høste hirseåkrene. Det er i så fall ille, men det aller verste er at ryktet forteller at kvinner som ikke respekterer dette forbudet, blir voldtatt. Vi får håpe at dette ikke er sant.

* I Douentza ga den den militære sjefen i okkupant-hæren i forrige uke ordre om at et kulturminne av stor betydning for dogon-folket (det utsmykkede «møtelokalet» uten vegger, men med stråtak plassert på pilarer) skulle rives, og det ble gjort. Et par dager etter døde den relativt unge, utenlandske militære sjefen på sykehuset i byen. Dette er bekreftet av 3 uavhengige kilder. Gjett hva dogon-folket tenker ….

(Innlegget er skrevet av Helge, som er i Bamako ca 750 km fra frontlinjen til det okkuperte området.)

søndag 14. oktober 2012

Misjon i Mali er ikke satt på vent!

På vår tidligere omtalte reise til Moptiregionen forrige uke, fikk vi bekreftet det vi har formidlet hele det siste halve året til folk i Norge: Misjonsarbeidet i Mali fortsetter!

Radioprogrammer blir produsert av de lokale etter en plan utarbeidet av misjonær Frode og under veiledning av ham. I Bibeloversetterteamet jobber de nå med oversettelse av 1.Samuelsbok. Til det benyttes en programvare hvor teamet kan sitte på forskjellige steder og jobbe samtidig med samme tekst. Det betyr at to kan sitte i Sevare og en misjonær i nabolandet Burkina Faso eller Norge. Og de jobber sammen om å oversette GT til maasinafulani!

Evangeliseringsarbeidet og menighetsarbeidet er det arbeidet som har lidd mest på grunn av misjonærenes fravær, men de lokale kristne er opptatt av at det skal ikke stoppe opp. De har derfor fordelt arbeidet mellom seg når det gjelder ansvaret for gudstjenester, og de står i nært samarbeid med misjonær Samuel. De har også laget en plan for besøk av evangeliseringskontakter. Men det er få å fordele ansvaret på, og flere av dem er i faste jobber, så det har blitt mye på enkelte av dem og vanskelig å rekke over.

Når det gjelder det store bistandsprosjektet, har det etter en pause i april og mai med omlegging av aktivitetene til nye områder, vært i full aktivitet siden. Hovedfokuset er nå kvinners rettigheter med kampen mot omskjæring som hovedaktivitet. Dette arbeidet ledes av den lokale prosjektkoordinatoren under veiledning og tett samarbeid med misjonær Helge.

"Dere har ikke forlatt oss", var en uttalelse vi møtte flere ganger i løpet av turen nordover. Flere bistandsorganisasjoner har i denne perioden forlatt Mali og lagt ned arbeidet i Moptiregionen, men takket være vår lokale stab og misjonærer som har stått i tett kontakt med disse, har arbeidet vårt fortsatt. Det legges merke til både lokalt i Sevare, men også regionalt i Mopti og til og med sentralt i Bamako! Vi var nemlig innom det nasjonale kontoret for koordinering av kampen mot omskjæring av jenter nylig, og de var godt orientert om oss og meget takknemlige for arbeidet vår organisasjon gjør.

Det er viktig at vi som misjonsorganisasjon gir fortsatt støtte til en lokalbefolkning som til de grader lider under forhold de ikke selv har muligheter til å råde over.

Og når alt dette er sagt, så må det selvsagt også tas med at arbeidet vårt er betydelig redusert sammenlignet med tidligere år. Misjonærtallet er nesten halvert i forhold til hva det kunne vært hvis situasjonen var normal i Mali, og arbeidet hemmes av at ingen misjonærer kan bo i Moptiregionen. Men redusert innsats er ikke det samme som at arbeidet står på vent! Her er det full mobilisering med de ressursene vi har, og de er slett ikke små når vi tar med det hele, de lokale inkludert.

(Innlegget er skrevet av Else, som for tiden er i Norge på tjenestereise)

lørdag 13. oktober 2012

Vakkert og vemodig

Jeg vet ikke om man kan kalle noe vakkert når det er så mørkt at man nesten ikke ser. Men den siste kvelden vår i Sevare var vakker, selv om det var mørkt. Vi satt sammen med gode venner i «gallen» (galle = innegjerdet gårdsplass og hus) hvor Else gikk fast en gang i uka for å snakke fulani. Elses venninne hadde laget deilig mat, - hane, ris og saus. Mørket seg på, men ingen lykter ble tent. Bare stjernene skinte. Praten gikk, en ettåring pludret på fanget. Det var vakkert.

I oktober er også landskapet vakkert i Mali. Det har vært regntid i flere måneder, og alt er grønt. Regnet tar slutt på denne tiden, men landskapet holder seg friskt en stund ennå. Det så vi tydelig på vår vei i bil fra Bamako til Sevare.
 

Men så er det dette med det vemodige midt i det vakre. Da vi kjørte nordover på de flotte slettene der Bani-elva med forgreininger dukker opp med ujevne mellomrom, kom vi plutselig inn i et område hvor ingenting vokste der det så ut til å være åker, og alle husene manglet tak. Her hadde det rett og slett vært for mye regn, så tak hadde rast sammen og åkrene var blitt oversvømt og alt såkorn feid bort.
 

 Det er små marginer. Ikke for lite regn, men heller ikke for mye. Vi tok turen til Mopti, som ligger akkurat der elvene Bani og Niger møtes, og her var nivået på elva rett under det maksimale det kan være før byen oversvømmes. Også her gjelder parolen ikke for mye, men heller ikke for lite. Er vannivået for lavt, oversvømmes ikke risåkrene slik de må for å gi avling. Det vakre blir fort vemodig.
Vemodet preget også familien vi spiste sammen med i nattemørket. En nær slektning i landsbyen «hjemme» hadde nylig gått bort. Hun var uten mann, men med 8 barn å forsørge. Mannen hadde reist på «eventyr» til utlandet et sted, -ingen visste hvor. Så her ble plutselig 8 barn under 18 år foreldreløse. Barna ble fordelt innen storfamilien, 4 flyttet til byen, 4 ble i landsbyen.

Og vi, hva gjør vi? Jo, vi spanderte hanen som ble fortært den kvelden under stjernene. Og hjelpekassa i organisasjonen vår gir litt støtte til de foreldreløse. Men ellers vandrer vi videre i livet med helt andre marginer enn folket her.  

(Innlegget er skrevet av Helge, som er i Mali mens Else er på tjenestereise til Norge)

fredag 12. oktober 2012

Sevare idag


Det har gått en uke siden vi var i Sevare. En travel uke. Men nå er styremøtet og alt annet som følger med besøk fra partnere i 4 land + Norge over. Og Else tok flyet nordover i går kveld (ledermøte mm i Stavanger), så nå skal jeg sitte her med min ennå ikke utpakkede bagasje og vente på at malere, rørleggere og elektrikere skal bli ferdig med å sette i stand huset vi skal flytte inn i.

Jeg kan jo da bruke tiden til å skrive blogginnlegg, ikke sant?

Her er et par bilder og en liten rapport fra Sevare. Det hadde kanskje vært interessant med et bilde av den militære opprustningen i og omkring Sevare, men det bildet har jeg ikke. Ikke oppdaget vi så mye militære heller, men de lokale følte seg helt trygge i byen på grunn av det store militære nærværet.

Men den nye veien bort til flyplassen har jeg bilde av. Det forteller litt om hvilke forberedelser som gjøres for å kunne ta imot forsterkninger og hjelp av ulikt slag.

Jeg tar også med et bilde av en ikke-militær invasjon: Muggsopp i taket på huset vårt! 

For ett år siden var det en humpete grusvei herfra og 500 meter bortover til flyplassen. Vi konstaterer at noe godt kommer det da ut av en ellers trist situasjon i landet her.

Muggsoppen har inntatt huset vårt i Sevare! Taket er flatt og av betong, så blir det for mye regn og for lite tørk, så trenger vannet inn.

Noe er fortsatt det samme i Sevare ......

torsdag 11. oktober 2012

Styremøte

Forrige gang partnerne i misjonsorganisasjonen som NMS er en del av i Mali, var samlet, ble møtet holdt i Addis Abeba i Etiopia. Det var i slutten av mai.

Denne gang var det lenge usikkert hvor vi kunne samles. Plan A var Bamako, plan B Kamerun. Det ble plan A, og møtet er nå gjennomført. Tre dager har vi vært sammen her i Bamako, og samtalene har stort sett gått på hvordan vi kan arbeide videre i et land som forbereder seg på å fjerne okkupantene i nord med militærmakt. Det er ikke godt å vite hva framtiden vil bringe. Kanskje må vi evakuere igjen.

Men til tross for denne usikkerheten, hadde vi gode og konstruktive samtaler. Lederne for de tre arbeidsgrenene diakoni, evangelisering og menighetsplanting var også invitert til å fortelle om hva som har vært utført av arbeid hittil i år og hva de anser som realistisk at kan fortsette på tross av at vi ikke kan være til stede fast i Mopti regionen, men bare ta jevnlige turer nordover. Styret berømmet arbeidet som er gjort og uttrykte støtte til de videre planer. Videre fattet styret et vedtak som gikk på at en ønsker å være til stede i landet inntil det vurderes for utrygt.

Det er nå en meget motivert og lettet gruppe lokalt ansatte og misjonærer som på best mulig måte vil føre arbeidet videre, om enn på et betydelig lavere nivå sammenlignet med tidligere tider.


Fra venstre: Etienne Foumgbami (Kamerun), Else Storaas Vatne (NMS, Norge), Terje Bjørkås (DELF, Norge), Moise Ngayap (Kamerun), Stephen Baba Panya (Nigeria), Samuel Paul (Benin), Anne Lise Baltzersen (misjonærenes representant), Stevens O. Enyi (Nigeria), Buli Feyissa (Etiopia). 

mandag 8. oktober 2012

Fatoma-senteret ferdig

21 million fcfa (ca 280 000 NOK) har det kostet å bygge det nye senteret i Fatoma. Finansieringen kommer fra Frikirken i Norge, eller for å være helt presis, pengene kommer fra en enkelt giver som har gitt penger til dette prosjektet som Frikirken støtter.

Senteret er ennå ikke tatt i bruk. Bl.a mangler det stoler og bord, men dette er snart på plass. Lokalbefolkningen har samlet inn 270 000 fcfa til bl.a møbler og utstyr.

Senteret skal brukes til folkeopplysningsarbeid innen helse mm og yrkesopplæring innen bl.a kunst og håndverk. Mer om det senere. Senteret rommer storklasserom, fire kontorer/verksteder pluss toalett og hus for vaktmann.

Det var veldig hyggelig å få se den flotte bygningen. På bildet ser dere oss sammen med de lokale ildsjelene Oumarou Maiga (i dressjakke), Bara Kelly (i skjorte) og Hawa Coulibaly (med skaut).



søndag 7. oktober 2012

Tredagers misjonsreise

Vi er nå tilbake i Bamako etter en tredagers tur til Sevare for å oppmuntre menigheten der. (Når vi skriver det på den måten, så blir det liksom litt svung over det, ikke sant? Minner om Paulus ....)

I alle fall, vi hadde noen flotte dager i Sevare. Det begynte riktignok ikke så godt, for det ble et trist møte med huset vårt. Det har regnet så mye i Sevare at fuktighet hadde kømmet gjennom taket (som er et flatt og av betong), og kombinert med alt støvet ble huset et godt sted for muggsopp. Men altså ikke et godt sted for oss.

Resten av historien er bare solskinn (også bokstavelig). Vi skal fortelle mer i innlegg som kommer etter hvert. Vi fikk besøkt de fire sentrale familiene i menigheten, og vi fikk snakket med mange fler. Vi fikk pakket ned vårt eget hus og gjort klart for flyttebilen (som er underveis til Bamako nå), og Else fikk ordnet med bagasjen for de familiene som reiste hjem brått pga evakueringen i november. Helge fikk dessuten gjort både avklaringer og avtaler når det gjelder det diakonale arbeidet.

Så langt vi kunne observere, rådet det optimisme blant folk. Et eksempel: På hotellet hvor vi bodde (vårt eget gjestehus er stappfullt av utstyr fra hus som er tømt, så der kunne vi ikke bo), hadde eieren satt igang utvidelsesarbeid. - Må benytte den stille perioden nå før turisttrafikken tar seg opp igjen, var hans resonnement.

Likevel, det er som redaktøren av bladet "MaliNytt" så klokelig sier det (... hvem er nå den redaktøren?), landets problemer er på ingen måte løst ennå. Nordområdene er okkupert, og en motoffensiv er forventet. Vi trenger fortsatt forbønn, men ikke glem å takke for lyspunktene: Menigeheten samles, studio produserer radioprogrammer, oversettelsen av GT går stødig framover og det store utviklingsprosjektet PDRM fungerer godt.

onsdag 3. oktober 2012

Frode 40 år

Vår gode venn og misjonærkollega Frode Brügger Sætre fylte 40 år for to uker siden, altså før vår ankomst til Mali. Sist søndag gjennomførte vi norsk feiring på gresk restaurant i Bamako.

Det ble særdeles vellykket, ikke minst fordi restauranteieren kunne forklare menyen på norsk! Før han kom til Bamako for et par måneder siden, hadde han nemlig drevet restaurant på Rhodos og servert så mange nordmenn at han hadde lært noen sentrale, norske ord.

-Smakte bra? spurte han. Og det gjorde det så absolutt.
 
Fra venstre: Anne Lise Baltzersen, Else Storaas Vatne, Helge Vatne, Frode Brügger Sætre og Torstein Baltzersen.

tirsdag 2. oktober 2012

Misjonærmøte i Mali

I formiddag har vi vært samlet til vårt første misjonærmøte i høst. Vi er ni misjonærer fra tre forskjellige land som alle har vært en lengre periode i våre hjemland. Dagens møte startet derfor med en runde hvor vi delte fra våre hjemmeopphold.

Det var hyggelig å kunne konstatere at alle hadde opplevd å bli tatt godt hånd om av familie, venner og menigheter. Samtlige la vekt på at møter med kristne venner og misjonsvenner på hjemstedet hadde vært viktige og hatt stor betydning, møter hvor vi har kunnet dele informasjon om konfliktene i Mali og bekymring for de kristne, og hvor vi har utfordret til fortsatt forbønn for land og folk.

Felles for misjonærene som nå er vendt tilbake til Mali, er også at alle er svært glade for å være her. Vi gleder oss over å kunne være sammen igjen. Samtidig kjenner vi på bekymring for landet og en høyst sannsynlig forestående krig i nordområdene, og vi er forberedt på en eventuell ny evakuering.

Bak fra venstre: Helge Vatne, Moïse Ngayap, Suzanne Ngayap, Dorcas Gouda og Frode Brügger Sætre.
Foran fra venstre: Else Storaas Vatne, Anne-Lise Baltzersen, Samuel Gouda og Torstein Baltzersen.

mandag 1. oktober 2012

Okkupert område

Vi får triste nyheter fra Douentza. Den okkupant-gruppen som kontrollerer byen med ca 200 soldater, har brutt seg inn i og tatt i bruk flere av husene som tilhører vår lokale organisasjon.

På vei ut av byen nordover har vi et hus som ble bygd for to år siden. Der er soldater fra okkupant-hæren innlosjert nå.

På den store tomta som ligger ved innkjøringen til byen sørfra, ligger det 2 bolighus, ett gjestehus og de to bygningene til den norske skolen. Okkupantene har tatt alle husene. Gårdsplassen har de brukt til å arrangere møter. Skolebygningen bruker de som arrest. Akkurat nå sitter det 6 personer der som er tatt for å ha nytt alkohol.


Norsk skole i 2011 - fengsel i dag.
Vår direktør har gjort en formell henvendelse til maliske myndigheter via paraplyorganisasjonen for protestantiske kirkesamfunn. I dette brevet gjør direktør Moise Ngayap det klart at okkupantene har tilranet seg disse eiendommene på ulovlig vis.


Når det gjelder situasjonen for øvrig, får vi høre at presset på at befolkningen skal følge okkupantenes nye lover, er blitt større. Folk som røyker eller drikker alkohol, blir arrestert. Damer har fått tildelt ca 60 kr for at de skal kunne kjøpe seg stoff til å dekke seg til. Nå begynner kontrollen med at kvinnene faktisk bærer slike klær.

Dette er en alvorlig situasjon. Mer trenger vi vel ikke si, jfr vår bloggartikkel "Mali akkurat nå" 23.08.2012.

Tilbake i Mali

Fredag 28. oktober kl.18.30 landet vi på malisk jord igjen etter nøyaktig seks måneder i Norge. Vi ble behørig tatt i mot av kollegaer, først på flyplassen og så på misjonens gjestehus hvor vi er innlosjert. Det var tydelig å merke at vi hadde vært savnet og at vi var velkomne tilbake.

Livet er tilsynelatende som før her i Mali. Beveger vi oss i trafikken, er det akkurat like mange biler og motorsykler som tidligere. Små og store butikker er åpne med samme matvareutvalg som tidligere. På de små markedsbordene langs etter veiene bugner det av frukt og grønnsaker. Det er kanskje litt flere politi å se i gatene og litt færre vestlige å se, men ellers ingen store forskjeller når det gjelder dagliglivet her i hovedstaden. Og mandag er det oppstart på skoleåret for grunnskolen igjen.

Men folk vi snakker med, er opptatt av krisen landet er inne i. Mange har et håp om at det snart er over både når det gjelder matvarekrisen og konflikten i nordområdet. Matvarekrisen er det realistisk å tro og håpe på vil rette seg da det meldes om en god regntid hittil. Men når det gjelder okkupasjonen i nord, synes vi det er vanskelig å være optimistisk. Folk flest har imidlertid store forhåpninger til at det vil skje noe positivt nå etter statsministerens amerikareise hvor han talte på et møte i FN der Mali var tema.