mandag 28. februar 2011

Jubileumsfeiring

Etter jubileumsgudstjenesten (se artikkelen nedenfor), fortsatte feiringen, denne gang utendørs. 25- års jubileet ble behørig markert. Komitéen hadde satt sammen et variert program som inneholdt historisk tilbakeblikk i form av opplesning, intervju og bilder, diverse hilsner og taler og et stort måltid med mat nok til alle de nærmere 200 gjestene.

Helge hadde fått i oppgave å binde programmet sammen og med lang erfaring fra ledelse av lignende arrangement i Norge, klarte han det på en utmerket måte til tross for uforutsette ting som oppstod (vi er jo i Afrika og da går sjeldent alt etter planen....).

David Dollo var en av de inviterte gjestene. Han blir her intervjuet om oppstarten da NMS kom her for over 25 år siden.


Det var mat nok til alle!! -nydelig mat!!

Store og små i familien Monger koste seg på jubiléet.

Jubiléet ble også en markering av at samarbeidsorganisasjonen har fått ny ledelse, både administrativ leder og nytt styre. Her blir den "gamle" administrative leder takket av av styreleder og nestleder fra det gamle styret.

Administrasjonen benyttet også anledningen til å takke sin leder gjennom mange år både med varme og takknemlige ord og gaver fra den lokale kultur.

Kledd til fest! Er vi ikke fine?

Jubileumsgudstjeneste

Søndagen var den store dagen for jubileumsfeiring av samarbeidsorganisasjonen NMS er en del av her i Mali. Feiringen startet med en innendørs jubileumsgudstjeneste i den store salen på radiostudio. Ikke spesielt kulturtilpasset, vil sikkert noen tenke, men det er her den lokale fulanimenigheten feirer sine gudstjenester for tiden og det var representanter for den som alene hadde ansvaret for jubileumsgudstjenesten. Derfor var stedet ikke noe tema for diskusjon.


Det var mange tilreisende gjester til stede på gudstjenesten og Frikirkens synodeformannn Arnfinn Løining hadde en hilsen på vegne av de alle. Han ble tolket til fulani av Stina Aanderaa Neergård.


Menighetens unge satte sitt preg på jubileumsgudstjenesten.

NMS-kveld

I løpet av en uke bestående av møter av ulike slag, ble det også tid til en mer rolig lørdagskveld hjemme på verandaen hos oss hvor både nåværende og tidligere NMSere var invitert. Anledningen var besøk av Leif Hadland, assisterende generalsekretær i NMS.



onsdag 23. februar 2011

Generalforsamling

23. februar 2011 vil skrive seg inn i misjonshistorien i Mali som en viktig dag. For første gang ble generalforsamling avholdt i den nye samarbeidsorganisasjonen med representanter fra Nigeria, Benin, Norge og Kamerun til stede.

De første sakene som ble behandlet, var konstitusjon, internreglement, medlemsskap og andre formaliteter vedrørende den nye organisasjonen.

Generalforsamlingen behandlet også søknad fra to nye partnere, Den ev. lutherske kirke i Kamerun og Mekane Yesu kirken i Etiopia. Det har vært viktig for styret å innlemme lutherske, afrikanske partenere, og dette er nå gjort! Fra den kamerunske kirken er allerede seks misjonærer på plass, og i Etiopia er et ektepar i gang med franskstudie med sikte på misjonærtjeneste i Mali.

Det ble også vedtatt at alle partnerne skal være representert i styret. Konstituering av det nye styret vil finne sted kommende lørdag.

Inne i mellom møtene med generalforsamling og styre, er det samtaler mellom partnerne. NMS har bl.a hatt samtale med representanten fra den lutherske kirken i Kamerun hvor tema var hvordan vi sammen kan ta ansvar for misjonærene sendt fra Kamerun til Mali.

Søndag avsluttes møteuken med markering av at NMS sin samarbeidsorganisasjon her i Mali er 25 år. Feiringen starter med gudstjeneste og påfølgende festprogram med inviterte fra alle menighetene og øvrigheten i kommunen.


Ass.biskop og leder av evangeliseringsdepartementet Foumbgami Etienne fra den lutherske kirken i Kamerun ble ønsket hjertelig velkommen som partner av nåværende styreleder ass. generalsekretær i NMS Leif Hadland.

lørdag 19. februar 2011

Kampen mot kjønnslemlestelse

NMS og Frikirken har gjennom misjonsarbeidet i Mali i mange år støttet kampen for å få avviklet praksisen med omskjæring av unge jenter. Arbeidet i Fatoma-området har vært svært vellykket. I tre kommuner her, med en befolkning på rundt 35 000 innbyggere, er det så godt som helt slutt på praksisen. Tidligere ble nærmere 100 % av jentene omskåret, de fleste i 8-10 årsalderen, mens det i noen områder har vært vanlig å foreta inngrepet (og seremonien) på jenter helt ned i småbarnsalder.

Det store NORAD-støttede prosjektet vårt i femårsperioden fra 2009 til 2013 har kampen mot kjønnslemlestelse som et stort og sentralt element. Dette prosjektet arbeider i Konna-området.

Vi må vel kunne si at maliske myndigheter fram til nå har hatt en lunken holdning til praksisen med omskjæring av jenter. Riktignok er det vedtatt en lov som forbyr helsepersonell å utføre inngrepet. Og læreplanen for offentlig skole pålegger alle skoler å undervise om hvilke helseplager og andre skadevirkninger praksisen med omskjæring av jenter bringer med seg. Men da spørsmålet om å lovfeste et generelt forbud mot å utføre omskjæring av jenter kom opp for et par år siden, etter påtrykk fra FN-organer, våget ikke politikerne ta dette steget. Temaet var for sensibelt, ble det sagt. Det kan synes rart siden nabolandet Burkina Faso har vedtatt lovforbud. Men slik er det altså.

I vår region, Mopti-regionen, ser det imidlertid ut til å skje en endring. Vi deltok nylig på et arrangement i anledning den Internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse, og der sto regionens guvernør fram med et krystallklart budskap om å avvikle den svært skadelige praksisen.

Prosjektledelsen fra vårt kamp-mot-omskjæring-prosjekt var naturligvis til stede på arrangementene i Mopti, og de hadde med seg en gruppe kvinner som har (inntil nå hatt) omskjæring av jenter som yrke. Og, bare for å ha nevnt det, prosjektet vårt sponset arrangementet i Mopti med et par tusen kroner. Vi er samfunnsbevisste og vil gjerne bidra, og myndighetene vil gjerne ha støtte ….

Arrangementet startet med at vi fikk være med på en undervisningstime om omskjæring i en 8. klasse. Det var saklig og klar undervisning, med illustrasjoner og åpen, rett-på-sak-samtale med elevene. På ettermiddagen var det besøk i en landsby som har besluttet å avvikle praksisen. Her var det musikk og maske-dans, informasjonsformidling gjennom skuespill og gode taler fra autoritetspersoner som guvernør, ordfører og representanter fra barne- og familie-etaten i regionen.

Det ser nå ut til å være allment kjent at islam ikke påbyr omskjæring. Skikken er kun en tradisjon, og tradisjoner kan endres. Flere og flere forstår nå at denne skikken faktisk bør og må endres. Av hensyn til jentenes helse.

Bildene nedenfor er fra arrangementer i Mopti region på Den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse.


Delegasjonen fra vårt prosjekt "Kampen mot omskjæring av kvinner".


En dansende bukk inngår i dogon-folkets tradisjonelle danser.


Obama har fått en plass i den tradisjonelle maskedansen!


Malisk TV filmet det hele. Arrangementet ble ledet av ansatte i barne- og familieetaten.


Guvernøren holdt en krystallklar appell mot kjønnslemlestelse.


En humoristisk sketsj fikk fram det alvorlige budskapet.

Kaldt og varmt

Det har vært kaldt i Mali i hele januar og langt ut i februar. Helt nede i 14 grader enkelte netter, og det har vært dager hvor maksimumstemperaturen i skyggen ikke har kommet over 28 grader. Om morgenen er det kaldt i huset, - man blir jo faktisk nødt å bruke både sokker og genser!

En av disse kalde dagene i begynnelsen av februar hadde vi bibelgruppe hjemme hos oss. Annenhver fredag møtes misjonærene til bønn og bibelstudium, - og litt sosialt. Ikke ulikt den vanlige, norske bibelgruppemodellen, med andre ord. Men vi som møtes, er jo ikke bare norske. Det er ekteparet Idris fra Niger/Nigeria, ekteparet Gouda fra Benin, ekteparet Ngayap fra Kamerun og ekteparet Atouva, også fra Kamerun, Mattew Monger fra USA og så oss tre norske: Maria Monger og herr og fru Vatne.

Det fine er at vi er ulike nok til å få gode samtaler, og like nok til å gjennomføre de gode samtalene. Ulikheten kan sees på bildet: Shaibu og Maryama Idris synes det er kaldt, mens Mattew synes det er varmt nok!


Varmt og kaldt var for øvrig et slags tema denne bibelgruppekvelden. Spørsmålet var hva som gir trøst når ulykken rammer. I en afrikansk kontekst er det vanlig å tenke at når en ulykke skjer, så er det Guds vilje. Vi norske har litt problemer med å tenke at når f.eks et barn dør, så er det Guds vilje at dette barnet skulle dø. I samtalen ble vi fort enige om at noen ulykker har mennesker selv ansvar for. For å si det litt brutalt: Kjører du i fylla og dreper en fotgjenger, så er det ikke Guds vilje. Mer utfordrende er det å forstå de ulykkene som ikke har en menneskelig årsak.

Det interessante for oss nordmenn er å observere at det faktisk gir trøst for en afrikansk mor å vite at det er Guds vilje at f.eks barnet skulle dø. For hvis det ikke var Gud, så skyldtes døden onde makter, og det gir i alle fall ingen varm trøst.

I vår norske kulturkrets har vi lettere for å akseptere at tilfeldighetene kan være en årsak. Å snakke om Guds vilje når et barn dør, oppfattes av oss nærmest som å få en kald skulder.

Men også vi, - når tilfeldighetene rammer på en ulykksalig måte, må jo innrømme at Gud har akseptert at de tilfeldighetene som uforskyldt sykdom og ulykke er, får eksistere i denne ufullkomne verden som vi forstsatt lever i. Det er slik det er, inntil videre, til Gud gjenoppretter verden med et fullkomment rike.

Det vi står igjen med, er at Gud ER i det som skjer. Hvordan vi uttrykker og tenker om dette, kan vel være forskjellig. Men Gud ER der:

Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Så vær ikke redde! Dere er mer verd enn mange spurver. (Matt 10. 29-31).

mandag 7. februar 2011

Det går mot slutten.....

Det går mot slutten av fulanispråkstudiet for Elses vedkommende og vikariatet som NMS leder for Helges. Ingen av oss er lei seg for det. Begge ser vi frem til nye utfordringer og annerledes dager som starter opp torsdag denne uken med tur til Douenzta.

Jeg(Else) har langt på vei nådd mine mål for disse månedene, nemlig å kunne føre enkle samtaler om dagligdagse tema på fulani og bli bedre kjent med fulanikulturen. Den første målsetningen fikk jeg bekreftet sist lørdag da jeg var på dagsbesøk i landsbyen til Fanta, min hjelpespråklærer. Landsbyen ligger 4 mil nordover langs med hovedveien til Douentza. Her har Fanta store deler av slekten sin boende og til og med et eget hus som til vanlig står tomt og til disposisjon for den som ønsker det.

Besøket i landsbyen varte i litt over seks timer og over fem av disse ble tilbrakt sittende på ei matte i huset til Fantas gamle mor og hilse på folk som kom innom for å ønske oss velkommen. Det var veldig, veldig hyggelig! Og hilsningene er noe av det jeg har øvd mye på med språklærerne, så det kunne jeg! Og så ble jeg spurt om hva jeg heter, og da var det fulaninavnet mitt de var ute etter. Det er Aysata, et vanlig jentenavn hos fulaniene. Inne i mellom alle hilsningene, snakket jeg litt med gamletanten til Fanta og de mange barna som stakk innom.

Det var lenge siden Fanta hadde vært hjemme på besøk, så hun hadde med smågaver til mor, søstre og svigerinner og godteri til tantebarna og andre barn. Videre hadde hun kjøpt inn ingredienser til "riz au gras", en middagsrett som består av ris, litt kjøtt, grønnsaker og en krydret saus. Hun var nok litt opptatt av at maten skulle være god og riktig preparert slik at den ville falle i smak hos meg, og det gjorde den!

Da vi reiste hjemover om ettermiddagen, reiste vi ikke tomhendte fra landsbyen! Bilen ble fylt opp av ris, hirse, ulike tørkede blader som brukes til saus og diverse annet som dyrkes eller gror på landsbygda og ikke i by'n. Så det ble en "gi og få"- dag for Fanta. For meg ble det mest en "få" -dag som bidro til at også den andre målsetningen min for språkstudiet langt på vei er oppfyllt!

Huset til Fanta i landsbyen

Fanta var glad for å kunne besøke sin gamle mor

-og sin søster, svigerinne, tantebarn og gamletante!

Ettermiddagste hørte også med!