fredag 31. desember 2010

Romjulsturer

I romjulen har vi vært på flere fjellturer her i nærheten av Sévaré, i Douentza og Dogonland hvor det er mye flott natur og spennende kultur.

Utsikt fra Barbefjellet sør for Sévaré


Magnus, Nora og Else på kamelryggen


Merete og Sigurd


Magnus og Nora forlovet seg på sanddynene utenfor Douentza 3. juledag! Her er de første gratulanter...


Lunsj i det fri sammen med kollega Laila Kaasa (til høyre) og hennes julebesøk, Marianne, Tora og Edgar Bostrøm fra Fredrikstad


Ettermiddagstur i Sanga, øst på Dogonplatået


-og inne i mellom ble det tid til litt strikking....

torsdag 23. desember 2010

Julebesøk

Vi har også i år julebesøk av sønnene våre Sigurd og Magnus og denne gang med kjærester! Førjulstiden her er ganske annerledes enn i Norge, men det har ikke ungdommene noe i mot!

Bittelillejulaften var vi alle seks på båttur på Niger sammen med andre julebesøkende fra Norge (vi var 13 i alt). Vi var heldige med været og solnedgangen var som alltid vakker...


De nyforlovede Merete og Sigurd


Julegaven fra oss til Merete og Nora er allerede tatt i bruk. Det var et gavekort på kurs i tesktilfarging hos vår lokale tekstilkunstner. Så de har tilbragt førjulsformiddagene i hans atelier.


Og i kveld var det tid for laging av julepynt. Her er Magnus og Nora i aksjon.

Juleevangeliet på fulani

Elses språklærer er en nibarns mor og enke på alder med Else. Hun har tidligere hatt fulaniopplæring med misjonærer, jobbet med leseopplæring på fulani, bambara og fransk og er derfor flink til både å lese og skrive. Siste dag før juleferien fikk hun et ny testamente i julegave av Else. Det satte hun stor pris på og hun begynte å lese høyt med en gang. Fortellingen om Jesu fødsel, er noe hun kjenner til fra tidligere. Men at denne fantes i en bok, var nytt for henne (hun er muslim). Hun leste juleevangeliet høyt på fulani for Else, litt andektig og stolt! Det ble en høytidsstund både for lærer og elev.

onsdag 15. desember 2010

Teby

Sist helg var vi igjen noen dager i Douentza. Fredagen brukte Helge til møter både i kraft av det å være NMS representant og av å være leder for den nyopprettede diakoniavdelingen i vår lokale samarbeidsorganisasjon. Språkstudenten Else benyttet anledning til å være med Frikirkekollegaene Kathie og Kjell Magne Møgster på jobb til en familie i nærheten av Teby, ca 1 times kjøring fra Douentza.

Familien som Kathie og Kjell Magne har besøkt regelmessig i over to år, består av mor, hennes sønn fra tidligere ekteskap, hans kone og barn, og hennes sønn fra nåværende ekteskap. Moren har denne tiden fått bibelundervisning (etter POB metoden, les i tidligere bloggartikkel) og hun har to ganger vært med på kristne samlinger i Douentza. Denne gangen var «Jesus som livets brød» tema for undervisningen, ikke helt lett tema hverken for den som underviste eller den som ble undervist. Dessuten var det stadige avbrytelser av folk som kom innom den lille hytta for å hilse på, sauer som stakk hodet inn på jakt etter noe å spise og drikke, en radio med høylytt musikk (den skrudde jeg av...) og teservering. Men det var flere barn til stede og de var spesielt nysgjerrige og ivrige da Kathie tok frem bibelbildene og det ble nærmest en hellig stund i hytta da yngste sønn i «huset» fortalte den ene bibelfortelling etter den andre til de mange barna som da var kommet til. Vi var imponerte og lurte på hvor han hadde lært dette. «Jeg har hørt på kassettene til Kjell Magne» svarte han med stolthet. «Look, listen and live», er den andre evangeliseringsmetoden misjonærene her bruker hvor bilder vises mens det lyttes til innspilte bibelfortellinger på kassett. En god og noe enklere metode å benytte sammenlignet med POB. Og bibelfortellingene hadde tydeligvis festet seg hos denne gutten. Det ble en sterk og oppbyggelig stund der inne i hytta!

På denne formiddagsturen til Teby fikk jeg (Else) også sett noen nye sider ved misjonærkollega Kjell Magne der han ga råd og medisiner til en syk og gammel mann, ble med en gjeter ut for å lete etter en syk ku, reparerte en sykkel, sørget for drikkevann til en familie og ikke minst fikk jeg endelig på nært hold sett vannhullet i Teby, eller «vannhullet til Kjell Magne» som det heter blant misjonærene. Et 4 meters dypt vannhull gravet ut for hånd av landsbyens egne folk, til stor glede for menneskene og dyrene som holder til i området.


Kathie og Kjell Magne ved bønnesteinen


Else ønskes velkommen inn!


Kathie underviser ikke bare en dame, men tre,-og noen barn


Vannhullet til Kjell Magne

fredag 26. november 2010

Takkeemne

På bønnemøte misjonærteamet i Sévaré hadde i formiddag, delte vår kollega Dorcas et takkeemne med oss. Dorcas og hennes mann Samuel er misjonærer fra Benin og har jobbet her i 9 år. «For første gang på alle disse årene registrerer jeg en stabilitet og trofasthet hos de kristne fulaniene tilknyttet menigheten vår».

De har i høst kommet regelmessig til gudstjeneste og torsdagsundervisning. Kvinnene er også trofaste på møtet som er lagt til etter torsdagsundervisningen. Der er det ny undervisning og i tillegg bønn, og selvfølgelig drikkes det te og skravles litt!

I kveld har vi hatt besøk av et ungt fulaniektepar som er aktive i menigheten. De kunne fortelle at det blant menighetsmedlemmene finnes en offensiv holdning og en felles vilje til både å jobbe innad med fellesskapet samtidig som det planmessig jobbes utadrettet.

Det Dorcas har registrert og det våre kveldsgjester kunne fortelle, gir grunn til glede og takknemlighet og det gir håp for en gryende kirke for fulanitalende i Mali!

Hjemme hos oss

Når vi er hjemme tilbringer vi for tiden mye av tiden vår ute! Vi har nemlig fått en ny utendørs stue med myggnetting rundt. Her inntas dagens første kaffekopp og det er svalt og behagelig her på ettermiddags/kveldstid.


I forrige uke hadde vi hyggelig besøk av familien Habbostad som jobber for NLM i Naréna, en landsby syd for Bamako



I hagen eller dvs på eiendommen vår vokser det og gror. Vi har en vaktmann som elsker å stelle med alt som kan gro opp av jorda. Nedenfor kan dere se noen av resultatene!


Banan


Papaya


Goyave (guava)

onsdag 17. november 2010

POB

Denne uken er vi på kurs i POB = Presentation Oral de la Bible. Det er en evangeliseringsmetode som er brukt i våre sammenhenger i mange år. Kursleder er LaNette Thompson, som også har utviklet denne metoden. Hun og hennes mann, Marvin, har over 30 år bak seg som misjonærer i forskjellige Vest-Afrikanske land. I løpet av kursdagene har de på en levende og interessant måte delt av sine erfaringer ved bruk av POB i møte med afrikanere.

Under kurset har vi ikke bare fått innføring i metoden, men vi har også lært mye nyttig om kommunikasjon inn i en ny og ukjent kultur og hva som er viktig å være klar over når man nærmer seg den.

POB-metoden er utviklet spesielt med tanke på analfabeter og tar utgangspunkt i hvordan Jesus underviste folk, nemlig ved å bruke fortellinger. Fortellerpraksis inngår derfor i kurset. Praksis på hverandre har vi hatt i dag, og som hjemmelekse til i morgen er vi utfordret til å fortelle en fortelling til en vi møter på vår vei...

Det blir spennende i morgen å høre om hvor mange som har gjort hjemmeleksen sin....

torsdag 11. november 2010

Varm mottakelse

Vi ble møtt med jubelrop og begeistret klapping da vi etter noen ukers fravær ankom kaffepausen på kontoret i formiddag. Vi har begge vært i Norge. Else fordi hun måtte til undersøkelser på grunn av sykdom og Helge har vært på ledermøte og rådsmøte i NMS.

Bonusen ved å være hjemme i Oslo var at vi fikk mye tid sammen med Filip. Han er nå passert tre måneder og doblet sin fødselsvekt. En kjekk kar spør du oss! Nå responderer han på vår babysnakk, smiler og gurgler til oss. -og selvfølgelig sier i fra når han er misfornøyd! Søndag 8. november ble Filip døpt i Storsalen menighet med hele slekta til stede fra Ålesund, Birkeland, Trondheim, Oslo – og Mali! Det var en stor dag!

Det var også denne gang vanskelig å reise fra Norge! Men det er også godt å komme tilbake hit til varmen og til venner og kollegaer. Varme i dobbel forstand!

onsdag 13. oktober 2010

Språkvansker


I gata hvor vi bor, er det mange barn. De leker trygt, for det er stort sett bare noen motorsykler og vår cahampagnefargede Toyota Hilux som ikke tilhører kategorien gående i gata. Og selv de med motor må holde gangfart, det sørger veistandarden for.

Barna leker som barn flest. Det går mye i flaskekork-lappis blant de litt store guttene, mens de yngste er tilskuere. I går holdt de for øvrig på med pil og bue.

Men når vi kommer med bilen, løper alle til porten vår for å åpne. Selv de små på 3-4 år skal absolutt åpne porten for oss. Noe av forklaringen på dette er at det i gården vår står to trær, et fikentre og en liten palme. Nå er det palmen som bærer frukt, for ikke lenge siden var det fikentreet som var fullt av små, søte frukter. Som barna får forsyne seg av når det passer slik for oss.

Men det var språk det skulle handle om her. Det er slik i Mali at det er svært vanlig at barn roper ”tobabo” når hvite mennesker går forbi. Ordet betyr kort og godt "hviting", så det er ikke så pent. Jeg (Helge) har forsøkt å lære barna ved porten vår at de ikke skal rope ”tobabo”, men heller si navnene våre: Aysata og Boureima. Opplæringen har vært sånn noenlunde vellykket, så hver gang jeg kjører ut eller inn av porten for tiden, står det en liten flokk treåringer på siden og roper ”Boleima! Boleima!”

I dag lærte jeg for øvrig at våre kamerunske misjonærkolleger også har sine språklige utfordringer, selv om de kan fulani slik den snakkes i Kamerun. Et fulaniord som vi ofte bruker her, er ordet ”battu”, som betyr møte. Og møter er det mange av. Min kollega fra Kamerun kunne imidlertid fortelle at på Kamerun-fulani brukes ordet ”battu” kun som en frekk og upassende beskrivelse av et helt spesielt møte, nemlig det du vet, mellom mann og kvinne .....

Nei, det er ikke lett med dette språket.

søndag 3. oktober 2010

Rally-skolen åpnet

Søndag 2. oktober ble "rally-skolen" i Kourminkorou åpnet. Kun 9 måneder har det tatt å få realisert skolen, - fra den dagen det ble bestemt at skole skulle det bli til åpningsdagen. Og det er jo rimelig fort. Men det er ikke derfor de norske misjonærene i Mali kaller skolen for rally-skolen. Navnet har heller ikke noe med det å gjøre at skolen vil akselerere utviklingen for nomadefulanerne, selv om det trolig er et faktum.

Nei, rally-skolen er et ektefødt barn av et ekte bil-rally, nemlig Budapest-Bamako 2010. Det norske laget som var med her, benyttet rallyet og oppmerksomheten rundt dette til å samle inn penger til denne skolen, og nå er første klasserom på plass. Går utviklingen som man håper, både med pengeinnsamling og landsbybefolkningens oppslutning om skolen, står det trolig 2 nye klasserom på tomta om noen år.

Skolen er en milepæl i utviklingsarbeidet i de områdene hvor nomadefulanerne øst for Douentza bor i tørketiden. Det er gravd mange brønner i området, og beiteland er det nok av, så nå er det mulig for kvegeierne å være bofaste. Og det igjen skaper muligheter for utdanning for barna. Den nybygde skolen er den første skolen i dette området.

TV2 har laget et TV-program om det norske laget som var med i Rally Budapest-Bamako 2010. Eller rettere sagt, det er laget en serie på 3 programmer. Disse skal vises i januar-februar samtidig med at Rally Budapest-Bamako 2011 går av stabelen.

Det er NMS sin lokale partner i Mali, altså utviklingsavdelingen PDRM i vår lokale misjonsorganisasjon, som har stått for byggingen av skolen.


lørdag 2. oktober 2010

Sør-sør

Alle miljøer har sine språklige spesialiteter. Slik er det i misjonsvirksomheten også. Begrepet sør-sør hører til vårt egenartede "fagspråk".

En sør-sør misjonær er en person som har reist fra et land i Afrika til et annet land i Afrika for å være misjonær, og arbeidet som personen gjør som misjonær, er i all hovedsak finansiert med penger fra Norge.

Hos oss har vi hatt tre sør-sør familier siste året, fra landene Benin, Niger og Nigeria. Nå har vi fått tre familier til! Det mangfoldige misjonærfellesskapet i Mali er fra og med slutten av september blitt enda mer mangfoldig. De nye kommer fra Den Evangelisk Lutherske Kirken i Kamerun.

Ngayap Moïse blir ny direktør for arbeidet lokalt fra og med januar 2011. Han og kona Suzanne og deres fire barn Nathalie (15), Moïse (10), Marie Grace (4) og Shekinah (2) skal bo i Sevaré. Det skal også Daniel og Tabita Atouwa som er kommet til Mali sammen med yngstedatteren Asta, som skal gå siste året på videregående her i Mali.

Antoine og Martine Sorobaye er på plass i Douentza sammen med de tre døtrene Tatiana, Jeanne og Marie Noël som er i alderen 7-12 år. De fire eldste barna deres bor fortsatt i Kamerun sammen med storfamilien der.

Kanskje noen tror overgangen fra å bo i Kamerun til å bo i Mali er enkel. Det er den ikke. Men det er ressursterke folk vi har fått, så alt ligger til rette for at dette skal gå bra.

søndag 19. september 2010

Mali feirer 50 år

22. september 1960 ble Mali selvstendig. 22. september 2010 er det altså 50-årsjubileum. Kirkene her i Sevare har allerede startet feiringen. Lørdag 18. var vi med på et stort arrangement med guvernøren for Region Mopti til stede.

Arrangementet startet med treplanting utenfor CMA-kirken. (Ang de ulike kirkesamfunnene i Mali, se denne artikkelen på bloggen vår). Presidenten i Mali har oppfordret befolkningen tl å plante trær, som et symbol på vekst og som noe nyttig for landet. 8 trær ble plantet. Else fikk plante ett av dem som representant for misjonærene.

Fra CMA-kirken gikk vi tog ca 1 km langs byens hovedgate til Alliansekirken (kirken som er et resultat av arbeidet til den tyske Allianz-Mission). Ca 300 syngende kristne maliere deltok i marsjen, men vel framme i kirken var vi ca 450 som deltok på arrangementet. Programmet bestod av korsang, menighetens allsang, forbønn for landet og taler. Både guvernør for Mopti region, fylkesmann for Mopti fylke (”cerkle de Mopti”) og ordfører for byen var til stede. De planlagte talene var ved distriktslederen for samabeidsrådet for de protestantiske kirkene, ordføreren og guvernøren. Helt utenfor programmet ble det plass til enda en taler, nemlig leder for ”region-parlamentet” (kan vel sammenlignes med fylkestinget i Norge…). Det var en dame i slutten av 30-årene, og hun åpnet talen sin med ordene ”Kjære søstre og brødre i Kristus”. Det er med andre ord en relativt ung, kristen kvinne som er valgt til leder av ”tinget” i Mopti region! Det var en positiv overraskelse.




søndag 12. september 2010

NMSere på tur til krokodillebyen

Det har blitt noen turer til Douentza siden august siden Helge har rektoransvaret for Den norske skolen der nå i starten av skoleåret. I forrige uke var Else også med, og vi utvidet turen med å ta en fridag (Ramadan-festen er offisiell fridag i Mali) i Douentza sammen med de andre misjonærene der.

Turen gikk til Borko, en landsby 20 km fra hovedveien mellom Sévaré og Douentza, litt opp i Dogon-fjellene. Denne byen er kjent for alle krokodillene som finnes i elva og i store og små vanndammer i og utenfor landsbyen.

Dogon-familiene som bor her, mener at opprinnelsen til landsbyen er denne:
Folket måtte flykte fra sletta ved Nigerelva på grunn av krig. Noen krokodiller beskyttet dem da de passerte Nigerelva, og krokodillene viste vei videre opp i åsene til det stedet der landsbyen ligger i dag. Her har de rennende vann fra kilder hele tørketiden. Krokodillene behandles med stor respekt, - de begraves når de dør, og krokodillene respekterer menneskene. Ingen i landsbyen er noen gang blitt skadet av en krokodille. Men guiden vår kunne ikke garantere at krokodillene var like hensynsfulle overfor turister .....

Etter krokodille-omvisningen ble det pique-nique i det grønne for hele NMS-misjonærfamilien.



søndag 5. september 2010

Familien Monger

Så er vi blitt to norske misjonærfamilier i Sevare. Familien Monger ankom denne uken og har fått installert seg i et fint hus i nærheten av kontorene våre. Familien består av Matthew, Maria og barna Andreas, Petter og Mia.

Matthew er lingvist, mens Maria er utdannet prest. Matthew er opprinnelig amerikansk, men har studert i Norge. Han kommer rett fra studier i Oslo nå, mens Maria har arbeidet noen år som prest allerede.

De første måneden skal de bruke til å lære mer fransk. Så skal de over på fulanistudier. Planen er at Matthew skal gå inn i teamet som driver med bibeloversettelse, mens Maria skal arbeide som evangelistmisjonær.

onsdag 1. september 2010

Språklæring

Else bruker ofte ettermiddagene til å besøke folk. Nå når hun er språkstudent på fulltid, er dette mulig, og det er veldig nyttig for språkinnlæringen.

Fanta er en fulanidame som Else besøker oftest. Som barn bodde hun hos slektinger som snakket lokalspråket bambara. Først som 12 åring, - da hun flyttet hjem til lansdsbyen hvor hun var født, lærte hun å snakke fulani. Hun kjenner dermed godt til dette å være nybegynner og ikke forstå hva folk sier til en.

Fanta er veldig tålmodig og flink til å forklare. Hun har blitt en viktig og meget god språkhjelper for Else. I ettermiddag var Fanta imidlertid opptatt med andre ting da Else kom på besøk (se bildet nedenfor), så det ble ikke mye snakketrening for Elses vedkommende! Men det var bare hyggelig å sitte der i gården hos Fanta og småprate med de fire ungene hennes (på bildet nedenfor)og forskjellige besøkende som kom forbi.



onsdag 25. august 2010

Landsbybesøk

Arbeidshverdagen til misjonærene her i Mali er varierte. Å dra på landsbybesøk til fulanere er det flere som har som sin faste arbeidsoppgave innen det utadrettete evangeliseringsarbeidet. Besøkene består i første omgang av å etablere kontakt for deretter etter en tid å lede inn på Bibelundervisning.

Sist uke fikk Else være med misjonærkollega Stina og to lokale kristne ut på et landsbybesøk til landsbyen Jobodo, ca 20 minutters kjøring nord for Douentza. Denne landsbyen (som består av et 10-talls stråhytter) har i 1-års tid fått regelmessige besøk fra fulanimenigheten i Douentza. Landbysjefen i Jobodo er positiv til denne kontakten og har selv ønsket undervisning i Bibelen. Hans kone likeså og det var hun vi fant hjemme denne formiddagen (mannen var på bytur). Det var ikke lenge vi hadde sittet i hytten hennes og pratet før hun spurte om vi ikke hadde med kassettspilleren og Bibelbildene. Det hadde vi selvfølgelig, men Stina ønsket ikke ta det som en selvfølge at hun ville ha undervisning denne gangen. Men det ønsket hun altså og det ønsket også nabokona og en masse barn. Veldig interesserte fulgte de med og kommenterte det som ble sagt av stemmen på spilleren og av Stina og det de så på bildene. Besøket i stråhytta ble avsluttet med bønn og Fader Vår. Denne formiddagen ble en hellig og oppbyggelig stund for misjonæren på besøk fra byen, men det som var det viktigste, var at det så ut til at det også var det for de andre som var til stede i stråhytta! Og Stina, hun var hjertelig velkommen tilbake med kassettspilleren og Bibelbildene.





tirsdag 17. august 2010

På veien fra Sévaré til Douentza





På plass i Mali, men tankene går til Norge

Vi har allerede vært på plass i Mali en uke. Men avreisen fra Norge denne gang var noe vanskeligere enn tidligere. 6. august ble nemlig vårt første barnebarn født, 6 uker før termin. Filip heter han og både han og foreldrene, Margrethe og Kristian, er fremdeles innlagt på Rikshospitalet hvor de blir tett fulgt opp og tatt hånd om. De håper å bli utskrevet en av de nærmeste dagene. På familiebloggen deres NesbuVatne kan vi følge med dem nesten dag for dag. Vi setter stor pris på denne muligheten.

Arbeidssituasjonen for oss er fullstendig endret siden før sommeren. Else er nå språk- og kulturstudent på full tid et halvt år og Helge er hennes vikar i 50% i tillegg til jobben som rektor ved Den norske skolen i Douentza. Det betyr rolige dager for Else og noe mere hektiske dager for Helge en periode. Det betyr også ukentlige pendlinger for Helges vedkommende mellom Sévaré og Douentza.

mandag 2. august 2010

Tilbake til Mali

Vi har vært i Norge siden slutten av mai. Mandag 9. august om kvelden lander vi på nytt på malisk jord. Det ser vi fram til!

Vi har hatt tilsammen 5 uker med arbeid for NMS i region Oslo/Borg. Det har vært kjekt arbeid! Vi har møtt hundrevis av hyggelige og ivrige misjonsvenner, noen ganger i små misjonsforeninger, andre ganger på store arrangementer som St.Hansfeiring på Mesnali leirsted ved Sarpsborg. Siste jobboppdrag hadde vi i slutten av juli da vi var på "voksen-leir" på Mesnali leirsted ved Lillehammer. Her var programmet fylt av fjellturer og kulturopplevelser som deltakelse på Peer Gynt-spelet på Gåla, i kombinasjon med bibeltimer og misjonsinnformasjon. Her ble det fornyelse både for oss misjonærer og for misjonsvenner fra ulike deler av Norge.

Våre arbeidsoppgaver i høst blir disse:
Else: Permisjon fra jobben som representant, språkstudent (fulani) på full tid fram til februar.
Helge: Vikar for Else i 50% stilling som NMS-representant hele høsten pluss 50% stilling som rektor for Den norske skolen i Douentza fram til 1. oktober. Etter 1. oktober vil Helge bli involvert i arbeidet med en ny organisering av bistandsarbeidet i vår lokale  organisasjon (NMS sin samarbeidsorganisasjon i Mali).

Statsstøtte til skolen i Douentza

Den Norske Skolen i Douentza ble godkjent med rett til tilskudd etter privatskoleloven tidligere i år, under forutsetning av at skolelokalene og lærerkompetansen ble godkjent. Nå er alt på plass, og skolen mottar statsstøtte fra og med 1. august.

Her er det all grunn til å feire, for det har vært en lang vei. Den første søknaden ble påbegynt i 2005, men den rød-grønne regjeringen som overtok styringen av landet denne høsten, strammet så hardt inn når det gjaldt friskoler, at det tok mange år før det ble mulig å få en ny skole i utlandet godkjent. Og når først lovverket på nytt åpnet for godkjenninger, var det en rekke byråkratiske hindringer som måtte passeres.

Siste hindring for å få statsstøtte var at det ble problemer med rekruttering av rektor/lærer. Det skal være to ansatte, og den ene har vært på plass lenge. Den andre stillingen har det vært vanskeligere å få fylt. Løsningen er nå at Helge går inn som rektor nå i oppstarten og fram til 1. oktober. I slutten av september kommer en såkalt senior-volontør, en ung og sprek lærer-pensjonist, og overtar rektorjobben.

tirsdag 18. mai 2010

17.mai og farvel

Det er to nordmenn i Sevare, og den ene hadde bakt banankake og pyntet den med norske flagg. Kaken ble spist under "10-kaffen" på kontoret her. Og det var igrunnen hele 17.mai-feiringen i Sevare i år. Ikke mye å rope hurra for.

Større var nok feiringen i Douentza, hvor det er flere nordmenn og norsk skole.

Når dette skrives, ligger det fire kofferter nesten ferdigpakkede i huset vårt. I morgen tidlig reiser vi med bil til Bamako, og torsdag går flyet til Norge.
Nå er det fem uker med arbeid for NMS i Norge og omtrent like lenge med ferie som venter oss. I begynnelsen av august er vi tilbake i Mali. Og da håper vi bananplanten vår er blitt stor!


17. mai i Sevare


Bananplanten vår.

torsdag 13. mai 2010

Kirketomter

Styret for vår lokale organisasjon vedtok nylig at fulani-menigheten i Douentza skulle få overta en sentralt beliggende tomt med et hus på som hittil har vært brukt til å innlosjere misjonærfamilier. Den siste var familien Idris. Under er stråtak på denne tomten holder menigheten sine gudstjenester nå. Når menigheten har samlet inn nok penger til å dekke en avtalt egenandel, vil vår organisasjon i samarbeid med menigheten forsøke å få bygget en kirke her.

Bak stråveggen samles menigheten til gudstjeneste.



Også menigheten i Sévaré trenger et sted å ha gudstjenester, men her er man ikke kommet så langt som i Douentza. Organisasjonen vår har sagt ja til å kjøpe kirketomt, og ledelsen har tre potensielle tomter i kikkerten. Det forhandles for tiden om pris. Alle tre tomtene ligger sentralt i Sevare.





onsdag 5. mai 2010

Trim i 45 graders varme

Det er begrenset med trim når gradestokken stort sett hele døgnet befinner seg mellom tretti og fem og førti grader.
Vi har derfor gått til anskaffelse av en trimsykkel!! -og den benyttes i et rom med air condition. Slett ikke verst!



Ingen kommentar....

tirsdag 4. mai 2010

Radio

Sist uke var et team fra vårt radiostudio i Sévaré på besøk ved fire radiostasjoner. Tidligere hadde det vært på besøk ved fem andre radiostasjoner i Mopti fylke. Denne gangen gikk turen sørover først til to private radiostasjoner i Koutalia som ukentlig sender programmer produsert ved vårt radiostudio og videre til radiostasjoner i San og Djenné.

Radioteknikeren vår forteller at hensikten med besøkene er flere: Oppmuntring og støtte til de som jobber ved radiostasjonene, kartlegging av reaksjoner lytterne kommer med av positiv og negativ karakter og distribuering av kassetter og brosjyrer på fulani.

En radiostasjon de besøkte, kunne melde at de får henvendelse fra mange lyttere som ønsker kopi av de sendte programmene! En annen meldte at de får tilbakemeldinger om at radioprogrammene har så god kvalitet! En tredje radiostasjon befinner seg i et område hvor i all hovedsak det bor muslimer. Denne radiostasjonen har en kristen direktør som er meget tydelig på at radioen er for alle, også for kristne. Han har nemlig blitt møtt med negative reaksjoner når de har sendt programmer fra vårt radiostudio, samtidig opplever han at muslimske fulanier kommer til radiostasjonen i det skjulte for å spørre om noe de ikke helt har forstått i et radioprogram.

Radioteknikeren vår har et ønske om at barna skal få sine egne kristne program og det ønsket får han snart oppfylt. En helt ny radiostasjon i Mopti har gitt tilbud om gratis sendetid. Planen er klar for bruken av sendetiden: Et direktesendt program for og med barn hvor barn fra menighetene i Sévaré synger, vitner og blir intervjuet!


PDRM

PDRM (Projet de Developpement de la Région de Mopti) er vårt NORAD-støttede utviklingsarbeid i Nord-Mali. NMS sin andel av prosjektmidlene samles inn gjennom giverprosjekt nr 622487 "Landsbygdutvikling inkludert kamp mot omskjæring av kvinner Mali".

I prosjektperioden 2009-2013 er arbeidet todelt med hvert sitt hovedmål: I Konna kommune nord for Sévaré har kampen mot kvinnelig omskjæring hovedfokus, mens arbeidet i områdene øst for Douentza handler om bevaring av naturressursene.

Vi sitter begge i styret for prosjektet sammen med representanter for de ansatte i prosjektet og medlemmer av landsbyutviklingskomiteer i de områdene hvor prosjektet jobber. Forrige uke var vi på omvisning for å se hvordan det går med arbeidet. Og vi kan med en gang si: Det går strålende!

Først besøkte vi landsbyen Takoutala sør i Konna kommune. Her har man kommet i gang med to såkalte ”støttetiltak”. Hovedmålet i prosjektet er å bidra til at praksisen med kvinnelig omskjæring avvikles, men man kan ikke samarbeide med befolkningen om utvikling uten å lytte til og forsøke å hjelpe befolkningen med det de opplever som prioriterte behov. I denne landsbyen ønsket de å få i gang leseopplæring på fulani for voksne og hjelp til å komme i gang med en kornbank. Kornbanken sikrer matforsyning i den vanskelige tiden i månedene før ny innhøsting kan gjøres.



Deretter var vi på møte i bystyresalen i Konna. Her var representanter for den kommunale kvinnekomiteen til stede og fortalte om sine erfaringer. I selve byen Konna har man allerede etablert en forståelse for at skikken med kvinnelig omskjæring medfører store negative konsekvenser for kvinnene, og i følge de frammøtte skjer det ikke lenger at unge jenter omskjæres her. Men i landsbyene utenfor bykjernen er situasjonen en helt annen. Der har man ikke nådd så langt ennå.

Hyggelig var det også å høre at den gruppen av komitemedlemmer som hadde vært på studietur til Fatoma for å lære av det vellykkede prosjektet der, var kommet svært inspirerte tilbake. Nå er man innstilt på å arbeide etter samme linjer som i Fatoma for å få avviklet omskjæringspraksisen så raskt som mulig!



Vi reiste videre til landsbyen Sonkara vest for Konna hvor befolkningen har blitt enige om at deres største problem er matsikkerhet. Derfor støtter prosjektet opparbeidingen av en stor grønnsakshage (90 x 50 meter) hvor kvinnene i landsbyen kan dyrke tomat, salat, kål og andre grønnsaker. Hagen vil bli innegjerdet på grunn av dyrene som beiter, og midt i hagen graves det to brønner. Landsbyens store fordel er at det kun er 3-4 meter ned til vann i tørketiden. Så det lar seg gjøre å vanne grønnsakshagen med vann fra brønnene.



Sør for Boni holder prosjektet på med å reparere en gammel, lukket brønn. Den er 90 meter dyp! Da vi kom på besøk, hadde boreteamet funnet vann og holdt på å teste vanntrykket. Når alt er ferdig vil et par tusen kveg få nok vann daglig her, hvilket betyr at dette området som ikke har naturlige vannkilder, kan brukes som beiteland. For gress er her.




I Kourminkoro har prosjektet bidratt til at en ordinær barneskole kan bli reist. Til høsten kan landsbyens barn begynne på skole. Dette er et vendepunkt da fulaniene hittil ikke har villet sende sine barn på skole. Men nå er holdningen i ferd med å snu.



Brønngraving har vært en stor aktivitet i prosjektet tidligere. I Kourminkoro har de en flott brønn som vårt prosjekt står bak. Her brukes kameler for å trekke opp vann.