«Komplementær kunnskapsdeling»

Det var overskriften på noen ettermiddagstimer hvor norske sykepleierskolestudenter og kamerunske sykepleierskolestudenter møttes til gjensidig informasjonsutveksling og læring.

Sykepleierskolen i Ngaoundéré har vært drevet i 3 år og er en del av det statlige utdanningstilbudet for sykepleiere. Skolen har ca 40 elever på hvert trinn. I tillegg er det en egen jordmorutdannelse på skolen med ca 25 elever pr. trinn.

                                                           

Selv om ikke alle de kamerunske studentene var til stede, var de norske studentene absolutt i mindretall, men de hadde forberedt seg godt og avtalt hvem som sa hva om sykepleierstudiet i Norge. Og oversettelse fra engelsk til fransk tok de kamerunske studentene seg av.

Deretter var det de kamerunske studentene sin tur til å fortelle om sitt skolesystem. Så var det tid for spørsmål og de var det mange av fra begge kanter. ´Spørsmålene gikk bl.a på detaljer i undervisningen og om staten har ansvar for å skaffe dem jobb når de er ferdige.

Siste del av programmet var å vise en undervisningssituasjon. De norske snakket om observasjon av respirasjon, viste hvordan telle det og forklarte når fare var på ferde. 

De kamerunske snakket om hvordan forebygge og behandle malaria.

Til slutt var det tid for fotografering!

Det gøyeste var nok å mingle litt i etterkant, ta bilder sammen og av hverandre og selvfølgelig selfier. Gode og varige minner!

Besøk fra Universitetet i Stavanger (UiS)

For 4.året på rad er sykepleierstudenter fra UiS på praksis i Ngaoundéré. UiS har fått støtte fra HK-dir til et prosjekt med mål om å øke antall studenter som velger praksisplass i utlandet. Noe de allerede har lyktes med her i Kamerun. Denne gang er det 18 studenter i motsetning til tidligere hvor det har vært 8-10. Studentene har praksis på det regionale sykehuset og det lutherske sykehuset (eid av kirken).

Noen av studentene kledd for feiring av Nasjonaldag

Hvert år ila praksisperioden kommer lærere på praksisbesøk. Denne gang kom lærerne Bodil Bø og Kristina Sundt-Eriksen, samt en fransktalende rådgiver på Helse-Vitenskaplige Institutt Francois-Xavier Constantin Jonsson.

Fra v. Studiekoordinator NMS Global Exhange Audrey Djima, rådgiver Francois-Xavier Constantin Jonsson, lærer Kristina Sundt-Eriksen og lærer Bodil Bø

Besøket fikk med seg mye ila den lille uken de var her: Besøk, omvisning og samtaler med ansatte/studenter på praksisplassene, refleksjonsgrupper med studentene, besøk på sykepleierskolen, « turistturer » til Tellofossen og Mount Ngaoundéré, samtaler med ansatte ved senteret og oss studiekoordinatorer, parader på Kamerun sin nasjonaldag og mange gode måltider. De reiste hjem mette av inntrykk, takknemlige for alle de flotte studentene UiS har her og imponert over oppfølgingen de får fra lokal stab !

                Lærer Bodil intervjuer Trym og Eirik.

17.mai feiring i Ngaoundéré

Feiringen av nasjonaldagen ble slik som feiringer flest blir der nordmenn i utlandet samles. Den startet med frokost/brunch/lunsj arrangert for og med de 28 studentene som er her nå og lokale venner. Bordene var nydelig dekket, buffeten bestod av de lekreste retter, alt fra norsk spekemat til crêpe (franske pannekaker) og på programmet stod 17.mai sanger, tale for dagen, tale til herrene og tale til damene. Grunnet regn ble det ingen konkurranser og leker, men desto mer musikk og dans med god stemning😄 

Det planlagte 17.mai toget var også egentlig avlyst pga regn, men da det ble et kort opphold i det vi skulle sette oss til bords for å innta middagen, kom det et forsiktig spørsmål fra de lokale her på senteret om vi ikke kunne gå i tog likevel, nå når det var stoppet å regne. Og vi norske var ikke seine å be. - ja, klart vi ville gå i tog! Så det ble en liten runde mellom husene med hurrarop og 17. mai sanger. 

Noen av de lokalt ansatte har hatt et nært forhold til oss nordmenn i flere tiår og kjenner godt til våre 17.mai tradisjoner, så for dem var det ekstra stas med 17.mai toget og den påfølgende middagen som de alle ble invitert til. 

 

Under middagen ble det seg hør og bør på en 17.mai, holdt en tale og avsunget 17.mai sanger 

(vet ikke hvor mange ganger "Ja, vi elsker" runget over tunet her ila gårsdagen 😍 

Det er utrolig hva man får seg til å gjøre...., men på grunn av at det var mange kamerunere i salen, var det viktig for meg å si noe om bakgrunnen for 17.mai og om våre norske verdier som rettferdighet og frihet, samt vårt demokrati.

Ekteparet Gui, mine nærmeste medarbeidere her, kledd i norske farger for anledningen.

Er du DNS-venn og kunstnerisk anlagt?

 Helge trenger hjelp fra én eller flere dyktige kunstnere med tilknytning til Den Norske Skolen i Kamerun. Prosjektet er som følger:

Denne veggen skal ikke lenger ha bokhyller. Den skal fylles med noe som er vegg-montert og som kan fortelle glimt fra den norske skolens historie:

Avstanden fra den nye døra som restauranten har laget (den leder inn til naborommet) til gardin-veggen som deler rommet, er 4,5 meter. Høyde fra golv til tak er 2,8 meter.

Dette er elementer som kan settes på f.eks frittstående hyller:

Elevarbeider i keramikk.

Pene bøker brukt i undervisningen. Spesielt aktuelt med bøker
som det gir mening å bla i uten å kunne norsk.

Store barnebøker som eventuelt kan bli til innrammede plakater.

Flere ganske pene bøker.

Det er tatt vare på en del DVD'er og til og med noen VHS-kassetter. Så har vi en norsk tavle-linjal og selvsagt tavlekritt. 

Det vi mangler, er dette:

- Bilder av elever på skolen, for eksempel printet ut i A3-format og i ramme eller vist fram på en annen, kreativ måte.
- Undervisningsmateriell av ett eller annet slag, en skålvekt, en bordmontert blyantspisser, noen kjemikalier for naturfagundervisning eller annet utstyr ang. naturfag mm.
- Annet som kan peke tilbake på skoleaktivitet

Hvem melder seg som interessert i å utforme en slik veggmontert utstilling i det som nå er restauranten (tidligere storklasserommet) ved kurssenteret CIAEI?

Ta kontakt med Helge på Messenger eller på e-post til hfvatne(alfakrøll)hotmail.com, eller skriv i kommentarfeltet her slik at Helge kan ta kontakt.

Ta også kontakt hvis du har digitale bilder som kan bli til gode bilder i stort format på veggen!

Planen er at utstillingen skal være ferdig montert om 6 til 12 måneder.

Tilbake i Norge

Det tok nesten to døgn fra Ngaoundere til Kolsås. Men nå er vi her.

Vi feirer konfirmasjon i Vennesla 10. mai. Vårt eldste barnebarn konfirmeres. Deretter reiser Else tilbake til Kamerun for å fortsette i stillingen som koordinator for studentene i praksis. Helge blir igjen i Norge.

Utstilling om NMS i restauranten ved CIAEI

 Ledelsen ved kurssenteret CIAEI her på "campus" ønsker at den ene veggen i dagens restaurant for CIAEI (tidligere storklasserom) skal brukes til en fast utstilling om bygningens historie, altså driften av Den Norske Skolen (DNS) i Kamerun. Det skal da monteres frittstående hyller og henges opp bilder, plakater etc. slik at alt blir dekorativt samtidig som det gir et bilde av skolens virksomhet.

Helge har tatt vare på "ting og tang" som kan brukes i en slik utstilling. I tillegg vil vi trenge bilder, helst i A3 format. Bilder i A3 format kan printes ut i Ngaoundere, og innramming kan også gjøres her.

Vi utfordrer tidligere lærere og elever ved DNS til å melde seg interessert i å utforme denne utstillingen. Utformingen mp tegnes ut på papir eller digitalt, så vil personer her realisere utstillingen på veggen.

Meld interesse ved å sende melding til Helge i Messenger, eller skriv litt i kommentarfeltet, så tar Helge kontakt.

Utstillingen er tenkt ferdig til en litt høytidelig markering om 6-12 måneder.

Vi er nå snart på vei til Norge. Flyet går om noen timer. Vi skal være med i konfirmasjonen til vårt eldste barnebarn. Else reiser tilbake til Kamerun og blir her til midten av juni, mens Helge blir igjen i Norge.

Tilbake i Norge vil Helge informere mer om arbeidet med DNS-utstillingen. Han legger ut bilder av bøker og "ting og tang" som kan inngå i utstillingen. Men akkurat nå er tiden knapp, - vi vil helst rekke flyet .....   :)

1. mai - Arbeidets fest!

1. mai i Ngaoundere er en festdag. Ingen kamp for rettigheter, ingen paroler om lik lønn eller annet. Bare "folketog" foran hovedtribunen på byens festplass. Og mye venting. Myyyyye venting.

Studentene var bedt om å møte kl. 08.00 foran kurssenterets resepsjon. Vi visste om "afrikansk tid", så vi møtte 08.30. Kl. 09.15 dro alle ansatte ved kurssenteret pluss 8 studenter til byens festplass. Fra kl. 09.30 til kl 12.45 ventet vi der i skyggen av et tre.

Her er gjengen i kurssenterets "uniform", alle ansatte, 7 norske studenter og oss to gamle.

Mens vi ventet der i skyggen, samlet det seg rundt oss grupper med like drakter eller T-skjorter. Hver private bedrift, hver utdanningsinstitusjon over grunnskolenivå og hvert statlig og kommunalt kontor var representert i sine "uniformer". Banner og plakater viste hvem gruppene var.

Kl. 12.45 var det vår tur til å henge oss på oppmarsjen foran hovedtribunen. I 3-4 minutter gikk vi der, i flott formasjon med fire i bredden, og vi vinket som vi skulle da vi passerte tribunen. Over høyttaler ble det informert om CIAEI, et senter og møtested for kultur- og kompetanseutveksling. (Se CIAEI - Centre International). 

Etter opplegget på festplassen, var det middag for alle i restauranten på kurssenteret. Også her ble det forsinkelse. Vi måtte vente på direktøren. Han var blant dem som satt på tribunen og hadde mottakelse hos guvernøren. Så da vet vi det. 1. mai er en ventedag ....

Hjemme hos-reportasje

Vi har ikke rukket å besøke så mange der de bor. Men noen har det blitt. Jeg dropper navn, men de som har kjennskap til NMS sitt arbeid i Kamerun på 80-90 tallet, kjenner kanskje igjen noen.

Første bilde viser et hyggelig besøk hos den pensjonerte tannlegen på Hôpital Protestant. Han har som pensjonist åpnet privat tannklinikk sammen med den andre pensjonerte tannlegen (i forgrunnen). Tannlegen ble intervjuet på norsk om sin oppvekst, skolegang, utdanning i Norge og livets gleder og sorger. Studentene syntes han hadde en interessant historie å fortelle.

Hjemme hos tannlegen

I et annet fint hus som vi besøkte, bor en pensjonert prest med dårlige ben. Han var lenge prest i bykirken. De siste årene før pensjonsalder, - og også etter pensjonsalder når kroppen har tillatt det, var han fengselsprest. Han hadde litt av hvert å fortelle derfra. Kona hans jobbet på sykehuset før hun nå nyter pensjonistlivet med grønnsakshage, blomster og familie med barnebarn rundt seg.

Pensjonert prest med mange venner i Norge.

Siste besøk var i litt enklere omgivelser. Else var ofte her på besøk hos en leder i en FPC-gruppe (kvinnegruppe).

Disse husene befant seg utenfor byen i 1994, men var nå blitt en del av en tettbygd bydel.