Vakrest i verden

Den mann i Norge som kan flest språk, professor Rolf Theil, har en gang sagt at masina-dialekten av fulani er det vakreste språket i verden. Vi som ikke kan så mange språk, kan ikke så lett kontrollere den påstanden. Men vi kan med 100% sikkerhet fastslå at masina-fulani ikke er det letteste språket i verden å lære!

For hva sier dere til 20 substantivklasser med 20 forskjellige pronomen og like mange bestemte artikler? Enkelt? Og at det som heter neɗɗo i entall heter yimɓe i flertall?

Men systematisk er det. Begynner verbet for eksempel med ”w” i entall, så byttes w’en ut med ”ng” i flertall. Og med substantiv er det slik at de som begynner med ”h” i entall skifter til ”k” som startbokstav i flertall. Ellers er bokstavkombinasjonene ”mb” og ”ng” i begynnelsen av ord, utsatt for å bli byttet ut i en bøyning. Og ”f” blir jo ”p” i flertall, det er jo innlysende. Visste dere forresten at det er forskjellig ord og forskjellig bøyning for "vi alle" og "vi, men ikke du!" i fulani?

Så har vi de spesielle bokstavene da. De er jo et kapittel for seg. Vi har b og ɓ; d og ɗ; y og ƴ; dessuten ŋ og ɲ: Her er en liten øvelse som dere kan prøve dere på, dere som leser bloggen: ŋoŋuɗo (uttales ng (som én lyd) – å – ng – o – d på innoverpust (implosiv) – å. Ordet krever at du er våken når du sier det, men det betyr trøtt.

Så har vi verbene da. Det fascinerende her er at tid ikke er viktig. Akkurat slik det er i kulturen ellers. Men tro ikke at verbet ikke bøyes! Det er et hav av muligheter til nye endelser og nye forstavelser, alt etter som ordet brukes for å framheve noe i handlingen, om verbet er empatisk, inkomplett eller statisk. Eller noe lignende, som vi antagelig aldri kommer til å forstå fullt ut.

Men at noen vokaler må plasseres her og der for å få flyt, det forstår vi. For vi hører hvor vakkert det klinger. Så det er egentlig liten grunn til å tvile på professor Theils vurderingsevne: Masina-fulani er nok det vakreste språket i verden!