Tellofossen

Tellofossen. Kjent og kjær for alle norske som besøker Ngaoundere, Kamerun. Fossen er 45 meter høy og ligger 50 km øst for Ngaoundere. Kjøreturen tar 1,5 time. Regnekyndige skjønner veistandarden ...

Sist vi besøkte Tellofossen var i 2004, 10 år etter at vi avsluttet i Kamerun. Da tok vi den store familieturen for å gjenoppfriske barndommen for guttene.

Ngangha kommune har for noen år siden gjort stedet til et turiststed. I 1994 var ikke annet enn tettvokst skog og en sti her. Nå var det bygget trapper fra platået og ned til bassenget under fossen. Til og med et vakkert utformet leskur for pique-nique var bygd. Men ikke vedlikeholdt, selvsagt ...

Her kommer noen bilder fra fossen. Det spektakulære med stedet er at det er dannet en kjempestor grotte bak fossefallet. Etter bildene skriver vi litt om gamle dager. Og en slange.

Else står på platået, bassenget der fossen lander i bakgrunnen. For 30 år siden var det en slags regnskog rundt bassenget. Nå var trærne hogd og området ryddet for jordbruk.

Nedgangen til fossen er nå enkel med en god trapp som også leder til en opparbeidet sitteplass under grottetaket et stykke på vei bak fossefallet.

Bilde tatt fra pique-nique huset.

Så litt mimring. Neppe like interessant for alle.

Bakover til høyre ovenfor fossen på nederste bilde ligger en stor slette. Her var det på 80-90 tallet drift av en stor kvegranch. 6000 kyr! Vi kjenner han som var bestyrer på ranchen da. Han er svigersønn til Elses "snakkedame" i 1989, altså hun som hadde som jobb å trene fulani med Else. Vi besøkte ranchen i 1991. Vi husker godt da Sigurd 5 år tok hånden til Alhadj, som vi kalte bestyreren, og gikk bort for å hilse på den beste avlsoksen (kunstig inseminasjon ble brukt) på stedet. Alhadj anslo oksens vekt til 800 kg! (I dag er ranchen fortsatt i drift, men kun med ca 300 kyr.)

Alhadj tok oss også med ned til fossen, fra motsatt side av der man vanligvis går. Vi tok turen for å gjenoppfriske minner og se om vi fant nedgangen. 

Først går man bak fossen:

Trær som dette, med masse lianer, preget hele området tidligere.

Så fortsetter man langs fjellsiden til man kommer til tunnelen:

Etter tunellen møtte vi veggen!

På tilbaketuren ville Helge undersøke et område i grotta bak fossen der han trodde de eldste elevene på Den norske skolen hadde overnattet året før vi kom til Kamerun. Trolig var det her:

Da vi kom til Kamerun, var "speidertur" for de eldste elevene stadig aktuelt. Men overnatte bak fossen var uaktuelt, for barna hadde sett en slange der.

Nå kan vi melde følgende: Slangen er der fortsatt. Overnatting anbefales ikke!

Vel, kobraer blir bare 20 år, så det er nok ikke samme slangen. Men velvoksen var den, mellom 1, 5 og 2 meter i lengde. Spytte-kobraer holder vi oss unna, så vi tok bilde og trakk oss rolig vekk. Hvis noen lurer, så er slangen av de aller giftigste. Og med den størrelsen biter den godt fra seg på et menneske. 

Skulle det være noen gamle elever som leser dette, så meld gjerne fra i kommentarfeltet (hvis du ikke logger inn, så skriv navn, så vi ser hvem som lager "anonym" kommentar) om dere husker dette stedet: