I prosjektperioden 2009-2013 er arbeidet todelt med hvert sitt hovedmål: I Konna kommune nord for Sévaré har kampen mot kvinnelig omskjæring hovedfokus, mens arbeidet i områdene øst for Douentza handler om bevaring av naturressursene.
Vi sitter begge i styret for prosjektet sammen med representanter for de ansatte i prosjektet og medlemmer av landsbyutviklingskomiteer i de områdene hvor prosjektet jobber. Forrige uke var vi på omvisning for å se hvordan det går med arbeidet. Og vi kan med en gang si: Det går strålende!
Først besøkte vi landsbyen Takoutala sør i Konna kommune. Her har man kommet i gang med to såkalte ”støttetiltak”. Hovedmålet i prosjektet er å bidra til at praksisen med kvinnelig omskjæring avvikles, men man kan ikke samarbeide med befolkningen om utvikling uten å lytte til og forsøke å hjelpe befolkningen med det de opplever som prioriterte behov. I denne landsbyen ønsket de å få i gang leseopplæring på fulani for voksne og hjelp til å komme i gang med en kornbank. Kornbanken sikrer matforsyning i den vanskelige tiden i månedene før ny innhøsting kan gjøres.
Deretter var vi på møte i bystyresalen i Konna. Her var representanter for den kommunale kvinnekomiteen til stede og fortalte om sine erfaringer. I selve byen Konna har man allerede etablert en forståelse for at skikken med kvinnelig omskjæring medfører store negative konsekvenser for kvinnene, og i følge de frammøtte skjer det ikke lenger at unge jenter omskjæres her. Men i landsbyene utenfor bykjernen er situasjonen en helt annen. Der har man ikke nådd så langt ennå.
Hyggelig var det også å høre at den gruppen av komitemedlemmer som hadde vært på studietur til Fatoma for å lære av det vellykkede prosjektet der, var kommet svært inspirerte tilbake. Nå er man innstilt på å arbeide etter samme linjer som i Fatoma for å få avviklet omskjæringspraksisen så raskt som mulig!
Vi reiste videre til landsbyen Sonkara vest for Konna hvor befolkningen har blitt enige om at deres største problem er matsikkerhet. Derfor støtter prosjektet opparbeidingen av en stor grønnsakshage (90 x 50 meter) hvor kvinnene i landsbyen kan dyrke tomat, salat, kål og andre grønnsaker. Hagen vil bli innegjerdet på grunn av dyrene som beiter, og midt i hagen graves det to brønner. Landsbyens store fordel er at det kun er 3-4 meter ned til vann i tørketiden. Så det lar seg gjøre å vanne grønnsakshagen med vann fra brønnene.
Sør for Boni holder prosjektet på med å reparere en gammel, lukket brønn. Den er 90 meter dyp! Da vi kom på besøk, hadde boreteamet funnet vann og holdt på å teste vanntrykket. Når alt er ferdig vil et par tusen kveg få nok vann daglig her, hvilket betyr at dette området som ikke har naturlige vannkilder, kan brukes som beiteland. For gress er her.
I Kourminkoro har prosjektet bidratt til at en ordinær barneskole kan bli reist. Til høsten kan landsbyens barn begynne på skole. Dette er et vendepunkt da fulaniene hittil ikke har villet sende sine barn på skole. Men nå er holdningen i ferd med å snu.
Brønngraving har vært en stor aktivitet i prosjektet tidligere. I Kourminkoro har de en flott brønn som vårt prosjekt står bak. Her brukes kameler for å trekke opp vann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar