Jeg er altså i Kamerun, sendt på et fire-dagers oppdrag (pluss reise, som tar tid!) for NMS. Temaet for oppdraget er knyttet til skolegang for misjonærbarna, altså et område jeg kjenner godt.
Det har heldigvis blitt tid til å treffe gamle venner og bekjente. Else hadde tipset meg om at det var lurt å ha med seg et lite fotoalbum med bilder av familien, så det gjorde jeg. Og det har vært stor suksess. Å se guttene våre som voksne karer, godt gift, har gledet mange. Og bestefar har fått mange komplimenter for å ha to flotte barnebarn.
En kveld ble jeg invitert på ungdomsfest, med 6 unge, norske jenter. Det var veldig hyggelig. Fire av jentene var Hald-studenter, de to andre var ettåringer. Og den ene ettåringen var Anniken, som var ettåring i Mali forrige skoleår helt fram til vår første evakuering. Det var naturligvis hun som inviterte meg.
Ekstra hyggelig var det å treffe Daniel og Tabita Atouva som vi var kolleger med i Mali. Etter en del detektivarbeid og mye feilkjøring i en helt ny bydel, fant vi huset deres plassert på en høyde med utsikt over hele byen. Besøket var absolutt verdt litt strev med å finne fram.
Dette skrives i Kamerun, og mens jeg er her, har Else reist til Ouagadougou. De som ikke vet hvor det er, får finne fram atlasen (eller Google Map). Og hva Else gjør der, får hun fortelle selv ….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar