onsdag 8. januar 2020

Mali - Kamerun - Benin

Etter nesten fire uker på reise i Afrika er vi nå hjemme igjen i Oslo, mette av inntrykk og takknemlige over at alt på reisa har gått godt.
Hva har vi så sett på vår vei? Først og fremst har vi sett igjen gamle venner, i Mali, i Kamerun og i Benin. Det har vi skrevet om på bloggen allerede.
Her kommer noen refleksjoner omkring det vi ellers så i disse landene.
Det som slo oss i Bamako (Mali), var at ingen ting var forandret på fire år. Ingen nye forretningsbygg i byen, ingen nye veier eller i det minste nyasfalterte veier. Trafikken var tett på det dårlig utbygde veinettet allerede i 2015, og det som fylte opp veiene da og fyller opp veiene nå, er i hovedsak det man må kalle utrangerte kjøretøy, personbiler, lastebiler og småbusser.
I Kamerun så vi ett stort, nytt byggeprosjekt: Ny fotballarena i utkanten av Douala, med et tilhørende nytt motorveisystem. Landet er arrangør av Afrika-mesterskapet i fotball i 2021. I Ngaoundere så vi det som hadde vært asfaltvei for 25 år siden, nå var blitt omgjort til en grøft av en vei med sandjord som "veibane". Ellers var det smått med synlige tegn på utvikling her, men desto tydeligere tegn på høy befolkningsvekst med husbygging (enkle hus, som oftest bygd i leire) uten kommunal planlegging utover store, nye områder.
I Cotonou, den største byen i Benin, var det veiarbeid overalt i bysentrum. Veisystemet ble fornyet fra bunnen, med nytt underlag og nedgravde sement-kanaler for å ta unna regnvann når det fosser ned. I byen kjørte 300 helt nye, gule taxier rundt. Disse eies av staten, men driftes på kontrakt av private. De kjører med faste priser på reisene. Tiltaket ble satt i gang av den nyvalgte presidenten i den hensikt å skape et alternativ til alle motorsykkel-taxiene. Å kjøre slike moto-taxier, som det er masse av både i Kamerun og i Mali, er risikosport i særklasse. Et kjempehøyt ulykkestall som da de nye taxiene er et forsøk på å få redusert.
Forskjellen mellom landene kan beskrives med eksempelet parkering på hovedflyplassen. I Mali er det organisert parkering med flere ansatte som selger parkeringsbilletter. I Benin er det parkeringsautomat slik det lenge har vært vanlig i Norge, der du trekker en lapp fra en maskin ved inngangen og betaler i en automat før du kjører ut. I Kamerun var parkeringen gratis og bare kaos, men aktiviteten på flyplassen var ganske liten, så det gikk greit.
Folkesnakket viser også forskjellen mellom landene. I Mali var sikkerheten for befolkningen et gjennomgående tema. Holdningen var vel at man ventet tålmodig på at situasjonen skulle bli bedre, uten at noen kunne si hvordan ting skulle kunne bli bedre, bortsett fra at franskmennene i landet, inkludert de 3000 soldatene, måtte ut. For å forklare denne holdningen til Frankrike trengs nok flere lange bloggartikler der tuaregenes hovedområde i nord vil være et sentralt element i forklaringen.
I Kamerun var korrupsjon tema overalt. "Alle" mente det ble bevilget penger til både det ene og det andre, men ministre og sjefer i ulike posisjoner stjal pengene som det skulle bygges for.
I Benin møtte vi folk i Cotonou som så lyst på fremtiden med ny president, men i nord var tonen en annen. Presidenten var "sydist" (fra sør i landet) og belønnet områder som stemte på ham og straffet områder i nord som stemte på en annen presidentkandidat, mente de. Etnisk forskjellsbehandling, inkludert arrestasjoner av uskyldige fra visse etniske grupper, var et stort problem i følge dem i nord.
Kamerun skiller seg på mange måter ut som landet ingen liker. Utlendinger vi møtte, mente Kamerun var det verste landet å reise i. Ikke noe fungerer, og alle prøver å lure deg, ikke minst politiet som foretar kontroller langs veiene eller andre steder.
Dette med at alle vil lure deg, fikk vi for øvrig en smakebit av selv. I alle tre landene har vi kjøpt lokalt SIM-kort til ekstra-telefonen som vi hadde med. I Kamerun prøvde selgeren å fikse et opplegg der kun 10% av kontantkortet som vi kjøpte, kunne brukes til å ringe alle telefonselskap, mens resten kun var til bruk for samtaler med abonnenter i samme telefonselskap som SIM-kortet vårt. Selskapet hadde nemlig et juletilbud, og selgeren, om han hadde lykkes, noe han ikke gjorde, kunne puttet rett i lommen 4500 av de 5000 fcfa (ca 75 kr) som vi betalte for ringetid.
Vi har alltid opplevd Mali som et land av svært fattige, men ærlige mennesker. I Benin var levestandarden litt høyere, og også her opplevde vi menneskene som ærlige. Taxisjåføren vår, som vi ble kjent med ved en tilfeldighet, møtte presis til avtalt tid, og vi overlot til ham å passe på ting vi hadde kjøpt på kunsthåndverks-senteret. Det gikk helt fint. Men taxisjåføren innrømmet at også i Benin var korrupsjon et problem.
Et fellestrekk ved de tre landene er fenomenet kidnapping. Men her var det forskjeller også. I Benin var det særlig kvegfolk, altså fulanier, i midt- og nord-Benin som ble rammet. Hver uke ble nye kidnappet. Folkegruppen som ble rammet, mente politiet var involvert i kidnappingene, altså at de fikk sin del av "fortjenesten" for ikke å etterforske sakene. I Kamerun er det en blanding av isl@mister og banditter som driver kidnapping. Her antar folk at det nettopp er fulanier som utgjør en vesentlig del av den lokale isl@mistiske bevegelsen, og at det er denne grupperingen pluss banditter som kidnapper folk fra andre etniske grupper. Aller helst hvite. Det samme er situasjonen i Mali, men her er fulaniene også utsatt for voldelige angrep fra etniske grupper som i hovedsak lever av jordbruk. Angrepene i Mali anses å være en rekke av gjengjeldelsesaksjoner uten ende.
Så bildet er komplekst. Veldig komplekst. Men man kommer ikke utenom at korrupsjon og etnisk forskjellsbehandling (altså rasisme) er et viktig element i forklaringen av hvorfor utviklingen enten er fraværende, eller går fryktelig sakte, i disse landene.
Andre får legge til andre elementer i forklaringene: Strukturer i verdenshandelen, holdninger og innstillinger hos afrikanerne (til forskjell fra folk i Japan, Kina og Sør-Korea f.eks) og inkompetente ledere til eksempel.
Det siste må være en viktig del av forklaringen når en av verdens største bomullsprodusenter, Benin, ikke klarte å holde tritt med konkurrentene innen produksjon av bomullsstoffer til tross for at Benin har tilgang på billig arbeidskraft og svært kort vei fra bomullsmarkene til fabrikkene. All bomullen som dyrkes i Benin i dag, og det er enormt mye, eksporteres i dag til Kina, India og andre land som omgjør råbomullen til salgbare produkter. Tre svære fabrikkanlegg for bomullsvareproduksjon står i dag tomme.
Nedlagte fabrikker er jo ikke akkurat tegn på utvikling. Er det slik at tilbakegang er en dekkende beskrivelse av det som har skjedd i "våre" afrikanske land i årene etter 1985, da vi kom til Kamerun første gangen? Svaret er nei. En generell tilbakegang har det ikke vært. Men det er små spor etter utvikling. Den største positive forandringen så vi tydelig i Kamerun: Utdanningsnivået er betydelig høyere nå sammenlignet med for 25 år siden. I sentrale posisjoner på sykehuset i Ngaoundere og i kirken for øvrig sitter personer med høy universitetsutdanning. Skoledekningen er god i Kamerun. Det store flertallet av barn går på skole, og slik er det i Benin også. Mali ligger etter når det handler om utdanning. Men i alle tre landene er det dessverre slik at ungdom med høyere utdanning ikke får seg jobber der utdanningen er til nytte. Der økonomisk vekst mangler, blir det ikke skapt arbeidsplasser for mennesker med utdanning.
Så til sist et lite spørsmål om turisme: Er disse landene verdt et besøk av turister fra Norge eller andre land? Tja, det er i alle fall interessant å se disse landene. Her er absolutt et potensiale for turistbesøk. Men sikkerhetssituasjonen ødelegger alt i Kamerun og Mali. Kun deler av landene kan besøkes. Og infrastrukturen er så mangelfull at du må beherske fransk, kjenne forholdene og kulturen godt og aller helst ha et nettverk lokalt som kan hjelpe deg, dersom du ønsker å unngå de store problemene som kan oppstå.
Hvis disse vurderingene våre medfører at dere dropper Afrika-reisen, får dere reise litt i bloggen vår i stedet og la det være med det. Det er kjapt, trygt og billig! :)

Markeder som i Afrika får du bare i Afrika.

Mye flott i Afrika
Potensiale for turisme (Lobé-fossen i Kribi, Kamerun)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar