På årets fulanileir deltok nærmere 20 ungdommer. De fulgte stort sett undervisningen for de voksne på dagtid, men var for seg selv på kvelds- og nattestid. Og de var med og preget avslutningskvelden med drama, sang, trommer og dans. De slapp til og ble gitt mye plass, og den tok de med glans! De tilførte kvelden mye glede, humor og latter, men også alvoret var med.
I løpet av leiren ble det en kveld invitert til et eget møte for de unge hvor de skulle snakke om etableringen av en ungdomsavdelingen i kirka vår (som ennå ikke er noen kirke). Der ble det bl.a understreket at misjonen og lederene i menighetene har et stort hjerte for ungdommen og ser på dem som en ressurs. Ungdommen ble utfordret til å komme med innspill til hvordan de kunne tenke seg et ungdomsarbeid. Foreløpig er det etablert en ungdomskomite bestående av et par misjonærer, menighetsledere og noen ungdommer, men på sikt ønsker ungdommen sin egen komite med representanter fra alle stedene hvor det er et kristent fulanimiljø. Ungdommen bestemte også at de ønsker å arrangere en ungdomsleir i romjula 2015. Leiren skal være for fulaniungdom først og fremst, men andre ungdommer som snakker fulani kan også komme. Og det skal være et sted hvor de kristne lett kan inviterer med seg venner. Ungdommen er opptatt av evangelisering!
Flere unge var også med da det var seminar for andaktsholdere på misjonens studio. Den nærmere 70 år gamle seminarlederen var meget begeistret! Deltakerne var kjappe i oppfattelsen og ikke redde for å stille spørsmål. Det var meget inspirerende. Dessuten gjorde de det de ble bedt om!
Siste ettermiddag skulle alle forberede en kort andakt over et gitt bibelvers og fremføre den for hverandre. De unge gjorde det med glans og tok åpent i mot tilbakemeldinger fra de andre, noe som er uvanlig i fulanikulturen. Og seminarlederen understreket verdien av deres bidrag og unge røster inn i radioarbeidet.
En av dem som deltok både på fulanileiren, på møtet om etablering av ungdomsavdeling og på radioseminaret uttrykte det slik etterpå: - Nå blir vi unge endelig regnet med. Vi trodde bare det var de eldste og lederne i menighetene som hadde noe de skulle sagt, men nå opplever vi at vi blir hørt og regnet med!
(dessverre kan vi ikke legge ut noen bilder av de flotte ungdommene...)
Så inspirerande og kjekt å høyre om desse ungdomane:) Så flott at dei vert rekna med og ser det sjølv også! Ha fine dagar på slutten av tida dykkar der ute :) Klem frå Astrid
SvarSlett