Vellykket kamp mot omskjæring

Vi har for tiden introduksjonskurs for nye misjonærer. I kurset inngår mye undervisning om Mali og om misjonsarbeidet, men også det å bli kjent med mennesker og prosjekter er en viktig del av kurset. Så i går gikk turen til Fatoma, en landsby ca 10 km nord for Sevare.

Her har vår lokale organisasjon siden 2006 vært involvert i et arbeid som har som mål å få avviklet praksisen med omskjæring av jenter. Og prosjektet har vært vellykket. Pr i dag er det ingen, null, jenter som omskjæres i Fatoma kommune og de to nærliggende kommunene, til sammen 62 landsbyer. Et 50-talls omskjærerkvinner har lagt ned sitt arbeid og startet med annen næringsvirksomhet, bl.a pottemakerarbeid.

Det er mange grunner til at prosjektet har vært vellykket, men ildsjelen Oumarou Maïga er antagelig den viktigste. Han og hans team drev helsesopplysning på frivillig basis da misjonærer fra vår organisasjon kom i kontakt med ham og de sammen la planer for et prosjekt med mål å avvikle omskjæringspraksisen i tre kommuner. Oumarou kombinerer organisasjonstalent med engasjement og klokskap. Han kjenner kulturen og brenner for å skape bedre helse for folk.

Å endre atferden til en hel befolkning er en meget krevende pedagogisk utfordring. Her er noen stikkord omkring det som har bidratt til suksess:
1. Spørrende metode: Folkeopplysningen har startet med et spørsmål: Hvorfor omskjære? Svaret har vært ”fordi man alltid har gjort det”. Ved å vise til at andre skikker endres, for eksempel tatovering, har en vist at praksis kan endres hvis man velger å endre praksis.
2. Kunnskap: Hele befolkningen har fått kunnskap om skadevirkningene og helseproblemene som omskjæringen er årsak til.
3. Åpenhet: For å nå fram med kunnskapen, har en måttet gjøre det normalt å snakke om problemene (bryte tabuet).
4. Støtte fra autoriteter: Før man startet folkeopplysningen, gikk man inn i samarbeid med kommunale og fylkeskommunale myndigheter og landsbysjefene. Imamer ble kontaktet og brukt for å forklare at omskjæring ikke er omtalt eller påbudt i Koranen.
5. Bredde: Folkemøter i landsbyene der alle kvinnene har fått opplæring.
6. Skolen: Skolemyndighetene har stadfestet at undervisning om skadevirkningene ved omskjæring inngår i læreplanene. Lærerne har fått kurs.
7.. Oppfølging/repetisjon: Landsbyene har valgt sine representanter som har deltatt på endags ”oppfølgingskurs” annenhver måned, og disse har undervist i landsbyene.
8. Tilbud til omskjærer-kvinnene: De som har hatt omskjæring som inntektskilde har fått opplæring i håndverk og lån til å starte egen virksomhet.
9. Omsorg: Prosjektet har en trehjuls terrengsykkel med ”lasteplan”. Denne har brakt fødekoner til sykehus og reddet mange kvinner og babyer. Sykkelen betjenes av frivillige/ulønnede som følger opp pasientene og familiene med omsorg.
10. Forpliktelse/nettverk: Fest og fellesskap er knyttet til omskjæringsriten, slik at alle vet når omskjæring skjer. Gjennom et nettverk av møter, lokale veiledere og besøk fra prosjektets veiledere legges det en slags sosial kontroll slik at ingen ”bryter ut” og foretar omskjæring.