På tur i felten

Sist uke var styret og de ansatte i bistandsprosjektet 3 dager på tur i felten for å se flere av de påbegynte delprosjektene. Vi var til sammen 21 personer fordelt på 3 biler. Varmen til tross, stemningen var god hele tiden og de morsomme kommentarene satt løst.

Hovedfokus i bistandsprosjektet denne perioden er naturforvaltning og kvinners rettigheter. I tillegg til å arbeide for disse hovedmålene er det etablert flere støttetiltak etter ønske fra lokalbefolkningen.

Første dag besøkte vi områdene øst og sør for Douentza, kalt Seeno. Her er det svært få naturlige vannkilder i tørketiden, men gode beiteområder for kveg. I disse områdene finnes det omtrent ikke helse- eller skoletilbud for landsbybefolkningen. Tradisjonelt er befolkningen her halvnomader som flytter til Nigerdeltaet i tørketiden. Men etter hvert som det er gravd flere og flere brønner, har befolkningen kunnet bo i Seeno også i tørketiden. Dette gir muligheter for å utvikle landsbyene, og det reduserer antall konflikter i Deltaområdet.
Denne brønnen er over 60 meter dyp. Kamelene drar opp skinnsekker med vann. Det er alltid stor aktivitet rundt brønnen. Kvinnene henter vann til familien. "Gutta" sørger for vann til dyra.Denne pedaldrevne pumpen er helt ny.

Seeno har vært ett av kjerneområdene for vårt bistandsarbeid i lang tid. På vår rundtur så vi fra bilen mange av brønnene som prosjektet vårt bygde i forrige periode (2004-2009). Men det var de nye installasjonene som skulle inspiseres denne gangen. Vi besøkte et vanningsanlegg for kveg som har kapasitet til å ta imot 2000 dyr pr dag. Denne lukkede brønnen med dieseldrevet pumpe ligger midt i et stort område av gressletter hvor gresset tørker på rot og kan benyttes som beiteområde i tørketiden hvis dyrene har tilgang til vann. Og det har de nå.
Prosjektet legger ned mye arbeid i å lære opp en driftskomité for denne dieseldrevne pumpen. Gjeterne som bruker vanningsanlegget, betaler pr dyr pr dag. Inntektene disponeres av driftskomiteen som følger en plan for vedlikehold av pumpe og motor. Ut fra verdien på kveget skulle det ikke være vanskelig å få til lønnsom drift. Problemet er at fulanerne ikke tenker økonomi. De vil helst ikke selge kyr .....Vann er grunnlaget for liv, også for kveget.

En viktig del av arbeidet i dette området har vært å lage branngater som sikrer at en gressbrann ikke sprer seg for mye. Vi fikk også se kornbanker som er opprettet. Dette er et kornlager som sikrer at landsbyen har korn også på slutten av en sesong, når prisene på de store markedene er høy. Branngaten er 10-15 meter bred. Til høyre har det vært gressbrann, men gresslettene til venstre er berget.

Vi fikk også se kornbanker som er opprettet. Dette er et kornlager som sikrer at landsbyen har korn også på slutten av en sesong, når prisene på de store markedene er høy.
Opprettelse av kornbank krever stor egeninnsats fra landsbyen. De bygger lagerhuset, prosjektet betaler jerndør og vinduer med lemmer av jern.

Nå har prosjektet vårt dessuten sørget for at det er kommet i gang ordinær barneskole på to steder. Tidligere har barna ikke hatt skoletilbud i det hele tatt i dette området.
Vi ble imponert over hva elevene hadde lært etter knapt ett års skolegang.I denne landsbyen har de startet opp med skole under stråtak. De ville komme i gang med opplæring av barna og ikke bare sitte og vente på at noen bevilger penger til et skolebygg.

Andre dagen besøkte vi fjell-landsbyen Dioni, en landsby som ligger bare tretti kilometer fra Douentza, men hvor det tok noen timer å kjøre. Veien dit var nemlig ikke det vi til vanlig kaller vei. Det var til tider kun en bratt steinrøys.
I denne landsbyen holder prosjektet vårt på å grave en brønn. Den er nå 37 meter dyp, og man har akkurat begynt å se spor etter vann. Budsjettet for brønnen er fastsatt til kostnaden for 40 meters graving, så her kommer vi nok i beit for penger. Vi håper likevel å finne en løsning.

Tredje dag var avsatt til kvinnedelen av prosjektet, og det ble et oppmuntrende besøk! Vi møtte først en engasjert landsbysjef og hans ledere (se artikkel på NMS sin nettside: http://www.nms.no/nyheter/landsbysjefen-satte-foten-ned-article3690-7.html ) og vi møtte engasjerte kvinner og prosjektansatte. Alle står de sammen i kampen mot omskjæring av jenter.

Ett av støttetiltakene her er en grønnsakshage. Denne fikk vi studere på nært hold. Vi snakket også med kvinnene som dyrker her. De var så takknemlige for å få hjelp til å sette i gang dette prosjektet slik at de nå får et mer næringsrikt og variert kosthold.
Grønnsakshagen ved Kontza er 5 mål stor. Den er lagt til et sted med kort vei ned til grunnvann. 2 brønner med dybde 3-5 meter sørger for vann til grønnsakene som dyrkes.

- Tidligere tenkte vi at grønn salat var bare noe som ble gitt til dyra, men nå spiser vi det selv til alle måltider, var det én av kvinnene som sa. En annen sa at hun var klar over at overordnede målet for prosjektet vårt var kamp mot omskjæring av jenter, og i dette arbeidet var de helt med!

Vår sør-sør misjonærkollega Samuel som har vært misjonær her i over 10 år og som nå sitter i styret for prosjektet, var veldig imponert og glad over det han fikk være med på disse tre dagene. Det var hans første besøk i Seeno-området og hans første nærkontakt med bistandsprosjektet. Han var ikke klar over at dette området var så fattig og underutviklet som det faktisk er. Nå fikk han se at menneskene i dette området har fått tilgang til vann hele året, beitemuligheter for dyra hele året, matvaresikkerhet og skole noen steder. Dette var han veldig, veldig glad og takknemlig(og litt rørt) over å se.

-og vi (Helge og Else)er stolte over å kunne skrive hjem om at hjelpen som kommer fra Norge, gir resultater!