Vår juledag 1

Juledags frokost er alltid noe stort. I år var det bare oss to, og det er jo ikke mange, men stort er det likevel når det ligger fenalår, strandamør og norsk røkelaks på bordet. Røkelaksen var innkjøpt på nærbutikken, et lite supermarked borte i gata her!

Starten var god, men fortsettelsen var litt trøblete. Vi skulle til gudstjeneste, men bilen ville ikke starte! Det er kanskje et kjent problem når nettene blir lange og kalde, men minimumstemperatur på 19 grader pluss burde jo være greit for en afrika-bil også! Eller?

Vel. Ting pleier å ordne seg i Afrika. Det gikk ikke mange minuttene før det var et team av dyttevillige menn bak bilen. Her var naboenes dagvakter sammen med vår egen, pluss gatas gartner, han som har tatt halve veibredden i bruk for å dyrke hagevekster til villa-beboerne i området. Og med en drosjesjåfør som stoppet opp og ville hjelpe, som dyktig mekaniker, fikk vi sannelig motoren i gang.

Så vi kom oss til kirke og parkerte på vår vanlige plass i en sidegate. Der stod to menn og kommenterte med et stort smil hva de så: - Så velkledde dere er!

Muligens hadde de sett oss før og registrerte at Helge for en gangs skyld var kledd i dress og slips. Eller så var det Elses drakt som gjorde utslaget.

Ja, det var nok den, en malisk drakt som ble sydd til Sigurd og Meretes bryllup. Den fortjener sannelig en kompliment på åpen gate.


Veistubben vår hvor en gartner fra Dogon-platået i region Mopti har tatt halve veibredden i bruk for å dyrke hagevekster han kan selge til oss og naboene våre.