Men vi blir tatt godt i mot i kirkedøra og ser at det er stappfullt inne, med ekstra stoler satt fram overalt der det til vanlig er litt golvplass. En av de frivillige diakonene i menigheten vinker på oss og tar oss med fram til 2. benk, der det var to ledige plasser. Så der får vi sitte, blant menighetens eldste (menighetsrådet) og andre prominente. Kombinasjonen grått hår og hvit hudfarge gir faktisk en del fordeler i de miljøene vi ferdes …..
Kirkerommet kan minne om en teatersal, med et stort, opphøyd
podium i midten foran med benker som i et auditorium på hver side. På høyre
side står koret som synger på bambara, og til venstre står det «frankofone»
koret. Og opp trappa til podiet marsjerer ca 20-30 barn i disiplinert rekke.
Barna synger og resiterer juleevangeliet (eller andre tekster, - de snakket
bamabara, det lokale språket som alle maliere kan, men som vi ikke skjønner et ord
av).
Så er det ungdommens tur. Litt problemer med å få rette
musikken ut over lydanlegget, men det går til slutt. Og da blir det frisk dans!
De synger ikke, men musikken som spilles, er franskspråklig kristen-pop. Og
dansetrinnene er det ikke noe å si på. Hver gang de unge slår seg litt ekstra
løs med sprelske bevegelser, hoies det fra menigheten. Med taktfast klapping,
naturligvis.
Deretter er det damegruppen Serafinene som entrer scenen. En
eldre dame presenterer gruppen mens en yngre dame oversetter til fransk. Sangen
akkompagneres av trommer og lokale rytmeinstrumenter, med bevegelse til,
naturligvis. Etter to sanger marsjerer de ut i velorganisert rekke, og helt til
sist svinger de to «programlederne» seg ut til rytmen fra tam-tam og kalabaser.
Og når så gamlemor legger inn litt ekstra schwung over dansen på vei ut, stiger
jubelen på nytt i kirkebenkene. Her blir publikumsfrierier virkelig belønnet!
Siste framføring er det store julekoret. I to måneder har
70-80 sangere øvd på to klassiske julekonsert-stykker. Og framføringen blir
mektig og flott!
Helt til slutt i festgudstjenesten kommer prekenen. Den
holdes av en vi har en god del samarbeid med, nemlig rektor ved det teologiske fakultetet
FATMES, som NMS støtter økonomisk. Hans budskap handlet om fred, et tema som er
aktuelt overalt i verden, men ikke minst i Mali for tiden.
Oppfordringen til oss alle var like klar som den var enkel: Vær
en skinnende stjerne, ikke bortgjemt, men tydelig framme som Betlehemsstjernen,
og vis veien til fred! Den sanne fred som bare Jesus kan skape.
 |
| Damegruppene Serafinene synger på juledagsgudstjenesten i baptistkirken i Bamako Koura. Det er her vi går siden det ikke er dannet en fulanispråklig menighet i Bamako. Ennå. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar